Hei

Jeg har endel store problemer når det er snakk om meg, familien min og religionen vår. Foreldrene mine har tenkt å flytte til et land i midøsten for å "forbedre" vår syn til gud (ja, vi er muslimer). Dette har jeg akkurat ikke så veldig lyst til da fordi at jeg vil gjerne bli ferdig med VGS her i Norge og drar jeg fra Norge så kan jeg ikke komme tilbake igjen fordi vi er ikke norske statsborgere, men vi har permanent oppholdstillatelse.

Har tenkt litt om at jeg må kanskje klare meg på egenhånd og faktisk må få ting gjort om 6 måneder, så jeg trenger virkelig råd om hvordan jeg skal løse dette her. Har ikke så veldig lyst å få barnevernet innblandet og sånn...

Takk på forhånd.

Jeg tror nettopp barnevernet er ditt beste håp i denne saken, særlig hvis foreldrene dine vil tvinge deg med.

Så hva trur du jeg burde kontakte helsesøsteren på skolen på mandagen om situasjonen min?

Kontakt så mange du kan, alt fra barnevernet til vg. Dette høres jo helt motbydelig ut.

Hva er den endelige løsningen da? Er det sannsynlig at jeg blir tatt fra familien min og må bo i en ungdomshjem?

Skal ikke si jeg er noen ekspert når det kommer til barnevernssaker, men selv om du blir innblandet med barnevernet betyr ikke det at du havner på ungdomshjem. Kjenner til flere som kontaktet barnevernet da de hadde problemer i hjemmet, og de fikk støtte slik at de fikk bo på hybel nær skolen. Nå er det jo mange som må flytte på hybel når de begynner VGS, og derfor kan jo det alternativet også være akutelt for deg. Tror nok (forhåpentligvis) at barnevernet arbeider litt etter skjønn, og prøver å finne en best mulig løsning for alle parter. Lykke til!

Vel, jeg går fortsatt på 10ende trinn og skal søke videregående om et pars måned tid. Må nokk få ræva mi ut og skaffe meg jobb ASAP. Trur ikke bostipend+stipend vil være nokk til å dekke bolig, mat osv.

Skal også snakked med sosial lærer ASAP.

Økonomien tror jeg barnevernet vil muligens hjelpe deg med. Direkte eller indirekte fra dine foreldre.

du får hjelp økonomisk. de betaler leien pluss at du får lommepenger og penger til regninger etc

Helsesøster eller rådgiver på skolen er et fint sted å starte. De vil sannsynligvis foreslå å kontakte barnevernet, og det tror jeg ikke du skal være redd for. Barnevernet har mange virkemidler og har blant annet mulighet til å hjelpe deg økonomisk. Konkrete løsninger diskuterer du med barnevernet.

Lykke til!

Jeg kjenner en som nesten hele livet har bodd i fosterhjem, men nå når han begynte på videregående så fikk han hjelp av barnevernet så nå bor han for seg selv. Tror det går rimelig bra med han altså, kanskje litt verre med deg. For foreldrene hans klarte ikke ta seg av han, men det gjør vel kanskje dine?

Deler han hybelen eller fikk han en til seg selv? Har også veldig lyst til å beholde kontakten med familien min da. Det som mest sannsynlig vil skje er at forholde mellom meg og mamma/pappa vil bli totalt ødelagt.

Kan det være snakk om potensielt tvangsekteskap her og, eller regner du ikke det som aktuelt? Jeg har vært borti saker hvor foreldrene for eksempel bare har sagt til døtrene sine at de "skal på ferie", når de kommer frem viser det seg at det er rett i et bryllup, hvor målet er å få mannen til Norge via familiegjenforening.

Vel som du selv sier Sosiallærer ASAP på mandag.

En heads up er at det kan gå litt fort i svingene hvis de reagerer kjapt.
Barnevernet kommer inn i bildet.

Anbefaler deg og holde fokus på det du vil, altså det å bli i Norge, for det kan bli en storm av følelser, beskyldninger og grining. Anbefaler deg ikke å finne på noe foresten, det kan gjøre ting verre, fortell sannheten og at du er redd for å bli tatt ut av landet.

Vet du om en religiøs autoritet som kunne støtte deg, vet det var en imam i Drammen som hjalp ungdommer med tvangsekteskap og religiøs flytting, men han har dessverre gått bort. Men å finne en sånn person til å prate med foreldrene dine kan være ett triks for å holde dem vennlige.

Ønsker deg lykke til.

Prøvd å ta en real samtale med foreldrene dine om situasjonen og forklart at du virkelig vil bli i Norge?

Om du har prøvd det og det ikke fungerte så er det vel barnevernet/helsesøster neste.

Dem sier at jeg er enno for dårlig i Islam til å bo alene...

I min kommune har vi en egen kommunalt ansatt "Innvandrerkontakt", kanskje det er noe lignende der du bor? Hvis ikke vil nok barnevernet som tidligere nevnt kunne hjelpe. Ikke ljug eller tilføy noe som helst annet enn den rene sannhet, og at du selv har et sterkt ønske om å bli i landet. Ønsker deg all lykke til!

Herregud

Følg forslagene du har fått om å kontakte personer på skolen din allerede i morgen, start med læreren din og gjør det klart at dette er alvorlig, få de til å hjelpe deg kjapt. Barnevernet vil kunne ta deg fra foreldrene på dagen om de anser det som alvorlig nok. Har du et pass så kan du vurdere å gjemme det også.

Men hva vil skje med søstrene mine? Må også tenk litt på dem da vettu

Hvor gamle er søstrene dine? er de yngre enn deg kan det bli vanskelig. Folk over 15 har rett til å bli hørt i mye større grad enn hvis man er yngre. Men hvis man er under 18 og det ikke er snakk om et krigsherjet land eller lignende så skal det mye til at offentlige makter kan forsvare at de tar fra foreldrene dine foreldreretten. Dette gjelder forsåvidt også deg. For eksempel er det opp til foreldrene å si om man får bo på hybel før man er 18. Men snakk med rådgiver, barnevern og alt annet. Kan hende jeg tar feil men tror det skal litt til for at foreldre mister foreldreretten på den måten.

Nå vet ikke jeg hvordan det ligger an hvis ditt fremtidige statsborgerskap står på spill da.

Barnevernet vil ikke sende deg på en institusjon med mindre det er et behov for det.
Snakk med sosialarbeider eller helsesøster på skolen med et mål om å få en samtale med barnevernet sammen med personene du snakker med på skolen. Det kan være til stor hjelp for deg å ha en ved siden av som kan forklare situasjonen din, da det kan være skremmende og ekkelt å ta dette steget alene.

Om du viser vilje til å klare deg selv og at du gir uttrykk for at du ønsker hjelp og oppfølging, så er det den beste måten for alle parter. Du får en solid erfaring med å bo alene, du får noen å søke støtte hos og du får garantert økonomisk bistand om du viser at du ikke misbruker systemet og at du kan ha en liten jobb ved siden av.
Jeg har selv fått mye hjelp fra barnevernet, dog i en helt annen situasjon. Men opplevelsen min var at de ønsker å hjelpe meg på mine premisser, selv om jeg kun var 13 år gammel, og de var veldig åpne for at jeg skulle klare mest mulig selv.

Det er viktig at du tenker på ditt eget og dine søstres beste. Selv om Islam er en stor del av livet deres, så bør utdanning og jobb være minst like viktig. Jeg tipper en person på 40 år med utdanning og fast jobb har det mye bedre med seg selv og derfor også religionutøvelsen sin enn hva en 40 år gammel arbeidsløs person har med gjeld, problemer og lite penger.

Helt avhengig av alderen på søsteren din så er det mulig at de ikke får samme "skjebne" som deg. Er de veldig unge så kanskje de får mulighet til å bo på et fosterhjem. Du må ta høyde for at dere kanskje blir separert i noen år og det kan hende fosterhjemmet ikke er religiøse. Men da må du også huske at fosterhjemmet får mye informasjon om personen(e) som skal flytte inn før de godkjenner det, så de vil allerede være bekjent med religionen.

Ønsker deg lykke til og håper du en gang kan bli Norsk statsborger og kan reise til midtøsten som du ønsker for å praktisere religionen din slik du ønsker.

Snakker egentlig om et helt greit land som Saudi Arabia, UAE og Qatar. Peng er ikke noe problem, men ytringsfriheten min står på spill. Foreldrene mine "lovet" å gjør det beste for meg for å få en bra utdanning. Kan jo spørre UDI om å beholde min Permanent Oppholdstillatelse, så den sekunden jeg blir 18 så stikker jeg langt til Nord-Norge

Og nå fant jeg ut at å være en gutt vil gjør så mange ting lettere i familien, synes faktisk synd på søstra mi for første gang...

Altså, barnevernet kan faktisk bistå veldig når det kommer til slike situasjoner, spesielt hvis det er fare for at dere ikke kommer tilbake. Både deg og søsteren din. NAV/Barnevernet kan stille leiligheter til disposisjon.

Som en som har bodd hele livet i fosterhjem, kan jeg komme med en del informasjon om hva barnevernet kan hjelpe deg med, som faktisk er en god del.

Har lest en del her og slik jeg forstår det så vil du flytte på hybel, men bekymrer deg for den økonomiske biten? I så fall kan barnevernet være til stor hjelp. Om du vil flytte på hybel, så er det slik at barnevernet, som mange andre sier, kan hjelpe deg. De vil gi deg økonomisk støtte, altså betale deler av leien. Nå varierer det hvor mye de betaler, da det kommer an på din situasjon. Dette avtaler du med barnevernet.

En annen ting barnevernet kan bistå med, er økonomisk støtte til førerkort. I utgangspunktet så dekker de trafikalt grunnkurs, men om du allerede har dette går det an og avtale noe annet der.

I tillegg til dette så vil du siden du går på VGS også ha rett på borteboerstipend, men det forutsettet at du flytter minimum 4 mil fra der du bor nå. Da vil du motta samlet stipend på litt over 6000 i mnd, bare fra lånekassen. Dette er da grunnstipend og borteboerstipend.

En siste ting er; barnevernet er der for å hjelpe deg, noe i de er veldig flinke til. Det er så utrolig mye de kan gjøre for deg om det trengs, og om du ikke vil at andre skal vite det så er det helt greit. De har tross alt taushetsplikt.

Om barnevernet er løsningen for deg, er det kun du selv som kan avgjøre. Men uansett hva du velger, om det blir barnevernet, helsesøster eller andre, så er det felles for dem at de bare ønsker å hjelpe deg.

Håper situasjonen din bedrer seg, og ønsker deg lykke til!

Hvordan går det?

Jeg vil uansett råde deg til å kontakte barneombudet og familievernkontoret, kanskje sammen med kontakten din på skolen?

For det er ikke slik at foreldrene dine gjør noe ulovlig. Dere er ikke norske statsborgere, og foreldrene dine har derfor juridiske, kulturelle og religiøse grunner for å flytte "hjem". At de tar med seg barna sine er jo "logisk" - husk at du ikke er myndig, og at de juridisk sett er pliktet til å bestemme over deg. Men, du har også en del rettigheter, blant annet rett til å bli hørt og bestemme selv når det kommer til utdanning og politikk/religion. Er foreldrene dine oppegående mennesker (religion/kulturelle normer kommer dessverre ofte i veien for dette), vil det nok kunne ordne seg på et vis.