Grunnen til at jeg isolerer meg er vel en blanding av angst og skam. Veldig ute av trening sosialt. De gangene jeg faktisk prøver så innser jeg at hjulene der ute i samfunnet går så fort at det er vanskelig for meg å i det hele tatt prøve å hoppe på. Selv om jeg trives i eget selskap så finnes det en grense for meg også.
Har gjort noen forsøk på å komme meg litt ut av det, men tror jeg er blitt for sær og rar til at noen har lyst eller ork til å være venn med meg, hvilket jeg forstår.

Hvis noen likesinnede kunne tenke seg et vennskap via Snap så hadde det vært veldig hyggelig. Jeg vet det kan være mange grunner til at folk isolerer seg, men jeg er en aksepterende og åpen person som ikke dømmer noen.

Jeg tenker, de fleste venner er ute etter å få noe. Har du møtt noen som ikke er slik?

Jeg gjør nok også det desverre. Handler en gang i uka, helst 10 minutter før butikken stenger. Bor i blokk, vet ikke hvordan en eneste nabo ser ut en gang. Hadde vært ok om tiden kunne gått litt fortere for min del.

Vi er noen få som sitter på freak discord ( du finner lenke til discord-serveren i denne tråden: https://freak.no/forum/showthread.php?t=298464) voice chat stort sett daglig, er bare å stikke innom å si hei.
Selv er jeg for det meste på etter halv ti på kvelden.
Det er ikke det samme som å møte folk IRL, men man får snakket med noen andre og det er mye bedre enn ingenting, samtidig får man også litt sosial trening.

Samme her. Føler med deg

Nei, og særlig 'drug fiends' er ofte helt for jæklige "venner". Alt de har å gi er falskhet, løgner og utnyttelse. Kaller deg for "bro" for så å backstabbe og dytte deg over bord så snart din lommebok er tom.

100% Shakespeares visdomsord:
«Lån ikke ut penger, for ofte tapes både venn og penger»


Jah knows:
"Don't let them tell you any mystic lies
It's just one of their old alibi
They will take you out for a ride
Then give you the same old fancy slide

They will rob and cheat you
They will make you wanna cry
They will rob you, they will rob you"

https://www.jah-lyrics.com/song/john-holt-make-up



Mvh
20 år i isolasjon

Jeg isolerer meg en del, ja. Er både frivillig og ufrivillig, har ikke så mange venner så da blir det til at man i stort sett bare sitter alene i leiligheta. Ruser meg også en del, mest Subutex nå for tiden og merker at jeg isolerer meg mer når jeg ruser meg.
Men isolerer meg ganske mye når jeg er edru også.
Har ikke så mye å gjøre om dagene så da blir det sånn. Har jobb, men akkurat nå er jeg alene på arbeidsplassen og jobber bare fra klokka 11-15. Skulle gjerne ha vært mer sosial, er veldig ensom og de sosiale ferdighetene mine er ikke de beste, har Asperger. Men det er jo vanskelig å være sosial når man nesten ikke har venner. Har faktisk bare 1 god venn, vi ble kjent for cirka 2 år siden.
Hadde flere venner før, men vennskapet har liksom bare fadet vekk over tid. Nå hilser vi knapt når vi ser hverandre på butikken.

Får ofte invitasjoner sier noen ganger nei er ofte utrygg i sosiale relasjoner, så mister jeg noen venner. Ironisk, folk vil henge med meg. Jeg pusher folk unna

Hva er egentlig vitsen med å være sosial? Det fører bare til at man blir sittende for lenge i ro og får behov for å innta noe som ikke er sunt for kropp og sjel dvs. slike ting som kaffe, øl, usunt snacks og kanskje attpåtil piller som til syvende og sist fører til at man vokser i feil retning.
Da er det vel mye bedre å ferdes ute i naturen og leve livet som et aktivt friluftsmenneske, noe som reduserer angst og hjelper enormt på humøret. Skaff deg en firbent venn om du har mulighet til det. Da har du også et emne å prate om når du treffer på andre hundeeiere.

Jeg tror ikke det er noe særlig fordelaktig å ha gode sosiale evner. Man blir vel sliten av å sitte å prate for mye også og attpåtil må man svelge en haug med kameler for ikke å bli uvenner med de man er sammen med. Så det er vel egentlig ikke så mye å trakte etter..

Vi mennesker er flokkdyr og vi er ikke skapt for å leve alene. Det er helt normalt å ønske sosial kontakt, hudkontakt og å være nærme et annet menneske. Vi speiler oss i andre mennesker og mange av oss ønsker bekreftelse og omsorg. Har man levd lenge nok alene og er mye ensom, så kommer man nok til et punkt hvor man tenker at man ikke trenger andre eller har behov for andre mennesker i livet sitt. Noen er typiske einstøinger og kan ikke fordra andre mennesker, og trives virkelig alene, men det er jo ikke det samme som å være ensom og å leve i isolasjon som følge av ensomhet og usikkerhet rundt sosialisering.

Tenker du på venner her? Kan være enig i at å omgås venner og ha folk å snakke med er viktig. Men ellers er det vel ikke et behov mer enn å ha lyst på en burger er et behov.

Ikke? Hva med behov for å stifte familie og å reprodusere? Hva med kjærlighet og omsorg? Åpenbart trenger vi mennesker hverandre og de fleste har et behov for å være med noen andre. Vi har trengt hverandre i tusenvis av år...

Nja, ikke helt enig der. Kan være lett å blande lyst og det å ha det som et behov lik sult og tørst. Er jo mange som ikke reproduserer. Og mange som går single og dem klarer seg fint dem. Man burde heller normalisere og gjøre det helt greit enn at det skulle vært en dårlig ting å ikke få det. Kjærlighet og omsorg gir jo venner og familie. En kjæreste er ikke et nødvendig behov.

Selvsagt, men poenget mitt er at de fleste ønsker og trenger menneskelig kontakt og omsorg. Om det kan kategoriseres som behov på lik linje med sult er noe annet. Hva som er nødvendig er nok opptil hver enkelt å bedømme - er nok alt etter hva man tenker er viktig i livet og hva man føler beriker seg selv og ens liv. For noen kan en familie være trygt og godt, for andre kan det oppleves skremmende og som et fengsel. Samme gjelder en nærmere relasjon som kjæreste eller samboer.

Det er klart det, folk har ulike lyster. Men om dem føler en kjæreste må til for å berike livet og endre det til det bedre, så burde en finne andre gleder og gå bort fra den tankegangen. En tankegang som vil være skadelig for helsen i lengden.

Hvorfor får man kjæreste om det ikke er for å gjøre livet bedre? Noen liker best å leve sammen med andre og å ha en partner. Det burde da ikke være et problem.

For noen vil det være vanskelig/utenkelig å leve alene. For noen er tilværelsen meningsløs i ensomhet. Og nei, det er ikke så veldig bra, og som du sier vil det nok være skadelig for helsen i lengden. Men tenker at det er ikke så rart at flere føler det slik, og om problemet da løses med menneskelig kontakt/partner/en relasjon så er jo det bra. Litt verre for de som føler seg ensom sammen med mennesker, kanskje...

Menneskene er heller ikke skapt for å studere i årevis og sitte sammen for å diskutere og vise at de er gode til å prestere. Det er ofte der usikkerheten i sosiale sammenhenger kommer inn.

Opprinnelig er vi skapt for å ta oss ut fysisk ute i naturen på dagtid og være sammen sosialt etter vi er slitne og har funnet roen på en naturlig måte. Slik er det ikke nå for tiden. I helgene er det mange som bare tar seg en tur på butikken for å kjøpe inn noen poser med øl som de ser på som en absolutt nødvendighet for å klare å være sosiale den dagen.
Folk er dessuten forskjellige og det å komme med en påstand om at alle skal være flokkdyr og reprodusere seg er ikke riktig. Det finnes naturlige variasjoner blandt menneskelige behov som desverre ennå blir betegnet som psykiatriske lidelser, noe som etter min mening er et alvorlig overgrep mot enkeltindivider som nærmest blir tvunget til å leve en A4 tilværelse mot deres vilje. Ofte blir også disse medisinert med legemidler som bare gjør vondt verre.

Jeg er enig. Kanskje feil av meg å si at mennesker er flokkdyr, men det var mest for å begrunne hvorfor noen ønsker sosial kontakt. Det er helt naturlig å ønske det å omgås andre mennesker. Nå ønsker jo trådstarter å være sosial, og trives ikke med ensomheten.

Har du prøvd å gå i terapi og delta i samtalegrupper på dagtid? Kanskje du burde spørre fastlegen din om en henvisning?

Er du på discord eller irc?

Pm om du vil,
Mvh

Så helsevesen, nav og lege lar deg være hjemme istedet for å jobbe og er ikke engang interessert i å få deg ut i samfunnet igjen?

Når jeg var yngre så var det mitt største ønske å bare få være i fred og få noen lapper av nav men offentlige tjenester strakk seg over hav og storm for å ikke la meg stenge verden ute.. :/

Kan du ikke istedet for å be om hjelp til å ikke være alene, be om hjelp til å få noe arbeidstrening?

Alle. ALLE jeg vet om som falt av toget fikk seg på igjen pga arbeidstrening.

Folk uten utdannelser jobber i oljen, folk som slutta å være en del av gjengen før ungdomskolen henter seg helt inn igjen i samfunnet i voksen alder.

Det krever jo at du legger deg med en klump i magen og må grine deg ut av døra om morgenen men da vil du sakte jobbe deg inn igjen.

Eller så kan du sitte hjemme og ikke kjenne på den angsten, og heller gråte over at du aldri gjorde noe.

Grip den lille lysten du kjenner og hold den varm i lomma mens du skriver en melding til nav om ønske for arbeidstrening. Bare gjør det.. Ikke tenk for mye fordi da sperrer du nok bare ut lysten til å gjøre noe.

Du skriver som om du vet hva jeg har prøvd og ikke prøvd. Det er ikke sånn at jeg ligger i fosterstilling i senga og griner. Jeg jobber med å komme meg ut av dette, forstår du. Det er ikke mer synd på meg enn andre. Og det var heller ikke poenget. Jeg spør kort og greit om noen kjenner seg igjen og har lyst til å ta en prat. For det er kun de som kjenner seg igjen som skjønner hvor krevende dette her er.

Ja forstår det er et sårt og komplisert tema. Jeg skreiv bare fordi jeg ville deg godt.

Jeg isolerer meg fordi jeg trives dårlig å sitte i ro og prate med andre mennesker. Jeg har en kraftig misstanke om årsaken er at jeg har aspergers. Kan det også være tilfelle for deg, dvs. at du ikke har sosiale evner og klarer å kommunisere med andre på en intuitiv måte?

Jeg tror det er noe som gjelder de fleste. Det er også årsaken til at det settes kaffe på bordet når folk samles i slike sammenhenger.

Ja, undertegnede sliter med det. Nei jeg bruker ikke Discord. Har du snap?

Hahaha, det har jeg aldri tenkt på