Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  21 3437
Jeg er 28 år og har asbergers. Når jeg er alene så føler jeg ikke at det er der, men med en gang jeg snakker med et annet menneske uansett hvor det er og hvem det er, så glemmer jeg hva jeg egentlig skal si og stammer fælt. Folk tror seriøst jeg er mentalt tilbakestående på høyt nivå og begynner med en gang å forskjellsbehandle meg, de prater til meg som om jeg hadde noen alvorlig utviklinghemming som downs/alvorlig autisme.


Jeg tror jeg er over normalen når det kommer til intelligens, pga jeg klarer å tolke folks tonefall, kroppsspråk og kan forstå andre veldig bra. Det er mange autister som sliter med akkurat dette, men jeg tror ikke legit jeg har autisme.

Hele barndommen ble jeg mobba grovt hver eneste dag og det førte at jeg stengte meg inne hjemme, skulka skolen og spilte WoW konstant. Var ALDRI sosial mellom 12-25 års alder. Var drit redd for andre på min alder pga jeg var så liten, spinkel og var lett å terge. Kom veldig sent i puberteten så var det perfekte offer å mobbe. Mista troen på folk allerede som 12 åring pga alle var imot meg. Dette er ikke noe jeg overdriver heller.


Nå er jeg 28, nesten perfekt trent, har insane cardio, gått kampsport 3 år snart. Er drit sterk for min høyde/vekt 175 cm/68 KG. Har alle kapabiliteter nå til å legge nesten hvem som helst i min vektklasse rett ut på asfalten, men har ikke opplevd at noen har fokka med meg de siste åra.


Var på byen forrige helg i en ny by og prøvde meg på en dame. Hadde tenkt å gå bort til ho og bare prate casual, men første som skjedde når jeg skulle gjøre det, var at jeg stamma så fælt at jeg spytta ho i ansiktet. Dro rett hjem å røyka en heftig bønne og la meg etter det.


TLDR: Har gått glipp av hele barndommen/ungdomstiden, har ikke sosialisert meg og er helt fortvilt over fremtiden min. Har utvikla PTSD pga mobbingen og andre ting som jeg ikke vil nevne her. Får ingen medisiner av legen pga tidligere benzo misbruk heller.

Ser ingen vei hvor jeg kan være normal med folk, særlig damer.
Dette hørtes trist ut.
Spør du om noe eller bare deler du?
Egentlig ikke. Vet hva jeg skal gjøre men talen min stopper meg uansett på alle fronter. Blir ikke tatt seriøst.
Sitat av Stoned247 Vis innlegg
Egentlig ikke.
Vet hva jeg skal gjøre men talen min stopper meg uansett på alle fronter. Blir ikke tatt seriøst.
Vis hele sitatet...
Jeg tar deg seriøst og det er ingen problemer å skjønne hva du formidler skriftlig.
Var derfor jeg lurte på om det lå et spørsmål bak.
TS mener generelt, av folk flest pga sitt kroppsspråk. Ikke deg spesifikt.
Det er IRL som er problemet. Å spørre noen unnskyld kan jeg komme forbi blir til u-u--u-u-u-u-un ssssssssssskyld også stopper jeg.

Tror jeg ble helt ødelagt som barn og det er ikke mulig å fixe det. Er ikke i stand til å danne vennskap eller forhold med folk IRL pga prate problemet mitt.
Har du vurdert å kontakte noen som kan henvise deg til logoped?

Du er ikke ødelagt. Nerveproblemer og talefeil kan bli bedre. Har du forresten blitt diagnostisert med autisme eller er du selvdiagnotisert autist som mange andre?
Sist endret av knert1; 8. november 2021 kl. 16:45. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av knert1 Vis innlegg
TS mener generelt, av folk flest pga sitt kroppsspråk. Ikke deg spesifikt.
Vis hele sitatet...
Skjønner. Var slik jeg forsto det også, men jeg så ikke noe spørsmål i teksten.
Det må det jo nødvendigvis ikke være heller. Ok å bare skrive hva man føler også.

Sitat av Stoned247 Vis innlegg
Det er IRL som er problemet. Å spørre noen unnskyld kan jeg komme forbi blir til u-u--u-u-u-u-un ssssssssssskyld også stopper jeg.

Tror jeg ble helt ødelagt som barn og det er ikke mulig å fixe det. Er ikke i stand til å danne vennskap eller forhold med folk IRL pga prate problemet mitt.
Vis hele sitatet...
Ok, da forstår jeg bedre.
Var på ARA for ny ADHD utredning noen år tilbake. Kom 3 mnd senere ut med asbergers og mulig personlighetsforstyrrelse.

Ble medisinert med ritalin fra 12-25 år for ADHD og nå er det ingen medisin )) legesystemet i Norge er fakt opp.
Sitat av Stoned247 Vis innlegg
Var på ARA for ny ADHD utredning noen år tilbake. Kom 3 mnd senere ut med asbergers og mulig personlighetsforstyrrelse.

Ble medisinert med ritalin fra 12-25 år for ADHD og nå er det ingen medisin )) legesystemet i Norge er fakt opp.
Vis hele sitatet...
Ok, men har du prøvd å gå til en logoped? Ja, Norge og legemidler er rare greier, men nå er jo ikke benzo eller ritalin noe som kurerer talefeil, asperges og angst permanent, og det er vel riktig at man skal avslutte feilmedisineringen når man ikke oppfyller kriteriene for en ADHD diagnose?
Sitat av Stoned247 Vis innlegg
Jeg er 28 år og har asbergers. Når jeg er alene så føler jeg ikke at det er der, men med en gang jeg snakker med et annet menneske uansett hvor det er og hvem det er, så glemmer jeg hva jeg egentlig skal si og stammer fælt. Folk tror seriøst jeg er mentalt tilbakestående på høyt nivå og begynner med en gang å forskjellsbehandle meg, de prater til meg som om jeg hadde noen alvorlig utviklinghemming som downs/alvorlig autisme.


Jeg tror jeg er over normalen når det kommer til intelligens, pga jeg klarer å tolke folks tonefall, kroppsspråk og kan forstå andre veldig bra. Det er mange autister som sliter med akkurat dette, men jeg tror ikke legit jeg har autisme.

Hele barndommen ble jeg mobba grovt hver eneste dag og det førte at jeg stengte meg inne hjemme, skulka skolen og spilte WoW konstant. Var ALDRI sosial mellom 12-25 års alder. Var drit redd for andre på min alder pga jeg var så liten, spinkel og var lett å terge. Kom veldig sent i puberteten så var det perfekte offer å mobbe. Mista troen på folk allerede som 12 åring pga alle var imot meg. Dette er ikke noe jeg overdriver heller.


Nå er jeg 28, nesten perfekt trent, har insane cardio, gått kampsport 3 år snart. Er drit sterk for min høyde/vekt 175 cm/68 KG. Har alle kapabiliteter nå til å legge nesten hvem som helst i min vektklasse rett ut på asfalten, men har ikke opplevd at noen har fokka med meg de siste åra.


Var på byen forrige helg i en ny by og prøvde meg på en dame. Hadde tenkt å gå bort til ho og bare prate casual, men første som skjedde når jeg skulle gjøre det, var at jeg stamma så fælt at jeg spytta ho i ansiktet. Dro rett hjem å røyka en heftig bønne og la meg etter det.


TLDR: Har gått glipp av hele barndommen/ungdomstiden, har ikke sosialisert meg og er helt fortvilt over fremtiden min. Har utvikla PTSD pga mobbingen og andre ting som jeg ikke vil nevne her. Får ingen medisiner av legen pga tidligere benzo misbruk heller.

Ser ingen vei hvor jeg kan være normal med folk, særlig damer.
Vis hele sitatet...
De fleste normale / nevrotypiske vil vel foretrekke å være samme med andre normale folk, folk de umiddelbart forstår og klikker med.

Det skal så utrolig lite til å falle utenfor kategorien normal. Heldigvis finnes det masse rare og kule folk der ute. Så jeg tror definitivt at det er håp for deg og!

Det finnes masse folk som er skrudd sammen annerledes, enten det er bipolare eller man er på autismespekteret.

Leit etter de som er litt annerledes eller rare, ikke forsøk å connecte med normale a4 folk, de er stilt inn på en helt annen frekvens.

Høres sikkert ut som en klisje dette, men du kommer nok lenger med å akseptere det som gjør deg annerledes, og så ta utgangspunkt i den du er og det du har.
Å forsøke å endre seg selv slik at man passer inn fungerer på et viss i jobb/profesjonelle sammenhenger der man går inn i en rolle, men med venner og kjærlighet bør du ikke forsøke å være noen annen enn å være deg selv

Har du sett denne bloggen? https://aspergerinformator.com/

Denne foreningen?
https://spekteret.no/forsiden/om-foreningen/


PS, kjenner meg veldig igjen med dette å lære å forstå og tolke andre, ansikt, tone og kroppspråk. Og ikke minst humor. Dritvanskelig.

Leit etter venner der kommunikasjonsformen er mer uanstrengt.

Foretrekker selv skriftlig kommunikasjon eller bare voice (no face)

Sitat av Stoned247 Vis innlegg
Jeg er 28 år og har asbergers. Når jeg er alene så føler jeg ikke at det er der, men med en gang jeg snakker med et annet menneske uansett hvor det er og hvem det er, så glemmer jeg hva jeg egentlig skal si og stammer fælt. Folk tror seriøst jeg er mentalt tilbakestående på høyt nivå og begynner med en gang å forskjellsbehandle meg, de prater til meg som om jeg hadde noen alvorlig utviklinghemming som downs/alvorlig autisme.


Jeg tror jeg er over normalen når det kommer til intelligens, pga jeg klarer å tolke folks tonefall, kroppsspråk og kan forstå andre veldig bra. Det er mange autister som sliter med akkurat dette, men jeg tror ikke legit jeg har autisme.

Hele barndommen ble jeg mobba grovt hver eneste dag og det førte at jeg stengte meg inne hjemme, skulka skolen og spilte WoW konstant. Var ALDRI sosial mellom 12-25 års alder. Var drit redd for andre på min alder pga jeg var så liten, spinkel og var lett å terge. Kom veldig sent i puberteten så var det perfekte offer å mobbe. Mista troen på folk allerede som 12 åring pga alle var imot meg. Dette er ikke noe jeg overdriver heller.


Nå er jeg 28, nesten perfekt trent, har insane cardio, gått kampsport 3 år snart. Er drit sterk for min høyde/vekt 175 cm/68 KG. Har alle kapabiliteter nå til å legge nesten hvem som helst i min vektklasse rett ut på asfalten, men har ikke opplevd at noen har fokka med meg de siste åra.


Var på byen forrige helg i en ny by og prøvde meg på en dame. Hadde tenkt å gå bort til ho og bare prate casual, men første som skjedde når jeg skulle gjøre det, var at jeg stamma så fælt at jeg spytta ho i ansiktet. Dro rett hjem å røyka en heftig bønne og la meg etter det.


TLDR: Har gått glipp av hele barndommen/ungdomstiden, har ikke sosialisert meg og er helt fortvilt over fremtiden min. Har utvikla PTSD pga mobbingen og andre ting som jeg ikke vil nevne her. Får ingen medisiner av legen pga tidligere benzo misbruk heller.

Ser ingen vei hvor jeg kan være normal med folk, særlig damer.
Vis hele sitatet...
De fleste normale / nevrotypiske vil vel foretrekke å være samme med andre normale folk, folk de umiddelbart forstår og klikker med.

Det skal så utrolig lite til å falle utenfor kategorien normal. Heldigvis finnes det masse rare og kule folk ute. Så jeg tror definitivt at det er håp for deg og!

Det finnes masse folk som er skrudd sammen annerledes, enten det er bipolare eller man er på autismespekteret.

Leit etter de som er litt annerledes eller rare, ikke forsøk å connecte med normale a4 folk, de er stilt inn på en helt annen frekvens.

Høres sikkert ut som en klisje dette, men du kommer nok lenger med å akseptere det som gjør deg annerledes, og så ta utgangspunkt i den du er og det du har.
Å forsøke å endre seg selv slik at man passer inn fungerer på et viss i jobb/profesjonelle sammenhenger der man går inn i en rolle, men med venner og kjærlighet bør du ikke forsøke å være noen annen enn å være deg selv

Har du sett denne bloggen? https://aspergerinformator.com/

Denne foreningen?
https://spekteret.no/forsiden/om-foreningen/


PS, kjenner meg veldig igjen med dette å lære å forstå og tolke andre, ansikt, tone og kroppspråk. Og ikke minst humor. Dritvanskelig.

Leit etter venner der kommunikasjonsformen er mer uanstrengt.

Foretrekker selv skriftlig kommunikasjon eller bare voice (no face)

Sitat av Stoned247 Vis innlegg
Jeg er 28 år og har asbergers. Når jeg er alene så føler jeg ikke at det er der, men med en gang jeg snakker med et annet menneske uansett hvor det er og hvem det er, så glemmer jeg hva jeg egentlig skal si og stammer fælt. Folk tror seriøst jeg er mentalt tilbakestående på høyt nivå og begynner med en gang å forskjellsbehandle meg, de prater til meg som om jeg hadde noen alvorlig utviklinghemming som downs/alvorlig autisme.


Jeg tror jeg er over normalen når det kommer til intelligens, pga jeg klarer å tolke folks tonefall, kroppsspråk og kan forstå andre veldig bra. Det er mange autister som sliter med akkurat dette, men jeg tror ikke legit jeg har autisme.

Hele barndommen ble jeg mobba grovt hver eneste dag og det førte at jeg stengte meg inne hjemme, skulka skolen og spilte WoW konstant. Var ALDRI sosial mellom 12-25 års alder. Var drit redd for andre på min alder pga jeg var så liten, spinkel og var lett å terge. Kom veldig sent i puberteten så var det perfekte offer å mobbe. Mista troen på folk allerede som 12 åring pga alle var imot meg. Dette er ikke noe jeg overdriver heller.


Nå er jeg 28, nesten perfekt trent, har insane cardio, gått kampsport 3 år snart. Er drit sterk for min høyde/vekt 175 cm/68 KG. Har alle kapabiliteter nå til å legge nesten hvem som helst i min vektklasse rett ut på asfalten, men har ikke opplevd at noen har fokka med meg de siste åra.


Var på byen forrige helg i en ny by og prøvde meg på en dame. Hadde tenkt å gå bort til ho og bare prate casual, men første som skjedde når jeg skulle gjøre det, var at jeg stamma så fælt at jeg spytta ho i ansiktet. Dro rett hjem å røyka en heftig bønne og la meg etter det.


TLDR: Har gått glipp av hele barndommen/ungdomstiden, har ikke sosialisert meg og er helt fortvilt over fremtiden min. Har utvikla PTSD pga mobbingen og andre ting som jeg ikke vil nevne her. Får ingen medisiner av legen pga tidligere benzo misbruk heller.

Ser ingen vei hvor jeg kan være normal med folk, særlig damer.
Vis hele sitatet...
De fleste normale / nevrotypiske vil vel foretrekke å være samme med andre normale folk, folk de umiddelbart forstår og klikker med.

Det skal så utrolig lite til å falle utenfor kategorien normal. Heldigvis finnes det masse rare og kule folk ute. Så jeg tror definitivt at det er håp for deg og!

Det finnes masse folk som er skrudd sammen annerledes, enten det er bipolare eller man er på autismespekteret.

Leit etter de som er litt annerledes eller rare, ikke forsøk å connecte med normale a4 folk, de er stilt inn på en helt annen frekvens.

Høres sikkert ut som en klisje dette, men du kommer nok lenger med å akseptere det som gjør deg annerledes, og så ta utgangspunkt i den du er og det du har.
Å forsøke å endre seg selv slik at man passer inn fungerer på et viss i jobb/profesjonelle sammenhenger der man går inn i en rolle, men med venner og kjærlighet bør du ikke forsøke å være noen annen enn å være deg selv

Har du sett denne bloggen? https://aspergerinformator.com/

Denne foreningen?
https://spekteret.no/forsiden/om-foreningen/


PS, kjenner meg veldig igjen med dette å lære å forstå og tolke andre, ansikt, tone og kroppspråk. Og ikke minst humor. Dritvanskelig.

Leit etter venner der kommunikasjonsformen er mer uanstrengt.

Foretrekker selv skriftlig kommunikasjon eller bare voice (no face)
Sist endret av Susannne Ufør; 8. november 2021 kl. 17:19. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Veldig få vil faktisk henge med en som høres ut som et stressa lokomotiv mesteparten av tiden. De fleste "rare kule folk" du snakker om pleier ikke å ha slike vansker.
Kanskje spille inn videoer for deg selv? Du har jo sikkert sett tusenvis av castere.

Mange av dem har nok jobbet med uttale. Og det blir jo et mini press på å få det til hvis man skal vise til andre.

Og så kan man likevel spille inn for seg selv først, uten at noen trenger å se.
Kanskje det er noe en logoped eller psykolog kan hjelpe deg med
Tingen er at for meg så kommer ikke ordene jeg vil skal komme ut. Det kommer hakkete som en heroinnarkis som har vært uten sprøyta si et par dager. I tillegg sliter jeg med å puste når jeg prater, er selvbevisst på det, og fokuserer hele tien på pustinga når jeg prater med folk. Det har ikke hjulpet mye
Har selv hengt endel med ettpar stk med div talefeil. De fleste er ganske sympatisk om de forstår, slikt man være så mangt. Blir vel ikke der samme å skrive små gule lapper
Kan hende at du bare trenger sosial trening og ny omgangskrets. Jeg var sjenert da jeg var yngre, ble en del mobba til tider og turte bare henge med folka som drev med rus, slåssing og faenskap. Var vel de jeg hadde mest til felles med - sånn jeg tenkte. Hjalp heller ikke at jeg bytta skole annethvert år pga flytting.

Så lenge du er en kul fyr ellers så tror jeg de fleste driter i om du har talefeil eller stammer. Vet ikke hvor ofte det skjer men sannsynligvis tror du selv at det er værre enn det høres ut for oss andre. Ofte er det sånn. Finn deg ordentlige venner og bygg opp selvtillit, begynn der!

Når det er sagt sâ kom deg gjerne til lege/psykolog og få undersøkt det du beskriver, jeg er ikke helsepersonell.

Jeg har også begynt å stamme av og til, tror det er mest fordi det er uvant å snakke norsk etter tre år med engelsk. Fortsatt en slags tilvenningsfase. Hender jeg må stoppe et par sekunder midt i en setning for å finne ordet jeg leter etter.

Hvis du er innom Oslo så ikke nøl med å sende meg PM om du skulle ha lyst. Jeg har nok også noen autistiske trekk men har lært meg å leve med at jeg er den jeg er. Har gått kampsport selv, muay thai. Keen på å begynne med krav maga etterhvert, kanskje taekwondo.
Med såpass lang tids isolasjon er det en ting som gjelder; trening gjennom eksponering. Synd du har ødelagt for videre benzobruk, da dette ofte kan fungere bra i små doser ved oppstart av eksponeringsterapi. Men ta små steg av gangen, ville forsøkt noe enkelt som psykolog og/eller logoped, bare der får du en treningsarena med eksperthjelp. Ikke for å undergrave helsepersonell, men hvis du ikke har sosialisert deg på 10-13 år kan det hende asperger/autismen er feildiagnosert. Ble du mobba før fylte tolv også? Har du luftet muligheten for unnvikende pf eller ptsd med behandler? Verdt et forsøk.
Mobbingen eskalerte til et punkt hvor alle på skolen mobba meg, det var bare 2-4 stk i starten men så la alle seg på og det var mål at jeg skulle henge meg. De sa det rett ut alle sammen til meg hver dag og det var tyveri av mine ting hver dag. Folk som slo meg bakfra og la meg i bakken for gøy foran andre. Ingen brydde seg og kunne ikke gjøre noe tilbake fordi jeg var for liten og svak

Endte opp med at alle kidsa som var 4-5 år yngre og eldre visste hvem jeg var i den lille byen jeg bor i så det var ikke mulig å være ute uten å bli plaga. Dette var 2002-2009 da facebook/snapchat osv ikke fantes og alle var ute hele tiden. WOW kom ut i 2004 og der slutta "livet" mitt hvis jeg skulle kalle det. Uten WoW hadde jeg faktisk drept meg selv som 13 åring.

Bytta skole i 7 klasse, 10 klasse, 1 gang på VG også slutta jeg etter VG2 for jeg orka ikke mer. Kunne ikke lære noe på skolen når alle skulle plage meg konstant.

Se for deg en 155 CM høy 17 åring som kommer på skolen hver dag 1-2 time for sent fordi jeg har gama hele natta.
Kommer uten å ha sovet, langt uvaska hår, upussa tenner, stor reguleringsbøylehjelm rundt hodet (gammeldags regulering), stinker av MC'donalds og svette. En som aldri sier noe men alle vet navnet på. Hadde noen rare skjeive briller pga jeg sov med dem i gamer stolen på siden og de ble bøyd. Ga faen, brukte dem på skolen likevel. Blir mobba uansett tenkte jeg XD

Jeg var skikkelig degenerate på den tiden. Spilte WoW fra jeg sto opp til jeg kollapsa. Gama også i timen helt bakerst i klasserommet på skolePC'n. Hadde en penn jeg begynte å stikke folk med når de kom opp til meg da. Det var det punktet hvor jeg slutta å være meg selv og ble mer og mer agressiv mot folk. Var fortsatt liten og svak men beit en fyr i hånda en gang til det blødde. Det var samme uka jeg slutta på den skolen
Sist endret av Stoned247; 8. november 2021 kl. 20:45. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Du burde forklare dette til fastlegen din, da kan du sikkert få skikkelig hjelp. Folk flest her på freak er ikke utdannet helsepersonell, jeg tror du vil få best hjelp av staten og ikke dette forumet.

Edit: Benzo er bare en "quickfix" du kan få andre medisiner som kan hjelpe deg i en viss grad.
Sist endret av Dial-up; 8. november 2021 kl. 21:01.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sitat av Stoned247 Vis innlegg
Veldig få vil faktisk henge med en som høres ut som et stressa lokomotiv mesteparten av tiden. De fleste "rare kule folk" du snakker om pleier ikke å ha slike vansker.
Vis hele sitatet...
Er ikke helt sikker på om du spesifiserte det, korriger meg hvis jeg tar feil; men er det sånn at du merker at stammingen forverrer seg når du stresser?
Sitat av Stoned247 Vis innlegg
Veldig få vil faktisk henge med en som høres ut som et stressa lokomotiv mesteparten av tiden. De fleste "rare kule folk" du snakker om pleier ikke å ha slike vansker.
Vis hele sitatet...
Hva som er kult er helt relativt. Ville bare si at det finnes bra folk der ute som kan se forbi vanskene dine.

Anbefaler som flere andre her så anbefaler jeg også helsehjelp/fastlege og videre henvisning til spesialister.

Kan dessverre ikke gi annet enn velmenende råd selv i likhet med andre her på Freak.

Hilsen en som har spilt WoW siden 2004 og bare går ut når jeg må :s