Det er rimelig trygt å hoppe i fallskjerm. Det er grundig opplæring før du får hoppe alene. Den gangen du pakker skjermen feil eller noe slik at den går til helvete, har du faktisk en reserveskjerm, som er pakket av folk som kan pakke reserveskjerm(les: pinlig nøyaktig).
Så vil ikke si at man må være "idiot" for å hoppe ut fra hele 10000 fot.
Hopp ut, fall litt, dra i snora. Kjempeenkelt.
Synes det er litt triste holdninger blant noen her. Vi hjelper folk som driter seg ut. Vi er ikke USA(enda).

Er ikke USA tilstander jeg vill ha heller, men jeg ser ikke helt hvordan å betale for de få enkelt individene som ønsker å sette sitt eget liv og helse i fare utover dagligdags risiko, når disse pengene kunne blitt brukt på en mer fornuftig måte som ganger alle i samfunnet

Da kommer vi tilbake til spørsmålet om hva som er utover dagligdags risiko.

Det stemmer, og det er en helt annen diskusjon som jeg sier lenger oppe i en annen post at det må være en felles enighet om hva som defineres som ekstremsport eller "normal" sport for å bruke det uttrykket, og at dette må da drøftes av flere en meg...

Ut ifra mitt ståsted så er ekstremsport, der hvor du utøver en øvelse eller en aktivitet hvor det er fare, risiko og sannsynlighet for at liv og helse vill gå tapt hvis en ulykke eller feil skulle oppstå som for eksempel: fallskjermhopping, strikkhopping, paragliding og denslags

Jeg personlig ser ikke på fallskjermhopping og en del annet, som så fryktelig ekstrem sport...
Men slikt som basehopping og noe annet er! Langs ved fjellsider er det ofte en del luftstrømmer, en sjeldent har 100% kontroll på, som kan sende deg rett i fjellsiden. Dette er til dels uforsvarlig og farlig!

I mange tilfeller er det ekstremsportsutøvere eller folk som har akkurat den samme kompetansen som står for redningsaksjoner av folk i nød, f.eks. fjellklatrere som hjelper en basehopper som har ramla inn i en klippe, dykkere som leter etter omkomne eller elvepadlere/raftere som bidrar i redningsaksjoner på elver.

Et nylig eksempel var jo når hun jenta på rundt 20 ble meldt savnet nede på vestlandet, da var det folk fra padlemiljøet som bidro til å lete nedover elva, hvorfor? De vet hvordan de skal oppføre seg når de går i elver med mye strøm og har utstyret klart.

Når det ble meldt at de lette etter en mann som hadde hoppet i elva å druknet i Trondheim tok jeg kontakt med røde kors å stilte meg selv disponibel til å padle oppover Nidelva mellom brygger og inni kriker å kroker for å søke fordi jeg føler at det er min plikt å bidra for å igjen kunne forvente tilsvarende den dagen jeg eventuelt er i en situasjon hvor jeg kan trenge trenge at noen redder meg etter en padleulykke.

I utgangspunktet er jeg enig med trådstarter men når jeg får tenkt litt er det ett utrolig vanskelig tema. Kanskje man burde ha egne forsikringer for de som driver med ekstremsport som skal dekke slike kostnader?

Samtidig vet alle at å drikke Cola heller ikke er bra, ei heller det å røyke osv. Det å ligge på sofaen er heller ikke bra sies det, så da blir det håpløst å sette grenser for temaet. Ergo vi får redde de som reddes kan med våre felles innbetalte skattepenger.