Min første post her på Freak!
Jeg vil bare starte med å si at jeg er 100% for legalisering av marijuana, selv nå som jeg ikke røyker selv lenger.

Jeg er en (nå 18 år gammel) jente, og ble først tilbudt hasj gjennom en venn av eksen min. Jeg var 17 år. Jeg og denne vennen bodde hos eksen min et par uker i sommerferien, vi spilte Starcraft og slappet av. Samtidig brukte vennen muligheten til å selge unna store mengder hasj, noe som var greit for eksen min. Eksen min røyket ikke, men da jeg ble tilbudt, takket jeg ja. Hadde alltid hatt lyst til å prøve det, og jeg visste jo at det var så godt som harmløst. Jeg hostet, ble svimmel, vi lo, det var gøy.

Etter dette røyket jeg bare da jeg var med denne vennen (som jeg etterhvert ble bedre og bedre venn med, og som endte opp med å bli bestevennen min selv etter at jeg slo opp med eksen min), og hans venner. Dette skjedde kanskje 1 gang annenhver måned, ikke så ofte. Så kom våren, og jeg tok skrittet og kjøpte min egen hasj. Eller, fikk, retter sagt. Man får praktisk talt kastet weed etter seg når man er jente, i min erfaring.

Jeg røyket fortsatt ikke mye, kanskje en gang i måneden. Da bedrev jeg dagene som jeg ellers ville gjort, game, se på TV, lage mat, lese bøker, bare at alt føltes mye mer beriket ettersom jeg var høy. Maten smakte bedre, jeg følte meg mer kreativ når jeg tegnet, filmer og serier fikk en helt ny mening. Jeg følte meg nærmest opplyst, fra et filosofisk perspektiv, jeg brukte timevis på å se på dokumentarer om verdensrommet, verden, menneskekroppen, og ble helt lamslått av all kunnskapen og alle tankene jeg fikk.

Jeg likte følelsen, og begynte sakte men sikkert å røyke litt og litt mer. Jeg røyket aldri mye i den forstand at jeg ble helt fjern, jeg tok alltid veldig lite weed oppi, og røyket noen ganger bare halve, sparte resten til senere på kvelden. For meg var weed en slags ekstra bonus som gjorde alt det jeg likte fra før, enda bedre. Det var ikke slik at jeg ikke likte å se på film dersom jeg var høy, men jeg mener fortsatt at filmer er 1000 ganger bedre dersom man ser dem etter at man har røyket. Jeg kunne se verdens dårligste film, og de utroligste filosofiske og ekstensielle tanker kunne springe ut av det. Jeg følte at jeg fikk utnyttet mitt fulle intellektuelle potensiale; jeg skrev bedre, tegnet bedre, fikk til og med bedre karakterer på innleveringer jeg gjorde mens jeg var høy.

Mamma og pappa visste aldri noe om det, jeg var alltid nøye med å gjemme sakene mine. Derimot skal jeg innrømme at ettersom forbruket ble hyppigere, ble jeg slappere med sikkerheten. Jeg var aldri nære på å bli tatt, men det gikk fra å ikke tørre å rulle før mamma var timevis borte, fra å rulle på rommet mitt mens mamma var i rommet ved sidenav. På ett punkt var jeg så dum å røyke ut av vinduet på rommet mitt, og mamma kom opp da jeg akkurat var ferdig og spurte om jeg røyket sigg inne på rommet mitt. Jeg svarte nei, selvsagt ikke, spurte om det luktet røyk av meg, hun sa nei, men virket fortsatt mistenksom. Det er så nærme jeg har kommet å bli fersket, men jeg tenkte at så lenge hun bare trodde det var sigg, var det ikke så farlig.

Røyking ble etterhvert en slags rutine. Jeg ble utrolig god på å rulle (sånn seriøst, jeg lager de peneste jointene du noensinne har sett), jeg så filmer, serier, spilte spill, gjorde lekser, spiste middag med familien, alt jeg gjorde i "edru" tilstand, bare at det var enda bedre. Jeg røyket ofte med bestevennen min (han som tilbød meg hasj i starten), venner av han, vi laget mat, så på film, og snakket i timesvis slik som man ofte gjør når man er høy. Aller mest likte jeg å røyke alene, jeg fikk aldri noia eller noe sånt, hadde ikke noe problem med å være høy i offentligheten, jeg bare foretrakk det. Da var det bare meg og mine tanker, jeg trengte ikke å tenke på hvordan jeg så ut, og min evne til å analysere folks kroppsspråk og ansiktsuttrykk ble så kraftig at det var ubehagelig. Jeg har alltid vært interessert i psykologi, og har mange bøker om kroppsspråk og ansiktsuttrykk, og er generelt veldig analytisk av dette til vanlig når jeg er med folk, men i høy tilstand ble det så overveldende at jeg følte at jeg fikk "vite" alt for mye om folk enn det som var behagelig. Jeg klarte ikke å skru det av, og det var som om hjernen min ble bombardert med informasjon og det var vanskelig å takle alt sammen, det var ikke noe jeg nøt, det ble liksom en plage. Derfor foretrakk jeg heller å bare ligge i senga og høre på musikk og være i fred med tankene mine.

Så møtte jeg kjæresten min, høsten 2011. Jeg oppdaget fort at vennen hans røyket, og jeg trodde han også gjorde det. Jeg var nærmest overlykkelig over å ha funnet en person som var så snill, morsom og som hadde de samme interessene som meg, OG som røyket. Da vi begynte å snakke om å flytte sammen og gå på skole og jobbe, så jeg for meg den perfekte hverdagen jeg allerede levde (gaming, TV, røyking, mat), og jeg hadde en å dele det med. Jeg gledet meg som en unge, det virket så herlig. Så innrømmet han at han ikke røyket, at han tvert imot var imot hasj, og til slutt at han ikke ville at jeg skulle røyke heller. Han har sett flere av sine venner og bekjente bli typiske stonere, som havner på kjøret, og mener at hasjen er grunnen til dette. I noen tilfeller kan jeg være enig, men det er en annen historie. Han var bekymret for at dette skulle skje med meg også, og uansett hvor mye jeg prøvde å forklare at jeg hadde det under kontroll og levde et komplett normalt liv med et sunt forhold til hasj, endte det opp med at jeg valgte å slutte å røyke for hans del. Han ville ikke ha en "stonerkjæreste". Jeg prøvde å si til at han aldri hadde merket om jeg var høy, slik som mamma, pappa, vennene mine, aldri hadde merket det når jeg var høy rundt dem. Vi har hatt utallige diskusjoner om hasj både før og etter det, hvor jeg prater varmt om hasj, og han er imot det.

Nå er det noen måneder siden jeg røyket sist. Det var ikke så vanskelig som jeg trodde, men det kan være flere faktorer som spiller inn på det. Bestevennen min dro i militæret, og jeg mistet mer og mer kontakt med "den gjengen", og dermed "det miljøet". Jeg hang ikke med hans stonervenner uten han, og da satt jeg igjen med de streite vennene mine som ikke røyket. Det var litt tøft i starten, jeg følte at jeg ble påmint hasj uansett hvor jeg gikk. De snakket om hasj i sanger, folk rullet jointer i filmer og på TV, det ble nevnt over alt på nettet, jeg ble påmint det hele tiden, og begynte å tenke på det, og hvor mye jeg egentlig savnet det. Mest av alt da jeg hadde mensensmerter, da jeg måtte ta tre Paracet om dagen og det fortsatt ikke virket, og jeg lå i sengen i smerter, fremfor å røyke en liten joint og være fri for det.

Jeg så for meg at jeg skulle røyke hasj hele livet, at det skulle bli en like naturlig del av det som det å dra på fest og drikke. Jeg skulle bli en gammel dame som hadde hus i Spania, som satt og røyket og solte meg på terrassen, men slik ble det altså ikke. Jeg er fortsatt 100% for legalisering av hasj, og selv om det sikkert ikke er for alle, mener jeg fast at alle burde prøve det.

Vet ikke om noen kommer til å lese denne tråden, men det var fint å få satt tankene ned på papir. Hvis noen skulle være interesserte, eller ha spørsmål eller noe sånt, er det bare å komme med det. Takk for meg!

God lesestoff, er enig med deg på mange punkter, men syntes ikke at cannabis skal være en dagligvare, det skal være noe man koser seg med en gang iblandt. Røyker man nokk så er det tilslutt ikke gøy og være normal, man må liksom være fjern for og ha det gøy. Og sånn burde det ikke være.

Ganske åpen av deg du
Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, det med å ta sjangser, rulle mens foreldra er i nærheten. Noe jeg overhode ikke turte det første året jeg røyka.
Man burde ta vare på de vennene man har som faktisk er i mot det, og ikke ruser seg. For den dagen man finner ut at det er på tide å slutte, eller at man må. Så har man de å henge med, og "hjelpe" deg igjennom dagene hvor det kanskje kan være litt tungt, sånn som i starten.

Derfor er det noe som heter midten Drikke seg brisen, eller sånn at man får en liten mood-lift. For også ta seg en joint på deling med en kompis. Ikke røyke en hel, da blir man for skækk og passiv.

Du hadde et et bra forhold til cannabis, og utover det virker du som en bra person også. Ihvertfall utifra det du skrev her! Lykke til videre!

Challenge!

Pics or I don't believe!

Tusen takk Ja, jeg føler fortsatt at jeg hadde et sunt (både fysisk og mentalt) forhold til hasj, alt i moderasjon som man sier. Selv om jeg ble litt skuffet over at kjæresten min ikke delte mine holdninger, og jeg generelt ser på dem som er imot hasj som uopplyste, er jeg fortsatt selvsagt glad over at jeg valgte ham fremfor hasj. Det er derimot fortsatt et lite håp i meg om at han en dag skal "se lyset", og innse at det ikke er farlig, og endre holdning til det, men selv om det kanskje aldri skjer, er jeg fornøyd sånn jeg har det nå. Jeg kommer nok alltid til å savne hasj, og sånn i prinsippet føler jeg nærmest at det å ikke få røyke hasj (enten av personlige grunner, eller fordi det er forbudt) er å bli fratatt en menneskerett, men ting er nå som de er. Forhåpentligvis vil vi få medisinsk marijuana om noen år, og etter det, kanskje til og med legalisert marijuana.

Starcraft og hasj jente? dafuq, where you been?

Du virker voksen og har tilsynelatende et relativt voksent forhold til rus, noe jeg uheldigvis ikke fikk før noen år for sent.. Noen lærer, andre har det medfødt, antar jeg
KP

Nesten alle som sier at de har problemer med å slutte har psykiske problemer eller andre ting som de sliter med i livet. Å slutte å røyke tjall er ikke spes vanskelig. Har hatt år med sammenhengede dagrøyking stoppa på én dag.

Man får uansett mer ut av det med uktentlig røyking.

Denne tråden virker mer som en typisk bloggsak siden tråden i seg selv ikke inviterer til mye diskusjon, du slutta å røyke til fordel for kjæresten din, gratulerer det var rett valg?

Eller man kan snu på det. Hvorfor være sammen med noen som ikke elsker deg for den du er, men krever at du endrer deg? - Såklart, det kommer jo alltids and på hvor stor del av din identitet cannabis er... Dette er jo en gråsone, at rus skal være en del av noens identitet ser mange som utelukkende negativt, men på en annen side så finnes det utallige vinsmakere der ute.

Uansett, sett ting i perspektiv og tenk over det. Vil du la noen andre bestemme over deg av kjærlighet?
Er ihvertfall ikke et svart-hvitt tema. Mange fasetter å se på.

Det viktigste er at man er lykkelig med den situasjonen man er i, ikke røyende eller røykende et fett.

Nei, var ikke ment å vekke til diskusjon, mer for å bare lufte tankene litt, kanskje noen kunne kjenne seg igjen i det jeg skrev. Har sett andre gjøre det her, tenkte det var en grei første-post
Men jo, har tenkt på det, og sagt det til han også. Egentlig føler jeg at hasj er en ganske stor del av meg, eller bare, det prinsippet det står for, hvis det gir noen mening. At det er meningsløst å bannlyse en plante som ikke egentlig fører til noen skade. Det å kunne opplyse seg selv om "tabu"-belagte temaer, det å være over ignoransen og kunne lære om noe og velge det selv om samfunnet generelt er imot det, ser jeg på som en viktig egenskap, og derfor en slags del av identiteten min. Det handler ikke så mye om det å røyke hasj og se på film, som er "en del av meg", mer det prinsippet. Men jeg har som sagt lært meg å leve med det, og selv om jeg selvsagt alltid kommer til å ønske at kjæresten min kunne forstå meg og se det slik som jeg ser det, så er jeg lykkelig sånn jeg har det
(Selv om jeg hadde vært hakket lykkeligere HVIS jeg kunne røyket da, hehe)

Har ingen bra bilder dessverre :/

Har et bilde av en bitteliten jeg lagde, men den er liksom rett og tynn bare, ikke noe superfin (not my best work).
http://i.imgur.com/w66s1.jpg

Så har jeg et par bilder av den aller første blunten jeg lagde, jeg var såå stolt, for det var vanskelig, haha!
http://i.imgur.com/8QKmy.jpg
http://i.imgur.com/FcchA.jpg

hehe, du må jo nesten få KP når du faktisk leverer bilder.

Det er alle bildene jeg har, dessverre :/ Hadde ikke for vane å ta bilde av jointene jeg lagde, og de som var de virkelig fineste har jeg ikke bilde av :/

Foresten, jeg må si meg enig med batabusa om at dette blir mer som et blogginnlegg enn en diskusjonspost.
Men det er jo kun på freak man kan "blogge" om slikt og få svar av likesinnende.
Syns det er flott du velger å sette ord på tankene dine, spesielt siden det hjelper veldig for og få reflektert selv.

Har selv kuttet mye ned etter et par år med dagsrøyking og det går fortsatt veldig bra, handler bare om å ha innstillingen, samtidig som man må forstå at man kan ikke røyke hver dag.
Premien nå er jo at man får mer funk, og man kan prioritere å handle mer kvalitetssaker enn å kjøpe drittbeis når man ikke får tak i kvalitet.
Syns du virker som en oppegående dame for alderen, kanskje det har noe med spliffingen å gjøre?

Skal vi bli kjæresta? For du virker jo faktisk som den perfekte kjæresten en sosial-stoner ønsker seg!


Tilbake til det seriøse..

Det er bra at du greide å kombinere så bra normale hverdager og det å røyke hasj. Jeg selv trener 5 ganger i uken, går skole, har jobb og er utrolig nøye på hva jeg spiser. Er altså en treningsnarkoman, men samtidig så går det helt greit for meg å røyke hver dag i to uker samtidig som jeg gjør alt dette andre.

Long time freaker er kanskje litt å ta i
Men snart ett år

Jeg tror at kjæresten din har et poeng. Mange har et moderat forhold til hasj i begynnelsen. Slik jeg forstår det, ettersom du er 18 nå, begynte å røyke når du var 17 og sluttet høsten 2011, så røyket du bare noen måneder. Selv iløpet av den perioden la du merke til at du ble mindre og mindre forsiktig. Jeg opplevde det samme. Som deg la jeg merke til at jeg kunne være høy når jeg gjorde dagligdagse ting. Det tok bare et par måneder før tabuet om å røyke og være høy på skolen forsvant, og da tok det ikke lang tid før jeg var full-time stoner.

Fy faen for noen fine rullinger gitt i forhold til mine som ser ut som en mislykka produsert dasslokk
Høres ut som du ikke sliter med hasj avhengigheten som mange av andre jeg kjenner

Ja, det var et poeng kjæresten min kom med også. At uansett hvordan jeg mente at jeg hadde det under kontroll, var det faktum at forbruket mitt hadde økt, det er jeg jo helt klar over. Jeg holder fortsatt 100% på at jeg hadde det under kontroll, og aldri hadde latt det gå utover mitt sosiale liv, det akademiske eller i jobb-sammenheng, men man vet jo selvsagt aldri hva som skjer i fremtiden. Selv om jeg hadde venner som passet på meg (hadde bedt dem om å si konkret ifra dersom de merket noe endring i oppførselen min, at jeg f.eks. skulket skolen for å røyke, ikke gjorde lekser, sluttet å dra på jobb, ikke ble med ut o.l.), så ser jeg jo at det ikke skal mye til før man tipper over til å bli "full time stoner". Jeg hadde strenge regler om å ikke røyke før skolen eller før jobb, men det var en gang hvor jeg røyket da jeg møtte dealeren min, og fikk vite 10 min etterpå at jeg hadde norskfremføring. I tillegg til å være utrolig skuffet over meg selv for å ha brutt regelen min (ikke med vilje da, fremføringen hadde blitt fremskyndet og det var første gang jeg fikk vite om det), var jeg utrolig nervøs for at vennene mine skulle merke det da vi hadde fremføring, eller at i verste fall læreren min skulle merke det. Heldigvis klarte jeg å oppføre meg helt normalt selv om jeg var drithøy, og jeg fikk til og med 6 på fremføringen, haha. Men jo, jeg ser hva du mener. Det skal lite til, og jeg merket at jeg allerede hadde begynt å bli slappere på ting som sikkerhet og hyppighet. Det kan lett gå ut av kontroll, så sånnsett er jeg glad for at jeg hvertfall ikke trenger å bekymre meg for det lenger, selv om jeg igjen er overbevist om at jeg hadde stålkontroll.

Har sagt det til han også, haha. Jeg har brukt mange eksempler for å prøve å få han til å se saken fra min side. Har brukt eksempelet som at han gamer, og gaming lett kan bli en avhengighet det også, og komme ut av kontroll, man kan sløse utrolig mye penger på det, skulke skolen for å game, ditche jobben og venner, osv, (noe som i min mening er et godt eksempel), men han syns det var et utrolig dårlig eksempel, og kastet det bare bort uten å egentlig tenke over det jeg sa, føler jeg. Sånn sett føler jeg at han ikke er villig til å se min side av saken, og ikke ta til seg det jeg sier, og bare kaster alt vekk som dårlige eksempler, uansett hvor mange eksempler jeg kommer med, uansett hvor mange statistikker, medisinske rapporter o.l. jeg viser, så virker det liksom ikke som om han prøver å ta det til seg.

Jeg også føler at han er veldig svertet av skremselspropaganda og av å ha sett bekjente bli stonere og havne på kjøret, og generelt mener jeg egentlig at alle som er helt imot cannabis og ikke "skjønner" det, er ganske ignorante og uopplyste. De talløse argumentene han har kommet med, og andre folk har kommet med i sammenheng med legalisering osv. føler jeg generelt ikke har noe ståsted, eller at mye av det kommer an på individet.

det skal du ha KP for ja! du ruller som en helt!

mtp. avhengighet så er det vel det samme med hasj og alle andre rusmidler, du kan påstå at du har kontroll på drikkinga også når du hiver ned ei halv flaske whisky før du kjører på jobb. rusmidler skal som du sier være en bonus til hverdagen ikke normalen.

Få typen din til å se denne videoen for så å gi opp porno. Den tar for seg de negative effektene ved å være avhengige av porno (noe mange er uten å vite det). Jeg regner med at han har et relativt sunt forhold til det (skulker ikke skolen osv.).

Det blir litt samme greia da både pr0n og røyking tydeligvis kan gi store problemer hvis det missbrukes, men man kan fint ha et fornuftig forhold til det.

^{Jeg er fullt klar over at det ikke blir helt det samme.}

Ja, er mange eksempler man kan komme med. Jeg har prøvd å si at dersom jeg ikke likte at han gamer (som jeg nevte over kan ha liknende effekter på deg som røyking, hvis man er avhengig), om han ville sluttet, men han kaster det bare bort som et dårlig eksempel og det virker ikke som om han faktisk tenker gjennom det.
Har prøvd å bruke alkohol, det er jo bevist at er enda mer skadelig og avhengighetsskapende enn hasj, og si at dersom jeg ikke likte at han drakk, ville han sluttet med det, men igjen sier han bare at det er et dårlig eksempel, og at alkohol er greit fordi det er sosialt akseptert. Der ser jeg ikke logikken, i og med at hans argument er at hasj er skadelig og vanedannende, og alkohol er mye mer det enn det hasj er, mens når jeg snur det rundt så er liksom alkohol greit fordi det er sosialt akseptert, så da handler det plutselig ikke om avhengighet og skade lenger :P

Hasj er minst like sosialt akseptert som alkohol, bare du befinner deg i riktige sosiale kretser.

Jo men alkohol er jo sosialt akseptert generelt, og lovlig, mens hasj er generelt ikke akseptert, og ulovlig :P There is a difference here ..

Når man snakker om sosialt akseptert mener man generelt sett, ikke innenfor diverse miljøer. Akkurat der har nok typen din rett også.

Må bare si at jeg synes typen din burde være litt mildere mot deg når det gjelder hasj. Det høres ut som du har et veldig ordentlig og sunt forhold til hasj, og dermed er det mye mindre sjanse for at du blir ''stoner'' eller havner på ''kjøret''.
Var selv en smule ''stoner'' litt tilbake i tid, men når jeg så hvordan jeg forandret meg pga det så sluttet jeg i en periode. Nå har jeg et mye sunnere forhold til hasj hvor jeg kun røyker et par ganger i måneden.

Hvis typen din er imot hasj og aldri har prøvd det selv før, så kunne det kanskje vert en idé å overtale han til å prøve det en gang sammen med deg mens dere koser dere, slik at han kan så på det fra en annen synsvinkel.

PS: har ikke lest alle innleggene så kanskje dette er nevnt ^^

Dette er en stor grunn til at jeg elsker freaksa her. Reflekterte innlegg og konkrete svar.

Akkurat dette har jeg også "slitt" med. Og TAKK for at du skrev om dette.
Jeg røyker regelmessig, altså opptil daglig i ca 2 år. (med avbrekk ei ukes tid i ny og ned)
Men har, bortsett fra litt hyppig røyking, et godt forhold til hasj.

Det eneste jeg ikke liker etter å ha røyka, er den "superkreften" til og lese andre folks kroppsspråk osv. Og dette blir ALT for mye informasjon, jeg vil ikke vite alt dette. Men det å høre at det ikke kun er meg, er av en eller annen grunn en stor lettelse

Thankyouu

Jeg forstår ærlig ikke hvordan kjærlighet kan eksistere med det tullet der. Er det vanlig å bli forelska av sånt? Dette er sikkert bare et enkelt tilfelle hvor han lider av vrangsforestillinger pgs kriminaliseringen, eller er dette hans eksempel på hvordan rasjonell tenkning fungerer? Hvor gammel er han? Wtf?

Han sier at han har prøvd det før, og ikke likte det, og fortsatt holder på de samme synspunktene. Dette var noe jeg foreslo for ham før han kom frem og sa at han ikke likte det, men jeg vet hvordan synet hans på det er, så jeg har ikke tenkt til å foreslå det igjen. Greit nok at det å faktisk prøve hasj selv kan endre synet på det, men dersom man ikke liker det, så liker man det ikke. Det er sikkert som med alkohol, det er ikke alle som liker rusen like godt.

Haha ja, det var noe av grunnen til at jeg mer eller mindre gikk over til å bare røyke alene. Vet at vennen min som jeg røyket med også får det slik, og vi har pratet mye om det. Bra det er flere sånne der ute, haha! Det blir liksom bare en overveldende bølge av informasjon hvert sekund av hver time, det ble "overload" på hjernen, følte jeg, i starten var det kult, som en superkraft, som du sier, men etter hvert ble jeg rett og slett bare mentalt utslitt av det, og hvis jeg f.eks. satt i et rom med fem mennesker over fem timer ble jeg helt utmattet i hodet til slutt.

Vel, nå kom riktig nok alt det frem etter at vi hadde vært sammen en stund, men jo, jeg elsker han selvsagt selv om han ikke deler mitt syn på det. Selv om jeg selvsagt skulle ønske at han kunne elske meg for den jeg er, la meg gjøre det uten å bekymre seg, se min side av saken osv, så betyr ikke det at jeg ikke elsker han ^^
Han har (som nevnt tidligere) sett mange venner og bekjente røyke hasj, blir stonere og noen havne ordentlig på kjøret, og uansett om jeg sier til han at jeg har det under kontroll og jeg ikke skal bli sånn, så endrer ikke det måten han føler om det på. Selv om jeg personlig syns det er ganske irrasjonelt og litt ignorant, så er jo intensjonene hans gode, selv om målet / metodene kanskje er litt skrudde.

Sett dere ned og se denne:
http://www.youtube.com/watch?v=6jO_n...feature=fvwrel
Kan ikke se for meg noen som vanligvis er open-minded kan se den uten å endre synspunkt.

Fint skrevet foresten!

haha, sliter med det samme. Klarer nesten ikke å høre på sanger med vokal uten at det blir kleint, fordi jeg begynner å analysere stemmen så kraftig å begynne å tenke at de spiller musikk bare for å imponere foreldra sine og bli populære osv :-P Men er nå en del av opplevelsen for min del

Ehum.. Skulle ikke vært så vanskelig!

Bra innlegg der, TS og jeg tror veldig mange her inne kan relatere til det mønsteret der. Man røyker litt av og til fordi det er gøy og så blir det litt for gøy og man sitter og røyker hele tiden. Det er jo usunt, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Sorry, bro, den var ikke så fin :S Var liksom helt.. standard.
Jeg pleide å lage dem kjempetynne og lange, har aldri likt ideen om tykke, feite joints som man ser i filmer osv, der det nesten virker som det er om å gjøre å lage tykkest mulig. Jeg lagde fine gentlemans-joints, lange og tynne og rette

Jeg ser på det som vanlige rullingser. Jointer etter min mening skal begynne tynne, og bli tykkere etterhvert. Nesten som Tawon sin, bare en del tynnere i bunnen. En grunn til at den typen joint er så standard som den er.

Flott tråd forresten, kjenner meg igjen i mye av det du skriver.