Jeg ser etter eldre bøker og møter på et relativt stort problem; hvilken oversettelse skal man velge? Det er jo flust av oversettelser av Il Principe, Iliaden og andre klassikere, som gjør det noe vanskelig å vandre i jungelen av googling der man side etter side får en oversettlese anbefalt som briljant, for så å bli skutt ned som et makkverk.

Så - finnes det noen forlag som er å foretrekke for oversettelser til engelsk, eventuelt universitetssider eller lignende som kan brukes for å i det minste gardere seg mot de verste oversettelsene? Eneste kandidat jeg har så langt er forlaget Penguin.

Hvor, i mangel av et bedre ord, litteratursnobbete er du?
Det finnes dårlige oversettelser, og det finnes dårlige oversettelser. En riktig dårlig oversettelse er av en slik art at enhver leser skjønner at oversetteren har gjort en dårlig jobb og irriterer seg grenseløst over ordstilling og -valg som fortsatt er på originalspråket, ordspråk oversatt verbatim slik at de ikke gir noen mening, feil kjønn på substantiver og flere stavefeil enn en skolestil, osv. Denslags forekommer, og det er like grusomt å lide seg gjennom det hver gang. Min personlige erfaring tilsier imidlertid at dette er et mer utbredt problem med moderne poplitteratur som krim, som skal være duggfersk i top 10-hylla innen gitt dato. Med de gamle klassikerne kan man imidlertid la en professor i litteraturhistorie kose seg med jobben en halv karriere; det er jo ikke som om Odyssevs finner frem med det første. Hvis du bare er en vanlig leser som ønsker å nyte et klassisk verk, da tror jeg du skal ha vedldig uflaks for å bli utsatt for en oversettelse som, ødelegger opplevelsenfor deg. Hvis du derimot er en historie- og litterturnerd av dimensjoner, leser mer om forfatteren enn av ham og har veldig sterke meninger om folkene som hegner om (etter ditt syn) feil teorier i filologisk diskurs... Da har du en mer utfordrende oppgave foran deg.

Jeg har personlig aldri blitt veldig skuffa av penguin, selv når det har vært snakk om lyrikk.

En mulighet er å se etter såkalte kritiske utgaver, "critical edition." I slike utgaver finner en noteverk og gjerne egne bind som sier noe om hvorfor oversettelsen er som den er.

Ikke så veldig, jeg har lest svært lite av klassikere utover noen utdrag og har egentlig bare lest nyere historikere/hobbyhistorikere som forteller lettfattelig fra flere kilder om periodene og alt dette. Dermed har jeg tenkt at med oversikten jeg nå har rundt overdrivelser og feil, så kan originalverkene være morsomme å lese. Både for å se kildene til historikere og andre jeg har lest, og fordi jeg tenker at svært mange av disse kan ikke være så kjente uten at det er grunn for det.

Der lyrikk er viktig for verket, vil jeg gjerne ha det så bevart som mulig, uten at det går utover lesbarheten så alt for mye. Jeg er villig til å ofre lyrikk for å få en sammenhengende historie jeg kan lese uten å slå opp hvert 3. ord i en gammelengelsk ordbok, for å sette det på spissen. Da prøver vi med Penguin!

Takk, da er det med i søket.