jeg kjenner meg mer og mer deprimert med angstproblemer. Spar meg for testo-kommentarer da det her skyldes eksterne årsaker.
Har i det siste bare forsøkt å holde hodet kaldt, når det ikke går tar jeg en 10-20 tabletter jeg har fått av legen for å bare dynke hodet i puta. Orker bare ikke mer, kjenners ut som jeg når som helst vil overbevise meg selv eller spille ut på en impuls om å avslutte alt.

Har vært deprimert før, flere ganger, men denne gangen er tanken om å dø nesten som ett varmende teppe for å være ærlig... vet ikke helt hvordan jeg skal få det ut uten å skrive det ned. Håper noen kan gi meg tips eller råd.

Gammel?

20-25

Siden du skriver at det skyldes eksterne årsaker så er mitt tips at du starter der. Litt vanskelig å være konkret når vi ikke vet hva det er.

Hvis du er akutt suicidal så snakk med noen om det med en gang.

Voldtekt og barnemishandling.

Snakk med en lege eller psykolog så fort som mulig hvis du ikke har gjort det enda og ta det derfra.

Takker for både dette svaret og det forrige, setter pris på det. Du har nok rett, må ta det herfra.. er i kontakt med helsevesenet regelmessig. Det er noe med å føle at ting går bra en stund og så ut av det blå våkner jeg opp å vil drepe meg selv. Ikke fordi jeg hater meg men fordi jeg generelt sett ikke ser noe poeng i å leve. Ingen å leve for, ingenting å leve for å ingenting gjør meg lykkelig lengre........

Livet kan bli bedre, og kommer til å bli det om du holder deg på rett kjøl! Traumer er utrolig nedbrytende og torturerende å leve med, jeg vet det godt, men terapi har hjulpet meg. Ikke det å snakke om hendelsene, men det å få hjelp til å legge skylden vekk fra meg selv og over på gjerningspersonen. Det å lære meg å slippe skammen fra mine skuldre, og det å lære å elske meg selv sånn jeg burde ha blitt elsket som barn og la det inspirere meg til å holde ut for en bedre fremtid og jobbe for et bedre liv.

Sammen med en behandler kan du søkes til Modum bad som behandler for barndomstraumer og hvor du får kjenne på livsgnist og håp igjen.

Lysten til å ruse seg og gi opp er dominerende, jeg vet, men da vil aldri livet og tilværelsen bli bedre. Det eneste det gjør er å dope deg til en kort pause der og da men avler værre livssituasjon i lengden.

Jeg er veldig glad for at jeg overlevde mine selvmordsforsøk og har det mye bedre i dag. Det kommer du også til å få det! Jeg trigges veldig lett av situasjoner som minner om traumene så om jeg ikke unngår det (for eksempel dokumentarer eller nyheter med samme tema) kan det dra meg rett tilbake til perioder med suicidalitet men nå vet jeg i de periodene at livet også kan være godt og jeg prøver å gjøre det beste ut av alle dager jeg har.

[quote=Anonym bruker;3626949Ingen å leve for, ingenting å leve for å ingenting gjør meg lykkelig lengre........[/QUOTE]

Å leve for å få det bedre er en ganske god grunn til å leve! Selvom det føles som at man ikke kommer til å få det bedre så kan man det

Å leve for å hjelpe andre er også en ganske god og inspirerende grunn til å leve. Kanskje du vil blogge om det du har opplevd, kanskje du vil engasjere deg i en organisasjon som jobber med andre som har opplevd det du har opplevd, kanskje du syns det er mye bedre å holde deg langt unna minner om det du har opplevd men istedet være frivillig besøksvenn for gamle mennesker, passe barn, lufte hunder, dele ut mat til uteliggere, plukke søppel på stranda og gjøre noe bra for dyra? Å gi andre gnist tenner også gnist i en selv

Leit. Har du noe nettverk? Jobber/studerer du?

Jeg tror de to viktigste tingene du kan gjøre, hvis mulig, er å for det første komme deg unna eventuelle skadelige personer som fortsatt er i livet ditt, og for det andre skaffe skikkelig, langsiktig og pålitelig terapibehandling. Jeg vet at det ikke alltid er så lett å få tilgang til om man ikke kan betale for det, men det kan av og til være tilbud gjennom studier og jobb.

Enig langsiktig behandling trengs så DPS ikke er et dekkende nok alternativ. Men mange private psykologer har samme pris som DPS, det heter avtalespesialist eller psykolog med avtale. Frikort grensa er på litt over 2000 så etter bare 7-8 timer får man resten av året gratis. 2000 tilsvarer kanskje en tur eller tre på fylla eller en måneds rusmisbruk så de fleste har råd til dette om de prioriterer det. Syns det var viktig å skrive for å ikke gi ts inntrykk av at psykologhjelp var umulig eller for dyrt om man ikke hadde tilbudet via jobb. Ikke alle vil blande jobb eller sjefen og behandling heller.

Det er helt sant. Det varierer en del etter hvor du bor, hvilke tilbud som finnes. Helseforetakene har liste over psykologer med refusjonsavtale.

Helfo har oversikten over psykologer med driftstilskudd og refusjonsordning på sine nettsider; https://www.helfo.no/pa-vegne-av-pas...driftstilskudd