Sitat av
Anonym bruker
Men Lyrica er jo et Antiepileptikum og brukes for epilepsi. Er det når du slutta og abstinensene kom du fikk anfalll?
Det stemmer, da det ikke var mer Lyrica å få tak i, så fikk jeg plutselig et anfall utenfor boligen min en dag. Det husker jeg ikke selv, og jeg ville ikke visst at jeg hadde hatt et anfall om ikke naboen selv hadde sett det og forklart hva han så.
Hadde ingen sett det, ville jeg våknet på bakken og lurt på hva faen, skled jeg og slo hodet kanskje? Kanskje derfor jeg ikke husker en dritt. I virkeligheten har jeg nettopp ligget og ristet på bakken med masse skum ut av kjeften og laget ekle smattelyder, øynene helt åpne, alle musklene var spent og aktive hele tiden i fem minutter. Så falt jeg inn i dyp søvn.
Og våknet til at ambulansen tok vare på meg i stolen min hjemme. Jeg takket nei til oppfølging i utgangspunktet, jeg forstod jo ikke helt hva som kunne ha skjedd her. På dette tidspunktet var jeg også ukjent med faren for epilepsianfall, og brydde meg overhodet ikke om sånt.
Etter hvert som tiden gikk, skjedde det hyppigere og hyppigere, naboene kunne høre meg ha anfall hjemme når jeg hadde det. Det var ikke alltid de tok kontakt med helsevesenet, mulig de ikke var hjemme på visse tidspunkter, men uansett kom ingen seg inn hos meg uten at jeg først kom til bevissthet og låste opp døra og sånt. Så, når jeg kom til bevissthet har de for lengst dratt, og jeg fortsetter dagen som om ingenting har skjedd. Jeg fant etter hvert ut at naboene hadde lagt igjen brev til meg i postkassa der de beskrev hva de hadde hørt, sett, og prøvd å gjøre. De ba meg om å vurdere å la døra stå ulåst når det ikke var strengt nødvendig med privatliv, så de kunne komme meg til unnsetning og evt. dokumentere anfallene slik at jeg selv kunne se det. Jeg var jo ikke helt stabil i hodet som brukte rusmidler, så jeg avfeide eller glemte alt jeg fikk beskjed om at hadde skjedd med meg.
Etter omtrent to måneder oppsøkte jeg helsevesenet for første gang etter å ha fått alvorlige skader i ansiktet, muligens etter å ha blitt banket opp, som jeg ikke kunne huske noe av. Det ble raskt klart at jeg hadde epileptisk aktivitet i hjernen og fikk dermed diagnosen epilepsi. Har vært helt avhengig av medisiner for å forebygge anfall siden dette.
Nå er det mange år siden, og mye av hukommelsen og kognitive evner har kommet tilbake, og jeg har så vidt blitt frisk nok til å være selvstendig igjen. Nå klarer jeg å huske tilbake på ganske mye av det jeg hadde glemt under den aktive rusperioden med epilepsianfall, inkludert alle beskjedene jeg fikk fra naboene og alt. På det aller verste under den aktive epilepsi-perioden så måtte nye bekjente gjenta navnet sitt hele tiden, og jeg etterspurte samme spørsmål hvert 15. minutt, jeg husket nemlig ikke hva svaret forrige gang var!