Sitat av
Iløvplants
Hei freaks
jente 16 her..
sliter med å sette ord på ting men jeg prøver.
For ca 7 mnd siden prøvde jeg xanax/blå/ksalol for første gang, helt siden det har jeg ikke klart å slutte. Tar pauser men begynner alltid på igjen så fort jeg har det tilgjengelig. Har prøvd d meste av rus men benzo ga meg virkelig en helt annet følelse som jeg har lengta etter hele livet. Sliter som faen med sosial angst osv, går ikke på skole, fritidsaktiviteter, jobber ikke. Pga av angsten. Og når jeg tar benzo forsvinner liksom alle problemene mine, føler meg normal.
Skulle ønske jeg klarte å føle meg levende uten rus. Men jeg føler meg bare helt tom, egt aldri følt at noen har tatt meg på alvor..
Er i barnevernet og vært det i 5 år nå. Men aldri fått den rette hjelpen.
Vet ikke hva jeg skal gjøre..
Det du skal gjøre er å ta tak i problemene dine. Du skal ikke skyve dem bort med medisiner, slik at de blir 10 ganger vanskeligere i lengden. Jeg vet at du ønsker den lette løsningen, som er resept på Sobril/Valium/Xanor, men som flere andre sier her, blir det ikke bedre i lengden. La oss si at du får 15 mg Sobril av legen, og dette fjerner den sosiale og generaliserte angsten din. Etter 14 dager kommer angsten gradvis tilbake, selv om du tar Sobril. Hva gjør du da? Jo, du øker dosen, og slik fortsetter det hele tiden. Til slutt vil du stå på enorme doser og fortsatt ha angst som kanskje er 100 ganger kraftigere. Dette er grunnen til at legene ikke ønsker å skrive ut benzodiazepiner til yngre personer som regel. Det hjelper rett og slett ikke i lengden. Kanskje 1 av 10 klarer å stå på en fast dose benzodiazepiner livet ut og fungere på det, med andre ord er det utrolig sjeldent!
Jeg har vært i dine sko. Jeg fikk Sobril da jeg var 14 år og fikk panikkanfall i klasserommet. Jeg klarte ikke å gå på skolen, og fotballtreningen måtte jeg slutte på på grunn av angsten. Venner? Klarte jeg ikke, jeg fikk panikkanfall, og på den tiden visste jeg ikke hva det var eller hva som var galt med meg. Senere har jeg lært at angsten og alt dette skyldes omsorgssvikt og utrygghet jeg opplevde som barn. Jeg måtte gå dypt inn i meg selv og bearbeide tingene som hadde skjedd. Dette gjorde jeg i samråd med en psykolog, men det tok meg 10 forskjellige psykologer før jeg fant den som kunne hjelpe meg og som jeg hadde kjemi med. Når jeg hadde bearbeidet barndomstraumene, startet vi sakte med såkalt eksponeringsterapi, og folk kan si hva de vil, men gjør du det riktig, så fungerer det. Hvis jeg får angst den dagen i dag, er det jeg som kontrollerer angsten og ikke motsatt. Jeg blir rett og slett ikke redd av den lenger. Hadde du fortalt meg dette for 10 år siden, så hadde jeg sagt at du var full av tull, og at den sosiale og generaliserte angsten aldri ville forsvinne, at jeg var skadet for livet.
Poenget mitt med å forklare alt dette er at jeg vet hvordan du har det. Jeg vet også at du fortsatt har muligheten til å få det bedre med deg selv og vokse opp til å ha et helt ok liv. Men det er viktig at du får den rette oppfølgingen og styrer unna benzodiazepiner og annen rus. Forklar det du sier her til fastlegen, ta gjerne en kopi av svaret mitt også. Du kan også søke opp selvhjelpsvideoer på YouTube om sosial angst. Men du trenger en støttespiller og en psykolog som kan følge deg opp, og det har du rett til! Jeg håper du tok deg tid til å lese dette, og at du følger rådene mine. Jeg kan love deg at du ikke kommer til å angre hvis du gjør det. Du er ikke alene om å slite, og det er alltid hjelp å få!