Hei, og god onsdagskveld. Har egentlig kviet meg lenge for å skrive det her, uten at jeg egentlig vet hvorfor men nå trenger jeg litt hjelp.
Jeg har det siste året (?) opplevd mye angst. Dette startet så fort jeg begynte i ny jobb, og jeg er overbevist om at det er jobben som har trigget dette. Angsten, eller den indre uroen som jeg opplever er spesielt ille når jeg står opp om morgningen. Jeg merker lite til den når jeg er i jobb eller i andre aktiviteter, men så fort jeg våkner eller slapper av så kommer den snikende og jeg føler det bare blir verre for hver måned som går.
Den forsvinner også når jeg ruser meg, noe som fører til at det blir relativt ofte selv om jeg vet at det i lengden bare vil gjøre problemet enda større. Jeg gruer meg hver eneste dag til en ny dag på jobb, og jeg jobber på spreng for å få meg ny jobb. Jeg sender søknader i hytt og pine, men det er dessverre ikke så lett. Jeg synes det er så trist at det skal være sånn, for alt ligger til rettet for at jeg skal ha det bra. Jeg har gode venner, nettopp kjøpt meg en fin leilighet i Gamlebyen og har egentlig alt på stell, men denne angsten (eller indre uroen) påvirker virkelig livskvaliteten min. Jeg vil egentlig dra til legen for å få en sykemelding, men jeg har rett og slett ikke samvittighet til det for det vil gå ut over kollegaene mine på jobb. I tillegg vil det ikke se bra ut at jeg evt er sykemeldt mens jeg er på jakt etter ny jobb.
Er det noen her som har vært i en lignende situasjon, eller har noen tips å komme med? Jeg begynner å bli sliten av å ha det på den måten her.
Jeg har det siste året (?) opplevd mye angst. Dette startet så fort jeg begynte i ny jobb, og jeg er overbevist om at det er jobben som har trigget dette. Angsten, eller den indre uroen som jeg opplever er spesielt ille når jeg står opp om morgningen. Jeg merker lite til den når jeg er i jobb eller i andre aktiviteter, men så fort jeg våkner eller slapper av så kommer den snikende og jeg føler det bare blir verre for hver måned som går.
Den forsvinner også når jeg ruser meg, noe som fører til at det blir relativt ofte selv om jeg vet at det i lengden bare vil gjøre problemet enda større. Jeg gruer meg hver eneste dag til en ny dag på jobb, og jeg jobber på spreng for å få meg ny jobb. Jeg sender søknader i hytt og pine, men det er dessverre ikke så lett. Jeg synes det er så trist at det skal være sånn, for alt ligger til rettet for at jeg skal ha det bra. Jeg har gode venner, nettopp kjøpt meg en fin leilighet i Gamlebyen og har egentlig alt på stell, men denne angsten (eller indre uroen) påvirker virkelig livskvaliteten min. Jeg vil egentlig dra til legen for å få en sykemelding, men jeg har rett og slett ikke samvittighet til det for det vil gå ut over kollegaene mine på jobb. I tillegg vil det ikke se bra ut at jeg evt er sykemeldt mens jeg er på jakt etter ny jobb.
Er det noen her som har vært i en lignende situasjon, eller har noen tips å komme med? Jeg begynner å bli sliten av å ha det på den måten her.