Endogent DMT og epifysens rolle i dets produksjon, har ført til mange diskusjoner opp gjennom tidene, både her på forumet og ellers. At DMT finnes i kroppen vår er det nå ingen tvil om; det som er opphavet til diskusjonene, er hvor det blir produsert og hvilken funksjon det har.
Jeg skal nå ta en gjennomgang av temaet og løse opp i myter og misforståelser.
Uydypelse for spesielt interesserte er merket med små, opphøyde tall (¹,²,³ osv.) og står nederst. Med ”DMT”, mener jeg her N,N-dimetyltryptamin.
Epifysen
Fysiologisk:
Epifysen, også kjent som pinealkjertelen (corpus pineale), er en endokrin kjertel¹, omtrent så stor som et riskorn i hjernen. Den ligger mellom de to hemisfærene og dannes som en utposning fra taket i tredje ventrikkel. Epifysen produserer flere nevropeptider og store mengder serotonin. Melatonin dannes fra serotonin i to enzymatiske trinn og denne produksjonen er epifysens viktigste oppgave. Melatonin er viktig for kroppens sirkadiane rytme (døgnrytmen) og utskillelsen hemmes av lys (som formidles fra øynene til epifysen via en lang vei²). Epifysen inneholder flere typer celler, og det er pinealocyttene som produserer og utskiller melatonin.
Myter, tro og filosofi:
I filosofisk sammenheng blir epifysen vanligvis omtalt som pinealkjertelen. Mange vitenskapsmenn og filosofer har undret seg over denne kjertelens funksjon. Kanskje mest kjent, er den franske fysiker og filosof René Descartes, som trodde at pinealkjertelen var sjelens sete og knutepunktet for kroppen og sjelen.
De to øverste chakraene er også forbundet med pinealkjertelen. Chakraene er spesielle energisentre som befinner seg på ryggraden og går opp til toppen av hodet. Hvis man trekker en linje fra kronechakraen (Sahasrara) og "tredjeøye"-chakraen (Ajna), befinner pinealkjertelen seg der de to strekene krysser hverandre. I hinduismen og buddhismen er den forbundet med vårt spirituelle senter.
At epifysen blir gitt en så viktig rolle, er egentlig ikke så rart: Den ligger dypt, utilgjengelig og i midten av hjernen, mellom de to hemisfærene. Descartes var opptatt av dualisme, og han mente at vi var to ting: kropp og sjel, med pinealkjertelen som knutepunkt. I tillegg til kjertelens passende plassering, var den enhetlig og ikke delt i to³, som de fleste andre deler av hjernen er. Dette passet med hans syn på sjelen som et enhetlig fenomen. For det andre, ligger epifysen nær ventriklene. Han trodde at det var via cerebrospinalvæsken at de forskjellige delene i hjernen samarbeidet og at væsken virket gjennom nervene for å kontrollere kroppen, noe som ble styrt av pinealkjertelen⁴. Selv om Descartes visste at epifysen fantes både i dyr og mennesker, trodde han at bare mennesker hadde skjel. Dette førte ham til en tro om at dyr ikke kunne føle smerte. Derfor ble viviseksjon (disseksjon av levende dyr) mye praktisert av ham.
DMT
Om dette har mentalmelt en glimrende og opplysende tråd: DMT-tråden.
Produseres DMT i epifysen og hvilken funksjon har det?
Rick Strassman foreslo i sin bok DMT: The Spirit Molecule, at DMT utskilles fra epifysen ved ekstreme opplevelser, som nær døden-opplevelser, religiøse åpenbaringer og ved fødselen. Han mente at de nødvendige bestanddeler for produksjonen av DMT, altså metyltransferaser (spesielle enzymer som overfører metylgrupper), fantes i mye høyere konsentrasjon der enn i resten av kroppen. Dette er riktig, men han overser et punkt: disse enzymene, metyltransferasene, er der (primært) for å omdanne serotonin til melatonin. Det er jo nærliggende å tro at blant disse enzymene, finner man de som kan omdanne tryptofan til tryptamin og så til DMT; det er jo tross alt den samme gruppen av enzymer. Og det finnes mange av de enzymene i epifysen, men et mangler: tryptamin-N-metyltransferase. Det er det siste trinnet i stigen for produksjonen av DMT fra tryptamin, men det mangler altså. Epifysen har derfor ingen mulighet til å produsere DMT.
Dette enzymet finnes imidlertid i mange andre plasser i kroppen, som f.eks. leveren. Når det bryter ned tryptamin og strukturelt beslektede stoffer blir det dannet DMT, som skilles ut med urinen.
¹ Endokrin fordi det ikke går noen nervefibre ut fra den.
² Signaler fra netthinnen når hypotalamus (nucleus suprachiasmaticus, SCN), som så formidler signalene videre til preganglionære sympatiske nevroner i ryggmargens øvre torakaldel. Aksoner fra disse nevronene når så de postganglionære nevronene i øvre halsganglion via den sympatiske grensestrengen.
³ Ved undersøkelse med mikroskop har man imidlertid funnet ut at også epifysen er delt i to hemisfærer.
⁴ Generelt stemmer ikke dette, men at cerebrospinalvæsken kan fungere som en signalvei, er slått fast; også i sammenheng med epifysen: Melatonin finnes i dobbelt så høy konsentrasjon i tredje ventrikkel som i sideventriklene, og i hundre ganger så høy konsentrasjon som i hjernens arterier. Dette tyder på at melatonin særlig utskilles fra epifysen til cerebrospinalvæsen og bruker denne som viktigste transportmedium, mens blodbanen er av mindre betydning.
Jeg skal nå ta en gjennomgang av temaet og løse opp i myter og misforståelser.
Uydypelse for spesielt interesserte er merket med små, opphøyde tall (¹,²,³ osv.) og står nederst. Med ”DMT”, mener jeg her N,N-dimetyltryptamin.
Epifysen
Fysiologisk:
Epifysen, også kjent som pinealkjertelen (corpus pineale), er en endokrin kjertel¹, omtrent så stor som et riskorn i hjernen. Den ligger mellom de to hemisfærene og dannes som en utposning fra taket i tredje ventrikkel. Epifysen produserer flere nevropeptider og store mengder serotonin. Melatonin dannes fra serotonin i to enzymatiske trinn og denne produksjonen er epifysens viktigste oppgave. Melatonin er viktig for kroppens sirkadiane rytme (døgnrytmen) og utskillelsen hemmes av lys (som formidles fra øynene til epifysen via en lang vei²). Epifysen inneholder flere typer celler, og det er pinealocyttene som produserer og utskiller melatonin.
Myter, tro og filosofi:
I filosofisk sammenheng blir epifysen vanligvis omtalt som pinealkjertelen. Mange vitenskapsmenn og filosofer har undret seg over denne kjertelens funksjon. Kanskje mest kjent, er den franske fysiker og filosof René Descartes, som trodde at pinealkjertelen var sjelens sete og knutepunktet for kroppen og sjelen.
De to øverste chakraene er også forbundet med pinealkjertelen. Chakraene er spesielle energisentre som befinner seg på ryggraden og går opp til toppen av hodet. Hvis man trekker en linje fra kronechakraen (Sahasrara) og "tredjeøye"-chakraen (Ajna), befinner pinealkjertelen seg der de to strekene krysser hverandre. I hinduismen og buddhismen er den forbundet med vårt spirituelle senter.
At epifysen blir gitt en så viktig rolle, er egentlig ikke så rart: Den ligger dypt, utilgjengelig og i midten av hjernen, mellom de to hemisfærene. Descartes var opptatt av dualisme, og han mente at vi var to ting: kropp og sjel, med pinealkjertelen som knutepunkt. I tillegg til kjertelens passende plassering, var den enhetlig og ikke delt i to³, som de fleste andre deler av hjernen er. Dette passet med hans syn på sjelen som et enhetlig fenomen. For det andre, ligger epifysen nær ventriklene. Han trodde at det var via cerebrospinalvæsken at de forskjellige delene i hjernen samarbeidet og at væsken virket gjennom nervene for å kontrollere kroppen, noe som ble styrt av pinealkjertelen⁴. Selv om Descartes visste at epifysen fantes både i dyr og mennesker, trodde han at bare mennesker hadde skjel. Dette førte ham til en tro om at dyr ikke kunne føle smerte. Derfor ble viviseksjon (disseksjon av levende dyr) mye praktisert av ham.
DMT
Om dette har mentalmelt en glimrende og opplysende tråd: DMT-tråden.
Produseres DMT i epifysen og hvilken funksjon har det?
Rick Strassman foreslo i sin bok DMT: The Spirit Molecule, at DMT utskilles fra epifysen ved ekstreme opplevelser, som nær døden-opplevelser, religiøse åpenbaringer og ved fødselen. Han mente at de nødvendige bestanddeler for produksjonen av DMT, altså metyltransferaser (spesielle enzymer som overfører metylgrupper), fantes i mye høyere konsentrasjon der enn i resten av kroppen. Dette er riktig, men han overser et punkt: disse enzymene, metyltransferasene, er der (primært) for å omdanne serotonin til melatonin. Det er jo nærliggende å tro at blant disse enzymene, finner man de som kan omdanne tryptofan til tryptamin og så til DMT; det er jo tross alt den samme gruppen av enzymer. Og det finnes mange av de enzymene i epifysen, men et mangler: tryptamin-N-metyltransferase. Det er det siste trinnet i stigen for produksjonen av DMT fra tryptamin, men det mangler altså. Epifysen har derfor ingen mulighet til å produsere DMT.
Dette enzymet finnes imidlertid i mange andre plasser i kroppen, som f.eks. leveren. Når det bryter ned tryptamin og strukturelt beslektede stoffer blir det dannet DMT, som skilles ut med urinen.
¹ Endokrin fordi det ikke går noen nervefibre ut fra den.
² Signaler fra netthinnen når hypotalamus (nucleus suprachiasmaticus, SCN), som så formidler signalene videre til preganglionære sympatiske nevroner i ryggmargens øvre torakaldel. Aksoner fra disse nevronene når så de postganglionære nevronene i øvre halsganglion via den sympatiske grensestrengen.
³ Ved undersøkelse med mikroskop har man imidlertid funnet ut at også epifysen er delt i to hemisfærer.
⁴ Generelt stemmer ikke dette, men at cerebrospinalvæsken kan fungere som en signalvei, er slått fast; også i sammenheng med epifysen: Melatonin finnes i dobbelt så høy konsentrasjon i tredje ventrikkel som i sideventriklene, og i hundre ganger så høy konsentrasjon som i hjernens arterier. Dette tyder på at melatonin særlig utskilles fra epifysen til cerebrospinalvæsen og bruker denne som viktigste transportmedium, mens blodbanen er av mindre betydning.
Takk!
