Jeg vet at benzo's kan være psykisk skadelig i form av avhengighet og bråslutt osv.. men utenom det; hvilke fysiske faktorer spiller inn i form av forgiftning av organer i kroppen? Lever, hjerne osv.
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang.
Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
|
14
3742
|
Lever kommer an på hvilken benzodiazepin, metabolisering og leverfunksjon. Ellers er ikke benzodiazepiner (ihvertfall ikke de som er registrert i Norge) fysisk skadelig. Men man kan få mange fysiske (og psykiske) plager ved bråstopp etter lengre tids bruk som følger av nedregulering av GABA-A reseptoren.
http://en.wikipedia.org/wiki/Benzodi...rawal_syndrome
Det er også diskusjon rundt nedsatt kognitive funksjoner og endret oppførsel etter langtidsbruk.
http://en.wikipedia.org/wiki/Benzodi...rawal_syndrome
Det er også diskusjon rundt nedsatt kognitive funksjoner og endret oppførsel etter langtidsbruk.
Sist endret av Mexxy; 15. mai 2015 kl. 23:22.
Googlet litt og også norske forskere er enige om at det er en lei tendens til økt risiko for demens blant brukere av benzo. Ser ikke ut til at forskerne har kommet med en entydig konklusjon ennå men det kan være verdt å tenke på.
Demens/alzheimer må være blant de kjipeste sykdommene. Både for den som blir rammet og alle pårørende som ser sin kjære gå fra frisk til grønnsak på relativt kort tid.
Demens/alzheimer må være blant de kjipeste sykdommene. Både for den som blir rammet og alle pårørende som ser sin kjære gå fra frisk til grønnsak på relativt kort tid.
Sitat av A-tillah
Rivotril er jo brukt ofte til behandling av epilepsi symtomer saa, litt merkelig om det skulle ha motsatt effekt.
Vis hele sitatet...
Du får jo ikke epilepsi mens du går på rivotril, men hvis du misbruker større doser over tid og slutter vil sentralnervesystem få sjokk og det kan i verste fall gi anfall.
Sist endret av greatness; 16. mai 2015 kl. 09:41.
Rivotril har ikke motsatt effekt, men i svært skjeldne tilfeller kan det sees økt anfallsaktivitet. Det er vel heller brå seponering som kan gi lavere krampeterskel. Min datter stod på Rivotril en periode, og Hun fikk bivirkninger som var helt grusomme. Jeg kan ikke forstå at dette medikamentet er så populært i russammenheng, andre benzoer er mye "snillere".
Klem fra Betty
Klem fra Betty
Nurse Betty: Har sett deg be om råd til nedtrapping av benzodiazepiner før. Jeg beklager at jeg ikke har vært til noen hjelp tidligere. Har selv sluttet på benzodiazepiner og har derfor ikke hatt anledning til å svare før nå. Jeg er sannelig ikke sikker på hvor lang tid det tok før abstinensene ga seg. Det var rene helvete i to måneder, i alle fall. Nå er de derimot borte, og jeg føler meg bedre enn noen gang. Dette er definitivt en av de beste forandringene jeg har begitt meg ut på. Well, here goes. Håper dette er til nytte for flere der ute!
Nedtrapping på Benzodiazepiner etter langtidsbruk
--------------------------------------------
Som vi alle vet er langtidsbruk av benzodiazepiner årsaken til mange uønskede bivirkninger. Blant annet dårlig hukommelse og erkjennelse, avstumpet følelsesliv, depresjon, økt angstnivå, fysiske symptomer og avhengighet. Alle benzodiazepiner kan skape disse virkningene enten de tas som sovepiller eller som angstdempende medisin. Det foreligger også beviser for at benzodiazepiner ikke lenger er virksomme etter noen få uker eller måneder ved regelmessig bruk. De mister mye av sin virkning på grunn av utviklingen av toleranse). Når det er utviklet toleranse, oppstår abstinenssymptomer selv om brukeren fortsetter med å ta medisinen. Derfor lider mange langtidsbrukere av en blanding av medisinens negative virkninger og abstinenser på grunn av toleranse. The Committee on Safety of Medicines and the Royal College of Psychiatrists i England konkluderede i forskellige uttalelser (1988 og 1992) at benzodiazepiner er uegnet til langtidsbruk, og at de vanligvis kun bør ordineres i perioder på 2-4 uker.
Ytterligere viser kliniske eksperimenter at de fleste langtidsbrukere av benzodiazepiner faktisk føler seg bedre etter å ha opphørt med medisinen. Mange brukere har bemerket at det først var da de opphørte med medisinen, de blev klar over at de hadde fungert på et nivå under det normale i forhold andre mennesker i alle de år de hadde tatt medisinen. Det var som om et slør var blitt løftet fra øynene deres. Humøret ble bedre, tankene ble klarere, frykten forsvant osv. Dette er dog en langsom prosess. Likevel vil jeg si at dette er gode grunner for langtidsbrukere til å slutte med benzodiazepiner. Mange mennesker er redde for nedtrappingen. Med et tilstrekkelig gradvis og individuelt tilpasset nedtrappingsskema kan nedtrappingen bli helt tålelig. Især når brukeren forstår årsaken og naturen bak de symptomene som kan oppstå. Mange abstinenssymptomer er simpelthen angsten for nedtrappingen (samt angst for angsten). Folk som har hatt en dårlig opplevelse, er vanligvis blitt nedtrappet for fort (ofte av leger) og uten noen forklaring på symptomene. Noen mennesker kan også slutte med benzodiazepiner uten symptomer overhodet. I henhold til eksperterne kan dette tal være så høyt som 50% etter et år med konstant bruk. Men selv om dette tallet skulle være aldri så korrekt er det meget uklokt å bråslutte med benzodiazepiner.
Før du begynner på nedtrappingen
-----------------------------------------
Så snart du har bestemt deg for å trappe ned, er det noen ting du bør gjøre først:
[COLOR="Red"]- Snakk med legen din.[/COLOR]
Legen din har mest sannsynlig noen synspunkter på hvorvidt det er passende for deg å slutte med benzodiazepiner. For et lite antall tilfeller kan nedtrapping være lite fordelaktig. Selv om fullstendig nedtrapping ikke er tilrådelig, kan det være lurt å redusere dosen eller ta periodiske forløp med benzodiazepinfrie mellomrom. Det er så klart nødvendig at legen din er forståelsesfull og vil samarbeide, da han/hun skal skrive ut medisinen. Mange leger er usikre på hvordan de skal håndtere benzodiazepinnedtrapping, og drøyer med å gå i gang. Men du kan forsikre din lege om at du har tatt styringen på ditt eget nedtrappingsprogram og vil gå frem med den hastigheten som du finner passende. Selv om du gjerne vil ta imot råd og tips underveis. Det er nemlig meget viktig for deg at du har kontroll over din egen "kjøreplan". Ikke la legen innføre et sluttidspunkt(!).
Det er en god idé, at utarbeide et dosenedsettelsesskjema for de første trinnene og gi din lege en kopi. Det kan være nødvendig at du nevner viktigheten av å være fleksibel slik at hastigheten av dosenedsettelsen kan tilpasses til hver en tid. Det kan enda være omstendigheter som gjør du eventuelt bør holde en pause på et bestemt trinn. En ny "kjøreplan" kan lages senere avhengig av hvordan du har det. Legen kan fortsette å skrive ut medisiner i henhold til den nye plan.
Sørg for å ha passende psykologisk støtte
--------------------------------------------
Støtten kan komme fra ektefelle, partner, familie eller en nær venn. Å ha en forstående lege kan også yte god støtte og gi råd. Det ideelle er at du har en veileder som har forståelse for benzodiazepinnedtrapping, og som er villig til at lese om det og lære. Å oppsøke hjelp fra f.eks en klinisk psykolog/annen terapeut kan være veldig lurt da disse kan lære bort ulike avslappingsteknikker, puste riktig og lære hvordan man skal takle et panikkanfall. Noen mennesker synes alternative teknikker som aromaterapi, akupunktur og yoga er til god nytte. Dog, disse virker sannsynligvis kun ved å være avslappende.
Dosenedsettelse
----------------------
Der hersker ingen tvil om at enhver som skal nedtrappe etter langtidsbruk av benzodiazepiner, skal nedsette dosen langsomt. Plutselig eller forhastet nedtrapping, især fra høye doser, kan være anledning til alvorlige symptomer (kramper, psykotiske reaksjoner og akutte angsttilstander) og kan øke risikoen for langvarige abstinenssymptomer. Langsom nedtrapping vil si å nedsette dosen gradvis. Gjerne da over en periode på noen måneder. Målet er å opånå en jevn, stabil og langsom nedsettelse i blodet og i vevet hvor benzodiazepinene er. Slik at de naturlige systemene i hjernen kan vende tilbake til sin normale tilstand. Som resultat nedsettes antallet av GABA-reseptorer og GABA-funksjonen nedsettes. En for brå nedtrapping fra benzodiazepiner etterlater nemlig hjernen i en tilstand av "GABA-underaktivitet", hvilket gjør nervesystemet oversensitivt. Igjen, merk dere at helbredelse er en langsom prosess. Vær tålmodig!
Den nøyaktige hastigheten for nedtrappingen er individuelt anliggende. Det avhenger av mange ulike faktorer. Herunder dosen og typen benzodiazepin, varigheten av bruken, personligheten, livsstilen, tidligere opplevelser, sårbarhet og ikke minst hastigheten av ditt "helbredelsessystem". Du er gjerne den beste dommeren til å avgjøre det selv. Du skal ha kontrollen og burde gå frem med den hastigheten som passer deg best. Det kan bli nødvendig å motstå forsøk utenfra (fra klinikker og leger) på at overtale deg til en hurtigere nedtrapping. Den klassiske seks ukers nedtrappingsperiode, som mange klinikker og leger anvender, er alt for hurtig for de fleste langtidsbrukere. Om det tar 6 måneder, 12 måneder eller 18 måneder er av mindre betydning hvis du har tatt benzodiazepiner i mange år. Folk, som har vært på lave doser benzodiazepiner i relativt kort tid (mindre enn et år), kan vanligvis nedtrappe hurtig.
- Som en tommelfingerregel kan en person som tar 40 mg Diazepam om dagen (eller tilsvarende), være i stand til å nedsette den daglige dosen med 2 mg hver 1-2 uker inntil en dose på 20 mg Diazepam daglig. Det vil ta 10-20 uker. Fra 20 mg Diazepam om dagen (eller tilsvarende), vil nedsettelser på 1 mg i den daglige dosering hver eller hver annen uke være å foretrekke. Dette varer 20-40 uker så hele nedtrappingen kan vare 30-60 uker. Der er noen som allikevel foretrekker å nedtrappe hurtigere mens andre foretrekker det enda langsommere.
Skift til et langtidsvirkende benzodiazepin
-----------------------------------------
Med relativt korttidsvirkende benzodiazepiner som Alprazolam og Lorazepam er det ikke mulig å oppnå en tilstrekkelig jevn nedsettelse av konsentrasjonen i blod og vev. Disse stoffene forsvinner relativt hurtig med det resultat at konsentrasjonen svinger opp og ned mellom hver dosering. Det er nødvendig å ta en pille flere ganger om dagen, og mange menxnexsker opplever "minixabstinenser". For folk som vil nedtrappe fra disse sterke, korttidsvirkende stoffene, er det tilrådelig å skifte til et langtidsvirkende, langsomt nedbrytende (metaboliserende) benzodiazepin som f.eks. Diazepam. Det er en av de langsomst nedbrytende benzodiazepinene. Det eneste benzodiazepin med en tilsvarende halveringstid er Chlordiazepoxid, flunitrazepam og flurazepam, der alle i kroppen nedbrytes til Diazepam. Den langsomme nedbrydning av Diazepam gir et langsomt, gradvist fall i blodkonsentrasjonen og gir dermed kroppen mulighet for langsomt å kunne tilpasse seg til den lavere benzodiazepinkonsentrasjonen. Det er nødvendig at skiftet skjer gradvist, i små skritt av gangen, ved å erstatte den ene dosen med den andre. Det er mange faktorer å ta hensyn til. En av dem er forskjellen i styrke mellom de forskjellige benzodiazepinene.
En annen faktor som bør huskes er at de forskjellige benzodiazepinene har en liten forskjell i virkemåten. For eksempel er Lorazepam mindre søvnfremkallende enn Diazepam (fordi det virker i kortere tid). Hvis en person er på f.eks. 2 mg Lorazepam tre ganger om dagen og skiftes direkte over til 60 mg Diazepam, vil vedkommende da selvfølgelig være tilbøyelig til at bli ekstremt søvnig. Hvis han/hun bytter til en lavere dosering Diazepam vil han/hun sannsynligvis få abstinenssymptomer. Ved å lage endringen med en dosering av gangen unngår man dette problemet, og det medvirker til å finne frem til den tilsvarende dosering for den enkelte. Det hjelper også å lage den første utskiftning av dosen til natten, og utskiftningen behøver ikke alltid å være fullstendig. Hvis f.eks. aftendosen er 2 mg Lorazepam, kan dette i noen tilfeller endres til 1 mg Lorazepam pluss 8 mg Diazepam. En fullstendig utskiftning for de utelatte 1 mg Lorazepam kunne ha vært 10 mg Diazepam. Pasienten kan imidlertid sove godt på denne kombinasjon, og har allerede foretatt en dosereduksjon som er nedtrappingens første skritt.
Tilretteleggelse og oppfølgning av nedtrappingsskjemaet
---------------------------------------------
Her har jeg et eksempel men det er viktig å huske at alle skjemaer bør innrettes etter individuelle behov, og at det ikke nødvendigvis er det riktige for akkurat deg. Å utforme skjemaet i henhold til egne symptomer er ideelt. Hvis du sliter med f.eks søvnløshet så tar du med andre ord det meste av dosen ved sengetid. Om du derimot strever mest med å komme deg ut av huset om morgenen så tar du altså noe av dosen om morgenen. Men ikke så mye at du blir søvnig.
Man skifter over til Diazepam ved å erstatte én dose av gangen. Oftest ved å begynne med aften- eller nattedosen, deretter de andre dosene. En for en i intervaller på noen få dager eller en uker. Med mindre du begynner på en meget høy dose er der ingen grunn til å forsøke en dosesnedsettelse på dette trinnet. Gå simpelthen etter den omtrentlige tilsvarende dose. Når du har gjort det, kan du begynne å nedsette Diazepam-dosen langsomt.
Hvis du imidlertid er på en høy dose, f.eks. 6mg Alprazolam (svarende til 120 mg Diazepam), kan det være nødvendig at du foretar en viss dosenedsettelse innen du skifter. Du kan også være nødt til kun å utskifte en del av dosen av gangen. Målet er å finne den dosen Diazepam som stort sett holder abstinensene vekk uten å være så kraftig at den gjør deg søvnig. Hvis du tar benzodiazepiner tre til fire ganger om dagen er det lurt å fordele dosen på to ganger om dagen så snart du er på Diazepam. Jo mindre hyppig du tar pillene, jo mindre vil dagen din dreie seg om det psykologiske ved å ta piller. Jo større dose du er på ved starten, jo større kan hver dosenedsettelse være. Målet vil kunne være å nedsette dose med opp til en tiendedel for hver gang. Hvis du f.eks. tar tilsvarende til 40 mg Diazepam, kan du i starten nedsette dosen med 2-4 mg hver eller hver annen uke. Når du er nede på 20 mg, kan nedsettelsen være på 1-2 mg hver eller hver annen uke. Når du er nede på 10mg er nedsettelser på 1mg formentlig påkrevet. Fra 5mg Diazepam foretrekker noen også å nedsette med 0,5 mg hver eller hver annen uke.
Der er ingen grunn til at lage nedtrappingsskjema helt til slutten. Det er vanligvis fornuftig å planlegge de første ukene og så bedømme det. Hvis nødvendig forbedre skjemaet i henhold til fremskrittene dine. Forbered legen din på å være fleksibel, og vær klar til å justere den til en langsommere (eller hurtigere) hastighet når som helst. Du kan forbli på et bestemt trinn i skjemaet ditt og ha "pause" fra ytterligere nedtrapxping i noen uker hvis omstendighetene taler for det (for eksempel er en krise i ekteskap, familie osv), men prøv å unngå å øke dose igjen. Du ønsker jo ikke å gå bakover igjen (!). Må si at det er meget forståelig at mange er redd for å trappe ned fra disse medisinene. Men en langsom og stabil nedtrapping som er under din kontroll går som regel helt fint. Unngå å lese skrekkhistorier og den slags da dette er helt individuelt. Du tenker kanskje "hvordan skal jeg klare meg uten?". Jeg har personlig erfaring med akkurat dette. I starten kan det virke som om det er håpløst men så straks dagene, ukene eller månedene har gått vil de fleste føle seg bedre enn før de tok medisinen i det hele tatt. Ja, som om man får fjernet et slør fra øynene. Har gått på ulike typer Benzo opp gjennom årene, og kan trygt si at jeg aldri har hatt det så bra med meg selv eller alt rundt meg generelt etter at jeg kuttet ut medisinene. Økt livskvalitet, uten tvil! Så til alle dere der ute som ønsker å trappe ned; Kom deg i rett sinnstemning, gå til legen, planlegg og kjør på! Du vil mest sannsynlig ikke angre et sekund.
Til sist, men ikke minst. Denne informasjonen er skrevet om fra en "guide" skrevet av C. Heather Ashtons på http://www.benzoinfo.dk/cha/am-kap2a.php. Anbefaler alle å ta en titt på denne. Det kan også være en lur ide å vise legen din dette lesestoffet om du ønsker å trappe ned.
Nedtrapping på Benzodiazepiner etter langtidsbruk
--------------------------------------------
Som vi alle vet er langtidsbruk av benzodiazepiner årsaken til mange uønskede bivirkninger. Blant annet dårlig hukommelse og erkjennelse, avstumpet følelsesliv, depresjon, økt angstnivå, fysiske symptomer og avhengighet. Alle benzodiazepiner kan skape disse virkningene enten de tas som sovepiller eller som angstdempende medisin. Det foreligger også beviser for at benzodiazepiner ikke lenger er virksomme etter noen få uker eller måneder ved regelmessig bruk. De mister mye av sin virkning på grunn av utviklingen av toleranse). Når det er utviklet toleranse, oppstår abstinenssymptomer selv om brukeren fortsetter med å ta medisinen. Derfor lider mange langtidsbrukere av en blanding av medisinens negative virkninger og abstinenser på grunn av toleranse. The Committee on Safety of Medicines and the Royal College of Psychiatrists i England konkluderede i forskellige uttalelser (1988 og 1992) at benzodiazepiner er uegnet til langtidsbruk, og at de vanligvis kun bør ordineres i perioder på 2-4 uker.
Ytterligere viser kliniske eksperimenter at de fleste langtidsbrukere av benzodiazepiner faktisk føler seg bedre etter å ha opphørt med medisinen. Mange brukere har bemerket at det først var da de opphørte med medisinen, de blev klar over at de hadde fungert på et nivå under det normale i forhold andre mennesker i alle de år de hadde tatt medisinen. Det var som om et slør var blitt løftet fra øynene deres. Humøret ble bedre, tankene ble klarere, frykten forsvant osv. Dette er dog en langsom prosess. Likevel vil jeg si at dette er gode grunner for langtidsbrukere til å slutte med benzodiazepiner. Mange mennesker er redde for nedtrappingen. Med et tilstrekkelig gradvis og individuelt tilpasset nedtrappingsskema kan nedtrappingen bli helt tålelig. Især når brukeren forstår årsaken og naturen bak de symptomene som kan oppstå. Mange abstinenssymptomer er simpelthen angsten for nedtrappingen (samt angst for angsten). Folk som har hatt en dårlig opplevelse, er vanligvis blitt nedtrappet for fort (ofte av leger) og uten noen forklaring på symptomene. Noen mennesker kan også slutte med benzodiazepiner uten symptomer overhodet. I henhold til eksperterne kan dette tal være så høyt som 50% etter et år med konstant bruk. Men selv om dette tallet skulle være aldri så korrekt er det meget uklokt å bråslutte med benzodiazepiner.
Før du begynner på nedtrappingen
-----------------------------------------
Så snart du har bestemt deg for å trappe ned, er det noen ting du bør gjøre først:
[COLOR="Red"]- Snakk med legen din.[/COLOR]
Legen din har mest sannsynlig noen synspunkter på hvorvidt det er passende for deg å slutte med benzodiazepiner. For et lite antall tilfeller kan nedtrapping være lite fordelaktig. Selv om fullstendig nedtrapping ikke er tilrådelig, kan det være lurt å redusere dosen eller ta periodiske forløp med benzodiazepinfrie mellomrom. Det er så klart nødvendig at legen din er forståelsesfull og vil samarbeide, da han/hun skal skrive ut medisinen. Mange leger er usikre på hvordan de skal håndtere benzodiazepinnedtrapping, og drøyer med å gå i gang. Men du kan forsikre din lege om at du har tatt styringen på ditt eget nedtrappingsprogram og vil gå frem med den hastigheten som du finner passende. Selv om du gjerne vil ta imot råd og tips underveis. Det er nemlig meget viktig for deg at du har kontroll over din egen "kjøreplan". Ikke la legen innføre et sluttidspunkt(!).
Det er en god idé, at utarbeide et dosenedsettelsesskjema for de første trinnene og gi din lege en kopi. Det kan være nødvendig at du nevner viktigheten av å være fleksibel slik at hastigheten av dosenedsettelsen kan tilpasses til hver en tid. Det kan enda være omstendigheter som gjør du eventuelt bør holde en pause på et bestemt trinn. En ny "kjøreplan" kan lages senere avhengig av hvordan du har det. Legen kan fortsette å skrive ut medisiner i henhold til den nye plan.
Sørg for å ha passende psykologisk støtte
--------------------------------------------
Støtten kan komme fra ektefelle, partner, familie eller en nær venn. Å ha en forstående lege kan også yte god støtte og gi råd. Det ideelle er at du har en veileder som har forståelse for benzodiazepinnedtrapping, og som er villig til at lese om det og lære. Å oppsøke hjelp fra f.eks en klinisk psykolog/annen terapeut kan være veldig lurt da disse kan lære bort ulike avslappingsteknikker, puste riktig og lære hvordan man skal takle et panikkanfall. Noen mennesker synes alternative teknikker som aromaterapi, akupunktur og yoga er til god nytte. Dog, disse virker sannsynligvis kun ved å være avslappende.
Dosenedsettelse
----------------------
Der hersker ingen tvil om at enhver som skal nedtrappe etter langtidsbruk av benzodiazepiner, skal nedsette dosen langsomt. Plutselig eller forhastet nedtrapping, især fra høye doser, kan være anledning til alvorlige symptomer (kramper, psykotiske reaksjoner og akutte angsttilstander) og kan øke risikoen for langvarige abstinenssymptomer. Langsom nedtrapping vil si å nedsette dosen gradvis. Gjerne da over en periode på noen måneder. Målet er å opånå en jevn, stabil og langsom nedsettelse i blodet og i vevet hvor benzodiazepinene er. Slik at de naturlige systemene i hjernen kan vende tilbake til sin normale tilstand. Som resultat nedsettes antallet av GABA-reseptorer og GABA-funksjonen nedsettes. En for brå nedtrapping fra benzodiazepiner etterlater nemlig hjernen i en tilstand av "GABA-underaktivitet", hvilket gjør nervesystemet oversensitivt. Igjen, merk dere at helbredelse er en langsom prosess. Vær tålmodig!
Den nøyaktige hastigheten for nedtrappingen er individuelt anliggende. Det avhenger av mange ulike faktorer. Herunder dosen og typen benzodiazepin, varigheten av bruken, personligheten, livsstilen, tidligere opplevelser, sårbarhet og ikke minst hastigheten av ditt "helbredelsessystem". Du er gjerne den beste dommeren til å avgjøre det selv. Du skal ha kontrollen og burde gå frem med den hastigheten som passer deg best. Det kan bli nødvendig å motstå forsøk utenfra (fra klinikker og leger) på at overtale deg til en hurtigere nedtrapping. Den klassiske seks ukers nedtrappingsperiode, som mange klinikker og leger anvender, er alt for hurtig for de fleste langtidsbrukere. Om det tar 6 måneder, 12 måneder eller 18 måneder er av mindre betydning hvis du har tatt benzodiazepiner i mange år. Folk, som har vært på lave doser benzodiazepiner i relativt kort tid (mindre enn et år), kan vanligvis nedtrappe hurtig.
- Som en tommelfingerregel kan en person som tar 40 mg Diazepam om dagen (eller tilsvarende), være i stand til å nedsette den daglige dosen med 2 mg hver 1-2 uker inntil en dose på 20 mg Diazepam daglig. Det vil ta 10-20 uker. Fra 20 mg Diazepam om dagen (eller tilsvarende), vil nedsettelser på 1 mg i den daglige dosering hver eller hver annen uke være å foretrekke. Dette varer 20-40 uker så hele nedtrappingen kan vare 30-60 uker. Der er noen som allikevel foretrekker å nedtrappe hurtigere mens andre foretrekker det enda langsommere.
Skift til et langtidsvirkende benzodiazepin
-----------------------------------------
Med relativt korttidsvirkende benzodiazepiner som Alprazolam og Lorazepam er det ikke mulig å oppnå en tilstrekkelig jevn nedsettelse av konsentrasjonen i blod og vev. Disse stoffene forsvinner relativt hurtig med det resultat at konsentrasjonen svinger opp og ned mellom hver dosering. Det er nødvendig å ta en pille flere ganger om dagen, og mange menxnexsker opplever "minixabstinenser". For folk som vil nedtrappe fra disse sterke, korttidsvirkende stoffene, er det tilrådelig å skifte til et langtidsvirkende, langsomt nedbrytende (metaboliserende) benzodiazepin som f.eks. Diazepam. Det er en av de langsomst nedbrytende benzodiazepinene. Det eneste benzodiazepin med en tilsvarende halveringstid er Chlordiazepoxid, flunitrazepam og flurazepam, der alle i kroppen nedbrytes til Diazepam. Den langsomme nedbrydning av Diazepam gir et langsomt, gradvist fall i blodkonsentrasjonen og gir dermed kroppen mulighet for langsomt å kunne tilpasse seg til den lavere benzodiazepinkonsentrasjonen. Det er nødvendig at skiftet skjer gradvist, i små skritt av gangen, ved å erstatte den ene dosen med den andre. Det er mange faktorer å ta hensyn til. En av dem er forskjellen i styrke mellom de forskjellige benzodiazepinene.
En annen faktor som bør huskes er at de forskjellige benzodiazepinene har en liten forskjell i virkemåten. For eksempel er Lorazepam mindre søvnfremkallende enn Diazepam (fordi det virker i kortere tid). Hvis en person er på f.eks. 2 mg Lorazepam tre ganger om dagen og skiftes direkte over til 60 mg Diazepam, vil vedkommende da selvfølgelig være tilbøyelig til at bli ekstremt søvnig. Hvis han/hun bytter til en lavere dosering Diazepam vil han/hun sannsynligvis få abstinenssymptomer. Ved å lage endringen med en dosering av gangen unngår man dette problemet, og det medvirker til å finne frem til den tilsvarende dosering for den enkelte. Det hjelper også å lage den første utskiftning av dosen til natten, og utskiftningen behøver ikke alltid å være fullstendig. Hvis f.eks. aftendosen er 2 mg Lorazepam, kan dette i noen tilfeller endres til 1 mg Lorazepam pluss 8 mg Diazepam. En fullstendig utskiftning for de utelatte 1 mg Lorazepam kunne ha vært 10 mg Diazepam. Pasienten kan imidlertid sove godt på denne kombinasjon, og har allerede foretatt en dosereduksjon som er nedtrappingens første skritt.
Tilretteleggelse og oppfølgning av nedtrappingsskjemaet
---------------------------------------------
Her har jeg et eksempel men det er viktig å huske at alle skjemaer bør innrettes etter individuelle behov, og at det ikke nødvendigvis er det riktige for akkurat deg. Å utforme skjemaet i henhold til egne symptomer er ideelt. Hvis du sliter med f.eks søvnløshet så tar du med andre ord det meste av dosen ved sengetid. Om du derimot strever mest med å komme deg ut av huset om morgenen så tar du altså noe av dosen om morgenen. Men ikke så mye at du blir søvnig.
Man skifter over til Diazepam ved å erstatte én dose av gangen. Oftest ved å begynne med aften- eller nattedosen, deretter de andre dosene. En for en i intervaller på noen få dager eller en uker. Med mindre du begynner på en meget høy dose er der ingen grunn til å forsøke en dosesnedsettelse på dette trinnet. Gå simpelthen etter den omtrentlige tilsvarende dose. Når du har gjort det, kan du begynne å nedsette Diazepam-dosen langsomt.
Hvis du imidlertid er på en høy dose, f.eks. 6mg Alprazolam (svarende til 120 mg Diazepam), kan det være nødvendig at du foretar en viss dosenedsettelse innen du skifter. Du kan også være nødt til kun å utskifte en del av dosen av gangen. Målet er å finne den dosen Diazepam som stort sett holder abstinensene vekk uten å være så kraftig at den gjør deg søvnig. Hvis du tar benzodiazepiner tre til fire ganger om dagen er det lurt å fordele dosen på to ganger om dagen så snart du er på Diazepam. Jo mindre hyppig du tar pillene, jo mindre vil dagen din dreie seg om det psykologiske ved å ta piller. Jo større dose du er på ved starten, jo større kan hver dosenedsettelse være. Målet vil kunne være å nedsette dose med opp til en tiendedel for hver gang. Hvis du f.eks. tar tilsvarende til 40 mg Diazepam, kan du i starten nedsette dosen med 2-4 mg hver eller hver annen uke. Når du er nede på 20 mg, kan nedsettelsen være på 1-2 mg hver eller hver annen uke. Når du er nede på 10mg er nedsettelser på 1mg formentlig påkrevet. Fra 5mg Diazepam foretrekker noen også å nedsette med 0,5 mg hver eller hver annen uke.
Der er ingen grunn til at lage nedtrappingsskjema helt til slutten. Det er vanligvis fornuftig å planlegge de første ukene og så bedømme det. Hvis nødvendig forbedre skjemaet i henhold til fremskrittene dine. Forbered legen din på å være fleksibel, og vær klar til å justere den til en langsommere (eller hurtigere) hastighet når som helst. Du kan forbli på et bestemt trinn i skjemaet ditt og ha "pause" fra ytterligere nedtrapxping i noen uker hvis omstendighetene taler for det (for eksempel er en krise i ekteskap, familie osv), men prøv å unngå å øke dose igjen. Du ønsker jo ikke å gå bakover igjen (!). Må si at det er meget forståelig at mange er redd for å trappe ned fra disse medisinene. Men en langsom og stabil nedtrapping som er under din kontroll går som regel helt fint. Unngå å lese skrekkhistorier og den slags da dette er helt individuelt. Du tenker kanskje "hvordan skal jeg klare meg uten?". Jeg har personlig erfaring med akkurat dette. I starten kan det virke som om det er håpløst men så straks dagene, ukene eller månedene har gått vil de fleste føle seg bedre enn før de tok medisinen i det hele tatt. Ja, som om man får fjernet et slør fra øynene. Har gått på ulike typer Benzo opp gjennom årene, og kan trygt si at jeg aldri har hatt det så bra med meg selv eller alt rundt meg generelt etter at jeg kuttet ut medisinene. Økt livskvalitet, uten tvil! Så til alle dere der ute som ønsker å trappe ned; Kom deg i rett sinnstemning, gå til legen, planlegg og kjør på! Du vil mest sannsynlig ikke angre et sekund.
Til sist, men ikke minst. Denne informasjonen er skrevet om fra en "guide" skrevet av C. Heather Ashtons på http://www.benzoinfo.dk/cha/am-kap2a.php. Anbefaler alle å ta en titt på denne. Det kan også være en lur ide å vise legen din dette lesestoffet om du ønsker å trappe ned.
Sist endret av Lucy In The Sky; 16. mai 2015 kl. 13:26.
Sitat av G-Erik-L
Noen som vet om det faktisk er tilfellet at gaba reseptorene kan slutte å virke etter et langvarig 10 - 20 år bruk av benzo? Har blitt prøvd skremt med denne et par ganger.
Vis hele sitatet...
Å si at langvarig bruk av benzo kan føre til at GABA-Reseptorene slutter å "virke" blir for meg mye av det samme som å si at langvarig bruk av Antidepressiva kan føre til at Serotonin-Reseptorene slutter å virke.
Alt er selvfølgelig mulig, men er sannsynligvis noe som i såfall skjer i mindre enn 1 - 10.000.000 av tilfellene. Det er også i så tilfelle sannsynligvis dusinvis av andre legemiddel-grupper som har mye høyere sjanse for å gi slike katastrofale bivirkninger enn benzoer.
Sist endret av supernatural; 25. mai 2015 kl. 16:31.
Sitat av Nurse Betty
Jeg kan ikke forstå at dette medikamentet er så populært i russammenheng, andre benzoer er mye "snillere".
Klem fra Betty
Klem fra Betty
Vis hele sitatet...
Min favorittbenso for rus er diazepam i større doser, men jeg tok rivotril i noen måneder daglig før jeg sluttet (nedtrapping ved hjelp av lege, heldigvis tok jeg det ikke lenge nok til å få skikkelig ubehagelige abstinenser). I ettertid skjønner du at du ikke var normal. Du må betale en pris for angstdempingen.
PS: Har ikke rørt benso siden jeg sluttet. Men om noen tilbydde det hadde det sikkert vært vanskelig å si nei.
Sist endret av panopticon; 29. mai 2015 kl. 13:43.
|
|