Får man dødsdom slipper man alt for billig unna!

Livstids fengsel er veien å gå! Men jeg mener jo da ikke at de skal låses inn i norske luksus fengsler. Men i mørke rom med en seng, en dass, hermetikk mat og null form for sosial aktivitet. Det er skikkelig straff det!

Heldigvis er ikke målet til norske fengsler å nødvendigvis bare straffe fanger, men også hjelpe dem. Både økonomisk og etisk er det få gode argumenter for å låse ned fanger for resten av livet. Vi burde heller se på kriminelle som en utfordring for samfunnet som vi kan dra nytte av! De er mennesker som driti seg ut, og samme hvilken grunn de sitter inne for, burde de bli behandlet som mennesker!

Dette med luksus-fengsler er bare tull. Norske fengsler har en bedre standard en mange andre fengsler, og dette er bare bra! Det verste med fengsler er at de tar fra personer friheten, det viktigste et menneske kan ha. Hvorfor tror du f.eks uteliggere som lever ute i Oslo på gatene ikke ønsker å være kriminelle? Utifra din retorikk ville det vært bedre for en uteligger å sitte inni det varme og luksuriøse fengslet som du så varmt snakker om, eller?

Ja, det er slik det blir bedre mennesker av! Etter et slikt opphold har de nok lært leksen sin, og kan kanskje slippe ut å fungere i samfunnet når de er rundt de åtti. Da har de nok lært hvordan de skal behandle sine medmennesker, og kan være i aktivt samvær i en fungerende relasjon med et annet menneske!

Nei, alvorlig talt. Straff er for meg et motbydelig ord som ikke er bedre enn handlingen som i første omgang ble utført. Det at jeg er imot dødsstraff sier vel da egentlig seg selv, men det at det finnes straffer som er verre enn døden er like opplagt. Heldigvis idag er det norske straffesystemet primært bygget på rehabilitering, og jeg synes det er fint.

Dødsstraff har den kinkige baksiden med at den ikke kan tilbaketrekkes, men dette har nok blitt kommentert nok i denne tråden. Må ærlig innrømme at jeg ikke leste alle seksten sidene til det fulle.

(har visst forsømmet denne diskusjonen litt)Da er jeg glad at for at folk med mer greie på dette har overbevist myndighetene om at disse menneskene ikke bør behandles som alle andre.OK, her er det "i utgangspunktet" igjen. Betyr det at det finnes unntakstilfeller?

Hva vil du oppnå med dødsstraff her?

Mange blir dømt for uaktsomt drap i forbindelse med trafikkulykker. Robert Lønsethagen for eksempel. Googler du ham vil du sikkert finne en beskrivelse av hendelsesforløpet som er formulert slik:

Slike ting blir også lovet, men ifølge t.d. dette innlegget ikke overholdt.

Skal sånne som Robert Lønsethagen bli henrettet om slikt skulle skje flere ganger? Sånn i tillegg til å miste jobben (yrkessjåfør som ikke har førerkort i tre år er ikke spesielt attraktivt for arbeidsgiver) og få krav på flere hundretusener altså.

Om noe slikt (dødsdom på gjentatt uaktsomt drap) blir innført tørr jeg påstå at mange yrkessjåfører vil prøve å finne seg annen jobb. Mangel på yrkessjåfører har du sikkert opplevd under streik.
(hm, dette ble kanskje litt vel vinklet i forhold til yrkessjåførers rettigheter)


[om personer med psykiske lidelser]Mange av disse "enkelte" har ikke mulighet til å gjøre dette. Noe du fortsatt ikke ser ut til å ville innse.

Psykiske lidelser er ikke som fysiske. Har jeg brekt benet innser jeg såklart at en del av ansvaret om å få meg til behandling ligger hos meg, og ikke hos Statens Benbruddskontroll.

Det at staten bør være mer lydhør er ikke noe den enkelte pasient kan gjøre noe med.

Mine forestillinger om en perfekt verden er mer perfekte enn som så. I min forestilling om en perfekt verden begås det ikke drap, og finnes det ikke mennesker som har sinnslidelser.

Men vi lever ikke i en perfekt verden. Verken i din eller min forestilling av en slik. Dermed kan verken "retten til hjelpen man trenger", eller "plikten til å oppsøke og nyttiggjøre seg av den" etterkommes helt.

Etter litt ettertanke ser jeg at det jeg mener er at gjentatte uaktsomme drap i bunn og grunn er det samme som forsettelig drap. Det som, i mitt syn, ikke er drap er "uhell i en normal situasjon som medfører død hos tredjepart".

Eksempel; Jeg tilbereder daglig middagen min på en propan grill i hagen min som grenser til en lekeplass. Min faste rutine er å starte grillen og så gå inn i huset og hente biffen.

En dag ramler gassflaska og triller borti grillen. Flaska varmes opp så mye at den eksploderer og tar livet av en unge på lekeplassen.

Helt klart ett uakstomt drap fra min side. Jeg soner min straff og vender tilbake til mitt hus. Jeg fortsetter med samme rutinen med å starte grillen først og hente biffen etterpå. Samme sak oppstår og enda ett barn stryker med.

Sett for seg selv er jo selvsagt det andre dødsfallet ett uaktsomt drap. Sett i sammenheng med det første skurrer det vel litt mer? Motivasjonen min er jo aldri å ta livet av en unge, men det er jo direkte min trangsynthet som har tatt livet av to barn.

Om jeg derimot etter første dødsfallet soner min straff og melder meg opp på kurs for sikker håndtering av gass hos AGA. Vil jeg lære at det å forlate en påtent grill er idioti.

Skulle en situasjon oppstå hvor en unge kaster en ball på propan flaska slik at enda ett dødsfall oppstår er det ungen som er skyldig.

Når det kommer til det gode gamle eksempelet med sjåføren som kolliderer med en "ninja" i veien på natten er det jo per i dag ett uaktsomt drap. Slik jeg ser det, som nevnt tidligere, er det ikke på noen som helst måte sjåføren sin skyld og burde dermed for sjåførens vinkel være ett uheldig dødsfall. For "ninjaen" sin skyld blir det heller ett uaktsomt selvmord.

På den måten mener jeg at selv om sjåføren har blitt offer for ett dusin slike idioter i veibanen som han har kjørt over ikke kan holdes ansvarlig. Ja, alle påkjørslene vil per i dag bli regnet som uaktsomt drap, men jeg mener at sjåføren ikke har vært uaktsom. Det er ikke hans handling som er årsaken til resultatet, men en annens handling som har sørget for at sjåførens handling har fått det fatale resultatet.

Litt knotete men regner med du tar poenget

I mitt syn blir denne saken det samme som ninjaen i veibanen. Sjåføren følger alle trafikkregler som han skal. Det han derimot er uheldig og blir offer for er to idioter som sykler i veibanen. Disse sykler så tett inntill hverandre at de mister kontroll, hekter seg sammen og en av dem havner under traileren. Her er det, etter mitt syn, helt klart at alt ansvar ligger hos syklistene.

Disclaimer, jeg er selv syklist og eier ikke bil, men jeg mener at syklister og gående skal holde seg langt unna offentlige bilveier. Gater mellom hus blir en gråsone, men veier med fartsgrense over 30km/t. burde være forbudt område for gående og spesiellt syklister.

Derfor mener jeg, som tidligere nevnt, at staten må forbedre sitt hjelpeapparat slik at samtlige som trenger hjelp har full mulighet til å få denne hjelpen. Om du derimot mener at de ikke selv klarer å innse at ingen andre hører stemmer som ber dem utføre handlinger som bryter ett lite lass med lover ser jeg ikke på det som formildende.

Nei, derfor må også lovverket her oppdateres om vi skal endre på straffelovene.

Har personen oppsøkt hjelp fra staten og blitt nektet denne hjelpen blir jo den statlige instutisjonen som nektet vedkommende hjelp ansvarlig part.


Nå blir det feil av meg å kalle det en perfekt verden, det blir mer ett perfekt lovverk i vår verden. (Fra mitt ståsted såklart)

I en perfekt verden vil det ikke være behov for noe lovverk eller straffeapparat fordi alle er snille og greie med hverandre uansett.

Noen .. noen fortjener å dø.. Hva med folk som voldtar å dreper små barn?.. hva fortjener han?.. Han fortjener iallefall ikke å leve, og + "kanskje" prøve å gjøre det han gjor igjen.

Han fortjener å leve sitt eget lille helvete i fengsel, og ikke slippe billig unna med å bli drept. Pedofile/voldtektsforbrytere har det helt jævlig i fengsel, og bra er det. Jeg er uansett under den oppfatning at det er galt å drepe, samma faen hvordan du vrir og vender på det.

Et problem ligger også i strafferetten. Hvorfor skal voldtekt, som er den forbrytelsen som gjentas flest ganger, altså at en voldtektsmann i stor sannsynlighet i flere tilfeller kommer til å voldta igjen, ha en såpass mild strafferamme, når drap som er forbrytelsen som i færrest tilfeller skjer igjen har en mye lengre? Begge deler er selvfølgelig forferdelig, prøve på ingen måte å forsvare drap, men fengselspolitikken fungerer ikke på svært store områder og strafferammen i Norge er helt latterlig.

Haha. Helvete i norsk fengsel? Det er jo hotell!

Har du noen sinne prøvd å sitte i fengsel? Jeg syntes hvertfall ikke at hotell var noen god beskrivelse av det jeg opplevde. At det ikke er et brutalt høl der fangene blir slått, torturert, sultet og stuet sammen 25 stykk på et lite rom, slik som mange steder i verden, betyr ikke at det er et hotell av den grunn. Du undervurderer sterkt hvor forferdelig det er å bli frihetsberøvet for den jevne person.

Du mangler to helt vesentlig fundamenter for ditt utsagn:

1: Kunnskap om hvordan det er å sone i Norske fengsler.

2: Kunnskap om hvordan / hvorfor vi straffer kriminelle i Norge.

Du burde altså ikke uttale deg før du har satt deg inn i disse to tingene. Vil du forsvare ditt utsagn ut fra disse to er du velkommen til å prøve.

Skulle til å svare deg frekk93, men Nichotin og Cikey tok ordene ut av munnen min. Kudos!

Hva om personen begår et uaktsomt drap av en annen type? Først blir dømt for noe som var eller ikke var et uhell med en gassgrill, og etter dette kommer utfor en annen type uaktsomt drap, for eksempel i trafikken?

Hehe, jeg tar poenget ja. Men nå gikk vi ut ifra hvordan ting gjøres i Norge idag (:

(Det samme gjelder forøvrig en del av det du skrev etter det jeg siterte)

Det er nettopp sistnevnte jeg mener. At du ikke ser på det som en formildende omstendighet er det jeg stusser på, for vi går vel utifra at personen ikke er skyld i sin egen sinnslidelse.


Jeg er ikke helt sikker på hvordan du vil oppdatere lovverket for å endre på straffelovene her. Er det snakk om å "endre det slik at staten blir mer lydhør"? Hvordan vil du gjøre dette? Hvordan vil du være sikker på at det blir fulgt (brudd er det mange av etter det jeg har fått med meg).

(tok bare et lite utdrag i stede for å sitere alt)

Det virker for meg som du ikke bare er for dødsstraff, men at du også ønsker dødsstraff for å være dum eller lite gjennomtenkt?

Selvfølgelig bør man lære av de feil man gjør, men det blir litt ekstremt å bruke dødsstraff fordi du ikke lærer fort nok. Og har man en psykisk lidelse, er ikke alt like tydelig og man kan ha stort behov for hjelp. Om man for eksempel er psykotisk og/eller paranoid, er ikke det å oppsøke helsemyndigheter nødvendigvis det første du tenker på.

Det virker som du ser på dødsstraff som en enkel måte å bli kvitt problemer på, men problemet er bare det at dødsstraff har liten eller ingen preventiv virkning, snare tvert i mot.

Så hvilke problemer ser du egentlig for deg at du løser med dødsstraff siden du mener dette er et så effektivt virkemiddel at du ønsker å gjeninnføre det i Norge?

Om man gjør en alvorlig forbrytelse og risikerer dødsstraff, hvorfor skal man da overgi seg til politiet? Man har jo ikke lenger noenting å tape.

Dødsstraff rehabiliterer ingen, men jeg misstenker at du mener at enkelte er det ikke noe vits å bruke mer tid på, spesielt dersom man ikke lærer første gang man blir straffet?

Har du sett på land som praktiserer dødsstraff, mener du virkelig at dette er noe som fungerer?

Det blir jo en god gråsone. Sakene har jo ingen direkte sammenheng og uansett hvor mye personen har forbedret seg etter første episoden så vil jo ikke det påvirke den andre episoden. Da blir det jo på sett og vis "feil" bedømme dødstraff.

Etter ett flertall slike episoder hvor personen ikke har vist noen vilje til å forbedre seg selv kan man heller begynne å klargjøre galgen. Blir uansett en vanskelig problemstilling som jeg ikke kan svare så alt for godt på på stående fot.

Nei, personen er mest sannsynlig ikke selv skyld i sin sinnslidelse. Derfor skal jo ikke personen kunne dømmes til døden etter første episoden heller. Om personen derimot ikke ser at vedkommende har gjort noe alvorlig galt og sier "Hjelp meg" til en statlig instutisjon så er personen skyldig i å ikke ta tak i problemet.

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg vil formulere ett slikt lovverk. Jeg mener dog at om en person kontakter en statlig instutisjon (politi, sykehus eller annet relevant) og sier rett ut "Jeg har problemer, hjelp meg!" så bør den instutisjonen være direkte ansvarlig for at vedkommende får denne hjelpen. Hjelpen burde så klart også være dekket av staten. Burde vel egentlig vært slik uavhengig av om vi har dødstraff eller ikke i Norge men det er en annen diskusjon.

Se for deg at du er voksen og har 3 barn. Om vi benytter grill-eksempelet mitt ovenfor, og ved ett uhell blir ditt eldste barn drept. Det føles jævlig trist ikke sant? Det var "bare ett uhell" så jeg soner min straff. Etter endt soning gjentar samme situasjon seg og ditt andre barn dør. Hvordan føles egentlig det? Helt ærlig, hadde det føltes mindre jævlig om jeg med overlegg hadde kasta propantanken på grillen for å ta livet av ungene enn om de ble drept fordi jeg fortsatte å oppføre meg som en idiot med farlige saker?

Jeg mener at man må ta konsekvensen av det resultatet våre handlinger medfører.

Eksploderer propantanken min uten at noen er i nærheten er jo konsekvensen at jeg må kjøpe meg ny grill. Er resultatet en død person må jeg ta konsekvensen av det.

Viss min bruk av propangrill resulterer i dødsfall så mener jeg at det bør kunne kreves at jeg selv setter meg inn i hvordan og hvorfor og lærer meg korrekt og trygg bruk av propangrill. Frem til jeg har lært meg dette burde jeg jo ivertfall holde meg langt unna propangriller da mitt tidligere bruk av propangrill har resultert i dødsfall. Bruker jeg langt tid på å lære meg korrekt og trygg bruk av propangrill så får jeg heller avstå å benytte slike.

Ikke nødvendigvis før du har gjort noe spesiellt. Etter at du har voldtatt/partert/skutt en annen person bør det gjøre det.

Ja det er en jævlig kynisk tankegang men ett sted må grensen gå. Jeg mener ikke at det er greit at noen skal få leke fritt med øks i barnehagen bare fordi vedkommende mener det er en fin ting å gjøre. Skal man nyte godene fra samfunnet mener jeg at man på lik fot skal stå ansvarlig for egne handlinger. Uansett sinnslidelse, hårfarge, kjønn, skostørrelse eller etnisk bakgrunn.

Jeg sier ikke at utsagnet ditt er galt, men har du en objektiv studie å henvise til?

Jeg våger å påstå at dødstraff for andre gangs forbrytelse i kategorien grov vold/voldtekt/drap, vil være en god motivasjonsfaktor til selvforbedring etter første episode og dermed ha en forebyggende effekt.

Per i dag om du har drept noen vet du at fengsel i noen år er det verste du risikerer.

Når du vet at er død, uansett, om du begår handlingen igjen så stiger terskelen for å drepe igjen ganske høyt. Er du enig der?

Hvorfor skulle man som drapsmann være motivert til å overgi seg til politiet uansett? En gulrot hvor man i stedet idømmes livstid om man melder seg selv for politiet, legger alle kort på bordet og bidrar til å oppklare og løse saken kan jo være en god ordning?

Kort svar, ja. For det lange svaret kan du lese alle innleggene mine i denne tråden, begynner å bli en del og jeg er for lat til å gjenta det samme for mange ganger.

Jeg har heller ikke sett noe land hvor utdanningssystemet, helsevesenet, religion, annet fungerer helt 100% utmerket.

Jeg er dog enig i at den bruk av dødsstraff som praktiseres rundt omkring i verden ikke alltid er spesiellt bra. Mange land benytter seg av dødsstraff for politiske dissidenter, vantro og førstegangsforbrytere. I tillegg er det ofte problemer med den generelle utførelsen av straffen hvor byråkrati, idioti og annet gjør at man risikerer å dø av alderdom før dommen blir fullbyrdet eller risikerer å pines i lang tid i stedet for å få en rask død.

Jeg er ingen aktiv pådriver for å innføre dødsstraff i Norge, jeg mener dog som jeg har lagt frem i flere innlegg her at dødsstraff ville vært ett fullgodt punkt i en større helhet om vi hadde tatt en god opprydning og forbedring av nåværende lovverk.

Dødsstraff ser eg på som å slippe straff.

Det er kjempeflott at folk kaster seg inn i debatten, men kan du være så snill å lese det jeg har skrevet tidligere? Jeg har klart definert mitt standpunkt på dette. Jeg har tilogmed definert hva jeg mener er forskjellen på en "ulykke" og "uaktsomt drap".


Intet galt i det standpunktet


Noen kaller det guds hånd, noen kaller det tilfeldigheter. Slik er det med alt i livet. Alle handlinger påvirkes av tilfeldigheter og vi må uansett ta konsekvensen av våre handlinger. Spiller du Lotto er det bare tilfeldigheter som avgjør om du vinner eller har tapt de 40 kronene. Vi kan selvsagt påvirke tilfeldighetene ved å vise forsiktighet, tenke oss om og utføre ting på en bedre måte.


Nå har jeg svart på uheldig så jeg gjør om ordet ditt til idiot. Svaret mitt er da selvfølgelig! Det er ingen grunnleggende rett i universet som tilsier at alle skal få kjøre bil når og hvor de vil. Er dine ferdigheter som sjåfør på ett slikt nivå at andre mennesker dør som ett resultat bør du selvfølgelig ikke sette deg bak rattet inntil du har forbedret dine ferdigheter. Er du uenig i dette?


Ikke nødvendigvis politiet da politiet ikke driver med terapi eller psykologisk behandling. Ett psykiatrisk senter ville vært mye bedre. Politiet bør dog være behjelpelige med å videreformidle til riktig instans.

Jeg har tidligere svart på spørsmålet. Les mine svar til Jonta.


Det er satt på spissen men det er slik du hentydet. Kan du fortelle meg i klartekst hva du mener bør være reaksjonen mot en person som lystrer den grønne feen på skulderen sin og angriper en større gruppe barnehage barn med øks? Hva mener du bør være reaksjonen mot personen bør være når vedkommende gjentar samme sak etter å ha sluppet fri i samfunnet igjen?

Så absolutt! Etter første episode vel å merke. Jeg er ingen ekspert på området, men jeg vil tro at tvungen psykiatrisk behandling overgår fengselsopphold som "straff" for en person som har bikket over psykisk.


USA har ikke ett system som er veldig likt det jeg beskriver. Jeg sa det ikke direkte, men denne setningen;

var en direkte henvisning til USA. Det finnes såklart enkelttilfeller hvor jeg mener systemet har fungert bra, men i det store og det hele fungerer det ikke hensiktsmessig.


Er det bedre å vite at om du blir tatt kommer du aldri ut av fengselet igjen?

Nå ignorerer du også hovedpoenget mitt.

Tenk deg at du har skutt naboen etter en krangel. Halve nabolaget har sett deg gjøre det og politiet ankommer kjapt. Hadde du vært psykotisk eller lignende ville du ikke hatt noe ønske om å bli tatt med av politiet og hadde skutt etter dem uansett.
Jeg regner derimot med at du ikke er psykotisk så du innser kjapt at du har gjort noe veldig galt og kaster kjapt fra deg hagla og blir med politiet frivillig.
Du blir dømt til soning og går i terapi for å få hjelp med aggresjonsproblemet ditt. Etter endt soning slipper du ut i samfunnet igjen.

Når du da vet at du har gjort noe grusomt, du har tatt din straff, lært og forbedret deg. Du vet også at om du gjentar handlingen så er det takk og farvel. Ville ikke det vært en spesiellt god motivasjon for å holde seg selv i skinnet resten av livet? Ville du ikke blitt en ganske lovlydig borger?

Om du derimot slipper ut etter noen års soning og vet at om du skyter en ny person så er det bare tilbake i fengselet noen år, blir ikke terskelen for å gjenta handlingen rimelig lavere?

Jeg mener at en drapsmann er en person som ved en konsekvens av ens handlinger har tatt livet av en annen person. Hva mener du en drapsmann er?

Leste du avsnittet mitt om gulroten?




Som nevnt er jeg ikke for dødsstraff som en reakson på første drap/grove voldsepisode. Jeg er for dødsstraff fra andre episode. Det betyr at det allerede har vært en gjentakelse. Hvorfor skal samfunnet ta risikoen på om det blir en tredje episode når vedkommende allerede har gjentatt handlingen?

Når det kommer til beviser er jeg helt enig og har svart Jonta på dette tidligere.

Dette har jeg svart på før.

Noe som er kjempebra! Hadde vi alle vært enige hadde det blitt en kjedelig verden. Slik jeg ser det finnes det gode argumenter både for og imot. I mitt hode veier argumentene for høyere. Jeg har intet imot de som mener det ene eller det andre, men jeg blir litt glad inni meg når mennesker kan tenke igjennom hvorfor de står for noe og så stille seg opp for det med ett åpent sinn for andre synspunkter. Det skaper bra debatt og bedre åpenhet i samfunnet.

Du går fortsatt ut ifra at personen automatisk kan gjøres klar over sin egen sinnslidelse, og at vedkommende kan forstå denne fra et utenfraperspektiv. For meg ser det ut som om dette impliserer at sinnstilstanden hos alle slike mennesker av og til klarner nok til at de innser slikt. Relatert: Du går ut ifra at sinnstilstanden ikke endrer seg over tid, eventuelt forverrer seg.

Jeg tror dog du kan være enig i at det bør være en statlig institusjons ansvar å ta tak i problemet. Man burde etter den første hendelsen innse at denne personen trenger hjelp, og at slikt kan gjenta seg om hjelpen ikke gis ("Neida, han er så frisk så." Dette sannsynligvis pga. ressursmangel). Men at det er personens ansvar?

Ja og det jeg prøver å legge frem er at det kan oppstå situasjoner der folk er uenige, i om det som skjer faktisk er en ulykke, eller noe som burde vært unngått fordi vedkommende burde ha visst bedre.

Ja sånn er livet.

Men det jeg prøver å få fram, er at ut fra din modell, vil det kunne være helt tilfeldig hvem som ender opp med dødsstraff (i enkelt tilfeller). Da det er umulig å sette opp et regelverk som tar hensyn til alle unntakstilfeller. Jeg ser i hvertfall ikke at modellen du legger fram gjør dette.

Avhengig av omstendighetene, men om men faktisk har gjort et alvorlig grovt brudd på trafikkreglene, som igjen har ført til tap av liv. Regner jeg med at førekortet til vedkommende vil bli inndratt, i tillegg til, mest sannsynlig fengselstraff. Vedkommende vil sikkert også bli nødt til å ta førerkort på nytt, om vedkommende skal kjøre bil etter endt straff.

Så ser ikke helt hvor du vil med dette.

Da vil jeg si at institusjonen vedkommende er sluppet ut fra, ikke har gjort jobben sin. Og bærer i nevnte tilfelle sin del av ansvaret.

Ja, men se på hvor avskrekkende effekt dødsstraffen har i USA da.
Tror du virkelig at om det bare hadde blitt gjort litt annerledes, så ville plutselig dødsstraffen fått den avskrekkende effekten den skal ha?

Tror du virkelig at folk flest tenker seg om en ekstra gang før de begår et drap: Jeg risikerer bare fengsel, så kan like gjerne drepe h*n. Folk flest går ikke rund å tenker på å drepe andre, de fleste av oss vet faktisk at det å drepe noen er noe man ikke gjør.

Jeg tror ikke at de som begår drap, vurderer straffen før de begår handlingen, du kan sikkert finne enkelt tilfeller, men majoriteten er lovlydige borgere som er enige i de lover vi har (stort sett i hvertfall) og begår derfor ikke drap.

Igjen, avhengig av hva man har gjort. Så er det, i utgangspunktet, ingenting som tilsier at man aldri slipper ut av fengsel. Så dette blir egentlig en uaktuell problemstilling, men ja, jeg vil si. At det i de fleste tilfeller, ligger mer håp i et liv i fengsel, enn en giftsprøyte i armen.


Har aldri hatt noen dødsstraff hengende over meg og jeg er da stort sett en lovlydig borger. Noe jeg vil påstå store deler av Norges befolkning er.

Folk som går rund med stor trang til å drepe, eventuelt viser tegn til at gjentagelse med stor sannsynlighet kan skje, slippes ikke uten videre tilbake på gaten.

Tror ikke det, men forstår uansett ikke hvordan du får den gulroten til å smake godt.

Som jeg er innom over, om man har vært innom et behandlingsanlegg og kort tid etter løslatelse, gjentar samme gjerning. Så ligger noe av ansvaret på de som faktisk har vurdert vedkommende som skikket for samfunnet. Vi er til syvende og sist bare mennesker, vi gjør feil alle som en. Noen svært mye verre enn andre, men vi må prøve å lære av de feil som blir gjort og bevege oss framover. Ikke gå tilbake til noe som har vist seg flere ganger å ikke fungere

Endringen kan skje på to sekunder. En person som har opplevd krig og elendighet kan leve helt normalt i etterkant helt frem til personen tilfeldigvis går forbi ett trykkluftbor og all elendigheten plutselig kommer frem igjen og slår hardt til i psyken.

Jeg mener uansett at det er ett akseptabelt krav å stille til ett individ i vårt samfunn.

Helt enig! Det må være enkeltpersonen som er ansvarlig for å kommunisere behovet for hjelp og benytte seg av hjelpen. For å kunne stille det kravet må hjelpen være organisert slik at alle som har behov for hjelp får det, budsjett burde aldri kunne være en unnskyldning her. Velger en trangsynt offentlig ansatt å nekte en trengende denne hjelpen bør såklart instutisjonen og den ansatte være direkte delansvarlige for konsekvensen av dette.

Det blir det jo i siste instans opp til Høyesterett å avgjøre.

Det vil jo kun være drapsmenn som risikerer dødstraff, så er det kansje heller tilfeldighetene som avgjør om de blir drapsmenn eller ikke.

Det trenger jo nødvendigvis ikke være i trafikken ting skjer, det kan jo være grilling, padling i kano etc. etc.

Om vedkommende har vært innenfor en instutisjon er jeg helt enig. Er vedkommende mindreårig bør foreldrene bære sin del av ansvaret.

I USA har de for mange andre problemer som påvirker helheten for mye til at man kan si noe som helst om effekten av dødstraff. Vil du se lese om ett samfunn hvor dødstraff faktisk har hatt en reell og positiv effekt kan du lese anekdotene om Vlad III Dracula. Disse er samlet fra russiske, ungarske, tyske og moldovske kilder. Ja, han drepte unødig mange på en unødig grusom måte, men han oppnådde ganske klart ønsket effekt.

Jeg tror at alle normale mennesker veier for og imot på alt de gjør. Risikoen for å bli tatt, konsekvensen av å bli tatt opp imot det umiddelbare resultatet av handlingen.

Sagt på en annen måte, står det en boks med kjeks på bordet og du har fått streng beskjed om å ikke ta noen så gjør du selvfølgelig ikke det når det er andre mennesker til stede. Er du derimot alene i rommet vil du jo forsyne deg med ett par kjeks da sjansen for å bli tatt for handlingen er rimelig lav, konsekvensen blir bare en dag i husarrest og på kort sikt får du jo en neve med kjeks.

Slik er det med alt annet også, fra rus, tyveri, promping i heis og drap.

De mennesker som ikke tenker igjennom sine handlinger og veier rett og galt mot hverandre er enda farligere.

Derfor gulroten, om du kan se frem til ett mer eller mindre behagelig liv i ett fengsel (på livstid) eller dødsstraff vil du vel tilstrebe det første alternativet?

Det samme går for meg, men prøv å sette deg inn i situasjonen.

Vi mennesker kan være utspekulerte jævler når vi vil. Legges det for mye ansvar på de som skal sile ut kandidater med gjenntakelsesfare vil de bare helt enkelt aldri slippe noen ut. Ett delansvar på helt klart ligge på instutisjonen, men jeg mener at individet selv må bære hovedbyrden.

Synes det bør være livstid som strengeste straff, men man kan gi den dømte et valg om å bli hentrettet.

helt enig, det er primitivt med slik straff. bruker vi mere penger på å utvikle systemene vi har i dag kan vi lage nye løsninger.

Jeg tror vi er veldig enige i mye, vi er bare uenige i dødsstraff.

I ett perfekt samfunn vil det ikke være behov for dødsstraff eller noen annen form for straff da alle er snille og greie uansett.

I vårt samfunn er mennesker forskjellige på godt og vondt. Resultatet er at vi må ha ett form for straffesystem. Jeg ser ikke på dødsstraff som en enkel eller rask løsning på noe, jeg ser på det som ett godt verktøy i en helhet. Jeg er fullstendig enig med deg i at endringene først må komme innenfor feltene rehabilitering, utdannelse og generell medmenneskelig forståelse. Raske og enkle løsninger kan kansje fungere på veldig kort sikt, men på lengre sikt blir det som å pisse i buksa for å bli varm.

Hvorfor er det primitivt?

Hvilke systemer vil du utvikle?

Hvordan vil du utvikle dem?

Hva slags løsninger ser du for deg?

Jeg er i mot dødstraff. Som sagt før, så mener jeg at ingen mennesker er verdt så mye at de kan velge hvem som skal få leve eller ikke.

På hvilket grunnlag?

Ok... vi er enige altså?tydeligvis ikke enige likevel

Som deltager i samfunnet nyter man godt av en mengde goder, jeg synes ikke ett slikt personlig ansvar er en for stor pris å betale for å få nyte disse godene.

Missforstod jeg siste setningen din der? I såfall er vi bare nesten helt enige

vil si det er prmitivt med tanke på løsningen og bare ta livet til en person, noe vi har gjort siden dag en. hadde jo vært bedre å få de til å jobbe og gjøre nytte for sammfunnet. feks laget produksjonsfengsler hvor man lager deler til industr, det er jo uendelig grenser her, gjøre dem viktige for samfunnet istedenfor og støte dem ifra oss. vi er snart i 2011 og løsningene er der må bare jobbe med dem

Mulig jeg ikke formulerte meg bra nok her. Kanskje det blir klarere om jeg formulerer det slik:
Hvilket grunnlag har du for å si "Jeg mener uansett at det er ett akseptabelt krav å stille til ett individ i vårt samfunn." (da i sammenheng med mennesker med psykiske lidelser) ?

Sjekk hva jeg siterte.

Vi har også drevet med jakt fra "dag en". Vi har hatt sex, vi har oppfostret våre barn, bygd byer, kurert sykdom og tilbed gudene. Selv om vi har gjort noe siden tidenes morgen betyr det ikke at det er primitivt og feil.

Ideen om arbeidsleierer vil kansje gjøre at noen drar noen assosiasjoner til saker som "Arbeit macht frei" og "Gulag". Selv synes jeg ikke det er noen dårlig tanke om det gjøres på siviliserte former.

Da blir det fortsatt samme svar

Alle som lever fritt i samfunnet skal på lik linje ha de samme rettighetene og pliktene.

Kan du utdype siste setningen i følgende avsnitt?

Slik jeg leser det ser det ut til at du også mener at selv om staten drifter hjelpeapparatet så er vedkommende med problemet selv ansvarlig for å få og benytte seg av hjelpen. Er det ment som ett spørsmål som om det er det jeg mener er du spot-on.

Har ikke fått i meg nok kaffe i dag så er mulig jeg kobler litt feil nå.

Har ikke giddet å lest hele tråden men kan komme med noen synspunkter.

Det hele koker ned til hva staten (vi) ønsker å oppnå. Dødstraff er nok ikke et egnet middel til avskrekkelse, fordi forbytelser grove nok til slik avstraffelse veldig sjelden begås av rasjonelle mennekser(i gjerningsøyblikket) drap for eksempel er nesten alltid en forbrytelse gjort i affekt. Derimot er dødsstraff en fantastisk billig måte å bli kvitt folk på. I noen germanske stammer på 400-tallet var det en forbrytelse(med dødstraff) og ikke bidra til samfunnet. I dag blir det vel mer et spørsmål om det er mulig å rehabilitere og om vi har lystr til å betale fengselsoppholdet (med lønn til betjenter, adm. osv.). Selvfølgelig hvis man lever i en totalitær stat kan man jo kvitte seg med motstandere av staten/regimet, men det er et annet spørsmål.

Prinsippmessig etisk er det vanskelig å argumentere for at staten kan drepe sine innbyggere. for ikke å snakke om fyren som trykker på knappen/setter sprøyta. Det er en mulighet for at uskyldige blir tatt, og viktigere: Vi kan ikke si det er feil å drepe ved å drepe (fuck for virginity).

Men vi bomber jo for fred så...

taeerom: Har du noe tall på at dødsstraff er mer økonomisk enn fengselsstraff? Jeg sier ikke at det ikke stemmer, men jeg ser for meg at det er ganske mye utgifter forbunnet med å henrette folk, spesielt om det skal skje på en human måte, så jeg er litt usikker på matten bak det hele.

Det er ikke spesielt billig å ha folk innelåst heller, men det kunne være interessant å se et skikkelig regnestykke på det, spesielt om man tar med tapt verdiskapning også (teoretisk da det ikke nødvendigvis er snakk om noe ny verdiskapning for en rehabilitert kriminell heller, men potensiale er i alle fall der...)

Jeg har ikke tall, men regner med at dødstraff er billigere en livstid. Kommer selvfølgelig an på metoden. Nakkeskudd er nok en del billigere en stolen. Er også en faktor om amn sitter lenge på "death row"

Imot dødsstraff! Vi bør heller rehabilitere!
Men når det er sagt, hvis det gir resultater, så burde vi øke VELDIG mange straffer i Norge

Enig med "hvis resultater". eller, kommer an på hvilke resultater. Lange fengselstraffer har lite å si på gjengangerprosent, der er rehabilitering bedre. Med mindre vi innfører tyrkisk fengsel i norge er det heller ikke avskrekkende med fengsel. Strenge bøter funker for redusert småkriminalitet. Men ellers er det mest effektive for å redusere kriminalitet forebyggende arbeid av diverse fomer, ungdomsklubber, tiltak som holder ungdom i utdannelse eller gir dem en meningsfull jobb osv. Selve straffeutmålingen er mindre interessant egentlig en hvordan vi forebygger kriminalitet

Du tar nok helt feil. Dødsstraff er mye dyrere enn en livstidsfange.

http://www.dinside.no/805053/ikke-le...til-dodsstraff

Japp. Med resultater, så mener jeg hvis det hjelper forhindre kriminalitet, men ikke til en vilken som helst kost. Som sagt, vi vil ikke ha et fascistisk regime. Og ja, rehabilitering og prevensjon viser seg ofte og være fårebyggende. Men med tanke på visse grovere handlinger, så er det mulig strengere straffer virker. Er sikkert studier som viser både og, men, men...

I så fall ville du (eller gjerningsmannen) vært syk i hodet.
Som du sier, hvis en lilla frosk satt på skulderen din og befalte deg å gjøre det, er du vel ikke helt 100%?
Selvfølgelig, de pårørende hadde jo ikke visst om denne lilla frosken, og ville ikke ha funnet noen årsak på hvorfor du gjorde det du gjorde. Men man ville jo forstått at du hadde psykiske problemer alikevel?

For det er ingen som går ut på gata, drar frem et våpen og tar livet av en 100% random person uten forvarsel. I så fall har vedkommende et psykisk problem. Hvorfor skulle noen gjøre det ellers?

Og nei, det er sånn sett ikke formildene omstendigheter at vi har krangla om den samme dama de siste 5 årene, men det er en grunn. Og hvis man da låser denne personen inne i 20 år, kanskje bare 10 år, så tror jeg ikke personen vil begå slike handlinger igjen.
Men med en syk person vil man ikke kunne vite det helt sikkert. Og det er derfor folk med psykiske problemer trenger hjelp.

tl;dr lenger nede (Ctrl+F)

Rotete hva vi har sagt. Misforståelser. Prøver å oppklare. Skrik ut om du føler at jeg fremstiller det du har kommet med på en feil måte.

Merk: Ja, jeg forenkler begge, dette for å gjøre det enklere å begripe hvordan jeg oppfatter det vi begge sier. I tillegg prøver jeg å klargjøre mine egne. Om det ikke kommer klart frem: Slik forstår jeg holdningene våre:

A - Tjodleif: "Mennesker med sinnslidelser er selv ansvarlige for å søke hjelp hos en statlig institusjon. Ikke dødsstraff etter første gang de har f.eks. drept noen, men etter dette bør den sinnslidende personen selv ha skjønt at han/hun er sinnslidende." (Innleggslink)
B - Jonta: "Det er feil å gå ut ifra at personen selv kan gjøres klar over sin egen sinnslidelse. Derfor blir det feil å pålegge ansvaret om å søke hjelp til denne personen."(Innleggslink)
C - Tjodleif: "Jeg mener uansett at det er ett akseptabelt krav å stille til ett individ i vårt samfunn."(Innleggslink)
D - Jonta: "På hvilket grunnlag?"(Innleggslink)
E - Tjodleif: "Som deltager i samfunnet nyter man godt av en mengde goder, jeg synes ikke ett slikt personlig ansvar er en for stor pris å betale for å nyte disse godene."(Innleggslink)
F - Jonta: "Dette er jeg uenig i. Som jeg har sagt før: Ikke alle personer med sinnslidelser kan ta dette ansvaret."(Innleggslink)
G - Tjodleif: "Da blir det fortsatt samme svar. Alle som lever fritt i samfunnet skal på lik linje ha de samme rettighetene og pliktene."(Innleggslink)

Nytt svar fra meg:

H - Jonta: "Men hvordan kan du si dette? Og når du sier "lever fritt", hvordan kan du inkludere personer med sinnslidelser her? De har ikke de samme mulighetene vi har."

Dette synes jeg oppsummerer hoveduenigheten mellom oss:

tl;dr

Så hovedspørsmålet mitt til deg blir D; Hvilket grunnlag har du for å si at det er et akseptabelt krav når man krever at personer med sinnslidelser selv skal be staten om hjelp?

Du sier "E", men dét er ikke godt nok for meg. Det jeg prøver å få frem er at disse menneskene ikke kan be om hjelp, fordi de ikke vet at de har et problem.

Dødsstraff kan heller ikke ha noen preventiv effekt i dette tilfellet. Det kommer ikke til å være folk som sier "Åh nei, jeg bør ikke få noen sinnslidelser ass, dét kan jo ende med at jeg dreper noen og blir henrettet".

Først av alt, jævlig bra post. KP for det!

Så svar. Du samler opp hele diskusjonen ganske bra.

Mitt standpunkt baserer seg på at jeg mener at alle mennesker skal være frie individer og at det ikke er statens ansvar å passe på oss som voksne og frie individer. Jeg mener også at alle skal være frie individer på lik linje, uavhengig av mental tilstand, kjønn, etnisk tilhørighet, politisk ståsted og etter at man har blitt myndig, alder.

PÅ det grunnlaget mener jeg at staten skal være ansvarlig for å tilby ett effektivt og fungerende støtteapparat, men ikke skal være barnevakter.
Så lenge en persons handlinger ikke er en negativ belastning for andre bør man få gjøre som man selv vil.

For å eksemplifisere dette;

Om jeg bestemmer meg for å sitte i min egen stue og røyke meg fullstendig fjern og rope ut obskøne ting hver kveld påvirker det ingen andre enn meg selv og staten har intet med det å gjøre.
Tilsvarende om jeg får noen mentale feilkoblinger og trur jeg er en katt for så å gå til innkjøp av kattesand, strør dette i badekaret og driter der har det ingen påvirkning på andre og staten har intet med det å gjøre.

For å snu det;

Om jeg bestemmer meg for å gå ut på byen og røyke meg fullstendig fjern og rope ut obskøne ting hver kveld påvirker det jo ganske mange andre enn meg selv og staten bør gripe inn.
Tilsvarende om jeg får noen mentale feilkoblinger og trur jeg er en katt for så og traske over i hagen din for å drite i bedet ditt har det jo en god påvirkning på deg og staten bør igjen gripe inn.

Om jeg i det første eksempelet finner ut at jeg plutselig er avhengig av rusen og ønsker meg bort fra den stien bør jeg selv kunne kontakte staten og få hjelp til å avruse meg selv. Om jeg også finner ut at jeg ikke er helt "normal" mentalt og trenger hjelp for å komme litt mer i vater bør jeg også kunne ta kontakt med staten for å få den hjelpen jeg trenger til det.

Jeg mener altså at så lenge jeg ikke har utført en kriminell handling har ikke staten noe med hva jeg tenker og gjør. Det skal ikke være statens ansvar å oppsøke meg med jevne mellomrom for å sjekke om jeg er fullstendig tilregnelig. Da mener jeg det ville vært veldig kort vei til Prozium. Ser jeg selv at jeg har behov for hjelp skal jeg selvsagt få det, men da må jeg selv melde inn behovet, eller om jeg enda ikke har blitt myndig så kan mine foreldre melde inn behovet.

De fleste mentale lidelser er enten medfødt eller ett resultat av en traumatisk opplevelse. Er det medfødt vil foreldrene fort plukke opp dette og det kan gjerne ligge ett ansvar på dem for å videreformidle behovet om hjelp og gi den støtten og hjelpen de kan selv. Er det ett resultat av en traumatisk opplevelse vil det være veldig klart for personen selv at vedkommende trenger hjelp. Selvsagt kan terskelen for å oppsøke hjelpen være høy, men det blir jo i bunn og grunn ett personlig valg.

Alt dette er jo selvsagt før det er begått en kriminell handling. Ved mildere saker eller førstegangsutøvelse av grov vold og verre kan helt klart tvangsinnleggelse være en del av straffen.

Håper dette svarte på D og E.

Når det kommer til om personen vet at h*n har ett problem så ser jeg ikke på det som en stor sak.

For ett barn vil det helt klart være veldig vanskelig å vite at noe ikke stemmer, men her kommer jo foreldrene inn i bildet. For en voksen person som har en sinnslidelse og ikke vet det vil jeg påstå at vedkommende er heldig. Har vedkommende ett problem, men fungerer i samfunnet uten å bryte lover eller være en unødvendig negativ belastning på sine medborgere så er det i mitt syn ikke noe problem.

Går personen rundt i samfunnet med ett alvorlig problem, uten å vite det selv, og begår ett grovt lovbrudd burde det gå opp ett lys for vedkommende.
Gjør det ikke det, er noe veldig galt med vedkommende og det er neppe mye håp for å rehabilitere vedkommende uten å lobotomere personen.

Man kan gjerne implementere en psykologisk test som blir obligatorisk å gjennomføre ved førstegangsforbrytelse for å avgjøre om det er ett grunnlag for å tvangsinnlegge personen. Det vil fange opp de aller fleste av noe som i utgangspunktet er en ekstremt liten gruppe.

Dødsstraff for angregangstilfelle vil kansje ikke ha en direkte prevantiv effekt i absolutt alle tilfeller, men ved å ha en klar linje underbygger det prinsippet om liket for loven.

I ekstreme tilfeller er jeg for dødsstraff, det kan da også være greit at de sitter 10-20 år og venter på å bli henrettet. kan ikke forestille meg at det kan bli særlig mye værre enn å sitte 10 - 20 år å bare vente på å bli tatt av dage.

Dødsstraff er oppskrytt. En verre straff er livstid i fengsel. Da kan de sitte å tenke seg godt om, til de rotner. Jeg stemmer for livstid straff og nedsatte kvaliteter i fengsler. Folk fortjener den straffen de selv ber/har gjort

Ikke så dumt forslag, norske fengsler i dag har alt for god standard. Det er nesten koselig å sitte i et norsk fengsel.

Dødsstraff er for enkelt syns jeg!
Man bør heller få livstidsdom, og få et kjipt liv i fengsel. Fengsel i Norge er jo nesten som hotell!

Du har sittet mye i fengsel skjønner jeg?

Hvis personen som har gjort det er psykisk syk, er det ikke bedre at han får hjelp med problemene sine? Det norske rettsystemet idag bygger også mer på rehabilitering enn det gjør på straff. Derfor kommer aldri dødsstraff til å bli innført innen den forfatningen vi har idag, heldigvis. Dødsstraff hjelper ikke på kriminalstatistikken, det er dyrere enn å ha mennesker i fengsel, og de som får straffen har ikke mulighet til å bli en fungerende del av samfunnet igjen. Jeg kan ikke se noe annet motiv for dødsstraff enn hevnlyst, og det motivet ser jeg på som simpelt.

Det er jo nettopp slike mennesker fengslene er bygget for, så jeg skjønner ikke helt hva du mener. Hvem er det som skal sitte i fengsel mener du?

Har du noengang vært i en rettssal? For som det heter: "Skyldspørsmålet skal være hevet over enhver rimelig tvil"

Om de kan leve videre som produktive medlemmer av samfunnet, hvem taper på det? Er det av økonomiske grunner du mener, eller mener du bare at noen mennesker fortjener å dø? Hvem tjener på å ta 'hevn' på gjerningsmannen?

Problemet ligger uansett i hvor denne grensen går. De noen anser som rehabiliteringsdyktige kan i andres øyne være lost cause. Hvem skal bestemme dette? Hvilke kriterier skal til før du blir gjødsel?

De som har begått de mest groteske handlinger bør aldri få muligheten til å leve videre som produktive medlemmer av samfunnet, nei. Har vi bruk for det? Nei. Det er plenty av mennesker til å steppe inn for han. Det hadde først og fremst vært et hån mot de pårørende. Noen mennesker fortjener ikke lenger sin plass i samfunnet nei.

Jeg kan selvfølgelig ikke sette ned en liste over slike kriterier med alle de detaljer og haker som vil oppstå, jeg bare tenker sak til sak, og mine tanker om det. Den realistiske gjennomførbarheten er jo en annen sak ja.

Hvordan definerer du "bruk for de"? At de er en netto belastning for det øvrige samfunnet? Det samme kan man si om de mange småkriminelle gjengangerne, de eldre, de syke, de ellers uføre, de fysisk og/eller psykisk utviklingshemmede, de overvektige og de arbeidsledige. Går man mer statistisk til verks kan man si det samme om de som er genetisk og/eller miljødisponerte for sykdommer, rusmisbruk og/eller vinningskriminalitet, bare for å nevne noen. Det er dermed ekstremt vanskelig, om ikke umulig, å forsvare dødsstraff fra en samfunnsøkonomisk vinkling. For eksempel er nok vinningskriminelle gjengangere en vesentlig større samfunnsøkonomisk belastning enn drapsmenn, men likevel er det svært få som roper på dødsstraff for simpelt tyveri – eller hærverk, for den saks skyld.