Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  41 5506
Jeg føler på en liten frustasjon som har ført til depresjon.
Det var spesielt en episode i helga som førte til at jeg føler at ingen liker meg. Den episoden gjelder bare en person, men jeg føler også at det skjer med flere andre.

Episoden var som følger:
Jeg var på fest med folk jeg vanligvis har god kontakt med, og med folk jeg ikke har sett på lenge.
Den ene personen var en lærer jeg hadde på ungdomsskolen. Hun er fortsatt godt integrert i miljøet jeg er i, hun er minst 10-15 år eldre enn meg.

Jeg gikk bort til henne og hilste.

Meg: Hei! Hvordan går det med deg? Jo, bare bra. Har ikke hatt det så bra på lenge. Bor du fremdeles på den hytta du fortalte om da du var læreren min den gangen?

Hun: Ja, oppe på fjellet ja.

Meg: Aha! Kult. Er du her med noen?

Hun: Ja, jeg er her med de tre der borte.

Meg: Tror ikke jeg har sett dem før, er det venner av deg?

Hun: Ja, de spiller også i det samme fotballlaget jeg har spilt for i mange år.

Meg: Åja, akkurat. Hyggelig å se deg igjen da :-)
(Jeg går bortover og henter mer drikke)

Hun: Er du her alene du da?

Meg: Jepp, jeg kom hit bare fordi han der ba meg om å komme. Jeg tenkte jo hvorfor ikke. Er du forresten fremdeles gift med hun dama der? (Hun er lesbisk)

Hun: Du, liker du å snoke i privatlivet til andre?

Meg: Hva? Nei, unnskyld, jeg mener ikke å gjøre noe galt. Beklager hvis jeg spør for mye. Jeg føler at det faller meg inn naturlig, jeg må kanskje jobbe litt med det.. Ønsker likevel deg alt godt.

Hun: Hvorfor spurte du om jeg fremdeles er gift med henne?

Meg: Nei, jeg tenkte bare på at du fremdeles har samme stil som da du var læreren min. Den samme frisyren og den samme holdningen. Jeg likte godt å være i de timene der du underviste.

Hun: Hva? Mener du altså at jeg er stygg?

Meg: Nei, det sa jeg absolutt ikke. Beklager hvis du fikk inntrykket av det.

Hun: Nå går jeg. Ha det bra.
Resten av de som dro på festen sammen med henne gikk også sammen med henne. De så rart på meg da de dro.

Nå tenker jeg hva faen? Jeg er 120% sikker på at hvis det var noen andre enn meg, ville hun ikke ha reagert på den måten. Hva i all verden er det som skjer? Burde jeg heller ha holdt kjeft og ikke pratet med noen i det hele tatt?

Jeg lurer på om det er flere på forumet som opplever det samme, og om dere eventuelt har funnet ut hvordan dere skal takle sånne situasjoner?
Høres ut som en mannevond lesbe. Ikke ta det for tungt. Hun ventet bare på å bli "krenket"
Det er sikkert ikke hat, men det kan hende de syns du er en snål type. Det hadde jeg følt om jeg var henne.

For det første er det et utrolig dumt spørsmål å spørre "Tror ikke jeg har sett dem før, er det venner av deg?" altså hva ellers? Høres litt nedlatende ut eller i bestefall rart å spørre om. En mer normal respons her ville vært "Åja, koselig! Jeg kom alene jeg ass, men kjenner han der borte som inviterte meg. Hyggelig å møte på flere kjente her!"

Du har strengt talt ikke noe med hverken legningen eller forholdsstatusen hennes å gjøre heller, og det blir frekt å spørre om i den så fort i denne sammenhengen her hvor du allerede har kommet creepy ut fra før.

Det høres ut som at du enten trenger en god venn å lene deg på når du er på fest så du slipper å involvere deg i sånne krampeaktige samtaler som dette med andre.. Eller få mer sosial trening og ikke grave så mye i privatlivet til folk, særlig ikke til folk som ikke kommer til å ha noe med deg å gjøre noen gang i livet igjen.
Sist endret av Mefibon; 2. mars 2021 kl. 01:59.
Synes du gjorde alt "etter boka" jeg. Noen folk klarer ikke å separere følelsene sine for noe som har skjedd tidligere på dagen og lar det gå utover andre eller leter etter en grunn til å krangle med andre/skape drama. Jeg har også merket en oppgang i folk som bare venter på å bli krenket, enten for seg selv eller på vegne av andre, men det er ikke mange av de heldigvis.
Vist de var på samme fest, er det vell naturlig og tenke de forsatt er gift? Hvorfor kommentere at stilen hennes er den samme? Kommer ut ganske nedlatende etter min formening.

Slik du maler bilde faller det inn at hun overreagerer, men nå har ikke jeg lest hennes side av saken. Mulig den historien er helt annerledes, vanskelig og vurdere situasjonen med bare din side.

Jeg ville prøvd og kontaktet henne for og be om unnskyldning, selvom du føler du har rett. Best og vere på godfot med folk.
Det er noen som vil klare å vri hva du enn sier til noe negativt. Et godt alternativ er at du vrir dies negative svar til noe negativt også.

Hva mener du at jeg er stygg?

Hvordan kan du tenke noe sånt om meg at jeg vil mene noe sånt? Det er hjerteløst av deg å tenke det om meg.
Jeg vet ikke hvor godt du kjente henne tidligere, men jeg syns at samtalen virket noe snodig og småklein på en uskyldig måte - og samtidig får jeg inntrykk av at hun er litt i overkant sensitiv og responderer skarpt når hun føler seg ukomfortabel.


Sitat av Kuami Vis innlegg

Jeg ville prøvd og kontaktet henne for og be om unnskyldning, selvom du føler du har rett. Best og vere på godfot med folk.
Vis hele sitatet...
Mulig det bare er meg, men er det ikke stor fare for at trådstarter blir oppfattet som enda mer creepy av dette kvinnemennesket i så tilfelle?
Wtf for en samtale. Socially awkward deluxe... Er 120% sikker på at hun ikke hadde reagert sånn om du var litt mere normal og hyggelig å prate med.
Fra læreren din sin vinkel syns jeg du virker frekk og det virker som du har lite sosial trening og det du sier kommer helt feil ut.
Hvis læreren din skulle presentere sin side av interaksjonen her, ville hun støttet din gjengivelse 100%?
Sitat av Knask Vis innlegg
Jeg vet ikke hvor godt du kjente henne tidligere, men jeg syns at samtalen virket noe snodig og småklein på en uskyldig måte - og samtidig får jeg inntrykk av at hun er litt i overkant sensitiv og responderer skarpt når hun føler seg ukomfortabel.




Mulig det bare er meg, men er det ikke stor fare for at trådstarter blir oppfattet som enda mer creepy av dette kvinnemennesket i så tilfelle?
Vis hele sitatet...
Tror ikke en beklagelse vil oppfattes som creepy. Skadepotensialet i og sende en beklagelse er i verstefall minimalt, mulig beklagelsen kan ha positivt utfall og.
Kan være at hun følte at du stakk henne litt ellernoe mtp på spørsmålet hmm men men, er jo ikke no måte fra hennes sie å oppføre seg på må jo være lov å spørre om hun fortsatt er sammen med den hun var med da hahahahhahah høres ut som en humorsketsj hehe
Jeg hadde en lesbisk lærer på ungdomskolen, jeg digga den læreren, men jeg hadde aldri turt å snakke om hennes seksualitet hvis jeg møtte hun på fest, hadde snakket om alt annet enn at hu var sammen med ei jente når jeg tenker meg om. Jeg syns de greiene der er veldig personlig så å skulle snakke om det de første fem minuttene føler jeg blir alt for mye. Til en annen gang snakk om at du likte hun som lærer, dra fram episoder som du syns læreren gjennomførte veldig bra, løft læreren din opp. Å fortelle læreren din at hun har samme stil som før og at hun ser helt lik ut som før så høres ikke det veldig fint ut. Husk at mennesker liker å fornye seg hele tiden så å fortelle noen at de ser kliss lik ut og dra fram stil og frisyre på den måten er ikke musikk i mine ører i allefall.
Vanskelig å si hvordan du oppfattes når tonefall, tempo og lignende ikke kommer med skriftlig. Påpeker du at noen fortsatt i et lesbisk forhold eller har en bestemt stil, med ett tilstrekkelig nedlatende tonefall, er det forståelig at det er noe som det reageres på.

Utifra teksten teksten alene tenker jeg heller at du er litt klønete som samtalepartner. Du bytter fra tema til tema uten å følge opp det som blir sagt noe videre noe som gjør at du kanskje kan virke litt uinteressert. Jeg synes jeg ser en antydning til pinlig stillhet mellom linjene i det du skriver. Hadde du fulgt opp med noen spørsmål eller kommentarer om den hytta hun bor i eller fotballaget hun spiller på hadde nok samtalen hatt en litt bedre flyt. Når du virker uinteressert i det hun har å si, samtidig som du virker veldig opptatt av sivilstatusen hennes kan det jo kanskje virke som du prøver deg på henne. Det er noe en del personer, særlig kvinner, kan synes er ubehagelig. Særlig når det gjøres på en kjeitete måte.

Om jeg har rett i antagelsen min synes jeg du burde droppe en beklagelse. Folk som ser på seg selv som ett offer for å være så uheldig å måtte snakke med noen som ikke ha svart belte i alle sosiale settinger fortjener ikke noe forbanna unnskyldning.Det er ikke synd på noen som har måttet snakke med en person som er litt rar eller annerledes. Du har fått henne til å føle på et sosialt ubehag, hun har fått deg til å føle på akkurat det samme. Du har allerede beklaget deg flere ganger. Hun har trolig snakket dritt om deg til venninnene sine. Dere er mer enn skuls.
Ville du sagt det samme til en mann? Hei, du har fortsatt samme stil etter 15 år. Er du fortsatt gift med det kvinnemennesket? Hun trodde nok du la an på henne og det ble litt merkelig. Du kunne bare hilst normalt, spurt om det gikk bra og sagt at hun så bra ut(uansett om hun så ut som et troll), og ønsket henne en fin kveld videre?
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
"Er du fortsatt gift med\sammen med" kan indikere at du tror de ikke er sammen lengre. Kanskje de har hatt det vanskelig og du traff et sårt punkt. Kan virke som du fisker etter sladder
Sist endret av Bothrops; 2. mars 2021 kl. 07:37.
Det blir helt umulig å vurdere dialogen ut ifra hva som blir sagt alene.

Ordenes innhold utgjør en overraskende lav prosent av den totale kommunikasjonen, du må se på «pakken», som helhet.

Med det sagt, hvem faen er det som oppfører seg sånn mot noen som er hyggelig?

Mannevond drittf**** i min bok.

Du må i alle fall øve på å drite i at folk er idioter. Ikke la en kvasi-fremmed - altså en som vet godt hvem du er, men som ikke kjenner deg, definere selvbilde og selvfølelse. Du er mye mer enn som så!

Det er en vanskelig setting; alene på en sånn fest. Prøv igjen ved neste anledning. Det skal gå an å trene på disse tingene, har jeg hørt.
Jeg er jo en veldig privat person og kan si med en gang at slike spørsmål misliker ihvertfall jeg. Hadde nok forlatt den samtalen rimelig fort med et svar ala; det har ikke du noe med
Stingray: Nei, at ei lesbe har fått råte og mugg med åra betyr ikke at alle hater deg. Men dessverre har noen mye mer sosial makt enn andre i enkelte vennegjenger, og det kan gjøre hele situasjonen ekstra kjip. Ikke vær hard mot deg selv her.

Og til dere som mener at TS burde ha vært skrudd sammen annerledes så kan dere ta dere en kjempegedigen jævla bolle. Frekk har TS ikke vært. Godt mulig noen greier å tolke det og i værste mening. Det er mange av oss som trenger "sosial trening" og jeg mener etter å ha lest en del innlegg her inne at flere av de som uttaler seg og hevder TS er awkward spør om mye rart, sier mye merkelig og ikke akkurat virker så skarpe selv, uten å henge ut enkeltpersoner. Skulle likt å se de føre tomprat med ei sur lesbe de ikke hadde sett på lenge, for deretter å ro seg fint i land om uhellet først er ute og feil spørsmål stilles. Det er aldri lett å tomprate/småprate med folk man ikke kjenner, eller har sett på lenge.
Mange som overtenker det som bare er ett forsøk på hyggelig kommunikasjon.
Man bruker jo gjerne info man husker når man snakker med folk man ikke har snakket med på lenge.
BRAND ∞ STRONG
@Stingray
Jeg vet ikke hvor korrekt angitt den samtalen du viser til i åpningsinnlegget er,
men nesten alle transkripsjoner av en samtale høres rart når man leser det opp etterpå.
Man legger ikke merke til det i særlig grad når man snakker, men på papir ser det rart.

Jeg syns ikke det hørtes ut som om du sa noe spesielt galt jeg, og jeg hennes reaksjon
var rarere eller mer unormal en din konversasjon.
Syns også man ta settingen (at det var en fest) med i betraktning.
Det er forskjell på hva man sier til noen om det er jobb eller på fest.
Sist endret av vindaloo; 2. mars 2021 kl. 08:46.
SomTøffetom sier, så aner vi jo ikke hvordan kroppsspråk og tonefall var her. Men hvis jeg skal tippe, så tenker jeg at når du sier:
-Er du her med noen, er de venner av deg?
-Er du fortsatt gift med hun dama, for du har fortsatt samme stil

Så høres det ut som
-Er du singel eller er du sammen med noen av de der
-Er du fortsatt lesbisk, for du ser fortsatt like lesbisk ut

Det er jo temmelig invaderende ting å kommentere på i det første minuttet av en samtale med noen man ikke kjenner. Så er jeg enig i at hun virker ekstremt hårsår, men jeg tipper det ikke er første gang folk kommer bort bare for å kommentere den seksuelle legningen og utseendet hennes på byen.
Folk bærer en masse frykt og aggresjon inni seg. Opphavet til dette er som oftest veldig sårt og skamfullt. Det letteste er å se etter årsaker utenfor seg selv.

Ved å skape et drama med noen der ute, kan man uttrykke aggresjonen på en slik måte at man slipper å berøre det som ligger i dypet av ens psyke direkte.

Folk som er veldig frempå med å identifisere seg som forsvarere av rettferdighet, er typiske folk det kan være lurt å styre unna hvis man vil unngå dramaer som det trådstarter har havnet i.
Ikke at det er noe galt med stå opp for urett. Men det er forskjell på å si fra når urett blir begått og å være på konstant utkikk etter noe som kan tolkes som urett.

Her er et eksempel: https://www.nrk.no/kultur/leigde-inn...tar-1.15385918

I våre dager har sosiale medier blitt til en slags kamparena der slike drama utspiller seg kontinuerlig. Det finnes et sett med ”riktige” meninger og en lynsjemobb som angriper de som er uenige, eller sier noe som kan tolkes i retning av uenig. Noen får tusener av likes, andre blir sosialt uglesett.
Vi lever i en fryktkultur der stadig færre mennesker tør å være seg selv hvis dette ikke passer inn i dagens ”riktige” meninger.

Trådstarter kan i verste fall anses som bittelitt sosialt uvøren i situasjonen, men hvem er ikke det innimellom?

Slik jeg oppfatter det er den lesbiske dama på jakt etter drama slik at hun kan få ut aggresjon, spille offeret og få sympati. Vinn-vinn.

Jeg tenker at de folka som endrer oppførsel og syn på et menneske, på bagrunn av hva baksnakkinga sier, er folk man bare skal gi faen i.

Ærlige folk med litt takhøyde for at folk tråkker i salaten er fint å omgi seg med, og her har trådstarter et fint utgangspunkt for å luke litt i beddet.
Se på to hunder der en hund vil leke, men den andre hunden vil ikke. Hvis den lekende hunden blir for nærgående vil den andre hunden gi et kort og bestemt bjeff med litt flekking av tenner. Og da vet den andre hunden at , ok, null leking med han der akkurat nå. Men om et par timer leker de kanskje som bare det.
Hunder er virkelig flinke i å si ifra. Enkelte mennesker har noe å lære.
Hunder bruker ikke Rolex armbåndsur. Jeg liker hunder.
Sitat av Stingray Vis innlegg
Jeg føler på en liten frustasjon som har ført til depresjon.
Det var spesielt en episode i helga som førte til at jeg føler at ingen liker meg. Den episoden gjelder bare en person, men jeg føler også at det skjer med flere andre.

Episoden var som følger:
Jeg var på fest med folk jeg vanligvis har god kontakt med, og med folk jeg ikke har sett på lenge.
Den ene personen var en lærer jeg hadde på ungdomsskolen. Hun er fortsatt godt integrert i miljøet jeg er i, hun er minst 10-15 år eldre enn meg.

Jeg gikk bort til henne og hilste.

Meg: Hei! Hvordan går det med deg? Jo, bare bra. Har ikke hatt det så bra på lenge. Bor du fremdeles på den hytta du fortalte om da du var læreren min den gangen?

Hun: Ja, oppe på fjellet ja.

Meg: Aha! Kult. Er du her med noen?

Hun: Ja, jeg er her med de tre der borte.

Meg: Tror ikke jeg har sett dem før, er det venner av deg?

Hun: Ja, de spiller også i det samme fotballlaget jeg har spilt for i mange år.

Meg: Åja, akkurat. Hyggelig å se deg igjen da :-)
(Jeg går bortover og henter mer drikke)

Hun: Er du her alene du da?

Meg: Jepp, jeg kom hit bare fordi han der ba meg om å komme. Jeg tenkte jo hvorfor ikke. Er du forresten fremdeles gift med hun dama der? (Hun er lesbisk)

Hun: Du, liker du å snoke i privatlivet til andre?

Meg: Hva? Nei, unnskyld, jeg mener ikke å gjøre noe galt. Beklager hvis jeg spør for mye. Jeg føler at det faller meg inn naturlig, jeg må kanskje jobbe litt med det.. Ønsker likevel deg alt godt.

Hun: Hvorfor spurte du om jeg fremdeles er gift med henne?

Meg: Nei, jeg tenkte bare på at du fremdeles har samme stil som da du var læreren min. Den samme frisyren og den samme holdningen. Jeg likte godt å være i de timene der du underviste.

Hun: Hva? Mener du altså at jeg er stygg?

Meg: Nei, det sa jeg absolutt ikke. Beklager hvis du fikk inntrykket av det.

Hun: Nå går jeg. Ha det bra.
Resten av de som dro på festen sammen med henne gikk også sammen med henne. De så rart på meg da de dro.

Nå tenker jeg hva faen? Jeg er 120% sikker på at hvis det var noen andre enn meg, ville hun ikke ha reagert på den måten. Hva i all verden er det som skjer? Burde jeg heller ha holdt kjeft og ikke pratet med noen i det hele tatt?

Jeg lurer på om det er flere på forumet som opplever det samme, og om dere eventuelt har funnet ut hvordan dere skal takle sånne situasjoner?
Vis hele sitatet...
Du sier beklager alt for mye, og legger deg alt for mye flat for en dame med klassisk bitch attitude, og gir hun spillerom til å fortsette.

"Hun: Du, liker du å snoke i privatlivet til andre?
Hun: Hvorfor spurte du om jeg fremdeles er gift med henne?"

Allerede her skulle du ha "snappa", og ikke lagt deg flat. Du sier jo seriøst beklager når noen er frekk til deg uten grunn. Hva faen mann? Du skulle virkelig ha satt hun på plass der. Noe som; "Hvorfor skulle jeg IKKE spørre om du fremdeles er gift med henne? Er du redd for at jeg skal bøffe dama di eller? Føler du deg trua?" også sier hun noe bla bla bla, og da svarer du noe som "Jeg har lov til å spørre deg om ting som skjer i livet, men hvis du ikke er intressert i å føre en normal samtale om livets gang, men er heller interessert i å oppføre deg som en bitch så er det helt greit. Snakkes." Hun fucker jo med deg hele veien her, bare å gro et par med baller, gutt!

Men det kan også hende at hun synes det var kleint at du gikk opp til hun, og at du egentlig burde tatt det som et hint om at hun ikke var keen på snakk. Hun har åpenbart vært en bitch her, men jeg utelukker faktisk heller ikke det at du er litt sosialt utfordret og ikke tok hintene på at hun synes situasjonen var weird
Sitat av brennesle Vis innlegg
Du sier beklager alt for mye, og legger deg alt for mye flat for en dame med klassisk bitch attitude, og gir hun spillerom til å fortsette.

"Hun: Du, liker du å snoke i privatlivet til andre?
Hun: Hvorfor spurte du om jeg fremdeles er gift med henne?"

Allerede her skulle du ha "snappa", og ikke lagt deg flat. Du sier jo seriøst beklager når noen er frekk til deg uten grunn. Hva faen mann? Du skulle virkelig ha satt hun på plass der. Noe som; "Hvorfor skulle jeg IKKE spørre om du fremdeles er gift med henne? Er du redd for at jeg skal bøffe dama di eller? Føler du deg trua?" også sier hun noe bla bla bla, og da svarer du noe som "Jeg har lov til å spørre deg om ting som skjer i livet, men hvis du ikke er intressert i å føre en normal samtale om livets gang, men er heller interessert i å oppføre deg som en bitch så er det helt greit. Snakkes." Hun fucker jo med deg hele veien her, bare å gro et par med baller, gutt!

Men det kan også hende at hun synes det var kleint at du gikk opp til hun, og at du egentlig burde tatt det som et hint om at hun ikke var keen på snakk. Hun har åpenbart vært en bitch her, men jeg utelukker faktisk heller ikke det at du er litt sosialt utfordret og ikke tok hintene på at hun synes situasjonen var weird
Vis hele sitatet...

Konflikteskalering er det siste jeg ville anbefalt. Spesielt på fest.


Hvis man kommer så skjevt ut som det TS gjorde her er det bare å beklage og baile.
Sitat av brennesle Vis innlegg
Du sier beklager alt for mye, og legger deg alt for mye flat for en dame med klassisk bitch attitude, og gir hun spillerom til å fortsette.

"Hun: Du, liker du å snoke i privatlivet til andre?
Hun: Hvorfor spurte du om jeg fremdeles er gift med henne?"

Allerede her skulle du ha "snappa", og ikke lagt deg flat. Du sier jo seriøst beklager når noen er frekk til deg uten grunn. Hva faen mann? Du skulle virkelig ha satt hun på plass der. Noe som; "Hvorfor skulle jeg IKKE spørre om du fremdeles er gift med henne? Er du redd for at jeg skal bøffe dama di eller? Føler du deg trua?" også sier hun noe bla bla bla, og da svarer du noe som "Jeg har lov til å spørre deg om ting som skjer i livet, men hvis du ikke er intressert i å føre en normal samtale om livets gang, men er heller interessert i å oppføre deg som en bitch så er det helt greit. Snakkes." Hun fucker jo med deg hele veien her, bare å gro et par med baller, gutt!

Men det kan også hende at hun synes det var kleint at du gikk opp til hun, og at du egentlig burde tatt det som et hint om at hun ikke var keen på snakk. Hun har åpenbart vært en bitch her, men jeg utelukker faktisk heller ikke det at du er litt sosialt utfordret og ikke tok hintene på at hun synes situasjonen var weird
Vis hele sitatet...
Dette er et elendig råd.
Jeg er helt enig i at man ikke skal være en pushover, men å fyre opp en barnslig konfrontasjon har ingenting for seg. Si du setter vedkommende på plass og "vinner" - hva faen vant du? Svaret er selvsagt ingenting. Hun hadde ingenting han trengte. Det eneste han ønsket var en vennlig samtale, og det kan du ikke tvinge frem med makt. Du kan få motparten til å gi seg, innrømme at de tar feil og beklage, men du kan ikke få de til å like deg på den måten. Oppdragende effekt for nestemann? Lol, nei: Gammel dame er vond å vende.

Når man møter på urimelige idioter som hverken har noen konkret makt over deg eller besitter noe du trenger eller ønsker fra de, så kutter man samtalen og går. Du taper ikke ansikt eller underkaster deg hvis du gjør det med litt sosial kløkt og intelligens. Et litt lattermildt smil og kutt av motpartens tirade men et ord eller en håndbeveglse og gå videre. Vis at du ikke gidder å bruke tid på de. Da respekterer du deres grenser og ønske, samtidig som du håndhever dine egne. Selvsagt blir du dømt i damas øyne, men so what? Hvis man bryr seg om en tilfeldig idiots dom, så er det fordi man selv er usikker.

En barnslig taper som skal lekse opp for en uhøflig fjott på byen dras bare ned på deres eget nivå og er dømt til å tape. Spesielt siden det var TS som kom til henne: Hadde det eskalert hadde det vært TS som var innpåsliten og TS som hadde blitt slept vekk av vakta.
Det er som flere har nevnt her vanskelig å bedømme samtalen uten å ha hørt tonefallene, sett kroppsspråk, vært i situasjonen og lignende.

Jeg vil dog foreslå at noe av årsaken til at samtalen skled ut, kan skyldes formuleringen til noen av spørsmålene. Og da særlig denne:

Sitat av Stingray Vis innlegg
Meg: Jepp, jeg kom hit bare fordi han der ba meg om å komme. Jeg tenkte jo hvorfor ikke. Er du forresten fremdeles gift med hun dama der? (Hun er lesbisk)
Vis hele sitatet...
Når noen gifter seg så er det i teorien for livet og i utgangspunktet veldig positivt. Jeg hadde personlig spurt «Du var gift, sant? Hvordan går det med kona di?», eller noe i den gården. Da føler jeg at man viser langt mer «glede» og interesse for situasjonen til motparten. Dersom du spør om dere fremdeles er gift så er spørsmålet langt mer ladet. Man kan fort hente ut av det at vedkomne som spør nesten ønsker at ekteskapet ikke skulle vare, eller at det var «noe» med vedkomnes ektefelle eller med selve ekteskapet.

På generell basis vil jeg derfor si at private spørsmål til folk man ikke kjenner godt bør formuleres med litt omhu. Jeg føler det bør være særlig vekt på å formulere dem slikt at de impliserer at ting går bra eller er bra. Ofte kan også helt nøytrale spørsmål være å foretrekke.

Elegante formuleringer er ikke alltid lett i øyeblikket og noen ganger tråkker man rett og slett i salaten. "Foot-in-mouth" er et godt engelsk uttrykk. Men noen ganger er motparten rett og slett svært skarp i kantene.
Sist endret av Kaleidoskop; 2. mars 2021 kl. 15:26.
Det som skiller seg ut i den her utvekslingen for min del er at du følger opp ''Hvorfor spør du om jeg fortsatt er gift med hun dama?'' med
Sitat av TS
Nei, jeg tenkte bare på at du fremdeles har samme stil som da du var læreren min. Den samme frisyren og den samme holdningen. Jeg likte godt å være i de timene der du underviste.
Vis hele sitatet...
Prøver du å antyde at hun ''fortsatt ser ut som en lesbe''? Og den siste setningen virker jo som du flørter.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av Jokkerella Vis innlegg
Det som skiller seg ut i den her utvekslingen for min del er at du følger opp ''Hvorfor spør du om jeg fortsatt er gift med hun dama?'' med
Prøver du å antyde at hun ''fortsatt ser ut som en lesbe''? Og den siste setningen virker jo som du flørter.
Vis hele sitatet...
Enig.
Jeg sa litt lengre opp her at:
"Jeg syns ikke det hørtes ut som om du sa noe spesielt galt jeg"

Må moderer den litt. Syns det avsnittet var klønete selv, nå som du påpeker det.
Sitat av Kaleidoskop Vis innlegg
På generell basis vil jeg derfor si at private spørsmål til folk man ikke kjenner godt bør formuleres med litt omhu.
Vis hele sitatet...
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Enig.
Jeg sa litt lengre opp her at:
"Jeg syns ikke det hørtes ut som om du sa noe spesielt galt jeg"

Må moderer den litt. Syns det avsnittet var klønete selv, nå som du påpeker det.
Vis hele sitatet...
Jo, da. Jeg er egentlig ikke uenig.
Men her synes jeg at hun (læreren) tar en rar retning. For meg høres det ut som han oppriktig bare beklager over at han fikk det til å høres ut som noe det ikke var.
Og vanlige mennesker som har en vanlig og "rund" personlighet ville nok da slå seg til ro med dette. Og ta ordene hans for god fisk.
Virker som hun var ualmindedlig mistenksom. Små-paranoid kanskje.
Kan hende at hun og kona har hatt det veldig vanskelig samlivsmessig i det siste. Kanskje forholdet til og med har hatt en alvorlig knekk. Og dette ville da gjøre henne spesiellt sår for spørsmål rundt dette.
Jeg ville i alle fall slått meg til ro med det han sa, og bare fortsette festen.
Sitat av Arex_x Vis innlegg
Og vanlige mennesker som har en vanlig og "rund" personlighet ville nok da slå seg til ro med dette. Og ta ordene hans for god fisk.
Virker som hun var ualmindedlig mistenksom. Små-paranoid kanskje.
Vis hele sitatet...
Hvor ofte tror du åpent lesbiske blir spurt ut om de fortsatt er lesbiske, får kommentert i hvilken grad de ser lesbiske ut og blir mer eller mindre subtilt forsøkt omvendt av karer på byen? Jeg er ikke lesbisk så jeg vet ikke, men hvis jeg skal tippe vilt så tenker jeg ganske ofte. Ofte nok til at du får en godt innarbeidet ryggmargsrefleks på å sette t-y-d-e-l-i-g-e grenser rundt privatlivet ditt.
Takk for alle tilbakemeldinger.
Jeg trenger sosial trening, det er jeg klar over.
Det jeg ville få frem var om det er flere som opplever det samme som meg, jeg spurte ikke om tilbakemeldinger på hvordan jeg håndterte situasjonen.

Jeg føler meg ganske sikker på at hvis det var noen andre som spurte, altså noen som ikke er like creepy som meg, ville hun absolutt ikke reagert på samme måte. Derfor tenker jeg at det er min personlighet, min tidligere historikk, og hvordan jeg fremstår (jeg har ADHD og klarer aldri å holde kjeft), medvirket til at det endte på denne måten.

Jeg opplever også at andre helst ønsker at jeg ikke er tilstede i det hele tatt. Nå har jeg bestemt meg for å prøve å holde fullstendig kjeft på fester osv., og vente til noen andre tar initiativet til en samtale.

Så, er det noen andre som opplever det samme, og føler seg som veldig dårlige personer?
Sitat av Stingray Vis innlegg
Takk for alle tilbakemeldinger.
Jeg trenger sosial trening, det er jeg klar over.
Det jeg ville få frem var om det er flere som opplever det samme som meg, jeg spurte ikke om tilbakemeldinger på hvordan jeg håndterte situasjonen.
Vis hele sitatet...
Nei, men hvis du vil trene på å være mer sosialt smart, så er kanskje tilbakemeldingene nyttige likevel? Det du kan ta ut av disse er kanskje at det å spørre veldig direkte om sivilstatus og kommentere utseende er noe mange kan føle er litt invaderende før samtalen når et visst fortrolighetsnivå, uavhengig av om du har intensjoner om å prøve deg på dem. I tillegg at folk med andre legninger enn heterofil er litt ekstra sensitiv for den typen spørsmål, da de opplever at deres seksual- og samliv ofte er gjenstand for overdreven nysgjerrighet.

Jeg tror det er en mer sannsynlig forklaring enn at det er personligheten din generelt som gjør at alt du sier blir mislikt. Jeg tror også at å jobbe med å være bevisst på hvordan folk opplever deg og tilpasse deg underveis, er en bedre strategi enn å slutte å snakke, hvis målet er å bli likt. Hun har etter all sannsynlighet gitt noen hint om at hun var ukomfortabel før hun satte ned foten.
Sitat av *pi Vis innlegg
Nei, men hvis du vil trene på å være mer sosialt smart, så er kanskje tilbakemeldingene nyttige likevel? Det du kan ta ut av disse er kanskje at det å spørre veldig direkte om sivilstatus og kommentere utseende er noe mange kan føle er litt invaderende før samtalen når et visst fortrolighetsnivå, uavhengig av om du har intensjoner om å prøve deg på dem. I tillegg at folk med andre legninger enn heterofil er litt ekstra sensitiv for den typen spørsmål, da de opplever at deres seksual- og samliv ofte er gjenstand for overdreven nysgjerrighet.

Jeg tror det er en mer sannsynlig forklaring enn at det er personligheten din generelt som gjør at alt du sier blir mislikt. Jeg tror også at å jobbe med å være bevisst på hvordan folk opplever deg og tilpasse deg underveis, er en bedre strategi enn å slutte å snakke, hvis målet er å bli likt. Hun har etter all sannsynlighet gitt noen hint om at hun var ukomfortabel før hun satte ned foten.
Vis hele sitatet...
Beklager, jeg glemte å ta med at jeg tar med tilbakemeldingene videre, jeg har allerede gjort meg et par tanker om hvordan jeg vil gjøre det videre. Blant annet skal jeg tenke gjennom hvordan jeg formulerer spørsmål, som for eksempel kunne jeg ha spurt henne på denne måten: "Hvordan går det med kona di?", men samtidig hadde jeg ikke trengt å spørre om det heller. Jeg kunne spurt om noe annet, som for eksempel om hun trives med å spille i fotballaget, og om de har spilt mange kamper mot andre i det siste, ettersom korona.
Sitat av Stingray Vis innlegg
Så, er det noen andre som opplever det samme, og føler seg som veldig dårlige personer?
Vis hele sitatet...
Ja, stadig vekk. Hver eneste gang jeg har spurt om det stemmer får jeg en reaksjon som tilsier at det er grundig feil, så jeg har slått meg til ro med at hva jeg føler og hva som faktisk er virkeligheten ikke alltid er samkjørt, og at "its all in ny head".

Altså at folk vil ha meg der selv om det ikke føles sånn alltid.
Sist endret av Vasken; 2. mars 2021 kl. 22:52.
Sitat av Stingray Vis innlegg
Beklager, jeg glemte å ta med at jeg tar med tilbakemeldingene videre, jeg har allerede gjort meg et par tanker om hvordan jeg vil gjøre det videre. Blant annet skal jeg tenke gjennom hvordan jeg formulerer spørsmål, som for eksempel kunne jeg ha spurt henne på denne måten: "Hvordan går det med kona di?", men samtidig hadde jeg ikke trengt å spørre om det heller. Jeg kunne spurt om noe annet, som for eksempel om hun trives med å spille i fotballaget, og om de har spilt mange kamper mot andre i det siste, ettersom korona.
Vis hele sitatet...
Det er en god idé. Det med kona kunne du spurt om etter en stund, hvis hun gav inntrykk av å ville ha en personlig samtale med deg.

Altså, jeg synes også hun overreagerte. Jeg hadde ikke reagert sånn. Men det er som regel mer konstruktivt å tenke gjennom hvorfor folk muligens reagerer som de gjør, heller enn å "snappe" som du fikk råd om, eller motsatt grøft slik du gjør; tenke at det er noe grunnleggende feil med deg som person. Jeg tenker særlig at det er nyttig for deg å tenke gjennom det, hvis det er sånn at det å ta signaler ikke kommer helt lett for deg. Øve på å forstå andre mennesker, rett og slett. Du gjorde ikke noe grovt overskridende her, så du trenger ikke å tenke at det er noe fundamentalt i veien med deg. Bare litt tuning.
Husker da jeg feiret 20-årsdag (rund-dag) på en torsdag på en bowlinghall. Ble servert 2-3 pils for mye, og endte med å klapse ei tilfeldig dame på rumpa, da hjernen min kobla av. Sjeldent vært så flau over min egen oppførsel før ...
Fikk melding av henne på FB dagen etter (vi var ikke venner, men hun vet hvem jeg er), og jeg beklaget dypt fra mitt hjerte (faktisk). Kunne aldri falt meg inn, i edru tilstand. Har truffet henne på fylla i senere tid også, og beklaget dypt og gått videre.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, men det har vel sammenheng med det å være sosialt-awkward og å være på fest/fylla.

Som et bidrag kan jeg iallefall si at venninner snakker sammen på fest. Denne dama du snakker om, må nesten ha prata om oppførselen din til dem. Var sikkert en del alkohol i bildet, de dro på toalettet sammen iløpet av kvelden osv.
Sitat av Stingray Vis innlegg
Takk for alle tilbakemeldinger.
Jeg trenger sosial trening, det er jeg klar over.
Det jeg ville få frem var om det er flere som opplever det samme som meg, jeg spurte ikke om tilbakemeldinger på hvordan jeg håndterte situasjonen.

Jeg føler meg ganske sikker på at hvis det var noen andre som spurte, altså noen som ikke er like creepy som meg, ville hun absolutt ikke reagert på samme måte. Derfor tenker jeg at det er min personlighet, min tidligere historikk, og hvordan jeg fremstår (jeg har ADHD og klarer aldri å holde kjeft), medvirket til at det endte på denne måten.

Jeg opplever også at andre helst ønsker at jeg ikke er tilstede i det hele tatt. Nå har jeg bestemt meg for å prøve å holde fullstendig kjeft på fester osv., og vente til noen andre tar initiativet til en samtale.

Så, er det noen andre som opplever det samme, og føler seg som veldig dårlige personer?
Vis hele sitatet...

Hvorfor drar du da på fester?


Jeg har vært innunder BUP/PP Tjenesten frem til en alder av 20. (Diagnose og episoder har ADHD-C) kan ikke huske å ikke hatt en form for psykolog frem til da.

Når jeg bikket 17 så var det på tide å sette fyr på ræva til h*n og fortalte at jeg ville gi det 2 år til til jeg sluttet. Hadde på dette punktet jobbet mye med forskjellige former for terapi. Så det betydde at jeg ble satt av medisiner etc

Prøvde å dra på fester etc men det sosiale skjønte jeg meg aldri noe på. Selv med pepper, benzo og alkohol innabords klarte jeg ikke snakke med folk. Så da kuttet jeg rett og slett kontakt med omtrent alle jeg kjenner. Da jeg kjenner at så fort jeg er med mennesker så tømmer jeg bare all energi. Men det er helt jævlig fordi det tar ikke en time engang før jeg blir helt fraværende og energi løs og trenger nesten en uke før jeg klarer å våkne når klokka ringer om morgen.

Nå er jeg snart 35 og ting har ikke blitt noe bedre for å si det sånn.

Jobber nå heldigvis som håndverker så her klaffer det sosiale for min del og elsker den fysiske arbeidsdagen i det minste.

Men kjenner også at når jeg er ferdig på jobb, har jeg null igjen til fritiden min. Faktisk så ille at jeg prøver å overse folk som prøver å få kontakt og det hender jo at noen kommenterer noe ala; hvem holder på sånn?!

De tror jeg skulle ønske jeg faktisk hadde skjært av de hodet
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av 420master Vis innlegg
Hvorfor drar du da på fester?
Vis hele sitatet...
Det er vanlig å slite med sosiale greier og fortsatt ha en trang til å prøve å være sosial.
Sitat av 420master Vis innlegg
Hvorfor drar du da på fester?


Jeg har vært innunder BUP/PP Tjenesten frem til en alder av 20. (Diagnose og episoder har ADHD-C) kan ikke huske å ikke hatt en form for psykolog frem til da.

Når jeg bikket 17 så var det på tide å sette fyr på ræva til h*n og fortalte at jeg ville gi det 2 år til til jeg sluttet. Hadde på dette punktet jobbet mye med forskjellige former for terapi. Så det betydde at jeg ble satt av medisiner etc

Prøvde å dra på fester etc men det sosiale skjønte jeg meg aldri noe på. Selv med pepper, benzo og alkohol innabords klarte jeg ikke snakke med folk. Så da kuttet jeg rett og slett kontakt med omtrent alle jeg kjenner. Da jeg kjenner at så fort jeg er med mennesker så tømmer jeg bare all energi. Men det er helt jævlig fordi det tar ikke en time engang før jeg blir helt fraværende og energi løs og trenger nesten en uke før jeg klarer å våkne når klokka ringer om morgen.

Nå er jeg snart 35 og ting har ikke blitt noe bedre for å si det sånn.

Jobber nå heldigvis som håndverker så her klaffer det sosiale for min del og elsker den fysiske arbeidsdagen i det minste.

Men kjenner også at når jeg er ferdig på jobb, har jeg null igjen til fritiden min. Faktisk så ille at jeg prøver å overse folk som prøver å få kontakt og det hender jo at noen kommenterer noe ala; hvem holder på sånn?!

De tror jeg skulle ønske jeg faktisk hadde skjært av de hodet
Vis hele sitatet...
Det kalles å være introvert og utadvendt. Altså, du prøver å være sosial, for å glede andre - men det koster deg veldig mye. Du må hente deg inn.

Det motsatte er å være ekstrovert, men innadvendt. Da er du sosial av natur, men du finner ikke de riktige ordene o.l i diverse situasjoner. Du samler energi gjennom å være sosial.

De som gjør det "best" om du vil, er folk som Petter Stordalen, "Staysman" som han kalles, og andre som er både utadvendt og ekstrovert, og bare sier ja til alt. De tjener både venner og penger.
Du får hvertfall en kp av meg for og ikke steile i vinkler av alle svarene som kom inn Hvis du tar litt til deg så ordner det seg nok. Stå på.