Om narkomane ikke får nav penger med mindre de er i arbeid tror jeg er det beste for dem.
De vil fortsatt få husly og mat, men staten må tilrettelegge for at arbeidsplasser kan tilby narkomane såkalte "drittjobber".
Jobbene Kan være skrubbing av gulv og do, fabrikkarbeid, plukke søppel, maling og lignende. Staten bør støtte arbeidsgiver så rusmisbrukerne som er flinke får ganske høy lønning.
Alle rusmisbrukere bør ha tilbud til en jobb. Og ikke en krone skal gå til de som takker nei til jobbtilbudet. Med mindre de er gamle eller sitter i rullestol
Det Kan ikke være mange land narkomane får mer. Men de er neppe istand til å se den selv. Dette er ikke kritikk av narkomane, men staten.
Nå høres det ut som jeg bagatelliserer rusmisbruk. Det er alvorlig og alt for mange overdoser. Må si jeg ikke vet så alt for mye, og det Kan være det er totalt urealistisk at de skal takle mer ansvar.
Men virker som mange alkoholikere og gambling avhengige klarer å holde på en jobb. Hvorfor er det så akseptert at når noen misbruket noe ulovlig er de plutselig ikke i stand til å ha mer ansvar enn et lite barn?
Hva tenker dere om at narkomane må pushes til å jobbe? Gjør vi dem en bjørnetjenste? Er Dette bare urealistisk vas?

Tja, jeg kan se hvor du vil pg tanken er nok velment. Men det har blitt slått fast at rusavhengighet er en sykdom. Jeg er usikker på hvilke krav man kan stille til folk som er syk.

Jeg tenker at folk blir produktive mennesker av å oppleve stabilitet i hverdagen om de kommer fra slike situasjoner.

Har ikke så mye å backe opp med selv annet enn egne tanker.

Denne tankegangen kan i stor grad knyttes opp mot ideologi. Jeg assosierer umiddelbart dette med Margaret Thatcher og right wing, hvor tanken er at velferdsgoder frarøver individet incentivet til å jobbe og følelsen av mestring. I prinsippet er jeg enig, men det er ofte langt fra ideal til praksis og det kan føre med seg flere utilsiktede konsekvenser.

Ser du ikke hvordan dette vil skape enda mer klasseskille og en "slaveklasse" av de aller svakeste som allerede blir sett ned på som tvinges til å ta drittjobbene av alle drittjobbene? Et uakseptabelt menneskesyn spør du meg. Narkomane er syke mennesker, rusavhengighet er en sykdom og i tillegg så har de havnet i rusavhengigheten på grunn av psykisk eller fysisk sykdom. Hvorfor skal ikke narkomane ha samme rettigheter som andre syke og andre borgere?

Ja, jeg syns det du skriver er vas og egentlig så mye vas at jeg mistenker du har opprettet brukeren din bare for å forsøke å provosere siden det er dette du velger å begynne med som ny her på forumet. Det er den samme messinga vi jevnlig hører fra høyrevridde nettroll om at syke og uføre bare har "vondt i viljen" og må ta seg sammen å jobbe, som om ikke nettopp dette beviselig forverrer helsen deres.

For all del det er fint å ha noe meningsfullt å gjøre for de som er i stand til det, men du kan ikke si at å bli tvunget til å vaske dasser og gulv gir mestringsfølelse, inspirasjon, livsgnist og helbredelse. Mange vil heller ikke være i stand til å jobbe eller bidra selvom de så inderlig ønsker det, hvorfor skal de straffes med å frarøves pengene de trenger for å klare seg? Tror du det er så lett som å nekte folk muligheten til å kjøpe seg det de trenger for å overleve for da vil de ta seg sammen og avhengigheten på magisk vis opphører? Nei.. Da finner man andre veier, som ran, innbrudd, prostitusjon, salg og smugling av narkotika og annen type kriminalitet som genererer penger. Dette gjør jo mange narkomane allerede motvillig fordi det de får av penger i dag fra før av er under fattigdomsgrensen og ikke nok. Det er overhodet ingen hjelp for hverken de eller for samfunnet å ta fra narkomane rettighetene de har som alle andre her i Norge. Det vil skape utallige andre og mye større konsekvenser for både narkomanes folkehelse og for samfunnet øvrig. Det er å straffe narkomane på kanskje den værste måten mulig, ikke å hjelpe dem og jeg syns det er skikkelig dust at du har den holdningen til narkomane om at de er en byrde som ikke engang er verdt de samme rettighetene som resten av borgerne.

Om vi duller for mye med narkomane? Hva i alle dager er det som får det til å tro det?

Husly og mat innebærer som oftest hospits og ett måltid om dagen, kanskje to i helgene. I tillegg er det under relativt kummerlige forhold med en Haug med ustabile mennesker vegg i vegg som ikke vil eller klarer noe annet enn å bruke eller å selge for å bruke. Jeg har jobbet på hospits og det er faktisk mange som velger gata istedet fordi det er så mye bråk. Folk står og hamrer på dørene til hverandre dag og natt og hvis du skal prøve å holde deg rusfri så kan jeg ikke tenke meg et verre sted. I tillegg skjer trusler, vold og en heeeel del frustrasjon, angst, depresjon og resten av suppa med psykiske lidelser. Ja det er luksus for dem.

Og når det gjelder mat. Evangelisenteret fikk jo akkurat kuttet drastisk i budsjettet sitt så de ikke kan levere den maten en stakkar trenger for å overleve, for ja det er så sterk avhengigheten er. Den overtar alt og ødelegger deg, med god hjelp fra politi og habdlingslammede politikere som ikke ser ut til å fatte at mer av det samme ikke virker. Jesus christ, duller faktisk.

Og når det gjelder jobbtilbud, så finnes det svært lite. Du har for eksempel «jobben» gjennom Frelsesarmeen der møbler og alt mulig slags ting ble produsert, men oi, det ble jaggu kutta i bevilgninger der og. Rusken har du vel sett plukke søppel? Problemet er at det bare er så mange plasser og førstemann til mølla.

Og penger? De fleste går på sosialpenger som ikke akkurat gjør dem rike. Det holder ikke til noe, og kommunale leiligheter har evigheter med ventetid samt at det er mangel på dem. Noen er så syke at de ikke har boevnen som skal til for å få egen leilighet heller så rundturen fortsetter gjennom hospitsene( de som er igjen, for det kuttes der og).

Det blir derimot spennende å se hvordan HAB (Heroinassistert behandling) vil virke. Plutselig trenger ikke folk jage penger hele dagen. Sykkelen din blir ikke stjålet og kanskje noen butikker får være i fred for nasking eller ran som jo skjer i desperasjon.

Joda, de har det for godt disse menneskene. Og forskjellen på alkohol og ulovlig rus er nettopp det. Ulovlig blir du jaga og plaga. Alkoholikere kan gjerne fungere en god stund lengre fordi alle drikker

Sikkert godt ment ja, men her er det mye å ta tak i...

Dette er din utopi?
Hvordan skal vi løse dette rent praktisk? Skal vi gi narkomane matrasjoner eller ha egne boenheter for mer eller mindre umyndiggjorte narkomane? Har du ikke har tenkt på konsekvensene det vil få for resten av samfunnet å kutte pengestrømmen til alle narkomane som ikke er i jobb? Virker heroinist som noen som stopper den dagen det blir noe kødd med NAV og se ikke får penger? Mange har allerede store tillitsproblemer og sterkt har mot samfunnet...

Staten støtte arbeidsgivere i å ansette narkomane, og at alle skal i jobb. Fin tanke, men praksis... Hvordan skal staten støtte? Hvem skal bestemme at en narkoman i jobb er flink og fortjener "ganske høy lønning"? Jeg ser problemene på din utopiske drømmeverden lyser opp som flammene i hælvette allerede(the road to hell is made by good intentions). Makt - tillit - utnyttelse. På lik linje med de som allerede har vært i fast jobb for bittelitt over minste satsen fra nav i flere år og aldri før fast jobb kommer alle smutthull til å bli utnyttet av kyniske arbeidsgivere og regnskapsførere

Så hvis du slenger denne idéen på bordet(som jeg absolutt skjønner hvor kommer ifra) så vil jeg ha flere løsninger. Det hjelper jo ikke å si "jobb til alle narkomane" og knipse med fingrene. Jeg mener jo jobb til alle, er jo mange som ikke er narkomane som sliter med å komme seg i jobb.

Du skjønner litt av greia med at gamblere og alkoholikere i større grad holder på en jobb er at de ikke blir stigmatisert og utstøtt på samme måte. Dette har jeg seriøst vært opptatt siden jeg var bitteliten fordi jeg ikke syntes de blir behandlet godt eller riktig i det hele tatt. Mangel på jobbtilbud og behandling er slik jeg ser det, på grunn av manglende forståelse for situasjonen. Om de først skulle få en jobb, så er det mest sannsynlig en skikkelig drittjobb, så du har jo fått vilja di der, men psyken til denne personen som allerede har blitt kriminalisert og stigmatisert kan være en helt egen greie og de kan være veldig annerledes skrudd sammen enn alle andre der og det vil fort møtes med stor skepsis og mye hælvettes plappring, lange stygge blikk og en helt spesiell form for ukoselig særbehandling. Da er det ekstra kult at de allerede er på bunnen og har "drittjobben", og sjansen for tilbakefall vil være høy.

Over til arbeidsgivers side... Arbeidsgiver tenker på driften, penger, og i noen tilfeller resten av personalet. Narkotika fører også ofte med seg en spredningsfare og et helt eget miljø. Det er svært få arbeidsgivere som vil gå med på dette, og ingen kan tvinges til å ansette. Her har du store utfordringer med å løse dette i praksis. Først må vi jo få med arbeidsledigheten betraktelig l det store og hele bildet om vi liksom skal stille krav om at alle narkomane må i jobb.

Dessuten er de ikke narkomane fordi de ikke jobber, så jeg er litt spent på å høre hvordan du skal hjelpe folk bortsett fra å gi de en drittjobb de MÅ gå til, ellers blir det statelige sanksjoner, nok en gang lurer jeg på hvem som skal dømme noen som narkoman i NAV systemet og hvor lenge dette stempelet skal henge ved personene. Det er jo allerede ille nok, og de fleste narkomane er ikke narkomane fordi folk har dullet for mye med de... Så utgangspunktet ditt om at narkomane er folk som må dulles mindre med og få fast jobb er rett og slett veldig bakstreversk og tankerekken mangler totalt alle former for praktiske løsninger, men tydeliggjør fordommene og stigmatiseringen samfunnet forøvrig har på generell basis.

Ta bort tråden gjerne. Bare noe jeg skrev i kjedsomhet som egentlig ble ganske ufølsomt og nedlatende. Har ikke noe stor interesse for det og kommer ikke til åese de.n mer.

Helt ræva å komme med de idéene på et diskusjonsforum og ikke forsøke å finne praktiske løsninger en gang, synd at dette representerer flertallet som stemmer. Har idéer rundt hva narkomane trenger, men har "ikke noe stor interesse for det" og gidder ikke ofre det noe energi.

Jeg skreiv et langt innlegg hvor alt var klart fra starten oppi hodet mitt fordi jeg trodde du var oppriktig også viser det seg at du faktisk bare er ufølsom og nedlatende da. Kjenner jeg blir provosert over hvordan du gir faen, men likevel dumpet innom med tankegodset ditt.

Det du fremstiller som ditt ideale for narkomanes insentiver for å jobbe, og statens praksis ovenfor det. Er i mitt hode slik det fungerer idag, har jobbet en del i psykiatri/rus/kommune. Brukere jeg har hatt blir absolutt pushet av nav, familie, omkrets osv. Problemet er vel heller at vi har lite å tilby i forhold til sysselsetting. Tilbyr du noen å skrubbe dasser for samme summen de får for å sitte hjemme er valget vanskeligere enn om du gir dem fremtidsutsikter.

Samtidig skal en være særdeles forsiktig med pressingen mot en deltakelse i det "normale" samfunnet, de fleste jeg har møtt har alvorlige traumer og problemer som først må tas tak i.

Spør en om det i helsesystemet generelt blir dullet for mye med mennesker, vil jeg si absolutt. Men "narkomane" er ofte nederst på den rangstigen, og blir heller møtt med et vanskelig system og forholde seg til.

På hvilken måte er dette drittjobber? Det er jobber som er essensielle for at andre skal kunne gjøre sin jobb - og er viktig for at maskineriet fungerer. Du og alle andre som mener det er drittjobber bør tenke litt igjennom hvordan det hadde vært om ingen gjorde disse jobbene; for dét hadde vært dritt.

Og det er en skikkelig drittholdning å se ned på ærlig arbeid som faktisk bidrar, og utfører noe. Det er mange stillinger med relativt høy lønn jeg heller ville kalt drittjobber, ettersom de faktisk ikke bidrar noe.

Mulig jeg er naiv, men om de narkomane ikke hadde fått den sosialstønaden de får idag om de ikke jobba kan ikke det da føre til at de har mere av inntekta fra kriminalitet? Som kanskje blir enda dyrere og enda mere bortkasta ressurser.

Hadde jeg fått prøve meg som la oss kalle det "polakk jobb" som maler, ville det nok redde meg. Kunne begynt på subutex og få innarbeide rutiner som jeg så sårt trenger. Med "polakk jobb" menes at en stor andel polske jobber i bransjen, og nordmenn flest tenker at en slik jobb er for slitsom og ikke for dem. Selv arbeidsledige nordmenn virker det som er uintressert i slik. Eller fabrikk jobb, eller service som svenskene.
Inspirasjonen min er faren min som har jobbet over 40 år på Gradiosa fabrikken. Det er en repiterende monoton jobb, men han har utviklet en lidenskap for arbeidet og arbeidsmiljøet og gleder seg den dag i dag alltid til jobb.
Jeg har knapt jobbet og var som sagt pillefjern og full. Er ikke selvstednig selv, og det dreper meg på innsiden. Ingen duller med narkomane i norge, det var hjerne død tittel av meg. Rusmisbruk er et altfor komplekst tema for meg til å komme med uttaleser. Beklager til alle jeg krenket, er som sagt verdens største hykler. Nå skal jeg logge av freak for godt etter å ha lest disse svarene. Da skal jeg behandle alle som medmennsker og kutte ut freak og mesteparten av skjermtiden.

Så du lagde deg en bruker her og nå skal du kutte ut freakforum, skjermtid og det hele etter 4 poster? Poenget her er jo ikke at du er hykler eller et forferdelig menneske. Det er bare at såpass lite gjennomtenkte og støtende idéer kan virke provoserende for mange. Du kan jo delta, men tenk litt over hvordan det å f.eks si Det finnes MANGE rusmisbrukere som ikke hadde hatt godt av en "polakk jobb" selv om de ikke er gamle eller sitter i rullestol. Psykisk sykdom kan være større utfordring i arbeidslivet enn fysisk i mange sammenhenger. Kjenner til mange pensjonister i full jobb som ikke ønsker å råtne bort, eller er glad i penger. Det finnes også rullestolbrukere som faktisk er lastebilsjåfører med stropping av last og alt som hører med.

Ikke stikk og logg av for godt bare på grunn av responsen eller at du føler du tråkka i salaten. Det er jo her man lærer å se ting fra flere perspektiver enn sitt eget. Du sier du ønsker jobb, subutex og rutiner. Dette høre ut som en veldig god plan, men jobb og subutex har vel ikke noen spesiell sammenheng mtp krav som stilles for medisinering? Hvor mange jobber har du søkt? Du må gjerne søke en del, med spesifikke søknader, gjerne ring og slå av en liten prat.

Vi er løsningsorienterte her og jeg tror det kan være lurt å fortsette denne tråden faktisk, men heller med fokus på personlig utvikling og arbeidslivet, evt subutex, og stryke hele tittelen og den uheldige starten.

Kritikk og vel rost er de flese som dyrker ondt med naturen-ved og se-tenke og solidere et miljø der æresflykt er en tilkobling - b.la kan kanselleres å si at "dette er det myke". Ting er forkortet med brukeveivisning og match og klapp et flere omstendigere til-fra svar-man kan virke utilgjengelig.

Må isåfall ha tilgang på oppbevaringsplass og en dusj om man skal skrubbe møkk, sette seg en smell, for så å fortsette å skrubbe møkk. Viktig at ting er så sterilt som mulig.
Langt ifra alle er i stand til å gjøre slike jobber heller.

Mitt inntrykk er at du ikke forstår hva det innebærer å være narkoman. Og jeg har begrenset forståelse for det selv da jeg ikke har vært i den situasjonen selv.

Å forstå situasjonen og deres perspektiv er den beste måten å finne ut hva som kan hjelpe. Og realiteten er at det ikke bare er å "hjelpe dem" og så blir alt fint igjen. Det er en grunn for at de er der de er. I mange tilfeller, om ikke alle, så er det fordi de sliter med ting. Det i seg selv er ikke noe man fikser med å ha en jobb. De hadde sannsynligvis en jobb før de ble narkomane.

Hvis du sier til noen som er narkomane at "om du ikke jobber så får du ikke penger" så tror jeg mange liv hadde gått tapt fort.

Og hvis du gir folk som sliter "den gave" å få skrubbe gulv og do, plukke søppel, male osv. så gjør jo ikke det at de får løst det de sliter med. Du drar dem bort fra det som hjelper dem å tolerere eksistensen og ber dem skure gulv og toalett. Det mange glemmer er jo at de misbruker rusmidler fordi det virker. Det virker midlertidig og det har en enormt destruktiv effekt på livet deres, men det virker. Fra hjernens perspektiv så er løsningen suksessfull. Lidelsen døyves. Folk prokrastinerer av samme grunn. Det virker. Noen lyver. Noen skyver folk fra seg for å unngå å bli skuffet eller sveket. Det er psykologi. Hjernen tenker her og nå, midlertidig eller ikke. Vi alle går i denne fellen fra tid til annen. Og vi alle kan bli narkomane så lenge omstendighetene er riktige.

Det å støtte narkomane er jo ikke å dulle med dem. De er allerede på bunn og det er ikke enkelt for dem. Samfunnet vil ha lite eller ingenting med dem å gjøre, på mange måter snakker ikke folk om de som om de er en del av fellesskapet. Tragedien her er at de ikke fikk hjelp før de havnet der de havnet. Da snakker jeg ikke om rusmisbruket, men det som gjør at de føler et behov for å rømme fra virkeligheten, slippe å føle det de føler osv. Det er en ond sirkel, en snøball som ruller og blir større og større.

Jo lenger ned i dritten de kommer, jo vanskeligere blir det å komme seg opp og jo mer isolert fra samfunnet blir de.

Hvorfor skal vi ikke dulle med dem? Noen av dem havner der eksempelvis fra å ha vært seksuelt misbrukt. Man hadde aldri sagt til et voldtektsoffer som ikke er narkoman at "nå duller vi ikke mer med deg, du får komme deg i arbeid eller så får du klare deg selv". Det å slite psykisk og mentalt skal heller ikke behøve en "gyldig grunn". Det er ikke sikkert de forstår selv hvorfor de sliter. Det er det de burde ha fått hjelp til.

De har allerede mistet livene sine, sikkert familie og venner, all kredibilitet, tillit, stolthet, integritet, selvbilde, aspirasjoner, ambisjoner, håp etc... De mister sosiale evner, kunnskaper, hva som skjer i samfunnet. Alt blir mer og mer vanskelig for dem. Hjernen gjør det som er nødvendig for å beskytte seg selv. Når det å eksistere blir en altfor stor lidelse så ville en hver vært tilbøyelig til å gjøre det som gir dem et avbrekk og avstand fra lidelsen. Noen velger selvmord, men i praksis er ikke det et rasjonelt valg som blir tatt. De som ender opp med å ta livet sitt er veldig fortapte og det sier egentlig sitt når det å leve er så jævlig at du faktisk tar ditt eget liv.

På sett og vis har narkomane allerede tatt sitt eget liv. Og det er veldig lett å tenke at de kan komme seg ut med å jobbe, løse problemene sine, bare bli friske. Men hvis det hadde vært så enkelt så hadde det ikke vært sånn.


Overdoser er ikke problemet med rusmisbruk. Rusmisbruk er ikke problemet her. Dette er fortapte mennesker som har mistet håp, lyst og de grunnleggende tingene et menneske trenger. Hva skal de med ansvar om de ikke har noe å leve for? Tving dem inn i elendighet og ta fra dem det som gir dem pause fra lidelse og de vil sannsynligvis ty til verre ting for å slippe å lide, som selvmord.


Fordi det faktisk er tilfellet. De har ikke villig satt seg i den situasjonen og mange er ikke en gang i stand til å ta ansvaret som et lite barn ville klart.

Normen for alkoholikere (og også en den gamblingavhengige) er faktisk at de ikke klarer å holde på en jobb. Ei heller forhold, familie og venner. Om de klarer å holde på en jobb så er det snakk om at de så vidt klarer å holde hodet over vannet.

Vi trenger mer forståelse, mer rehabilitering og terapi. Friske og sunne mennesker som har det de trenger av grunnleggende behov vil ting av seg selv, fordi de har det bra med seg selv. De som ikke har det bra med seg selv har kanskje en god jobb, familie, hus, bil osv. men ender opp med å miste alt. Og det er ikke fordi de ikke tar ansvar, men fordi de sliter. Det er noe som plager dem. Grunnene kan være mange.


Min mening er at det er skivebom.

Altså, misforstå meg rett. Det kan godt være et tilbud der for jobb. Det at de faktisk har muligheten til å tre inn i samfunnet igjen som de har isolert seg fra og blitt isolert fra er en bra ting. Men det må tas i riktig rekkefølge og de må faktisk måtte ville jobbe før dette vil virke. Jeg tror det er veldig viktig at dette takles fra flere ulike perspektiv. Man kommer ingen vei med å bare gjøre noe av det.

Men om du hjelper dem å finne ut av ting og føle seg bedre med seg selv, gir dem muligheten til å få tilbake integritet og selvbilde og få et bra og sunt liv så tror jeg det kan hjelpe en del. Først når du

Men mye av problemet her er at det kanskje ikke er noe vi kan gjøre. Om de ikke har venner eller familie, ingen nettverk eller noe å gå til. Hvordan skal man forvente at de da skal klare å finne en meningsfull hverdag? Hva om familien de kjenner er de som har forgrepet seg på dem? Kanskje er det veldig krevende og skulle prøve å få tilbake kontakt med venner og familie som kanskje har gitt opp på dem og ikke vil ha noe med dem å gjøre. Det skal også mye til for noen som har mistet all respekt for seg selv og integritet å bygge dette opp igjen.

Når det er sagt så er det faktisk rusmisbrukere som kommer seg opp igjen. Jeg kjenner en som har jobbet på et senter der de kommer og får være sosiale og får oppfølging. Dette er utrolig viktig og har faktisk stor betydning for deres suksess.

Arild Knutsen har fortalt om sin erfaring med å være narkoman. Anbefaler å sjekke ut videoer og intervju.

Nå vil jeg vel si at det å ikke gi nav penger til narkomane fordi de har et rusproblem er som å sparke noen som ligger nede vi bor også i en velferdsstat som er til for å passe på de svakeste i samfunnet, en rusavhengig på kjøret er som oftest ikke i stand til å holde på noen jobb fordi mesteparten av tiden går til å skaffe seg friskmelding eller andre rusmidler, jeg kan derimot være enig i at en jobb tilpasset en rusmisbruker er noe som er positivt og jeg kan selv attestere til å ha jobbet på en sånn plass en gang i tiden, det var veldig meningsfylt og resulterte i at jeg ruset meg mindre i den perioden, men det må uansett være noe man er villig til å gjøre selv.