Jeg ønsker å sette en etisk tankegang ut i sentrifugering.

Dette handler om det stor spørsmålet vi alle må stille oss:
Har menn mer ansvar enn kvinner hvis ett samleie fører til fødsel?
Eller er det omvendt?

Ett eksempel som jeg vil vi skal gå ut ifra, er når en mann har samleie med en jente han har truffet etter en kveld på byen.
De ligger sammen, vel vitende om at de ikke bruker kondom eller prevenasjons-piller.

Konsekvens:
Etterhvert finner kvinnen ut at hun er gravid.
Hun forteller dette til mannen.
Deretter bryter det ut en diskusjon mellom de to.

Hun vil beholde barnet, og han vil ikke.
Dagens argumentasjon er at begge har felles ansvar, og når hun er gravid så har ikke mannen noe stemmerett i om hun skal beholde barnet eller ikke.
De er ikke i noe forhold, dette var bare ett såkalt "one-night-stand".
Han ønsker ikke barn. Han er i begynnelsen av sin karriere og utdannelse.
Kanskje han til og med han har møtt en annen kvinne i ettertid og blitt partner med henne.

Men hun bestemmer, fordi det er hennes kropp.
Ergo, etter loven har hun rett til å beholde barnet, og mannen, som ikke kommer til å ha noen tilknytning til barnet, må betale 18 år med barnebidrag, for ett barn han KUN er biologisk far til.
Han ønsket aldri dette barnet, men siden han ga sæd til henne, så må han belage seg på å bli pappa. Kvinnen har all sympati, skylden legges på mannen, og hun bestemmer helt selv om abort skal finne sted.

MEN HVA OM det er motsatt:
Han VIL beholde barnet, og hun vil ikke.
Begge hadde frivillig samleie, vel vitende om at de kunne risikere ett barn.
Må da kvinnen bøye seg for mannens vilje om å bære og føde hans barn?
Hun må gjennom store fysiske påkjenninger, for ikke å snakke om smerten ved å føde. Alt det som mannen ikke trenger gjennomgå av opplagte grunner.

Men hun visste om at det kunne bli ett barn.
Skal hun da tvinges av mannens ønske om å redde dette livet som er satt igang? Hun har tross alt godtatt å motta sæd, vel vitende om risikoen.

For til syvende og sist, begge har like mye ansvar.
Hvis de ikke har de, så er det heller ikke likestilling.

Hvem holder dere med? KJØR DEBATT

Enig, om mannen ikke vil ha barnet så bør han slippe å betale barnebidrag. Om kvinnen ikke vil ha barnet er det synd for mannen, men det blir abort og ferdig med saken.

Hvis bare mannen vil beholde barnet kunne det fungert med en slags betaling for graviditeten og jævlige smerter så mannen kunne fått barnet mot kanskje 100 høvdinger.

Jeg synes det er greit å starte diskusjonen med å faktisk huske på at det kun er kvinner som kan føde - og dermed vil aldri menn og kvinner kunne være likestillt i saker som omhandler fødsel og abort. Påkjennelsene ved en eventuell abort eller fødsel vil i størst grad gå utover kvinnen. Og påstander som "om kvinnen ikke vil ha barnet er det bare en abort og ferdig med det" blir litt feil. Det er ikke så lett for kvinner å ta abort. I tillegg til de fysiske påkjenningene det gir er det også mange som får en del psykiske plager når de tar abort.

Og siden dette er noe som i største grad omhandler kvinnens kropp, så synes jeg det er rett og rimelig at ho bestemmer hva som skal gjøres. (om man skal ta abort eller ikke). Og om du har vært så dum at du hadde en one night stand uten kondor, når du absolutt ikke ønsker unger, så får du være voksen nok til å ta konsekvensene av dette. Dette innebærer å enten betale barnebidrag eller å være tilstede for far for ungen. (eller en slaks kombinasjon). Det er dyrt å ha et barn, og det er derfor rett og rimelig at faren også støtter opp økonomisk for å sørge for at ungen kan få en god oppvekst.

Og til slutt så mener jeg at det ikke er riktig at velferdstaten skal betale barnebidraget for faren, om han ikke ønsker å ha noe med ungen å gjøre. Han får heller søke hjelp av nav om han er i en situasjon hvor han ikke har råd til å betale det.

Det trenger du ikke å prøve på engang. Med deg som far til barnet er det vanskelig nok fra før

Det får ikke blitt likestilt sålenge menn ikke føder barn

Morsom diskusjon, blir alltid baluba når man diskuterer dette i større grupper med begge kjønn, hehe.

Synes såklart begge burde ha noe å si, men som sagt så er det jo kvinnen som føder det, hvis hu ville beholdt det, så er det vel ikke så mye man kunne gjort egentlig, med mindre man vil bli ansett som en drittsekk resten av livet, værtfall av hu og vennene hennes.

Man får heller lage en mal i Word, skrive ut dette, ta den med på deg på byen og få hu til å skrive under på en kontrakt som sier at hun går på p-piller rett før akten. Da er det vel så godt som avklart om hu skulle finne på å lage kvalme.

Eller så kan man bare bruke kondom, så er man litt sikrere.

(Tillegg som ikke kom med på min post over)

Så hvis det er for sent for mannen å ombestemme seg etter sex,
Så gjelder det samme for kvinnen. Hun kan ikke bare ta abort, når hun gikk med på å ha sex uten prevansjon?

Hun må også ta ansvar.
Dette er likestilling. Dette er felles ansvar. Men så er det jo mamge sidefaktoret som mam bør ta hensyn til

Feil. Det er mulig å ta abort, så utgangspunktet ditt er ugyldig. Det samme gjelder altså ikke for kvinner og menn og ingen kan ikke tvinge noen til å ta abort.
Nei, alle har fullt og helt råderett over sin egen kropp, så akkurat der er det ikke snakk om noe felles ansvar.

Er du enig i at alle skal ha råderett over egen kropp eller er det noe med det du vil diskutere? Måten du framstiller dette på og utgangspunktet for diskusjonen er på falske premisser, så du får prøve å rydde opp i de før du prøver å tillegge noe mer.

Konsekvrnsene er størst for kvinnen, siden ho er den som må føde.og rent biologisk knytter mor seg raskere til ungrn enn faren gjør. En abort er sjeldent en veldig stor påkjenning for mannen, men veldig ofte det for kvinnen.

Som jeg sa i stad: når ikke situasjonen er lik for begge kjønn så kan man ikke kreve at de skal bestemme like mye.

Jeg ser og for meg at slike regler kan føre til at flere menn bryr seg mindre om å bruke kondom ved sex siden de kan slippe unna alle konsekvensene. (Noe jenta ikke kan.)

Jeg syntes det heller burde være en statlig kontroll på om de i det hele tatt burde få ha unger.

Det er noe som skjer til ett par venner av meg, de virker litt fortapt.

Man burde jo først ha kontroll på sitt eget liv, før man i det hele tatt skal sette ett nytt liv her i verden, men det blir jo artig å se hvordan framtiden utspiller seg. Jeg personlig kommer til å prøve å spille en liten rolle for ungene sin skyld, men det spørs jo hvordan det hele utvikler seg.


Bitches can be babycrazy.

Er ofte jeg tenker det samme til min mor, som fikk meg i en alder av 15.

Dette blir sett på som mannens ansvar.
Husk at han vil beholde barnet.
Han er prinsipielt imot abort.
Hadde han visst at hun ville ta abort, hadde han brukt kondom.
Hva sier du til det?

Jeg mener at hvis en av partene ikke vil ha barn, så får det bli abort eller bruke kondom

Ja, det har skjedd med meg som sagt, du glemmer å ta med rusmidler i teorien din tipper jeg?

http://en.wikipedia.org/wiki/Melissa_Drexler

Nei, du klarer jo ikke argumentere for noe av det du mener, så hvorfor i alle dager skulle jeg skifte mening eller ville spille djevelens advokat? Det er vel din jobb som har startet en slik tråd.
Det er ikke snakk om kvinner og menns synspunkter, men kvinners lovfestede rett til å bestemme over egen kropp i et spørsmål som i stor grad påvirker både fysisk og psykisk helse. Det er likestilling.

Fordi det er kvinnens kropp det er snakk om her. Hvordan skal du tvinge noen til å ta abort?
Nei, hun bestemmer ingenting over mannens kropp eller økonomi. Som samfunn så er det ønskelig at man gjør opp for seg økonomisk hvis man har muligheten. Derfor må mannen betale for ungen. Det er det vi som skattebetalere som har bestemt, ikke damene som har valget mellom å få unge eller ta abort.
Alternativet er at mer av skattepengene går til barnetrygd. Hvor mange byråkrater skal da jobbe med å sjekke opp om forhold er over eller ikke? Og hvor ubehagelig vil det være for de involverte? Hvor mye penger skal det koste? Hva slags samfunn får vi der vi stimulere økonomisk til at unger bare skal ha en mor eller en far, siden staten tar regninga hvis far er ute av bildet?
Det får stå på din regning og sier vel mer om deg enn om abort.
Så da vil du altså ha et lovverk som gjør at menn kan tvinge kvinner til å ta abort, på tross av både norske og internasjonale lover. Der er du mange tiår for sent ute med et kvinnesyn som vi rett og slett ikke aksepterer her i landet. Hvordan kan du argumentere for holdningene dine?