Krigen i Afghanistan er nå inne i sitt tolvte år, og situasjonen synes fortsatt håpløs. Igjen har vestlige politikere fått erfare at deres overilte krigslyst var mer flyktig enn krigens konsekvenser. Og igjen kommer vi antakeligvis til å forlate et utbombet land i mer eller mindre status quo realpolitisk sett. I mens har tusenvis av sivile måttet bøte med livet etter de vestlige «frigjøringheltenes» bomberegn.

Vi har også fått oppleve en selverklært «ridder» sin frigjøringskamp. Og selv om NATO i Afghanistan ikke samsvarer med definisjon av terrorisme, har de ubestridelig oppnådd mye av det samme som terrorister i deres sko ville gjort; drept sivile, skapt uro, frykt og redsel og generelt destabilisert den geopolitiske situasjonen i regionen. For å nevne noe. For de sivile på bakken, kan det forståelig nok være vanskelig å forstå de praktiske forskjellene mellom en terrorist med jaktvåpen, og yrkesmilitære med droner, bombefly og automatgevær.

«Målet hellig gjør middelet» heter det, men hva er målet som helligjør nærmere 14 700 uskyldige døde menn, kvinner og barn? Frihet, likestilling og demokrati for de kommende generasjonene? Åpenbart ikke nå lengre. I følge Dagbladet.no 26.02, skal en delegasjon Taliban-topper som fortiden lever i eksil i Qatar ha dratt på vinterferie til Norge for å se på snøen og delta i forhandlinger om en fredsavtale med det norske utenriksdepartementet. Tilbudet fra president Karzai var posten som justisminister.

Teokratene vi rykket inn for å avsette og henrette, er altså på full fart tilbake i høyest realpolitiske maktposisjoner. Jeg spør igjen; hvilket mål døde 14 700 sivile for?

Planen var vel noe slikt som å sørge for at kvinner kan være mennesker, at undertrykkelsen av folket skulle avta og taliban reduseres kraftig. Selvom målene ikke kan sies å være nådd er det på mange punkter forbedring.
At de forlater landet nå skyldes vel i stor grad finanskrisen.
Personlig tenker jeg den største feilen er å forlate situasjonen nå, ikke innvasjonen.

Situasjonen er da langt fra håpløs. Det tar dog tid å endre et helt land. (Om dette var den optimale løsningen eller ikke, kan man bare spekulere i)

For Norge var planen å vise trofasthet mot NATO gjennom deltakelse i NATOs internasjonale eventyr post-Sovjet. Husk at 9/11 utløste NATOs forsvarspakt.

Sivile har forresten dødd i Afghanistan i årtier. Før NATO var det Taliban, og før Taliban var det andre krigsklaner, og før disse var det russerne, det var britene, det var pashtunere, mongoler og andre. Det ironiske med 9/11 var at fienden plutselig viste seg å være et mutert mujahedinnettverk (al-Aqeda osv) USA og andre allierte selv hadde bygd opp som ledd i den kalde krigføringen mot Sovjetunionens okkupasjon av Afghanistan.

Å "lage demokrati" i et fragmentert stammesamfunn som har ligget i intern og ekstern splid så lenge noen kan huske, og hvor omkringliggende makter hele tiden forsøker å utøve innflytelse, er i praksis umulig. Det overordnede målet er da heller ikke å eksportere vestlig demokrati, men å kontrollere eller hindre andre i å kontrollere et geopolitisk viktig landområde.

For Norge har ikke dette så mye relevans, annet enn som et innenrikspolitisk spørsmål om utenrikspolitiske allianser, eller et spørsmål om sårbarhet for internasjonal terror. Kort sagt: vi støtter dette prosjektet fordi vi er allierte med USA, ikke fordi vi skal oppdra de innfødte til å bli like demokratiske og fantastiske som det vi selv er. Norsk utenrikspolitikk, enten det er "fredsarbeid" eller deltakelse i internasjonale operasjoner, handler egentlig mest om å verne norsk næringsliv og norske interesser mer enn det handler om menneskerettigheter og demokrati.

Bolverk har rett.

Jeg kan legge til at det er langt mer sannsynlig at invasjonen av Afghanistan i sin tid i utgangspunktet kun skulle være en kortvarig, kortvarig med tanke på at man skulle ha tak i Osama Bin Laden. Problemet selvfølgelig var at kødden stakk av til Pakistan. Så mens amerikanerne tråkket rundt i Afghanistan på jakt etter en mann som forlengst hadde forlatt området, økte det internasjonalet kravet om ting som demokratisering av et land man nå hadde bombet i filler.

Så hvis man kun regner krigens originale mål, vant amerikanerne krigen tilbake i 2011 når man sendte et black ops team til hjemmet, som lå rett ved siden av en pakistansk militærbase, til OSM for å ta livet av terroristen.

Regner man med de påløpende målene så er vel svaret at krigen har vært en fiasko.

Den oprinnelige planen var å få tak i de ansvarlige for 9/11 (uten å legge fram bevis, eller bruke konvensjonelle kanaler for utlevering av kriminelle, men ved trussler om militærmakt), deretter var planen å velte regimet gjennom invasjon (angrepskrig). Kvinners rettigheter har kommet på agendaen siden, og var ikke et opprinnelig mål med krigen.

Hvis kvinners rettigheter er et hot topic i Washington, når kommer invasjonen av Kongo eller Saudi-Arabia? Jeg venter i spenning.

Hele tanken om at et folk kan gis demokrati eller menneskerettigheter gjennom krig og okkupasjon er også skamløst vrøvl, og det krever en god vestlig utdannelse for å tro på noe sånt.

Ta en titt på denne debatten mellom Unge Høyre og Rød Ungdom. Forhåpentligvis innser du verdien av Norges og NATOs innsats for sivilbefolkningen i Afghanistan.

http://www.youtube.com/watch?v=Cx5KdrKYgdY

Et lite tankeeksperiment til slutt: Tenk deg at USA hadde gått til angrep og bombet et annet land og drept 3000 mennesker (de hadde en grunn, men selv Hitler hadde en grunn, så ignorer det). Ville du sett det som legitimt at hele USA ble invadert av en koalisjon av andre land, og deres ledere skutt eller fengslet og torturert, et nytt parlament og styresett innført ved valgjuks, og deres president hadde blitt skutt ned ubevæpnet og kastet på sjøen? At deres økonomi ble lagt opp til å produsere narkotika i store mender og at penger og resurser går ut av landet eller havner hos en liten korrupt elite? Videre at landet er lutfattig og folket sliter hver dag for å overleve, samtidig som invasjonen pågår på tolvte året?

Det er utenkelig å sette seg selv i ens annet sted.

Unge høyre politikeren i klippet henviser til tilstanden under taliban, og holder den opp mot dagens tilstand i hans forsvar for norsk deltakelse i okkupasjonen. Det er et hårreisende argument. For det første: er det taliban vi sammenligner oss med nå? For det andre: Hvis det var så illle, hvorfor brydde ikke NATO og USA seg om tilstanden før etter 9/11, og hva med USA's støtte til taliban og al-qaida under sovjhets okkupasjon? det er altså et falskt påskudd! Faktum er at forholdene for sivilbefolkingen var aldri et moment i planlegingen eller begrunnelsen av denne okkupasjonen, og blir nå brukt som en unnskylding for et militært angrep og okkupasjon som har kostet tusener av uskyldige livet. Forholdene for sivilbefolkningen var aldri et moment når vesten bestemte seg for å støtte taliban på 80'tallet heller, da var målet å drepe så mange russere som mulig.

Unge høyre politikeren trekker også fram syrekasting på skolejenter, og bruker emosjonelle, og dermed usaklige, argumenter. Sett i lys av en full krig med påfølgende okkupasjon, drapa av titusener av sivile, er litt syrekasting nokså triviellt.

Unge høyre politikeren mener også et internasjonalt sikkerhetsoppbud er nødvendig, og lener seg på uttalelser fra norsk flykningehjelp. Dette er ikke et saklig argument da det kan brukes som rettferdiggjørelse av okkupasjon alle steder på kloden. F.eks. kunne USA ha invadert Kongo (eller hvilket som helst land), og tilført vestlige hjelpeorganisasjoner i deres kjølvann, det hadde da blitt nødvendig å opprettholde okkupasjonen for å opprettholde sikkerheten for vestlige hjelpeorganisasjoner. Det faller på sin egen urimelighet. Ikke glem at Norsk Flykningehjelp også er en forretning hvor folk har sitt levebrød, uten krig og okkupasjon har de ikke noe å gjøre.