Tenkte jeg skulle dele en historie som omhandler min barndom i mer eller mindre grad..
Vel, jeg kan begynne med å si at jeg vokste opp i et relativt fint strøk, det lå vel 4-5 kilometer unna sivilisasjonen og det var nesten bare eldre ektepar som bodde der. Bortsett fra meg og en kamerat. Vi hadde det ganske så bra. Gikk sammen hjem fra skolen, gikk på epleslang, plaget bonden, fløy rundt i skogen, lagde hytter og spiste bær. Haha
Livet var ikke så aller verst.
Så, en sen høstkveld satt jeg og kameraten min inne på rommet mitt å spilte halo på xbox, akkurat i det kameraten min skulle dra kom mamma inn på rommet for å dele det vi på det tidspunktet så på som gode nyheter. En ny gutt skulle flytte inn i boligfeltet. Vi ble jo positivt overrasket, en ny kamerat. Vi skulle stolt vise han hytta vi hadde bygd, vi skulle utfordre han til å gå på eplseslang, og etterpå kaste eplene på bonden. Det kom til å bli fantastisk.
Dessverre var ikke dette realiteten. Den nye gutten viste seg å være 16 år, han hadde droppet ut av skolen og hadde tydelige psykiske problemer. Det er altså snakk om en 10år eldre gutt som ikke hadde noen andre lekekamerater enn oss.
Det hele begynte med at han stolt skulle vise oss pil og buen sin. Ute på jorde var det sånne høyballer, og forrand dem stelte vi oss opp, 20 meter bortenfor sto han med pil og buen spendt mot oss og skjøt. Dette var ingen leke pil og bue, denne kunne man drepe reinsdyr med. Da han på et punk snittet øret til kameraten min, bestemte vi oss for å løpe. Vi fikk et lite forsprang, for han måtte få ut pila av høyballen før han kom etter oss. Han sto og bannet før han satte i vei.
Han tok oss igjen og befalte oss til å gå inn i garasjen hans, (hvis ikke skulle han skyte oss med pil og buen). Vel inne i garasjen tok han fram en motorsag og starta den igang. Skremte livet av oss, vi satt sammekrøpet i hjørnet og om vi skulle komme oss ut i livet eller ei var opp til denne brutale psykopaten vi hadde møtt tidligere den dagen. Heldigvis lot han oss gå ut, takket være kameraten min som pissa i buksa.. Fortsatt taknemelig for at du har en ukontrolerbar blære.
Vi dro til meg for å spise, dette førte til at vi ble på rommet mitt og spilte xbox/ diskuterte hva vi skulle gjøre med den nye gutten. Han hadde alt overtaket, fysiskt. Det var det som gjald, så vi måtte bare holde oss unna han. Neste dag møtte vi han på vei hjem fra skolen. Han lurte på om vi ville være med til han å se på simpsons.
I frykt for hva han ville gjøre om vi sa nei godtok vi tilbudet. Midt i en simpson episode ville han vise oss badebassenget sitt, det lå i et rom i kjellern og det var tømt for vann. Det var også rimelig dypt og han tvang oss nedig, vi greide rett og slett ikke å komme oss opp. Han gikk vekk litt, vi begynte med en gang å komme oss opp. Det var nytteløst, akkurat da jeg hadde fått halve kroppen min over kanten kom han tilbake med en tapetkniv og et filmkamera. Han dytta meg ned igjen og sa at vi måtte synge hvis ikke skulle han skjære av oss ørene.
Det holdt på sånn i et par timer, stakkars kameraten min pissa på seg igjen.. Foreldrene hans kom hjem, han gjemte kniven og kameraet og ba oss om å holde kjeft. Han hjalp oss opp og tårekvalt og gledesfylte løp vi hjem.
Det var siste gang vi så han, på den tiden fikk vi høre at han flyttet. Vi fikk i senere tid vite at han ble sendt på instisutsjon på grunn av besitelse og tungt bruk av blant annet amfetamin.
Det var virkelig den skumleste opplevelsen i mitt liv, og jeg sverger på mine to ører at alt jeg sier her er sant. Kameraten min har nå droppet ut av skolen og skyter heroin regelmessig. Hvis du leser dette, så tenk heller på det bra vi opplevde. Du er jævelig bra, husk det !
. 
