når mennesker blir mentalt skadet etter å trippe for første gang og ender opp på mentalsykehus, er det da opplevelsen som skader, at de ikke takler den e.l?

Hvis du plukker ut en person som ikke noe kjenskap til rusmidler kan det være en så sterk opplevelse att man blir mentalt skadet.Siden det er følelser som hjerner ikke har opplevd før kan det bli ett sjokk. imo

Jeg har også hørt at noen rusmidler kan bringe frem psykiske lidelser som ligger latente i kroppen, men om det er sant, det veit jeg ikke.

Etter å ha hatt flere psykedeliske opplevelser, og flere av disse har vært såkallte bad-trips, så tror jeg at den intense forandringen i hvirkelighetsopplevelsen din, kan røre ved ubehagelige ting. For noen kan kanskje disse ubehagelige tingene være nok til å vippe dem av pinnen. Når det er sagt tror jeg det skal mye til: har sett en del ganske ille tilfeller i min tid også, men alle har forsåvdit endt ganske bra.

Har selv vært med på å gi syre til en fyr som ble så fucka av sin første tripp at han bodde på institusjon i 5-6 år etterpå. Ikke særlig hyggelig.

Likevel, det var lite vi kunne ha gjort for å forutse eller forebygge dette, han var en jovial, ærlig og søkende kar som hadde hatt lyst til å ta LSD i lang tid. Da han først var kommet opp på en skikkelig syretripp forandret hele verdensssynet hans seg totalt, til det verre, uten at han noen gang har klart å redegjøre ordentlig for hva som skjedde. Dette holdt seg som sagt i flere år, uten at han utviklet HPPD eller lignende.

Hva som forårsaket dette kan jeg bare spekulere i. Han kan ha hatt noe lliggende latent, eller han kan ha kommet inn på et tankespor som førte til så traumatiske opplevelser at han satt igjen med posttraumatisk stresslidelse e.l. etterpå.

Tragisk da. Hvordan går det med han nå? Fungerer han ordentlig igjen eller bare nok til å ikke være på institusjon?

Derfor jeg alltid er litt skeptisk når folk som aldri har prøvd noe psykedelisk før, er keen på å teste. Går jo alltid bra, men det er jo en veldig liten sjanse for at det kan gå galt. Hadde vært kjipt å få noe sånt på samvittigheten. Kun 1 gang jeg har vært virkelig bekymret for noen. En bekjent av meg hadde blitt med på psyparty. Han skulle egentlig bare drikke. Ingen annen erfaring med rusmidler enn alkohol, kola og cannabis. Etter noen timer fikk jeg vite at han hadde tatt 2 dråper med syre uten å prate med oss først. Han ville være sikker på at han fikk ønsket effekt. Effekt fikk han i bøtter og spann. Endte med at han lå helt anspent på plenen hele natten. Var nesten lilla. Prøvde å sette opp et tappert smil og si at alt var ok når vi prøvde å prate med han. Så lett at alt ikke var ok. Han skjønte virkelig ingenting. Vi tok oss en liten spasertur når morgenen kom. Da vi kom tilbake til festen fant vi han liggende i grøfta med det samme tomme uttrykket.

Da hadde han landet nok til å kunne prate ordentlig og halvveis begynt å forstå hva han egentlig hadde vært igjennom, men på ingenmåte landet. Han var på tur roughly over et døgn. Han hadde ettereffekter av den turen opptil 9 måneder etterpå. Var ikke som han måtte på institusjon eller noe sånt, men han hadde litt problemer med å tilpasse seg den normale hverdagen etterpå. Gikk rundt og forestilte seg at alt dreide seg om han. At han kunne tenke på ting og at ting skjedde. Litt vanskelig å forklare for han skjønte det ikke helt selv. I tillegg til dette følte han at det var noe som var annerledes. Kunne ikke sette fingeren på om det var negativt eller positivt. Det var bare annerledes.

Nå gikk det heldigvis bra med denne karen og han er tilsynelatende tilbake til der han var før turen. Husker jeg nærmest var irritert på han da jeg fikk vite hva han hadde gjort. Jeg hadde medfølelse for han, men syntes overhodet ikke synd på han. Man er en tåpe om man slenger på 2 dråper i fylla for å være kul, uten noen som helst anelse hva man kan forvente seg og ikke minst ikke uten å forhøre seg med oss. Hadde han bare sagt ifra til oss før han tok det og med vår veilledning kunne utfallet blitt et helt annet og han kunne fått en fantastisk opplevelse han ville husket resten av livet.

Jeg tror at den enkelte førstegangstrippers gjeldene verdensbilde er veldig avgjørende for hvordan utfall trippen vil få, i tillegg til det er seff hvilke kunnskaper du har om stoffet og hva det gjør med deg/hvordan det virker VELDIG viktig! ( ja, vet at dette har blitt sagt tusen ganger før)

Men det med hvordan verdensbilde(og personlighet som følge av verdensbilde) personen har tror jeg kanskje er en av de viktigste faktorene for hvordan konsekvens trippen vil få.

Har personlig opplevd at en venn som skulle trippe for førstegang(LSD), ikke tok til seg den informasjonen jeg ga vedkommende om hva som ville skje. Dette resulterte i at vedkommende ikke godtok hva som skjedde, trodde at det ikke var mulig, trodde at det bare skjedde med han, trodde at det ikke var en konsekvens av hva han hadde tatt, men at det skjedde fordi han var blitt gal osv!

Heldigvis gikk dette bra tilslutt fordi jeg var til stede og kunne roe ned, forklare ting underveis, osv

Tror dette kunne gått veldig mye verre hvis vedkommende hadde trippa alene på en fest.

Har ikke sett ham på noen år, men sist jeg så ham var han ute av institusjonen og var bare innom av og til for oppfølging. Alt gikk veldig mye bedre, men tror han fremdeles slet med angst o.l. Han var uansett ved godt mot og klarte å nyte livet da, og hører fra andre at han fungerer bra i dag.

Godt å høre at det gikk bra med kameraten din da. Det pleier jo å gå bra til slutt, men historiene i denne tråden er samtidig en kraftig påminner om at hallusinogener er noe som bør behandles med den ytterste respekt.

Det jeg stusser litt mer over er latente psykiske lidelser, eller folk med mye psykiske lidelser i familien.

Hva er definisjonen på mye psykiske lidelser i familien? Har det noe å si hvor langt tilbake i slekta disse lidelsene har vært?

Jeg mener, arvelige psykiske lidelser ligger jo i genene rigth? og man kan jo i prinsippet få mørk hud hvis tipp-tipp oldefaren din var mørkhudet, mens resten av slekta er hvite right?

Poenget mitt er bare at jeg lurer på hva som regnes som en familiehistorie med mye psykiske problemer? Er det antallet av personer, hvor langt tilbake i tid, osv

Har fks en venn som har en mor og en søster med psykiske lidelser, men vedkommende har derimot en veldig sterk psyke(mener jeg) da han har vært igjennom mye i livet sitt, vedkommende har også arvet "mest" fra farsiden som ikke har noen former for psykiske lidelser i familien i nærmeste fortid, ville det vært farlig for han å ta psykadelika?

Du sier ingenting om hvorvidt sykdommene har noe som helst med gener å gjøre, og heller ikke hva vedkommende visstnok har arvet fra farssiden (nesa?), så det kan ingen her svare deg på. Hvorvidt han/hun har en "sterk psyke" spørs det nok også om du er i stand til å avgjøre.

hva om sopp blir første gangen din?

har aldri brukt noe særlig alkohol, eller hasj.

Ja, hva om det blir første gangen? Tror du det finnes et fasitsvar på hva som vil skje?

nei, men bare sier.

større sjangs for å bli fucked hvis du ikke har prøvd noe før enn hvis du har tatt masse annet shit?

piff clinotn: skal ikke oppmuntre deg til noe som helst før. Men en av mine venninder hadde drukket alohol kanskje fire-fem ganger før hun spiste sopp, med henne gikk det bra, det eneste var at hun begynnte med en mindre dose. Jeg vil råde deg til å starte smått og heller bygge deg oppover hvis du har planer om å prøve sopp.

vel, dranker ikke eller stoner, jaja. må jo begynne en plass.

Okey, takk, var det jeg var ute etter.

Han har arvet nesa ja og div egenskaper blant annet.

Nei jeg er kanksje ikke istand til å avgjøre om han har en sterk psyke, det er jo heller ingen fasit på en sterk psyke.
Men likevel mener jeg han har en ganske "sterk" psyke, ivhvertfall sammenlignet med min egen, da han fks takler stressende og skremmende situasjoner bedre enn meg!

Litt av poenget med posten min var nettopp dette, hvis jeg blir schizofren og tipp-tipp oldefaren min var schizofren, betyr ikke det nødvendigvis at det var genene mine som gjorde meg schizofren!

Det er jo veldig mange faktorer som spiller inn, men det at man har anlegg for å utvikle psykiske sykdommer i genene, gjør vel bare at man er litt mer utsatt enn de som ikke har det.

Så hvis fks kompisen min har en "sterk" psyke og psykiske sykdommer i familien kan jo fks jeg være like utsatt som han hvis jeg har en "svakere" psyke og ingen psykiske sykdommer i familien?(ikke verdens beste eksempel, men du skjønner tegninga)

Ja, ser poenget ditt, og er enig med deg der. Nå skal det sies at det er svært få psykiske sykdommer som er fastslått å være arvelig betinget også. Vrient å definere hvem som er veldig utsatt og dermed burde holde seg unna rusmidler.
Uten å moralisere så vil jeg fraråde selvmedisinering med noen form for rusmidler dersom man er syk. Det er klart noen kan føle seg mye bedre, men noen føler seg hundre ganger verre og gjør kanskje ting de ikke ville gjort i nyktern tilstand.
Å være redd for å utvikle mentale skader høres heller ikke ut som noe godt utgangspunkt for å nyte en rusopplevelse.