Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  40 5022
Hei.
Jeg har slitt med angst i mange år men det har vært til og leve med.
Nå har jeg gått på anti dep meds i 30 dager pluss 200stk 0.5mg xanor er spist opp. Problemet er at jeg har mistet evnen til og svelge normalt?

Jeg kan kun spise hjemme eks. Drikke brus på gatekjøkkenet eks er bare og glemme da jeg ikke får svelget noe.

Nå har jeg doblet dosen anti dep og kutta ut xanor.

Noen som kan si meg hvem av medisinene som gjør angsten helt drøy og umenneskelig? Slet med svelg probelemer før anti dep og xanor men ikke i den grad som nå.

Takk for svar.
Uansett hva du tar av "medisiner" så vil det gi motsatt effekt etter en tids bruk. Den eneste måten å oppnå en normal balanse er å spise sunt og være fysisk aktiv mesteparten av dagen. Kutt ut kaffe, sjokolade, alkohol, tobakk mm. og gå over til en sunn livsstil og du vil bli my bedre i løpet av kort tid.
Trådstarter
Fint nok svar det er jo sant.
Men per d.d så går jeg no på de brintellix anti dep 10mg men om det er de som gjør angsten umenneskelig må jeg slutte på de og det er en nedtrappings metode. Men om det er xanor som gir angsten har jeg kutta ut de og evt abstinenser som kommer overlever jeg.
Du bør trappe langsomt ned på begge deler og samtidig prøve å opparbeide de en fysisk kondis. Jeg huske selv da jeg var i militæret og de dagene vi hadde utmarsj der vi gikk langt med bør på ryggen. Da kunne jeg klare meg uten Valium i dagevis, men etter jeg var ferdig på rekruttskolen og den fysiske aktiviteten avtok, ble angsten forverret og livet ble helt jævlig. I dag bruker jeg ingenting.
En kjempegod idè er å begynne med yoga. Det er en vidunderkur mot angst og depresjoner.
Trådstarter
Ja nå er det toget gått mtp jeg har doblet anti dep dosen og bråslutta på xanor. Så da får det bare værra som det er.
Ja du har nok rett der, dog dørstokkmila er tung. Det og komme i gang med en aktivitet når du ikke er int i noe særlig.
Men yoga høres spennende ut nok det, bare nok med og finne pusten nå så

Sterkt og ikke bruke noe og klare det. Hig 5
Sitat av lorentz Vis innlegg
Uansett hva du tar av "medisiner" så vil det gi motsatt effekt etter en tids bruk. Den eneste måten å oppnå en normal balanse er å spise sunt og være fysisk aktiv mesteparten av dagen. Kutt ut kaffe, sjokolade, alkohol, tobakk mm. og gå over til en sunn livsstil og du vil bli my bedre i løpet av kort tid.
Vis hele sitatet...

Det var da voldsomt til et hippie svar? Kosthold, treningsvaner og evt. tobakksbruk er neppe det som er årsaken til angsten, og å kategorisk slå fast at disse tre tingene vil endre livet med angst er direkte merkelig.

Trening og bra kosthold samt fravær av tobakk er veldig gode råd på generell basis, og noe alle bør forsøke å få til. Men at en sunn livsstil alene fjerner angst har jeg svært dårlig tro på.

Min erfaring med angst og det å komme gjennom det er at aller først må en ta tak i det som utløser angsten. Det bakenforliggende. Og måten å gjøre det på, samt skape en forståelse for seg selv om hvorfor ting er blitt som de er. Og det skjer gjennom terapi og behandling. Når den prosessen er godt i gang og tillit er etablert så vil behandler lage en plan for å jobbe seg gjennom angsten og øke funksjonalitet og gjøre angsten først mindre merkbar, så mer ufarlig gjennom trening og øvelser også normalisere reaksjonen og skape mønstre som gjør at når angst oppstår så er det på plass nødvendige verktøy til å løse problemene. Feks starte tidlig nok med pusteøvelsene. Det vil feks si å ikke starte med pusteøvelsene når angsten er blitt så høy at svetten siler, og henda skjelver slik at det er umulig å bære et glass med vann eller en kopp kaffe. Men kontroll over pusten må gjøres alt når den første uroen melder seg, når en kjenner at ting begynner å bli vanskelig. Da er ennå angsten og responsene på angsten håndterbare.

En må lære seg å ta tak i og ta kontroll lenge før. For stort sett så kjenner en jo at angsten bygger seg opp. En er kanskje bare ikke vant til å kjenne etter før angsten har blitt uhåndterbar. Og er angsten høy nok, da hjelper ikke pusteteknikker eller andre verktøy særlig. Da får en bare ri ut bølgen.

Er det angst for å ta bussen så må en starte å faktisk ta bussen. Kanskje ikke i rushen og neppe så langt en egentlig behøver. Men en må faktisk ta bussen. Og slikt vil en behandler hjelpe til med, og ofte også følge opp. Kanskje i starten klares kun ett stop, og det må skje med behandler ved siden av.

Er det å spise offentlig så må det øves og trenes på nettopp det, etc etc.

Men før en kommer så langt så må behandler ha mulighet til å starte "omprogrammeringen" hjernen, slik at gamle mønstre brytes, at det som er blitt normale respons til stress som utløser angst kartlegges og at det kommer på plass nye og mer effektive mestringsstrategier og at verktøyene for å takle angsten og ufarliggjøre situasjonen finnes.
Sist endret av random67489; 28. juni 2019 kl. 07:39.
Anonym bruker
"Umulig Gapeflyndre"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
De rådene som ble gitt over her mtp trening og kosthold fungerer faktisk og det er det ingen tvil om. Det er det ganske stor enighet om.
Angst trenger ikke å bli utløst av spesifikke ting som folkemengder e.l, men kan være en generell angstfølelse som kommer av ubalanse av hjemekjemien.
De fleste eksperter er enige om det med kosthold og trening, og medisiner er kun et hjelpemiddel for å klare å komme seg fordi kneika. Medisinene vil gjøre ting verre over tid. Det er jeg meget sikker på. Dette er ikke noe hippietull.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
kan være en generell angstfølelse som kommer av ubalanse av hjemekjemien.
Dette er ikke noe hippietull.
Vis hele sitatet...
Det er ikke alle som har generell angst pga ubalanse i hjernekjemien, det kan ligge ganske konkrete årsaker bak. Du kan ikke nødvendigvis trene og spise deg ut av det, selv om en usunn livsstil klart kan gjøre det verre.

Jeg deler skepsisen til overdreven medisinering, men å påstå at yoga og kosthold er vidundermedisiner som fikser alt, det er hippietull.
Sist endret av *pi; 28. juni 2019 kl. 08:51.
Anonym bruker
"Umulig Gapeflyndre"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er ikke alle som har generell angst pga ubalanse i hjernekjemien, det kan ligge ganske konkrete årsaker bak. Du kan ikke nødvendigvis trene og spise deg ut av det, selv om en usunn livsstil klart kan gjøre det verre.

Jeg deler skepsisen til overdreven medisinering, men å påstå at yoga og kosthold er vidundermedisiner som fikser alt, det er hippietull.
Vis hele sitatet...
"Kan være".

https://forskning.no/angst-mat-og-he...tarmen/1338713

Sier ikke at det er fasiten, men mye peker mot at kosthold har mye å si. Det er jo tross alt her kroppen får det den skal ha av næring og energi?? Rart at dere mener det ikke har innvirkning.

https://forskning.no/trening-forebyg...primert/318354

https://nhi.no/trening/aktivitet-og-...kisk-lidelser/
Ja, det funger ikke like godt som antidepressiva, men med også en kostholdsendring kan dette gjøre underverker.
Kan.

Å hva er vell bedre enn å slippe medisiner? Mange mener også at angst er noe man til dels må lære seg å leve med. Med endringer i livet som reduserer angsten mest mulig er det ikke noe problem å leve med. Så lenge man ikke snakker om ekstreme tilfeller.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Sier ikke at det er fasiten, men mye peker mot at kosthold har mye å si. Det er jo tross alt her kroppen får det den skal ha av næring og energi?? Rart at dere mener det ikke har innvirkning.
Vis hele sitatet...
Selvsagt har det innvirkning. I mange tilfeller av f eks mild depresjon kan det være nok å legge om livsstilen, og i alle tilfeller vil en dårlig livsstil gjøre vondt verre. Men å si at det er en vidunderkur for alle, er fortsatt hippietull.

Å hva er vell bedre enn å slippe medisiner?
Vis hele sitatet...
Enig, selv om noen nok må det. Man må gå til roten av problemet. Av og til er det ren hjernekjemi, av og til er det livsstil, av og til er det helt andre ting.

Trening og sunt kosthold er et godt råd til hvem som helst. Det er disse sitatene jeg mener er overforenkling:

Sitat av lorentz Vis innlegg
Den eneste måten å oppnå en normal balanse er å spise sunt og være fysisk aktiv mesteparten av dagen.
Vis hele sitatet...
Kutt ut kaffe, sjokolade, alkohol, tobakk mm. og gå over til en sunn livsstil og du vil bli my bedre i løpet av kort tid.
Vis hele sitatet...
Sitat av lorentz Vis innlegg
En kjempegod idè er å begynne med yoga. Det er en vidunderkur mot angst og depresjoner.
Vis hele sitatet...
Anonym bruker
"Umulig Gapeflyndre"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Da ble vi enige til slutt��
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
De rådene som ble gitt over her mtp trening og kosthold fungerer faktisk og det er det ingen tvil om. Det er det ganske stor enighet om.
Angst trenger ikke å bli utløst av spesifikke ting som folkemengder e.l, men kan være en generell angstfølelse som kommer av ubalanse av hjemekjemien.
De fleste eksperter er enige om det med kosthold og trening, og medisiner er kun et hjelpemiddel for å klare å komme seg fordi kneika. Medisinene vil gjøre ting verre over tid. Det er jeg meget sikker på. Dette er ikke noe hippietull.
Vis hele sitatet...
Angst er som du sier ofte en kroppslig respons på at ting ikke er på plass eller noe ikke håndteres rett. Men angst kan også være en ulogisk respons på trivielle ting og kan oppstå uten klare triggere.

Medisiner mot angst er sjeldent en varig løsning fordi det bygges toleranse og også mtp på bivirkninger og langtidseffekter. Jeg mener likevel at i de tilfeller der angsten er så voldsom at det påvirker eller nedsetter funksjonsevne og livskvalitet så må alt prøves, og for noen så fungerer medisinering i kombinasjon med terapi og behandling svært godt - endel vil kanskje aldri klare å jobbe seg gjennom angsten uten å få "fri" fra det verste symptomtrykket. En ting er stå å skjelve mens svetten siler, det er ubehagelig men ikke dødelig og livet går jo videre på tross av.

Men noen kan få så sterk angst at kroppen plutselig jobber mot deg, kroppfunksjoner kan koble ut. Folk kan faktisk få så høy angst at de "driter buksa full". Ikke dødelig det heller, men skjer det offentlig så setter slikt temmelig store føringer for progresjon og mestring. Da er det langt bedre med en liten pille for å klare å komme gjennom øvelsene og kjenne på mestring. Så repeteres øvelsene på stadig mindre doser til øvelsene mestres uten noe medisiner. Et slikt opplegg vil fungere for mange. Men ikke alle.

Noen må dessverre stå på medisiner mot angst i lengre perioder og andre kommer kanskje aldri helt fri slik medisiner. Spesielt i tilfeller der angsten er en sekundær diagnose som utløses av en primærdiagnose som ikke har lyktes å få kontroll på.

Men er helt enig i at trening og bra kosthold vil ha en positiv innvirkning for alle sammen. Men merkbar og målbar innvirkning av trening og kosthold er ikke det samme som at psykiatriske diagnoser forsvinner, eller dempes nok til at diagnosene blir mulig å håndtere. Svært mange trenger terapi og behandling for å klare å komme gjennom problemene. Og endel trenger terapi i tillegg til medisinering.
Sitat av stangut Vis innlegg
dog dørstokkmila er tung. Det og komme i gang med en aktivitet når du ikke er int i noe særlig.
Vis hele sitatet...
Ja, det er nettopp dette som er problemet i mange tilfeller. En trenger da ikke ha usunt kosthold. Selv om eksperter er enig i at trening hjelper så er det verdt så utrolig lite nå. Det er "gnisten" en må finne igjen. Det kan være en kamp i seg selv å komme til dørstokken og dette har i mitt tilfelle ingenting med kosthold eller trening å gjøre. Selvfølgelig gjør det seg å komme over den berømte dørstokken men ingen kan stå å tvinge deg over den. Ekspertene er i alle fall ikke å se snurten av.

Drit i trening og gjør det du synes er artig, da på den andre siden av dørstokken, altså ute Ikke missforstå, er det trening som virker så spennende utenfor så for all del, men stort sett er ikke det tilfelle, det blir vel heller sett på som ett stort ork når en ellers er tappet for krefter.

Det er nå slik at vi alle er forskjellige, heldigvis. En oppskrift som fungerer på en trenger ikke fungere på en annen. Medisinering kan jeg være både for og imot. Imot for at jeg skal ta noe særlig av de selv, men helt åpen for at andre kanskje har ett annet behov.

Som sagt, det som fungerer på meg er rett og slett frisk luft, å komme seg utenfor døren. Humøret og tilværelsen stiger betraktelig. Dette er min løsning for å få det litt bedre, hva er/kan være din? Tror du må finne din egen løsning ut av det, men jeg vil tro det vil være en stor hjelp der å da å gjøre de(n) tingen(e) en kunne tenkt seg å gjøre, selv om en egentlig ikke har lyst til noe.

Har selv ved flere anledninger selv brukt 1-2 uke(r) på å passere den stokken. Da kan det være tungt å komme seg over den. Har da vurdert for meg selv hva jeg kunne tenkt meg, har mest lyst til, eller kunne klart å gjøre. Litt sei tenking når en kanskje bruker 1-2 uker på å komme dit men til tider er ikke tanken der før fordi en (<--en må da være meg her) sitter "låst" i sine egne tanker. Det er jo noe som er helt bak mål og hører ingen steder hjemme, men like vel en realitet.

Om det er pille eller en type behandling som er rett mot angst kan en gjerne diskutere opp og ned i mente men til syvende og sist beror vel dette på personen det gjelder.

Når det kommer til svelg så trenger ikke medisinene være årsaken til dette. Uansett greit å få sjekket det ut hos lege. Vet det er en del med angst som får problemer med svelg. Har det selv også, vært til lege for å sjekke det ut men fant ingenting. Men ville uansett tatt turen til legen i stedet for å finne en egendiagnose på det.

Merkelig at noe som er så lite (dørstokken, målte nå, ca 2,5cm høyt og 10cm lang) skal være så tungt å komme seg over. Vi burde egentlig skjemmes når en først tenker over det
Dersom Yoga er hippitull, hvorfor har de da begynt å bruke det med stor suksess i fengsler der fangene selv sier at de opplever en enorm forandring med hensyn på ro og velvære?

Sitat av *pi Vis innlegg
Enig, selv om noen nok må det. Man må gå til roten av problemet. Av og til er det ren hjernekjemi, av og til er det livsstil, av og til er det helt andre ting.

Trening og sunt kosthold er et godt råd til hvem som helst. Det er disse sitatene jeg mener er overforenkling:
Vis hele sitatet...
Dersom du mener at kosthold og trening ikke er tilstrekkelig, så vil ihvertfall ikke medisiner være det, siden medinene ikke er noe annet enn kjemiske kopier av de samme substansene som kroppen selv produserer når man kjører en sunn livsstil.. Det tragiske er at disse medisinene ikke inneholder næringen som cellene trenger og man ender opp med at å få skjelvinger, kramper og attpåtil risikerer man å brenne seg selv ut..
Sist endret av lorentz; 28. juni 2019 kl. 17:18. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av lorentz Vis innlegg
Dersom Yoga er hippitull, hvorfor har de da begynt å bruke det med stor suksess i fengsler der fangene selv sier at de opplever en enorm forandring med hensyn på ro og velvære?
Vis hele sitatet...
Yoga er ikke hippietull, påstanden om at yoga er en vidunderkur er hippietull.

Jeg har drevet litt med yoga selv, det er kjempebra. Det kan roe deg ned og hjelpe deg å "lande", men det kurerer ikke nødvendigvis problemet. Det kommer an på hva problemet faktisk er. Fint at det funket for deg, men dine opplevelser i militæret er ikke generaliserbart til resten av verden.


TS: Hvordan problemer har du med å svelge? Regner med du har sjekket om det er en fysisk grunn. Er det den mekaniske bevegelsen du ikke får til, eller er brekker du deg? Hvis det er det siste så får du prøve deg frem om det er noe mat som er enklere enn annen. For min del funker det best med sprø ting, som gulrøtter, eller ting man ikke trenger å ha lenge i munnen, som grøt. Tørre ting som man må tygge til det blir klissete funker dårlig, som f eks brødskiver. Det med smak har jeg ikke knekt koden på helt, virker som smaken kan plutselig kan forandre seg underveis.
Sitat av *pi Vis innlegg
Yoga er ikke hippietull, påstanden om at yoga er en vidunderkur er hippietull.

Jeg har drevet litt med yoga selv, det er kjempebra. Det kan roe deg ned og hjelpe deg å "lande", men det kurerer ikke nødvendigvis problemet. Det kommer an på hva problemet faktisk er. Fint at det funket for deg, men dine opplevelser i militæret er ikke generaliserbart til resten av verden.
Vis hele sitatet...
Har du drevet "litt" med yoga sier du? Ikke rart at det da ikke var en vidunderkur for deg. Dersom man skal ha noe utbytte av yoga, så må man kjøre en full runde hver dag og gjerne før frokost. Det holder ikke bare å drive "litt" med yoga og forvente at det har skjedd et under. Man må hele tiden sørge for at kroppen produserer beroligende og humørgivende neurosubstanser som dopamin, serotonin, gaba, endorfiner etc etc. Og det skjer gjennom sunt kosthold og fysisk aktivitet, men det trenger ikke å være trening. Jeg er overbevist om at et aktivt friluftsliv er mye bedre..
Sitat av lorentz Vis innlegg
Dersom du mener at kosthold og trening ikke er tilstrekkelig, så vil ihvertfall ikke medisiner være det, siden medinene ikke er noe annet enn kjemiske kopier av de samme substansene som kroppen selv produserer når man kjører en sunn livsstil.. Det tragiske er at disse medisinene ikke inneholder næringen som cellene trenger og man ender opp med at å få skjelvinger, kramper og attpåtil risikerer man å brenne seg selv ut..
Vis hele sitatet...
Jeg deler som sagt skepsisen til at medisiner kurerer alle problemer. Jeg velger selv å ikke bruke det, så lenge jeg klarer. Skulle jeg begynne på medisiner så er det hvis symptomene blir så sterke at jeg ikke kan komme meg til eller nyttiggjøre meg behandling, eller opprettholde en sunn livsstil. At det kurerer meg har jeg ingen tro på. Men, det er min situasjon. Jeg påstår ikke at den er lik alle andre sin situasjon.

Sitat av lorentz Vis innlegg
Har du drevet "litt" med yoga sier du? Ikke rart at det da ikke var en vidunderkur for deg. Dersom man skal ha noe utbytte av yoga, så må man kjøre en full runde hver dag og gjerne før frokost. Det holder ikke bare å drive "litt" med yoga og forvente at det har skjedd et under. Man må hele tiden sørge for at kroppen produserer beroligende og humørgivende neurosubstanser som dopamin, serotonin, gaba, endorfiner etc etc. Og det skjer gjennom sunt kosthold og fysisk aktivitet, men det trenger ikke å være trening. Jeg er overbevist om at et aktivt friluftsliv er mye bedre..
Vis hele sitatet...
Jeg drev ikke med yoga som noen kur heller, jeg nevnte det for å understreke at jeg ikke har noe imot yoga generelt, eller mener det er "hippietull". Et godt kosthold og sunt friluftsliv har jeg hatt. Det beskytter dessverre ikke mot alle problemer livet kan kaste på deg. Som sagt: gode råd, men ikke påstå at det er en vidunderkur for alle, for det er det ikke. All angst og depresjon har ikke rot i hjernekjemien. Av og til er det reelle ting i livet eller fortiden du faktisk må forholde deg aktivt til, ikke bare prøve å dempe med kjemi, enten naturlig eller medikamentelt.
Sist endret av *pi; 28. juni 2019 kl. 17:42. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg deler som sagt skepsisen til at medisiner kurerer alle problemer. Jeg velger selv å ikke bruke det, så lenge jeg klarer. Skulle jeg begynne på medisiner så er det hvis symptomene blir så sterke at jeg ikke kan komme meg til eller nyttiggjøre meg behandling, eller opprettholde en sunn livsstil. At det kurerer meg har jeg ingen tro på. Men, det er min situasjon. Jeg påstår ikke at den er lik alle andre sin situasjon.
Vis hele sitatet...
De gangene jeg føler at jeg holder på å klikke og får lyst til å gå til lege for å få medisiner, så pakker jeg heller sekken med sunn mat og tar meg en fjelltur på flere timer, og når jeg kommer hjem og spiser et måltid så synker jeg inn i en behagelig ro og problemet er borte. Kanskje du burde prøve det neste gang du føler uro pg får lyst på piller. Bruk heller helgene til friluftsliv enn festing og annen stillesittende aktivitet..
lorentz: Hvis yoga, trening og godt kosthold er kun det, som hjelper mot angst og depresjoner. Hva er da grunnen til, at dette ikke er hovedlinjen av behandling på et psykiatrisk sykehus? Hvorfor kaster dem ikke bare vekk medisinene, får på pasientene noen joggesko, tar dem med på en springmars med en gang og avslutter dagen med en yogastund etterpå? Hadde dette hatt en virkning, som hadde vært i halve nærheten av det du beskriver, så hadde dette vært hovedterapien. Men det er det da altså ikke. Legene i et sykehus må basere seg på en bevisført behandling, så langt det er mulig. Altså dem må behandle med noe, som iallfall har en noen lunde sikker virkning.
Ellers hvilken utdanning har du, til å foreslå noe helt annet enn det legen sier? Legen har iallfall møtt pasienten sin, mens du har da sett noen poster i et forum. Hvem har best bilde av pasienten, legen eller du? For du er vel klar over, at det også hviler et medisinsk ansvar over deg, når du aviser en leges behandling og kommer med noe annet?
Ta heller og bruk tilden til å lese deg opp på kildekritikk, enn å gi helseråd her!..
Sitat av lorentz Vis innlegg
De gangene jeg føler at jeg holder på å klikke og får lyst til å gå til lege for å få medisiner, så pakker jeg heller sekken med sunn mat og tar meg en fjelltur på flere timer, og når jeg kommer hjem og spiser et måltid så synker jeg inn i en behagelig ro og problemet er borte. Kanskje du burde prøve det neste gang du føler uro pg får lyst på piller.
Vis hele sitatet...
Det gjør jeg. Det hjelper ikke. Det kan føles bedre å komme seg vekk og ikke forholde seg til andre, men det fjerner ikke det underliggende problemet på noen som helst måte.

Når jeg får lyst på medisiner så er det ikke fordi jeg "føler uro", men fordi jeg ikke klarer å bevege meg på timesvis, og ikke kan jobbe. Blir det så ille at jeg ikke kommer meg til terapi så må jeg kanskje krype til korset. Jeg håper jeg slipper, men jeg forstår at det kan komme dit for noen at de faktisk trenger det.

Jeg er oppriktig glad for at du har funnet noe som funker for deg, men vær så snill å ikke anta at alle andres problemer er lik ditt problem og kan løses like enkelt.
Sist endret av *pi; 28. juni 2019 kl. 18:07.
Sitat av aluminiumfluorid Vis innlegg
lorentz: Hvis yoga, trening og godt kosthold er kun det, som hjelper mot angst og depresjoner. Hva er da grunnen til, at dette ikke er hovedlinjen av behandling på et psykiatrisk sykehus? Hvorfor kaster dem ikke bare vekk medisinene, får på pasientene noen joggesko, tar dem med på en springmars med en gang og avslutter dagen med en yogastund etterpå? Hadde dette hatt en virkning, som hadde vært i halve nærheten av det du beskriver, så hadde dette vært hovedterapien. Men det er det da altså ikke. Legene i et sykehus må basere seg på en bevisført behandling, så langt det er mulig. Altså dem må behandle med noe, som iallfall har en noen lunde sikker virkning.
Ellers hvilken utdanning har du, til å foreslå noe helt annet enn det legen sier? Legen har iallfall møtt pasienten sin, mens du har da sett noen poster i et forum. Hvem har best bilde av pasienten, legen eller du? For du er vel klar over, at det også hviler et medisinsk ansvar over deg, når du aviser en leges behandling og kommer med noe annet?
Ta heller og bruk tilden til å lese deg opp på kildekritikk, enn å gi helseråd her!..
Vis hele sitatet...
Dersom psykiatrien skulle gå over til naturlig behandling så ville det være kroken på døren for dem og en milliardindustri for Big-Pharma. Dersom medisiner virker mot angst og depresjon, hvorfor skal det da ikke fungere med sunn mat og fysisk aktivitet. Det er jo snakk om de samme substansene, eller tror du at våre reseptorer kun responderer på exogene og ikke endogene agonister?

Dersom legene visste hva de gjorde, så hadde de jo selv blitt stabil av slik medisin. Denne yrkesgruppen topper faktisk selvmordsstatistikken. Og ja, jeg vet at de kommer med den innøvde bortforklaringen om at de har lange vakter med stress på jobben, konflikter i familien osv. osv. men det er jo nettopp slikt disse medisinene skal hjelpe mot. Bare så synd at de har kortvarig effekt for deretter å gjøre situasjonen ti ganger verre..
Sitat av lorentz Vis innlegg
De gangene jeg føler at jeg holder på å klikke og får lyst til å gå til lege for å få medisiner, så pakker jeg heller sekken med sunn mat og tar meg en fjelltur på flere timer, og når jeg kommer hjem og spiser et måltid så synker jeg inn i en behagelig ro og problemet er borte. Kanskje du burde prøve det neste gang du føler uro pg får lyst på piller. Bruk heller helgene til friluftsliv enn festing og annen stillesittende aktivitet..
Vis hele sitatet...

Er du diagnostisert med en angstlidelse eller er du selvoppnevnt urolig og full av angst? Om om du hadde en diagnose i ungdommen så er det jo ikke sikkert at angsten fortsatt er sterk nok til at det er diagnose hos deg idag?

Grunnen for at jeg spør er for at jeg stusser litt over at du er så kategorisk og har så enkle svar på et komplekst problem. Og for å gjøre ting ennå vanskeligere så er jo ikke hverken angsten eller symptomene og symptomtrykket likt hos personer med angst. Likevel har du altså på egenhånd funnet opp en universalløsning som du mener passer alle? Og alle blir frisk og fin om de bare trener, spiser bra og kutter ut sjokolade og gjøre yoga.

Nei dessverre det blir for enkelt, og det er skikkelig hippietankegang det der altså. For all del, jeg betviler ikke at din livsstil har en positiv innvirkning på både sinn og kropp og samtidig også bringer økt livskvalitet. Men fra å ha gjort seg en erfaring også ha løsningen på et globalt problem er likevel en bra bite vei. Det blir på en måte konklusjonen din som står til stryk.

Det du sier i innlegget jeg quoter her er jo ennå et tegn på at du ikke ser forskjellen på deg og på andre folk med andre symptomer og andre problemer. Du kommer deg ut selv om du føler deg dårlig. Andre blir kanskje fast i tankekjør, angstrier og klarer ikke forlate boligen på flere uker. De har ikke kapasitet, overskudd eller verktøyene til å redusere angsten og dersom behandling eller diagnose heller ikke er på plass så har de heller ikke medisiner som kan hjelpe.

Hvordan tenker du at folk som sitter så hardt i det skal komme seg på fjelltur? Ikke alle mennesker kan gjennomføre en fjelltur når diagnosen(e) slår ut i full blomst. Kanskje er det eneste de makter å gjennomføre å faktisk klare bragden med å overleve dritten de står i.
Dersom fysisk inaktivitet ikke er årsaken til angst og depresjoner, hvorfor har disse problemene hatt en eksplosiv økning etter dataindustriens gjennombrudd? Tror du at det er tilfeldigheter som har ført til denne enorme veksten av folk som sliter psykisk?

For meg er dette veldig enkelt fordi jeg er utdannet elektroniker og nervesystemet har store likheter med et elektronisk kretsløp. Dvs at det styres av signaler som er avhengig kroppens biologiske mekanismer. Jeg kan gjerne fortsette å forklare i all evighet, men siden jeg alltid blir møtt med kverulerende motargumenter fra godtroende folk som tror blindt på "legevitenskapens" livsødeleggende medisiner, så kan jeg like gjerne gi opp og de som ønsker å bruke piller må for all del gjøre det dersom de ønsker å forverre tilstanden sin.

Det finnes nok ingen løsning for dem som ønsker å leve et liv som et stillesittende menneske. Det å tro på at det engang vil komme en medisin som fikser dette problemet, er som å tro på julenissen. Psykiatrien forer folk med piller om morgenen og kaffe, te og sukkerfylte kaker på kveldstid. Hvordan kan noen bli frisk av slikt. Det finnes ikke avdelinger innen psykiatrien som har gode nok aktivitetstilbud engang for dem som har kapasitet til dette. Nærmest alle blir satt på en pillekontrakt med det samme de kommer inn døren og nesten ingen blir frisk av denne behandlingen heller. Det nylige dobbeltdrapet på Ågotnes er et tragisk eksempel på dette..
Nå føler jeg du er fastlåst i egne tanker og argumenter. Ingen har benektet at trening, korrekt kosthold og generell aktivitet er bra. Og det påvirker helt klart mange fasetter av en persons liv og hverdag samt fysiske og psykiske helse. Men det du får motstand på er at trening, kosthold og et aktivt liv er ikke et universalt middel. Det passer ikke for alle - selv om det virket for deg. Og det at trening ikke passer alle idag, betyr jo ikke at det vil gjelde for all fremtid. Noen må kanskje bare bli bra nok til at de takler å komme over dørstokken.

Hva som er årsaken til veksten i psykiske problemer er en så stor og kompleks problemstilling at det tror jeg egentlig ikke at hverken jeg eller du skal forsøke å løse over et par linjer tekst på et forum. For vi ender nok begge med en lettvint løsning som vi synes høres bra ut i våre ører, men som nok vil vise seg å ikke passe inn for alle, eller alle tilfellene, og kanskje treffer vi ikke særlig mange engang. Det blir for mange faktorer å ta hensyn til rett og slett.

Det er neppe noen som faktisk ønsker å leve livet stillesittende. Eller isolert. Uten frisk luft og med mangelfull eksponering til sol eller fellesskapet med andre mennesker. En slik livsstil er nok mer et symptom på at det stillesittende mennesket sliter. Og sliter kanskje så tungt at de udnerliggende problemene har tatt overhånd og har redusert funksjonsevne, toleransegrad for inntrykk og redusert psyken så kraftig at de er blitt handlingslammet og fastlåst i tankekjør og negative piraler. Og om en slik stillesittende livsstil har pågått en lang periode så må nok ting gå veldig gradvis. I små små skritt. Og kanskje må det faktisk piller til for å klare å bryte det mønsteret. Piller er ikke satans verk. Bruken av piller vurderes nok i hvert enkelt tilfelle. Så stor tiltro til fagfolk har jeg.

De færreste blir friske i løpet av innleggelse. Og faktisk tror jeg ikke det engang er målsetningen. Fordi tidligere data viser at det er en nærmest umulig kamp å vinne. En innleggelse i psykiatrien er først å fremst symptom-lette. Så det å få på plass adekvat behandling. Bare det å være innlagt med andre mennesker og måtte forholde seg til felles måltider, kaffe i fellesrom og evt. tv-titting sammen med andre, ukjente mennesker er for mange et så radikalt skifte i forhold til sitt "stillesittende liv" at for mange er det ikke kapasitet til å klare særlig mer. Det sagt så er det blitt veldig mye mer fysisk aktivitet i psykiatrien de siste år. Og kostholdet har endret seg. Kaffe og kaker skjer ikke hverdag, det er helt sikkert. Og det er gåturer, yoga, stavgang, mindfullness, bordtennis etc.

Ja mange blir satt på piller når de blir innlagt. Men svært mange som blir innlagt er så syke når de kommer inn at de faktisk trenger piller. Det kan være folk er suicidale, svært deprimerte, psykotiske, eller schizo. De er i en akutt krise og trenger kyndig hjelp fra fagfolk. Og behandlere, pleiere, og avdelingsleger vet at pasienten vil ikke blir frisk i løpet av innleggelsen. Men de sørger for at pasienten skrives ut i bedre psykisk form enn de var når de ble lagt inn. Og selvsagt bruker de medisiner, for et opphold i psykiatrisk avdeling er raskt over nå til dags. Det er for de færreste snakk om årevis lang innleggelse. For majoriteten er oppholdet over etter noen uker, kanskje for kompliserte tilfeller noen måneder. Da må pasientene være så stabile som mulig når de skrives ut. Og ofte så trengs det da piller fordi det er knapt med tid og knapt med ressurser, utfallet om pasienten ikke får medisinering er for usikkert.

Selve behandlingen, tilfriskningsprosessen om du vil. Den starter for fult etter innleggelse. Gjerne med oppfølging fra kommunalt team, og poliklinisk terapi og behandling hos DPS eller psykolog. Fastlegen vil også følge opp, og på samarbeidsmøter så legges det fremdriftsplaner, aktivitetsplaner, det snakkes om trening, motiveres, og diskuteres både medisiner, doser og om og når det evt. skal trappes eller om noe skal seponeres.

Ts. Tror kanskje du heller burde snakke med fagfolk og stole på dem ennå tro blindt på 3 enkle råd fra en elektriker. Selv hadde jeg ikke oppsøkt en baker om jeg har feil på bilen. Jeg ville jo valgt en mekaniker. Trenger jeg flere stikk i stuen ringer jeg gjerne lorentz.
Sist endret av random67489; 29. juni 2019 kl. 15:30. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av random67489 Vis innlegg

Ts. Tror kanskje du heller burde snakke med fagfolk og stole på dem ennå tro blindt på 3 enkle råd fra en elektriker. Selv hadde jeg ikke oppsøkt en baker om jeg har feil på bilen. Jeg ville jo valgt en mekaniker. Trenger jeg flere stikk i stuen ringer jeg gjerne lorentz.
Vis hele sitatet...
Istedenfor å komme med slike dysfunksjonelle og nedlatende personangrep, så burde du lese deg litt opp på kroppens bionevrologiske mekanismer. Da ville du nok forstå at den synsingen du kommer med her ikke holder mål. De "fagfolkene" du anbefaler TS å snakke med profitterer faktisk på medisinering og vil selvsagt anbefale ham å bruke piller, så her får han nok ikke gode råd.

Det er dessuten stor forskjell på en elektriker og en eklektroniker, men du er tydeligvis ikke oppdatert om det engang. Vi reiser ikke rundt og skifter stikk i stuene til folk.

Uavhengig av hva som er årsaken til angsten så er det fastslått at piller selv over kortvarig tid gjør folk avhengige av disse og velger da en stillesittende livstil med pilleknasking istedenfor et aktivt friluftsliv.

Sunn mat og fysisk aktivitet er det minste av to onder dersom man skal velge mellom det og pilleknasking. Og du burde tenke deg om før du anbefaler en slik livsødeleggende fremgangsmåte til folk som sliter med angst. For meg virker det som om du er fullstendig blottet for moralske skrupler og samvittighet siden du ønsker andre mennesker så vondt..
Sist endret av lorentz; 29. juni 2019 kl. 15:49.
Sitat av lorentz Vis innlegg
Uavhengig av hva som er årsaken til angsten så er det fastslått at piller selv over kortvarig tid gjør folk avhengige av disse og velger da en stillesittende livstil med pilleknasking istedenfor et aktivt friluftsliv.
Vis hele sitatet...
Hvis det er en som sliter så med angst for friluftslivet at en ikke makter å face den, så sier du det er bedre at den personen ikke kommer seg ut i friluftslivet hvis en må ta en pille for å dempe angsten slik at en slipper å ha en stillesittende livsstil?
Sitat av Jens1 Vis innlegg
Hvis det er en som sliter så med angst for friluftslivet at en ikke makter å face den, så sier du det er bedre at den personen ikke kommer seg ut i friluftslivet hvis en må ta en pille for å dempe angsten slik at en slipper å ha en stillesittende livsstil?
Vis hele sitatet...
Ingen regel uten unntak, men legene og pleierne i psykiatrien burde bruke mer tid på å motivere folk til å gå lange turer istedenfor å sitte og se på tv og slurpe kaffe om kveldene. Det aktivitetstilbudet de har på klinikkene er ikke bra nok og de har heller ikke noe tilpasset diett for de enkelte pasientene.

Det er også mulig å kombinere tv-titting med fysisk aktivitet ved at man f.eks står og tar lette knebøyninger eller sitter og driver på med en romaskin. Det finnes mange alternativ til kaffe og kaker..
Sist endret av lorentz; 29. juni 2019 kl. 17:23. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av lorentz Vis innlegg
Ingen regel uten unntak
Vis hele sitatet...
Ganske så snevert syn. Kanskje det ikke er så rart at du ikke er mottakelig for noe annet da.

Må du ta ei pille så hold deg heller hjemme!!


Skal selv innrømme at jeg ikke står å tar knebøy mens jeg ser på en film. Institusjoner er vel ikke relevant for TS enn så lenge vil jeg tro, men de tilbudene jeg har sett har vært passelige. Det er jo virkelig utenfor tilbudene mangler.
Sitat av lorentz Vis innlegg
Istedenfor å komme med slike dysfunksjonelle og nedlatende personangrep, så burde du lese deg litt opp på kroppens bionevrologiske mekanismer. Da ville du nok forstå at den synsingen du kommer med her ikke holder mål. De "fagfolkene" du anbefaler TS å snakke med profitterer faktisk på medisinering og vil selvsagt anbefale ham å bruke piller, så her får han nok ikke gode råd.

Det er dessuten stor forskjell på en elektriker og en eklektroniker, men du er tydeligvis ikke oppdatert om det engang. Vi reiser ikke rundt og skifter stikk i stuene til folk.

Uavhengig av hva som er årsaken til angsten så er det fastslått at piller selv over kortvarig tid gjør folk avhengige av disse og velger da en stillesittende livstil med pilleknasking istedenfor et aktivt friluftsliv.

Sunn mat og fysisk aktivitet er det minste av to onder dersom man skal velge mellom det og pilleknasking. Og du burde tenke deg om før du anbefaler en slik livsødeleggende fremgangsmåte til folk som sliter med angst. For meg virker det som om du er fullstendig blottet for moralske skrupler og samvittighet siden du ønsker andre mennesker så vondt..
Vis hele sitatet...
Nå er du veldig nærtagende lorentz. Jeg ønsket ikke å være hverken nedlatende eller dysfunksjonell. Det var med litt glimt i øyet at jeg skrev linja. Beklager det, skulle kanskje lagt på et smilefjes eller bare droppet akkurat det?

Det jeg ikke beklager er det jeg skrev aller først i tråden, det er ren hippeforestillinger du har. Du tror at en måte passer alle. Greit nok jeg gir opp. Jeg er jo uansett bare en helt vanlig fyr så jeg har ikke noe mer vettugt å komme med heller. Ikke har jeg noen utdanning innen feltet og det jeg sier er delvis selvopplevd ved egen innleggelse og delvis selvopplevd som pårørende. Jeg har altså ingen fasit, men jeg tror ikke trim, nix tobakk, bra kosthold og yoga løser alt. Så enkel er ikke verden. Folk blir ikke avhengige pilleknaskere om de bruker medisinen i tråd med legens anbefalinger og selv har et ønske om å kutte de ut raskest mulig.

Hva er det som gjør dine meninger til fasit med to streker under svaret og mine meninger til synsing? Skjønner ikke noe.

På hvilken måte gagner det legen din å skrive ut valium eller sobril?
Det var i tidligere tider det var mulig å få ut resept på resept med slike medisiner. Nå har legene egeninteresse av å skrive ut minst mulig av slike preparater - skriver de ut for meget så mister eller de kan miste retten til å skrive ut slikt.

Elektriker og elektroniker? Klarer knapt å lese forskjellen når jeg virkelig konsentrer meg, og orker virkelig ikke lete etter hva forskjellen er. Det er ikke viktig for meg og føler ikke det er særlig viktig for tråden heller. Mulig jeg tar feil men jeg er likevel arrogant nok til å ikke sjekke, for det er uvesentlig for meg.

Jeg synes det er du som har lav moral som forsøker å fortelle psyke mennesker at det er dems egen feil at de er psyke og du forsøker å skremme dem fra å oppsøke fagfolk. Det er du som virkelig burde tenke deg om. Du svartmaler en hel profesjon og flere fagfelt. Det er både drøyt og arrogant. Tenk om en med alvorlig depresjon eller en som nærmer seg suicidal blir så skremt av å lese dine hippetanker at de velger å ikke søke hjelp? Det kan ende i selvmord.
Sist endret av random67489; 29. juni 2019 kl. 18:30.
Sitat av random67489 Vis innlegg
Nå er du veldig nærtagende lorentz. Jeg ønsket ikke å være hverken nedlatende eller dysfunksjonell. Det var med litt glimt i øyet at jeg skrev linja. Beklager det, skulle kanskje lagt på et smilefjes eller bare droppet akkurat det?

Det jeg ikke beklager er det jeg skrev aller først i tråden, det er ren hippeforestillinger du har. Du tror at en måte passer alle. Greit nok jeg gir opp. Jeg er jo uansett bare en helt vanlig fyr så jeg har ikke noe mer vettugt å komme med heller. Ikke har jeg noen utdanning innen feltet og det jeg sier er delvis selvopplevd ved egen innleggelse og delvis selvopplevd som pårørende. Jeg har altså ingen fasit, men jeg tror ikke trim, nix tobakk, bra kosthold og yoga løser alt. Så enkel er ikke verden. Folk blir ikke avhengige pilleknaskere om de bruker medisinen i tråd med legens anbefalinger og selv har et ønske om å kutte de ut raskest mulig.

Hva er det som gjør dine meninger til fasit med to streker under svaret og mine meninger til synsing? Skjønner ikke noe.

På hvilken måte gagner det legen din å skrive ut valium eller sobril?
Det var i tidligere tider det var mulig å få ut resept på resept med slike medisiner. Nå har legene egeninteresse av å skrive ut minst mulig av slike preparater - skriver de ut for meget så mister eller de kan miste retten til å skrive ut slikt.

Elektriker og elektroniker? Klarer knapt å lese forskjellen når jeg virkelig konsentrer meg, og orker virkelig ikke lete etter hva forskjellen er. Det er ikke viktig for meg og føler ikke det er særlig viktig for tråden heller. Mulig jeg tar feil men jeg er likevel arrogant nok til å ikke sjekke, for det er uvesentlig for meg.

Jeg synes det er du som har lav moral som forsøker å fortelle psyke mennesker at det er dems egen feil at de er psyke og du forsøker å skremme dem fra å oppsøke fagfolk. Det er du som virkelig burde tenke deg om. Du svartmaler en hel profesjon og flere fagfelt. Det er både drøyt og arrogant. Tenk om en med alvorlig depresjon eller en som nærmer seg suicidal blir så skremt av å lese dine hippetanker at de velger å ikke søke hjelp? Det kan ende i selvmord.
Vis hele sitatet...
Du skriver at han heller bør oppsøke fagfolk enn å høre på en person som meg som selv har hatt for stor tillit til legene og gått gjennom et sant helvete i den tiden jeg brukte medisiner. Mange fagfolk eller leger bruker jo selv slike medisiner og i tilleg sniffer de kokain og heroin på toalettene. Hvorfor skal han heller da høre på den yrkesgruppen som topper selvmordsstatistikken?

Disse fagfolkene moraliserte også for en del år siden bruk av opiater som smertestillende fordi de publiserte at det var en folkerett å være smertefri. Folk som har brukt slike medisiner har blitt veldig mye sykere og i 2017 var det faktisk over 50 000 overdosedødsfall knyttet til slike medisiner bare i USA. En annen forskningsgruppe prøvde med en motsatt medisin på de samme pasientene som brukte opiater dvs, at de brukte blokkere istedenfor og det viste seg å ha like god smertedempende effekt. Så fagfolkene vet tydeligvis ikke helt hva de driver med. Prøv heller å sympatisere litt med de familiemedlemmene som sitter igjen etter å ha mistet sine kjære i slike overdosedødsfall, hvis du i det hele tatt klarer det da..

Som sagt så burde du lese deg opp på nevrobiologi istedenfor å holde på med den synsingen din ellers blir det umulig å diskutere noe som helst med deg..
Jeg velger å avslutte denne diskusjonen nå jeg. Du er jo helt useriøs. Når var du i militæret forresten. I 1960? Det du sier om helsevesenet, behandling og medisinering det stemmer virkelig ikke med det helsevesenet vi har idag og den nye fokusen som er innenfor psykisk helse. For å bruke et hippie ord, så er det en langt mer holistisk tanke rundt behandling av psykisk syke idag enn det virker å ha vært den gang du gikk i behandling når du var i militærtjeneste. Om noen synser her i tråden er det deg det mister.

Jeg har ikke kommet med ville påstander. Jeg har kun sagt at folk er forskjellig og kan trenge forskjellig behandling og evt medisiner. En som er psykisk sliten, på tur i en manisk fase, små psykotisk eller kraftig deprimert eller suicidal er neppe istand til å ta en forsvarlig vurdering av hva som er rett måte å gripe an problemet på. Og det å oppsøke fagfolk vil gi dem en vurdering. Det er fagfolk med minst 5-6 års utdanning. Spesialister har gjerne ennå mer. Det er direkte latterlig at du som kommer fra et annet fagfelt dømmer flere profesjoner, kaller dem kvakksalvere, forsøker å vri det til at de har økonomisk vinning på å gi pasienter nødvendig hjelp og behandling og kaller dem for narkiser. Alle dine innlegg i tråden er latterlige og jeg vil nesten litt farlige. For du skremmer kanskje folk som er psykisk syk fra å ta kontakt med fagfolk.


Nå tar jeg helg, du far hvile og slappe av litt du også mellom alle fjellturene.
Sist endret av random67489; 30. juni 2019 kl. 01:42. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Kjære Random!
Jeg klarer nok ikke å få deg inn på rett spor, men for trådstarters eget beste så håper jeg at han ikke fortsetter med pilleknaskingen og heller prøver mine råd. Det er han og hans angst denne tråden handler om, ikke alle dem som er psykotisk og alt annet du lirer av deg. For meg må du gjerne fortsette med den premature husmorsynsingen din og kalle profitthungrige pilletrillere for fagfolk.

Hvor er fagkompetansen deres når de til slutt velger å ta sine egne liv pga. at deres egen pillenarkomani ikke lenger virker og de har kjørt seg helt til bunns? Dersom du selv ikke ser galskapen i dette, så kan ikke jeg hjelpe deg, men jeg synes ikke du skal anbefale folk her på forumet å oppsøke dem som garantert kommer til å skrive ut en resept på kjemiske substanser som bare gjør vondt verre..
Lorenz: Det blitt litt satt på spissen i alle retninger her, så jeg må ha klargjort noen punkter for å vite om du er så ekstrem som du fremstår:

Er det din påstand at samtlige angst-og depresjonsproblemer skyldes livsstil og kan fikses med livsstil? Og du er sikker på at dette gjelder for alle selv om personen det er snakk om har en annen mening om sin situasjon (som meg)?

Er det også din påstand at jo mer formell utdanning en person har om helse, jo mindre trygt er det å lytte til råd fra dem? Du er altså, i kraft av å ikke være psykiater, ekstra kvalifisert til å gi råd om psykiatri?i
Sist endret av *pi; 30. juni 2019 kl. 13:25.
Sitat av *pi Vis innlegg
Lorenz: Det blitt litt satt på spissen i alle retninger her, så jeg må ha klargjort noen punkter for å vite om du er så ekstrem som du fremstår:

Er det din påstand at samtlige angst-og depresjonsproblemer skyldes livsstil og kan fikses med livsstil? Og du er sikker på at dette gjelder for alle selv om personen det er snakk om har en annen mening om sin situasjon (som meg)?

Er det også din påstand at jo mer formell utdanning en person har om helse, jo mindre trygt er det å lytte til råd fra dem? Du er altså, i kraft av å ikke være psykiater, ekstra kvalifisert til å gi råd om psykiatri?i
Vis hele sitatet...
Dersom det ikke skyldes livsstil, hvorfor lager da farmasøytene kjemiske kopier av de samme neurosubstansene som man får ved å holde en sunn livsstil?

Du bør ikke kalle meg ekstrem fordi jeg har et annet syn enn deg og dersom du ikke tror på det var 50 000 overdosedødsfall på opiatmedisiner i USA i 2017, utskrevet av """fagfolk""" så synes jeg du burde sjekke dette opp selv.

En annen ting er at når enkelte av disse """fagfolkene""" blir tatt på fersken av å forgripe seg seksuellt på neddopede pasienter, så sier de også at det skulle være en del av behandlingen. "Bare man beføler dem litt nedentil" så blir de frisk som en fisk.. Fagfolk meg her og fagfolk meg der...

Hør heller på Einstein som engang sa at: Å leve er som å sykle. Man må bevege på seg for å være i balanse.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Trådstarter
Tenkte bare komme med en oppdatering mtp trådstarten.

Fikk valium av legen og dobla dosen på brintellix til 10mg.

Vet ikke hvem av de som funker men angsten har gitt seg. Dog valium forbruk er på 25mg dagen kan. 2.5stk 5mg om morran og 2 stk 5mg om kvelden.

Også brå slutta på imovane kanskje den kan ha forårsaket angst? Ikke tatt xanor på 3 uker.

Dog vanskelig og sove etter brå slutt med imovane. Tatt 15mg i 6mnd hver kveld.
Bra det løste seg. Nå er neppe valium den endelige løsningen mot angst. Men den gir deg nok fred og ro til at du kan jobbe med angsten, du kan øve på det som er vanskelig og du kan ta små små skritt i riktig retning. Er det i sosiale settinger med mange fremmede at det har vært mest problemer med svelging? Du skrev noe om at å drikke brus på cafe eller noe slikt var umulig. Var det da mulig å drikke brus hjemme? Men ikke i situasjoner hvor det var mye folk og inntrykk?

Bra du har fått noe som virker, har du noen rundt deg som kan hjelpe deg med å jobbe med angsten?
Trådstarter
Ja valium er dritt det egentlig. Men det funker nok til at jeg får slappet av oh får tankene over på noe annet.

Men trur jeg har tenkt ut noe av det som kan være grunnen.
Når jeg økte dosen på anti dep før valium så tenkte jeg ikke på NOE. Dagene bare gikk. Ingen prosjekter eller noen tanker gikk inn. Så endte opp med og tenke på svelge refleksen sikkert brått også hang det seg opp. Nå med valium har jeg fått hodet over på prosjekter og oppussing osv hjemme så nå tenker jeg kun på det.

Men jeg kan fortsatt ikke spise ute eller drikke kaffe elr noe. Kun øl evt. Da går det greit.

Men det kommer mest når jeg er stressa. Merkelig greier altså
Ja sånn er det med angst, den kan vise seg i de utroligste former. Og som du sier, stressa situasjoner der en er ukomfortabel er jo hvor angsten virkelig blomstrer og slår til med full kraft. Og i slike situasjoner er det veldig greit å ha en pille eller to som en brekkstang for å klare å trene på å håndtere stresset eller å klare å unngå å bli stresset i slike situasjoner. Råder deg til å få deg en behandler som kan hjelpe deg til å jobbe med angsten, og som kan foreslå en plan for utfasing av valiumen. For det er jo ugunstig å stå på valium fast.

Om du klarer å ha valium liggende uten å spise de for å slappe av eller bare for å ha en hyggelig kveld så kan du jo evt. bruke valium so eventuell medisin. Og noen ganger så holder det faktisk å ha en pille i lomma, det å vite at det er en livline i lomma kan gjøre at man greier å stå i situasjonen selv om det føles vanskelig, da får man en temmelig god følelse etterpå. Var slik for meg.

Men det var en periode hvor jeg ikke turte gå i postkasse før etter mørkets frembrudd, og gikk ut med søpla mellom 3 og 5 om natta for å slippe å møte andre mennesker. Det er utrolig slitsomt, og dessverre også selvforsterkende for angsten. Når jeg startet behandling klarte jeg ikke selv de enkleste øvelsene uten sobril, og bare tanken på å gå i time hos behandleren trigget angsten. Men en dyktig behandler guidet meg, veiledet, motiverte og sakte men sikkert klaret jeg å komme tilbake. Har fortsatt sobril som evt. medisin men bruker det nesten aldri lengre. Og det går helt fint. Men blir fortsatt veldig sliten og nærmest utmattet når det er større sosiale begivenheter. Men det er en seier hver gang jeg gjennomfører.
Trådstarter
Er jo merkelig og si at man ikke er komfortabel med og spise en kebab på ei tom kebab sjappe. Men sånn har det blitt.

Problemet er at etter sporadisk valium bruk i 12 år så er toleransen såpass at om jeg skal glemme angsten må jeg ta 3-4stk 5mg. Ikke for og virke tøff.

Så man kan ikke bare forvente at legen skriver ut de så ofte når 25 stk holder til 5/6 angstanfall. Og det er ca 2uker.
Men det værste er kanskje alkohol. Om jeg tar 3 øl eks på 1time kan jeg spise hvor jeg vil og ha 0 angst. Men så er problemet og stoppe etter 3 øl. Derfor kan jeg ikke belage meg på det heller.

Det er jo helt konge at du har fått hjelp. Jeg kan desverre ikke få annen behandling enn psykolog da jeg har jobb/hus bil hytte osv. Og bare tanken på og sitte og snakke med en som jeg vet hva sier på forhånd virker lite motiverende.

Syns du er kjempe flink som klarer så mye du gjør jeg.
Det skal du ta med deg.
En dag skal jeg klare meg også men håper angsten bare kommer i en annen form enn noe som man faktisk kan sette i halsen av og kveles.
Heller få rykninger i lilletåa
Vet ikke om du svarte meg ts, men om det gjorde det så var poliklinisk behandling som var starten på veien tilbake for min del. Pga gjennomtrekk på poliklinikken fant jeg privatpraktiserende psykolog og da løsnet det og ble fremgang, noe få tilbakeslag men mest fremgang. Det å ha en fast person å forholde seg til, og kunne bli trygg på den personen var vel kanskje det som betydde mest for meg. Ja selvsagt også nivået på behandler. Det var langt mindre "det man forventer" i samtalene enn jeg trodde på forhånd. Masse gode øvelser, mange spørsmål som fikk meg til å tenke over ting som jeg nok burde stoppet opp og tenkt gjennom tidligere, men jeg fant roen og fikk reflektert og øvet meg. Og sakte med sikkert slapp angsten klamme hånd taket. Angsten er ikke helt vekk, og det blir den kanskje heller aldri, men nå er den stort sett håndterbar og til å leve med.

Det er fult mulig å gå til behandling selv om du er i full jobb, har familie og masse plikter og ansvar. Du må bare rydde plass i kalenderen. Du må prioritere deg selv, ellers vil dette dra seg til over tid. Om behandlingen blir for tøff i en periode så får du heller ta en time-out når det sår på som verst og snakke med legen din om sykemelding. Den jobben du skal gjøre er tøff, det koster å møte angsten. Det koster å trene og øve på mestring. Men det er mulig. Noen kommer seg på bena relativt raskt, noen bruker lengre tid og noen få må jobbe i årevis før de kommer i mål. Tror kanskje det spiller inn hvor mye du gjør ut av behandlingen. Om du bare daffer inn og blir ferdig med timen uten noe mer tar det kanskje lengre tid, men om du er dedikert, reflekterer over hver enkelt time hos behandler, forsøker å analysere og se tenke gjennom så tror jeg det er mulig å få raskere progresjon.

Valiumen den hjelper deg i akutte situasjoner. Det er ikke en langsiktig løsning.

Siden du har bolig og hytte etc så har du sikkert også tilhørende lån? Om du ønsker en privatpraktiserende behandler pga stabilitet og langsiktighet så finn en behandler med driftstilskudd. Da betaler du kun egenandel for timen begrenset oppad til frikort-grensen. Etter grensen er nådd er timene gratis for deg ut året. Evt. medisinering, sykemelding etc tar du med fastlegen. Og kanskje etter en stund i terapi du kan snakke med legen om nedtrapping av valiumen.

Lykke til - det er din fremtid. Own it!
Sist endret av random67489; 16. juli 2019 kl. 18:36.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Hvordan går det nå? Har angsten blitt redusert eller hakker du tenner i hele kroppen? Klarer du å holde hodet ditt på plass eller rykker det i alle retninger?

Hvorfor vil du heller følge rådene til dem som tjener penger på dette svineriet og topper selvmordsstatistikken enn å høre på en som har vert gjennom det samme helvete og kjenner løsningen?

Begynn dagen med en skikkelig Yogatime og hold humøret og angsten under kontroll ved å bare spise sunn mat og være i fysisk aktivitet hele dagen. Husarbeid, turer, fysisk istedenfor stillesittende arbeid osv, osv. Sitt deg bare ned i max 15 min. når du trenger en powernap og fortsett med fysiske gjøremål.

Hvor kaste bort tid og penger på å være narkoman når man heller kan ruse seg på en naturlig måte? Det skjer ikke noe før du begynner og jo lengre du går på piller, dess verre blir det å slutte med svineriet.