Heiii, vært i førstegangstjenesten siden oktober i ifjor i Elverum. jeg har slitet med angst osv i fortiden å ville bruke militæret til en mulighet for å komme over dette (hatt en tøff barndom blitt slått osv) gått på anti del før men slutta. Sa ikke dette til legene her da jeg ville «manne meg opp» Jeg har fått sjukt mange kompiser da jeg er en relativt oppegående fyr men jeg trives ikke da jeg har fått en knekk psykisk igjen, og soner ut konstant, får ikke med meg noe. jeg sliter med daglig angstanfall og skjelvinger. Det har egt ikke noe med forsvaret å gjøre men Dette er mye bedre for meg å deale med i det sivile en her da jeg kan ha kontroll på ting og eksponere meg i eget tempo , jeg jobba fulltid hjemme som vikar på en skole og hadde gode hobbyer. Jeg blir nervøs av tanken på å dimme fordi jeg vil føle skam over det og føler befalet og soldatene vil bli skuffet, men jeg tror det er det beste akkurat nå da jeg ikke føler at jeg mestrer forsvaret dessverre og redd for å bli sykere. Hva anbefaler dere meg å gjøre?

Hva med å snakke med noen der? Kanskje de kan tilrettelegge?

Jeg anbefaler å snakke med noen om det. Det er bra du har ett ønske om å gjennomføre tjenesten din men helsa di er aller viktigst.

Mann deg opp til å ta en prat med legene der. De er der for deg.

Feltprest eller spør om samtale med lege

Førstegangstjenesten er ment å være tøff, og det er for folk som ikke allerede har særlige utfordringer med følelsesliv/mental helse. Det er ikke meningen at du skal pushe deg til angstanfall.

En knekk kan du komme over, men hvis du "i verste fall" dimmer, er det egentlig verdens ende? Du har stått i dette i mange måneder, til tross for utfordringer som gjør dette drastisk vanskeligere for deg enn for de fleste andre. Det står det respekt av, uansett hva angsten forteller deg.

Robhol, setter enormt pris på det. Stått i alt her, Det vil klart være et nederlag å dimme og vet ikke helt hva jeg skal si til vennene mine her. Men jeg tror det er for det beste, jeg er redd jeg kan bli sykere her. så er et dilemma med meg selv om jeg skal åpne meg til legen men risikere å bli dimma

Jeg vet ikke hvor tight dere har blitt der inne, men jeg vil tro at hvis dette er skikkelige folk kan det være en idé å fortelle om disse tingene til dine medsoldater, hvis du makter det? Det vil antakelig lette mye på trykket og kanskje du får noen støttende ord, eller at noen andre også deler noe de strever med der inne. Ordene du valgte her var gode, gjør det samme med de? Og snakk gjerne med legen naturligvis.

Min tanke er at hvis du likevel er der at du vil forlate de og tenker du vil føle skam over dette, så kan du jo like gjerne fortelle dem noe og se hvordan det går. Er utfallet verre enn nåværende status så får du be om å få dra hjem.

Monoid jeg sliter veldig med å gjøre meg sårbar, vet ikke helt hva det er men greier ikke å innrømme at jeg sliter til noen. Men jeg må tørre å si det til legen så får hen ta en vurdering, føler skam over å dimme men jeg tror det er for det beste

Jeg forstår. Du sier du har angst og slike ting og at du har trosset dette for å prøve å overkomme det og forbedre deg selv. Jeg synes det er enormt respektabelt og imponerende da jeg er en av de som droppet førstegangstjeneste av de samme grunnene du nå har lyst til å dimme. Jeg tok det dog opp allerede på sesjon og ble dimmitert på stedet, noe jeg angrer på i dag, at jeg ikke i det minste forsøkte.

Hvis du klarte å trosse deg selv på den måten og nå befinner deg på dette stedet, er det for mye å be om av deg selv å trosse enda mer nettopp med å være sårbar? Du kicker jo ass allerede - kanskje det er dette som er nøkkelen til å få det bedre der du er.

Det kan godt være at du har oppnådd det du klarer og om du dropper ut nå så synes jeg du skal være mektig stolt av deg selv.
Jeg mistenker dog at du fremdeles kan komme litt lenger.

Monoid, tusen takk for gode ord, setter enormt pris på det. Jeg har pusha som faen for å komme gjennom dette. Jeg tror jeg bestiller en legetime ikke for å dimme men for å forklare hva jeg går gjennom bak fasaden! Selvom jeg er nervøs for utfallet. Ha en super helg