Noen har kanskje fått med seg at det har dukket opp kjempedebatter rundt piratkopiering i Sverige etter razziaen mot Bahnhof. På den ene siden har du Antipiratbyrån (Siden er under skrivende stund nede) som er på musikk- og filmindustriens lag. På den andre siden har du Piratbyrån, som holder med artistene og oss pirater. Arrrh!
Personlig synes jeg det er på tide denne debatten kommer opp. De fleste skjønner ikke hva dette dreier seg om. Anna König (MUF) begynte i en debatt på SVT1 å snakke om hvordan salg av piratkopiert materiale brukes av den Russiske og Kinesiske mafiaen til å støtte narkotikahandel etc. Det viser hvor lite folk flest vet om temaet. Selv de som skal argumentere mot piratkopiering vet ikke hva dette egentlig dreier seg om. Både i Sverige og Norge er det snakk om lover som vil forby nedlastning av kopibeskyttet materiale over natten. Hva hadde skjedd om røyking hadde blitt forbudt over natten? Det er klart det ikke er så godt for oss. Men man ville kriminalisert hundre-tusenvis av mennesker.
Flere musikkartister og forfattere har nå satt seg på "piratenes" side. Fri informasjon er altså en ide som både produsenter og forbrukere ønsker å fremme. Artister som jobber mot piratkopiering eier som oftest sitt eget plateselskap eller har lukerative platekontrakter som er umulig å oppnå for vanlige artister.
Men artistene, forfatterene, regisørene og skuespillerene skal jo kunne tjene penger på arbeidet sitt. Det er kanskje noe de fleste som laster ned piratkopiert materiale fra nettet erkjenner. Men hvis alle kopierer musikk og filmer, hvordan skal da de som produserer underholdningen få betalt? Noe som kanskje er interesant er at de jeg kjenner som laster ned og deler mest piratmateriale er også de som kjøper flest DVD-er og CD-plater. Men alle er ikke så ærlige. Men det mange som enda ikke vet er at de aller fleste musikkartister tjener en forsvinnende liten sum på platesalg. Det er nesten ingen som kan leve på kun å selge plater. Pengene kommer fra konserter og merchandise. Noe lignende gjelder for filmindustrien: brorparten av fortjenesten kommer fra fortjeneste fra Kino.
Så hva kan vi gjøre? Her er mitt forslag:
1: Forestill deg en tjeneste hvor all verdens underholdning ligger tilgjengelig. Gratis. Musikken er tilgjengelig i et lossless format og ferdig kodet til f.eks. 196kbps og 128kbps OGG eller AAC filer for rask nedlastning. Filmer kan være tilgjengelige i 8GB, 4GB, 1,4GB og 700MB versjoner (H.264?), og kanskje etterhvert i 25GB for Blue-Ray. Inneholdet kan være lagret på en sentral server og en eller flere cache servere i hvert land (dette må bygges ut over tid). Klienten vil følge en iTunes lignende modell. Du laster ned musikken eller filmen til et bibliotek. Men med et par viktige forskjeller. Lossless musikk må enkelt kunne kodes ned til hvilken som helst bitrate og format, gjerne automatisk etter at du har lastet ned. Dette er i tilfelle du vil ha et annet format enn de som er ferdig kodet på serveren, f.eks. om du har en MP3 spiller som ikke støtter OGG eller AAC. For det andre vil det du har i biblioteket ditt blir streamet i en P2P modell til andre, helst folk som er nærmest geografisk. 1-Click Buy knappen i iTunes blir byttet ut med enn 1-Click Donate knapp, og den vil også være tilgjengelig mens du blar igjennom det lokale biblioteket ditt. Det er viktig at det er veldig enkelt å donere f.eks. 20kr, helst med ett trykk ved en sang eller film.
2: Den fulle kopirettigheten til filmer reduseres til et sted mellom 2 og 6 måneder. Dermed må produsenten legge ut filmen på tjenesten slik at de kan motta donasjoner. De får tid til å vise filmen på Kino og tjene penger der. Det vil være ulovlig å ta opp filmen på kino slik som det er nå. Det er også ulovlig å piratkopiere filmen under denne perioden. Den fulle kopirettigheten til musikk reduseres til et sted mellom kanskje 2 og 14 uker. Musikkartisten får dermed muligheten til å tjene godt på debut-konserter. Og de kan fortsatt spille musikken på videre konserter. Men poenget med dette punktet er at film og musikkartister kan tjene ekstra godt på det de har laget en periode. Man er ikke nødt til å legge det man har laget ut på tjenesten, men forhåpentligvis vil det være litt å tjene på donasjoner. Om de ikke gjør det kan folk fortsatt piratkopiere det som de vil uansett. Og da får jo ikke produsenten donasjoner.
3: Hva vil skje med plate- og filmbutikkene. Her vil jeg komme med et nytt konsept: Trykkbutikker. Istedenfor at artister, forfattere og filmprodusenter skal gå via plateselskaper, forlag og distribusjonsselskaper for å nå musikk-, bok- og filmforetningene kan foretningene starte en industri rundt brenning av CD-er og DVD-er, og trykking av bøker, direkte fra nett-tjenesten. Alle produktene vil selvfølgelig ha cover med bilde osv. Og alle butikkene vil ha krav på å gi noen prosent av fortjenesten til skaperen av produktet. Det blir akkurat som før men med to store fordeler og en liten ulempe: Alt som er tilgjengelig på netttjenesten er tilgjengelig i butikken, et enormt utvalg altså. I tillegg går man utenom plateselskaper osv. Ulempen er at CD-er og DVD-er tar litt tid å brenne. Men da får man tid til å handle andre ting imens. Bøker må kanskje bestilles dagen før. Jeg er relativt sikker på at de fleste fremdeles vil ha ordentlige CD-er og DVD-er, og det er i tillegg enda ingen behagelig måte å lese elektroniske bøker. Dette gjør at tjenesten også kan brukes til distrusjon av bøker. De fleste vil enda ikke lese bøkene på datamaskinen eller andre elektroniske enheter, men man kan fortsatt donere penger eller bruke den elektroniske versjonen til å søke etter et sitat.
En bivirkning av denne modellen er at det er mye mindre behov for reklame-kampanjer. Reklamering av slike produkter burde kanskje forbys? Tjenesten kan lagre hvor godt forskjellige mennesker liker musikken, filmene og bøkene, og gi forslag til hva man kan laste ned. Jeg har alltid hatt ideen at reklamer og annonser er for det meste bortkastet. Det har vært nødvendig for at markedsøkonomien skal gå rundt, men jeg tror informasjonsalderen kan gi oss nye og bedre løsninger. Men nok om det.
Et annet viktig poeng: Denne modellen kan ikke, og jeg repeterer, IKKE fungere under en vanlig markedsstyrt bedrift. Det er faktisk VELDIG viktig at man har ETT ENKELT fungerende system som drives av for eksempel en statsstøttet organisasjon. Det er flere ting man kan gjøre for å sikre kvalitet: Kjøre to separerte open-source prosjekter for serverprogramvaren (det andre prosjektet kan startes etter lanseringen av tjenesten). Den andre versjonen sitter og verifiserer det hovedserveren gjør. Etter hvert som den første programvaren blir utdatert kan man sette inn den andre programvaren som hovedserver og starte et nytt prosjekt. Blant klienter kan det godt være fri konkuranse. Kommunikasjonsstandarden er jo satt av serveren, som det bare er én av uansett. Slik skaper man et nytt market for klienter, mens serveren er konkuransefri. Det burde tilfredsstille både liberalister og sosialister.
Men hva med kommersiell programvare? Den er jo også offer for piratkopiering. Og de har ikke samme mulighet til debutkonserter eller kinovisning. Men det er noe av det samme problemet. Programmer som Adobe Photoshop og Apple Final Cut Pro er svindyre, men unge har fortsatt lyst til å bruke dem. På den måten er kanskje piratkopiering bra for industrien, fordi unge får muligheten til å få gratis opplæring i programvaren. Det er dessuten for det meste unge som piratkopierer slik programvare. Og man har jo også shareware. Det er mange som har lyst til å leve av å lage shareware, men det er kanskje ikke alle som vil betale for det. Man må nesten ha et nytt system for distribusjon av programvare, og modellen min fungerer ikke her. Men det lar jeg dere diskutere. Noen gode ideer?
Og er det noen hull ved modellen min for film, musikk og bøker? Noen andre forslag? Hva kan vi gjøre for å fremme dette forslaget? Noen flere argumenter for modellen og?
Og ingen negative kommentarer uten begrunnelse og argumenter mot ideen. Men vær kritisk. Og om du synes ideen er god, kom med ideer for å ta dette videre. Jeg vil ha en god diskusjon
[SIZE=1]For de som ikke fikk med seg debattene om piratkopiering på SVT1 finnes begge på nettet:
SVT.Debatt.Piratkopiering-PiRATBYRAN
SVT.Debatt.om.Piratkopiering.SWEDiSH.PDTV.XviD-APB
I tillegg til reportasjon om Bahnhof:
Rapport.Om.APB.Busts.Hos.Bahnhof.SWEDiSH.PDTV.XviD-APBSUX
eller Bahnhof.Busted.by.APB.SWEDiSH.XviD-APB[/SIZE]
Personlig synes jeg det er på tide denne debatten kommer opp. De fleste skjønner ikke hva dette dreier seg om. Anna König (MUF) begynte i en debatt på SVT1 å snakke om hvordan salg av piratkopiert materiale brukes av den Russiske og Kinesiske mafiaen til å støtte narkotikahandel etc. Det viser hvor lite folk flest vet om temaet. Selv de som skal argumentere mot piratkopiering vet ikke hva dette egentlig dreier seg om. Både i Sverige og Norge er det snakk om lover som vil forby nedlastning av kopibeskyttet materiale over natten. Hva hadde skjedd om røyking hadde blitt forbudt over natten? Det er klart det ikke er så godt for oss. Men man ville kriminalisert hundre-tusenvis av mennesker.
Flere musikkartister og forfattere har nå satt seg på "piratenes" side. Fri informasjon er altså en ide som både produsenter og forbrukere ønsker å fremme. Artister som jobber mot piratkopiering eier som oftest sitt eget plateselskap eller har lukerative platekontrakter som er umulig å oppnå for vanlige artister.
Men artistene, forfatterene, regisørene og skuespillerene skal jo kunne tjene penger på arbeidet sitt. Det er kanskje noe de fleste som laster ned piratkopiert materiale fra nettet erkjenner. Men hvis alle kopierer musikk og filmer, hvordan skal da de som produserer underholdningen få betalt? Noe som kanskje er interesant er at de jeg kjenner som laster ned og deler mest piratmateriale er også de som kjøper flest DVD-er og CD-plater. Men alle er ikke så ærlige. Men det mange som enda ikke vet er at de aller fleste musikkartister tjener en forsvinnende liten sum på platesalg. Det er nesten ingen som kan leve på kun å selge plater. Pengene kommer fra konserter og merchandise. Noe lignende gjelder for filmindustrien: brorparten av fortjenesten kommer fra fortjeneste fra Kino.
Så hva kan vi gjøre? Her er mitt forslag:
1: Forestill deg en tjeneste hvor all verdens underholdning ligger tilgjengelig. Gratis. Musikken er tilgjengelig i et lossless format og ferdig kodet til f.eks. 196kbps og 128kbps OGG eller AAC filer for rask nedlastning. Filmer kan være tilgjengelige i 8GB, 4GB, 1,4GB og 700MB versjoner (H.264?), og kanskje etterhvert i 25GB for Blue-Ray. Inneholdet kan være lagret på en sentral server og en eller flere cache servere i hvert land (dette må bygges ut over tid). Klienten vil følge en iTunes lignende modell. Du laster ned musikken eller filmen til et bibliotek. Men med et par viktige forskjeller. Lossless musikk må enkelt kunne kodes ned til hvilken som helst bitrate og format, gjerne automatisk etter at du har lastet ned. Dette er i tilfelle du vil ha et annet format enn de som er ferdig kodet på serveren, f.eks. om du har en MP3 spiller som ikke støtter OGG eller AAC. For det andre vil det du har i biblioteket ditt blir streamet i en P2P modell til andre, helst folk som er nærmest geografisk. 1-Click Buy knappen i iTunes blir byttet ut med enn 1-Click Donate knapp, og den vil også være tilgjengelig mens du blar igjennom det lokale biblioteket ditt. Det er viktig at det er veldig enkelt å donere f.eks. 20kr, helst med ett trykk ved en sang eller film.
2: Den fulle kopirettigheten til filmer reduseres til et sted mellom 2 og 6 måneder. Dermed må produsenten legge ut filmen på tjenesten slik at de kan motta donasjoner. De får tid til å vise filmen på Kino og tjene penger der. Det vil være ulovlig å ta opp filmen på kino slik som det er nå. Det er også ulovlig å piratkopiere filmen under denne perioden. Den fulle kopirettigheten til musikk reduseres til et sted mellom kanskje 2 og 14 uker. Musikkartisten får dermed muligheten til å tjene godt på debut-konserter. Og de kan fortsatt spille musikken på videre konserter. Men poenget med dette punktet er at film og musikkartister kan tjene ekstra godt på det de har laget en periode. Man er ikke nødt til å legge det man har laget ut på tjenesten, men forhåpentligvis vil det være litt å tjene på donasjoner. Om de ikke gjør det kan folk fortsatt piratkopiere det som de vil uansett. Og da får jo ikke produsenten donasjoner.
3: Hva vil skje med plate- og filmbutikkene. Her vil jeg komme med et nytt konsept: Trykkbutikker. Istedenfor at artister, forfattere og filmprodusenter skal gå via plateselskaper, forlag og distribusjonsselskaper for å nå musikk-, bok- og filmforetningene kan foretningene starte en industri rundt brenning av CD-er og DVD-er, og trykking av bøker, direkte fra nett-tjenesten. Alle produktene vil selvfølgelig ha cover med bilde osv. Og alle butikkene vil ha krav på å gi noen prosent av fortjenesten til skaperen av produktet. Det blir akkurat som før men med to store fordeler og en liten ulempe: Alt som er tilgjengelig på netttjenesten er tilgjengelig i butikken, et enormt utvalg altså. I tillegg går man utenom plateselskaper osv. Ulempen er at CD-er og DVD-er tar litt tid å brenne. Men da får man tid til å handle andre ting imens. Bøker må kanskje bestilles dagen før. Jeg er relativt sikker på at de fleste fremdeles vil ha ordentlige CD-er og DVD-er, og det er i tillegg enda ingen behagelig måte å lese elektroniske bøker. Dette gjør at tjenesten også kan brukes til distrusjon av bøker. De fleste vil enda ikke lese bøkene på datamaskinen eller andre elektroniske enheter, men man kan fortsatt donere penger eller bruke den elektroniske versjonen til å søke etter et sitat.
En bivirkning av denne modellen er at det er mye mindre behov for reklame-kampanjer. Reklamering av slike produkter burde kanskje forbys? Tjenesten kan lagre hvor godt forskjellige mennesker liker musikken, filmene og bøkene, og gi forslag til hva man kan laste ned. Jeg har alltid hatt ideen at reklamer og annonser er for det meste bortkastet. Det har vært nødvendig for at markedsøkonomien skal gå rundt, men jeg tror informasjonsalderen kan gi oss nye og bedre løsninger. Men nok om det.
Et annet viktig poeng: Denne modellen kan ikke, og jeg repeterer, IKKE fungere under en vanlig markedsstyrt bedrift. Det er faktisk VELDIG viktig at man har ETT ENKELT fungerende system som drives av for eksempel en statsstøttet organisasjon. Det er flere ting man kan gjøre for å sikre kvalitet: Kjøre to separerte open-source prosjekter for serverprogramvaren (det andre prosjektet kan startes etter lanseringen av tjenesten). Den andre versjonen sitter og verifiserer det hovedserveren gjør. Etter hvert som den første programvaren blir utdatert kan man sette inn den andre programvaren som hovedserver og starte et nytt prosjekt. Blant klienter kan det godt være fri konkuranse. Kommunikasjonsstandarden er jo satt av serveren, som det bare er én av uansett. Slik skaper man et nytt market for klienter, mens serveren er konkuransefri. Det burde tilfredsstille både liberalister og sosialister.
Men hva med kommersiell programvare? Den er jo også offer for piratkopiering. Og de har ikke samme mulighet til debutkonserter eller kinovisning. Men det er noe av det samme problemet. Programmer som Adobe Photoshop og Apple Final Cut Pro er svindyre, men unge har fortsatt lyst til å bruke dem. På den måten er kanskje piratkopiering bra for industrien, fordi unge får muligheten til å få gratis opplæring i programvaren. Det er dessuten for det meste unge som piratkopierer slik programvare. Og man har jo også shareware. Det er mange som har lyst til å leve av å lage shareware, men det er kanskje ikke alle som vil betale for det. Man må nesten ha et nytt system for distribusjon av programvare, og modellen min fungerer ikke her. Men det lar jeg dere diskutere. Noen gode ideer?
Og er det noen hull ved modellen min for film, musikk og bøker? Noen andre forslag? Hva kan vi gjøre for å fremme dette forslaget? Noen flere argumenter for modellen og?
Og ingen negative kommentarer uten begrunnelse og argumenter mot ideen. Men vær kritisk. Og om du synes ideen er god, kom med ideer for å ta dette videre. Jeg vil ha en god diskusjon
[SIZE=1]For de som ikke fikk med seg debattene om piratkopiering på SVT1 finnes begge på nettet:
SVT.Debatt.Piratkopiering-PiRATBYRAN
SVT.Debatt.om.Piratkopiering.SWEDiSH.PDTV.XviD-APB
I tillegg til reportasjon om Bahnhof:
Rapport.Om.APB.Busts.Hos.Bahnhof.SWEDiSH.PDTV.XviD-APBSUX
eller Bahnhof.Busted.by.APB.SWEDiSH.XviD-APB[/SIZE]