Velferdsstaten bør gjøre det mulig for alle å lykkes. Gjennom
individuelle velferdsløsninger for de som trenger det mest, skaper vi
virkelig velferd for samfunnet.

Mange tror at loppesirkus er en vits, men loppesirkus eksisterer – den
Nord-amerikanske loppa kan i utgangspunktet hoppe 4-5 meter, men kan
lett dresseres. Når en stenger loppa inne i en kolbe, og rører på
glasset, vil loppa hoppe opp og stenge hodet i taket. Dette gjentas
rutinemessig, helt til den dagen hvor loppen plutselig ikke hopper så
høyt som til glassveggen. Loppen har lært av erfaring, og loppen er
dressert. Selv når du nå slipper loppen fri, vil den kun hoppe de få
centimeterne som glassburet før hadde tillatt den.

Nordmenn har blitt veldresserte sirkuslopper. Velferdsstaten bygger på
illusjonen om at alle trenger hjelp fra det offentlige. Venstresiden
har skapt en nasjon med velferdsklienter, i stedet for en nasjon hvor
det er lov å lykkes for alle.

Er ikke enig. Velferdstaten norge bygger på at alle skal ha like muligheter. For 50\70 år tilbake, så var det stort skille imellom mennesker, da var det bare de gode som klarte seg. Man måtte slite for å komme til tops, hvis ikke sa man hade bra. (refererte til kokkeyrket, men er vel lik for mesteparten av yrkene)

At velferdstaten bygger på at alle trenger hjelp fra det offentlige er ikke saken, det er bare vi som syter og bærer oss for mye. "ahh. har vondt i hode" *sykemelde meg og stikke til sosialen* Eller kanskje "mamma slo meg da jeg var 7 år, har fått psykiske problemer" *ditche skolen og stikke til sosialen*. Det er slik oppførsel som gjør at vi trenger det offentlige. Utnytting.

Sosialen var bare ment som et eksempel. Vet ikke helt hva jeg ville fram til med dette, men her har du noe å jobbe ut ifra.

Jeg mener jeg at velferdsstaten i dag fungere som et sikkerhetsnett som gir alle og enhver en mulighet til å la være å delta i samfunnet. Noe som gjør at mange gjerne vil føle at de ikke trenger å ta initiativ.

Det jeg foreslår er at velferdsstaten er behovsprøvd støttesystem som plukker opp de svakeste og gir dem i en ny sjanse, ikke et gedigent sikkerhetsnett.

En god artikkel om temaet, er Dick Erixons Är vi rädda för frihet. Den kan leses i boken Frihet - Samtalen fortsetter.

Velferdsstaten er i ferd med å grave sin egen grav ved å bygge et system der innbyggerne er klienter som har krav på hjelp. Da prosjektet først ble initiert, var det ikke noe problem, ettersom innbyggerne ikke så på statens tjenester som rettigheter, men heller som privilegier. Etter flere decenniers indoktrinering og oppfordringer om å «gjøre seg kjent med sine rettigheter», er imidlertid saken en annen: Dagens innbyggere mener å ha krav på en viss levestandard, uansett om de jobber for det eller ikke. De mener å ha rett på offentlige tjenester, uten å være pliktig å arbeide.

Han tar også opp et annet spørsmål: Er vi redde for frihet? Han mener at folk støtter opp om velferdsstaten nettopp fordi de ser på seg selv som klienter fremfor selvstendige individer:

Les artikkelen i sin helhet her.

Det er jo akkurat det velferdsstaten gjør. Den gir ALLE en mulighet for å lykkes. Alle oppegående mennesker har et behov for å være selvstendig, og å klare seg selv. Er det noen som går rundt å skryter av av de er sosialklienter? Nei. Velferdsstaten gjør det mulig, for folk som ikke har et godt utganspunkt, til å lykkes. Selvfølgelig utnytter noen denne muligheten, de såkalte slappfiskene, men det forandrer ikke det faktum at velferdsstaten er med på å gi alle mennesker en god plattform.

Da er jo ikke systemet i seg selv et problem, men heller hvordan man skal få mennesker til å innse at velferdsstaten er et privilegium og ikke en rettighet.

Offtopic: Måtte bare si at du, -L-, kommer med mye fornuftig.
Ser at DLF trenger underskrifter for å få stille til valget, jeg gir min.

Mener et godt etablert velferdssamfunn har flere positive sider, f.eks lånekassen og pensjons ordningen. Dette gjør det lettere for flere folk fra "enklere" kår muligheten til å skaffe seg en utdanning og bryte den onde sirkelen. Og pensjons-ordningen er vel bedre enn å ta seg av mor og far i deres siste dager :P

En av oppgavene til et velferdssamf. er å fungere som et sikkerhetsnett til folk som har hatt "uflaks". På den måten så får vi flere "pioneerer" som tør å satse mer siden de vet at hvis det går rett vest så er det ikke så ille alikevel.. urk.. :P

Tvert imot. Velferdsstaten skaper arbeidsledighet, og sørger dermed for at flere hundretusener som holdes utenfor arbeidslivet ikke får muligheten til å jobbe seg fremover i livet. Istedenfor blir de sementert i fattigdommen, passivisert av offentlige støtteordninger og får psykiske problemer fordi velferdsstaten nekter dem å gjøre nytte for seg.



Jo, det er et problem med velferdsstaten per se, fordi velferdsstaten nettopp bygger på prinsippet om at man rett til tilgang på goder uten at man har produsert dem selv. I begynnelsen vil ikke dette være noe stort problem, ettersom folk ikke har vokst opp i et samfunn hvor de har rett på alt mulig. Da velferdsstatsprosjektet ble initiert, hadde arbeiderbevegelsen et slagord der det het seg at man skulle gjøre sin plikt og kreve sin rett. I den generasjonen som har vokst opp i den sosialdemokratisk velferdsstat, er slagordet noe mer i retning av «Krev din rett».



Takk for det.

Flott! De 500 underskriftene som er nødvendig har allerede blitt levert inn til fylkeskommunen i Oslo og Hordaland (med en sikkerhetsmargin på rundt 50), men sannsynligvis kommer en del av disse til å bli kjent ugyldige, så vi tar gjerne imot flere. Underskriftsskjemaer kan finnes her.

Visjonen bak sosialdemokratiet vi har i dag bygger på en ganske fin tanke, de som kan gir til de som ikke kan. Det vi har i dag, er noe helt annet. En stat som tar fra de som gidder og gir til de som ikke gidder er et system som selvfølgelig ikke kan vare. Tar man fra de som gidder, er sjansen mindre for at andre også skal gidde. Gir man så pengene til de som ikke gidder, tar man enda mer mot fra de som er på vippepunktet.

Velferdsstaten skal være en sikkerhet, en slags forsikring, ikke en levemåte.
Dessverre ser de fleste motstandere av dagens velferdsordninger på en oppløsning av hele systemet som eneste mulighet. Skal vi virkelig la 30 år med udugelige politikere stå i veien for et system som er overlegent hvis man får det til å fungere.

Skal flere tiår med undervisningspolitikk som fremhever latskap og likegyldighet føre til at de felles undervisningsordningene vi har skal fjernes fullstendig?
Gang på gang sitter vi med politikere som i stedet for å finne en løsning som passer problemet, blir enige om en løsning ingen egentlig vil ha. Hvis parti A vil ha en bru og nekter å godta en tunnel, mens parti B vil ha det omvendte, kan du vedde faen på at resultatet blir en ny båt på et helt annet sted.
Norge i dag styres ikke, det driftes. Og hvem sin skyld er det? Man får de politikerene man velger.

Velferdsstaten sikreross som bor her rettigheter som vi ikke ville hatt ellers.

Mange som tar utdanning som en selvfølge, noe som garantert ville ha kostet flesk. Mye stygt å si om lånekassen, men de sikrer deg ihvertfall muligheten til å lese.. Du må huske at det ikke er alle som har like muligheter..

Trådstarter mener at velferdstaten ødelgger våres muligheter, jeg vil heller si at den hjelper folk videre. Jeg hadde nok ikke vært på universitetet i dag hvis vi ikke hadde hatt slike muligheter som det finnes i dag.

Når det gjelder påstanden om at samfunnet bygger velferdsklienter under et oppspinn om at alle trenger hjelp er dette tull. Alle i Norge har et likt utgangspunkt i livet, alle har krav på goder som samfunnet gir oss. Jeg tror ikke at hvis vi hadde valgt bort velferdssamfunnet hadde gjort det så mye bedre, i verstefall hadde nasjonen endt opp som en gjeng analfabeter fordi skole koster penger. Ja, det er mange som får en skjev start i livet, samfunnet er ikke svart\hvitt og det er derfor det er bra at velferdssamfunnet er der som en sikkerhets ventil noen ganger.