Er det for ruskjøring så får du fotlenke om du er i jobb. Skal litt til for at du ikke får det, når du ellers er oppegående og samfunnsnyttig. Bare å søke hos kriminalomsorgen, så går det seg nok til. Da trenger du ikke si noe til sjefen. Får du kontroll på jobben så tar de hensyn til at du vil være undercover og møter deg kjapt en diskre plass.

Dette tror jeg går bra.

Hva er en stund? Er det under et år så søk permisjon fra jobb og si du skal reise jorda rundt. Er det over et år må du enten si opp jobben eller være ærlig om du håper å få fortsette der når du er ute igjen.

1mnd pluss en til kanskje vet ikke verdiene enda fra siste gang enda men håper hvertfall ikke mye mer en et par mnd

om begge deler er ruskjøring så får du fotlenke. 2-3mnd går helt fint. Det går bra, og det fikser du :=)

Så vidt meg bekjent kan du ikke sone med fotlenke hos en arbeidsgiver uten å si fra til noen der. Disse fungerer som kontaktpersoner som Friomsorgen kan finne på å kontakte for å høre om du faktisk dukker opp der du skal være. Fotlenken viser nemlig bare om du er innenfor rekkevidde av hjemmet ditt, ikke om du er på jobb eller faktisk gjør det som du skal. Jeg er derimot usikker på om dette *må* være sjefen din, eller om det bare kan være et verneombud eller noen på jobb du kan betro deg til. Noen på arbeidsplassen må i alle fall underskrive på at de vil være kontaktperson for deg. Alle du deler bosted med må også gi et informert samtykke.

Hvis du er medlem av en fagforening kan det hende de har en lokal advokat som kan gi deg råd og veiledning om slike forhold, og kan informere deg om hva du må si eller ikke. Av informasjon jeg finner her, så virker det ikke som om arbeidsgiver har noen rett til å få vite hva du har gjort eller grave mer der. Men om de skulle mistenke at lovbruddet foregikk i arbeidstiden eller at det kan påvirke din evne til å utføre arbeidet ditt (f.eks. om du må kjøre en del på jobben og du nå står uten sertifikat) så kan de ta affære. Det betyr ikke nødvendigvis at du får sparken, men at de f.eks. fritar deg for arbeidsplikt (dvs. du får sitte hjemme og motta lønn) mens de gjør sine egne undersøkelser. Med nok informasjon som navn, ca. dato, sakens art og/eller domstolen saken gikk for kan de søke om innsyn i dommen din og finne ut dette selv. Det kan derfor lønne seg å gi litt informasjon, men ikke alle detaljene. Legg deg paddeflat og fokuser på at du prøver å legge dette bak deg, og forklar hvorfor dette aldri skal skje igjen.

Merk at om du fratas for arbeidsplikt så må du finne noe annet å gjøre på, for Friomsorgen setter krav til at du er ute av huset og gjør noe konkret og samfunnsnyttig et gitt antall timer per uke. Så hvis du mistenker at arbeidsgiver kan klikke helt i vinkel over dette, så kan det være greit å ha en plan B.

Tillitsvalgte i bedriften er en fin kontaktperson. der har du noe taushetsplikt inne i bildet også, og sjefen får ikke vite noe mer enn høyst nødvendig.

Ja det høres smart ut. For det er ingen som kommer til å spørre om hvordan denne jorda-rundt reisen var når han kommer tilbake på jobb? Reise jorda rundt uten et eneste bilde på mobilen.

Jeg kan forstå at det å få en dom er noe man ikke er særlig stolt over. Likevel tenker jeg at hvordan du håndterer dette i livet ditt kan være med på å definere hvem du ønsker å fremstå som.

Nå vet jeg ikke hvordan jeg selv ville reagert i en slik sak, og jeg klarer ikke forstå helt presist hvordan du opplever det hele, men hva med å bare kjøre en helt åpenhet om det? Tenk gjennom hvordan du vil fremlegge dette til arbeidsgiver på en ryddig og voksen måte. Her er et forslag seg ser for meg etter jeg har bedd om en medarbeidersamtale.

"Jeg har gjort en feil i livet mitt som har fått noen konsekvenser for meg. Jeg ønsker å spille med åpne kort for deg, selv om det er lite fristende. Jeg ønsker at du skal vite at jeg har blitt dømt til noen uker i fengsel og har vært i kontakt med Kriminalomsorgen for å søke fotlenkesoning. Jeg tror jeg har gode muligheter for å få dette innvilget.
For meg er dette en personlig krise som har skapt en vond klump i magen over lengre tid, men nå klarer jeg ikke stå i dette alene lengre. Jeg håper ikke dette påvirker arbeidsforholdet mitt og at dere som arbeidsgiveren min kan gi meg støtte til å gjennomføre dette og legge det bak meg på en grei måte".

Du må selvsagt vurdere hvordan arbeidsgiveren din er. Er han en usympatisk drittsekk med masse fordommer er det noe annet, men en helt vanlig kar ville forstått dette og satt pris på ærligheten din. Kanskje dette og er en mulighet for deg å skape større tillit, det settes ofte pris på av en arbeidsgiver.

Og personlig for deg selv ville du fått noen erfaringer og selvrespekt som kanskje hadde medført at du faktisk utvikler deg og står i mot fordommer og skam du selv måtte ha.

Lønner seg ikke å si noe-såfremt sitasjonen tvinger deg til å si det.

Det gjelder nok ikke for alle. Du har basically 3 valg her, med ulik risk/reward.

1. Si ingenting mer enn det som er strengt nødvendig. Vis til rettighetene dine hvis de spør og graver. Best case her er at ingen finner ut noe og du får lov å sone med fotlenke hos jobben likevel. Men i bakhodet ditt vil du hele tiden frykte at arbeidsgiver blir nysgjerrig og begynner å grave i dette på egenhånd, og om de finner noe så har du mistet retten til å gi et godt førsteinntrykk av det du er tatt for. I verste fall kan det bli en stor konflikt ut av dette, eller at arbeidsgiver nekter deg å sone med fotlenke på jobb. Da må du plutselig legge inn søknad om permisjon i flere måneder for å sone i fengsel, og om den blir avvist kan du i prinsippet takke farvel til den jobben.

2. Legg noen kort på bordet til de som trenger å vite det, vis anger og prøv å snakke det ned. Da vet du at noen på jobben er klar over hva som skjer, og som du kan betro deg til hvis ting blir vanskelig, eller som kan dekke for deg når du plutselig må på kontroll. Med en dialog hvor man møtes mer på halvveien så er det enklere å få forståelse og aksept, og man slipper en del av mistenkeliggjøringen. Det er fortsatt mulig at folk blir veldig nysgjerrige, eller legger sammen to og to om det har stått om deg i media.

3. Legg alle kortene på bordet til sjef eller HR, og ta mer kontroll over din egen fremtid. Nå slipper du å være redd for at de skal finne noe mer snusk eller ta deg i en løgn. Viser du nok ydmykhet og ærlighet om at dette ikke skal skje igjen, så kan det telle i din favør. Dette er også et ganske modig valg som det står mer respekt av, men som samtidig gir jobben ekstremt mye ammunisjon å bruke mot deg hvis de ønsker å bli kvitt deg.

Du har også muligheten til å fortelle alle på hele arbeidsplassen din, men jeg tror ikke veldig mange vil gå for den løsningen for dette spesifikke lovbruddet. Folk flest har ekstremt negative tanker om ruskjøring, og kjenner kanskje til flere som har blitt drept eller skadet av slike.

Jeg tror også at det faktum at du er tatt flere ganger for samme lovbrudd vil være veldig vanskelig å vise skikkelig anger ovenfor. Du ble tatt for det, men gjorde det igjen liksom. Dette vil også virke inn på hvorvidt Friomsorgen ønsker å la deg sone med fotlenke. Du må uansett ta kontakt med de før eller siden, så hvorfor ikke ringe ditt lokale friomsorgskontor en dag og høre hva de sier og tror? Vil anta at de har sett og hørt litt av hvert, og har kanskje også tanker om hvorvidt du får sonet med fotlenke eller om det blir vanskelig.

Ellers blir det som sagt å søke om permisjon fra jobben for å sone i fengsel. Får du ikke innvilget det, vil du få ugyldig fravær fra jobb, og derfra baller det svært fort på seg til arbeidsgiver står med retten til å gi deg sparken på dagen.

Såvidt jeg har skjønt så er det en del soningskø, og dermed har du større mulighet for å få fotlenke. Håper det løser seg.