Jeg har det ekstremt tungt for tiden. Har gått på aap en stund og ting begynte endelige å bli bedre, har vært snakk om at jeg kan begynne å være med på tiltak snart og tanken har vært motiverende.

Men så måtte jeg ta kontakt med de i sosiale tjenester i forbindelse med bolig denne uka, og siden da har jeg havna i dyp depresjon og føler at det er tungt å leve.

Jeg har planlagt lenge å flytte ut av byen og sa opp for noen måneder siden. Men har ikke klart å finne meg sted å bo. De aller fleste jeg tar kontakt med svarer meg ikke. Det er stor pågang tydeligvis pga studenter. De få gangene jeg fikk kontakt med noen, ville de selvfølgelig ikke ta imot depositumsgaranti.

Ringer jeg de i sosiale tjenester i den byen jeg skal flytte til, forteller vedkommende at de ikke er ansvarlig for meg. Utrolig likegyldig og ville egentlig bare avslutte samtalen.

Ringer jeg de i sosiale tjenester her jeg bor forteller de at de ikke kan hjelpe med midlertidig eller nødbolig med mindre jeg allerede er hjemløs.(Hun starta samtalen med å fortelle at det er akkurat NØDBOLIG hun jobba med).

Jeg prøvde å forklare at jeg er ikke hjemløs nå, og har ikke gitt opp helt enda, men ville bare høre at det fantes en siste utvei eller en backup plan bare i tilfelle. "Nei dessverre men du får en veileder neste uke som forhåpentligvis hjelper deg med langsiktig sted å bo"

Det er jo flott at jeg får en veileder som forhåpentligvis ønsker å hjelpe meg med å finne meg langsiktig sted å bo. Men hva gjør jeg hvis jeg blir hjemløs?

Sover jeg på en benk ute i gata? Blir man ikke utvist av politiet?

Kan jeg sove i telt noen steder over lang periode? Hvor oppbevarer jeg mat og hvor dusjer jeg eller går på do?

Er det lov å bli hjemløs? Hvordan gjør man det på en trygg måte?

Kjenner at psyken min er virkelig ikke bra lengre. Jeg får bare selvmordstanker av å snakke med de. Føler meg så verdiløs og utbetydelig. Er det virkelig noen mennesker der ute som er totalt likegyldige og uten empati når man forteller at man kan bli hjemløs? Eller er det bare systemet?

Hun veilederen som har med AAP å gjøre derimot er kjempeflink og hyggelig, så det er noen der ute som bryr seg. Men jeg skulle ønsket det fantes noe trygghet noen steder.

Blir du hjemløs så kjøper du deg lavo og bekvemmeligheter og lever som en villmarkens greve? Klart, snart vinter og kaldt. Men går det om du er smart. Ellers er det bare å fortsette å ringe huseiere. Så edru som mulig. Velg "hjerterom" på finn så finner du kanskje de mer pragmatiske utleierne. Godt tips er å ikke la nav finne bosted. Da havner du fort på hospits/knarkerhotell. Ikke bra for psyken vil jeg påstå.

Neida, ikke sarkastisk. Nei altså, er du ikke interessert i slikt er det kanskje ikke så lurt. Naturn er nådeløs..

Er som sagt bare å fortsette å ringe. Ikke send melding på finn, men ring først og send sms om du ikke får svar. Eller sett deg på rumpa og vent på NAV. Mitt råd er å la det være aller siste utvei. At dem disker opp med hotelrom tror jeg tilhører ekstreme sjeldenheter. Større risiko for å ende i de mest belastedede boligene som byen din har å by på. Personlig hadde jeg heller bodd i telt vinterstid enn et sånt sted

Snakker om sånne rasshøl hvor narkisnaboene dine bryter seg inn og stikker av med alt inkl ytterdøra når du er på butikken. Er noen historier om stakkars ikke-narkiser som ender sånne steder. Verdt å gjøre alt i din makt for å velge bosted selv

"Større risiko for å ende i de mest belastedede boligene som byen din har å by på. Personlig hadde jeg heller bodd i telt vinterstid enn et sånt sted

Snakker om sånne rasshøl hvor narkisnaboene dine bryter seg inn og stikker av med alt inkl ytterdøra når du er på butikken. Er noen historier om stakkars ikke-narkiser som ender sånne steder. Verdt"

Hvorfor er ikke denne informasjonen kjent og tilgjengelig for de aller fleste? Hvorfor forteller ikke dama som jobber i Nav kontoret at dette kan SKJE og at jeg isåfall bør finne meg telt eller oppsøke/ha veildning fra X som kan noe om hvordan man skal overleve i naturen? Ærlig tallt. Synes jeg fortjener å vite for å planlegge.

Hun gir meg ikke direkte svar på hva som kan skje. Er det fordi det er lovstridig å ikke si det høyt fordi "NAV har plikt om å finne bolig? Men da klarer de ikke å holde loven bestandig og da bør man ikke skrive at de er dem man skal kontakte i slike tilfeller.

Det vekker bare utrolig mye angst og utrygghet. Ikke minst maktesløshet og søvndeprivering, som fratar man ressursene til å faktisk finne sted å bo.

Føltes veldig som at hun bare unngikk alle spørsmål jeg kom med. Når jeg spurte "Hva er det du egentlig kan hjelpe meg med?", ble hun bare stressa.

Da er jeg ansvarlig for å ha min egen nødløsning selv. Da må jeg finne ut hvor jeg kan kjøpe telt og hvordan man skal sette den sammen, hvor det er lov å bo og hvor man kan oppbevare dine private eiendeler. Alt av slikt info er jeg 100% ansvarlig for selv. Det er jo greit å vite.

Det er jo sikkert en haug av folk som mangler bolig.

Skjønner at du ikke har det så bra, men det er jo ikke bare å velge og vrake.

Grunnen til at du får så sure svar fra de du snakker med, det er fordi det som regel er sure folk som har sånne jobber.

Det er vanskelig for de å vite hvem som utnytter systemet og ikke, og de har sikker snakket med mange slitne folk.

Du anklager folk for å ikke kunne jobben sin, og det er sikkert sant, men da har ikke folk lyst til å hjelpe deg heller.

Men lykke til!