...er jeg unormal?

Virker som om det ikke er mange av "oss". Jeg har aldri prøvd noe som helst narkotika. Ikke drikker jeg alkohol heller.

Og det er ingen andre grunner til det enn at jeg ikke har lyst. Hadde weed vært lovlig hadde jeg sikkert benyttet meg av det, da det skal ha gode smertestillende effekter.

Men jeg er en av de som følger alle lover og ikke klarer å gjøre noe ulovlig.

Unormal?

Nei du er ikke unormal. Er det dessuten noe å hige etter å kunne stemple seg som "normal"? Hurra for stempler.

Skjønner godt at folk ikke ønsker å bryte loven. Så lenge man ikke ser ned på folk som velger en annen vei enn seg selv, og kanskje tar et trekk i ny og ne, er det vel ingen ting å klage på. Det er mange som ikke har prøvd cannabis. Man må finne sin egen sti her i livet. Noen liker rusmidler andre ikke. Men man kan ikke si at man ikke liker noe før man har prøvd. Håper det blir lov og at du kan teste det en gang (om du ønsker) Konklusjon: du er ikke unormal

Om andre vil bryte loven er det opp til dem, jeg kjefter og smeller ikke så lenge det ikke går ut over meg eller andre jeg er glad i eller uskyldige forøvrig.

Jeg liker ikke alkohol. Jeg jeg er oppegående nok til å skjønne at jeg hadde nok digget heroin. Det er jo en grunn til at mange er så hektet på det.

Det som er interessant å bemerke seg er at de fleste som prøver ulovlige stoffer - heroin inkludert - ikke blir avhengig av det. Noen stoffer som nikotin, heroin og kokain skiller seg ut og har høyere tall for dem som blir hektet. Men de aller fleste prøver seg gjerne en periode i livet og slutter eller bruker rus innimellom. Når det først går galt med rusmidler kan det gjerne gå veldig galt og dette er jo noe som lett skiller seg ut.
Ville sagt at det som er "normalt" er å ikke ha prøvd eller kanskje prøvd noen få ganger. De fleste velger ikke en livsstil hvor de bryter slike lover kontinuerlig. Jeg respekterer folk som deg veldig jeg! Syns det er bra å kunne føle på nysgjerrigheten, men velge å ikke følge den. Jeg var en av dem som var veldig fascinert av rusmilder, men som det heldigvis har gått bra med. Ikke alle som er så heldige og det er litt av noen situasjoner man kan ende opp i når man velger en slik livsstil.

Folk tar enkelte valg i livet. Det er viktig å være bevisst på de valgene man tar slik at man kan stå for dem. Det er liksom litt av det å bli voksen, tror jeg. Det å finne ut hvor man står, og å være bevisst på hvorfor/hvorfor ikke, og å stå på det man tror på for seg selv. Det står det respekt av uansett
Ingenting unormalt, kjenner flere som aldri har prøvd noe som helst i sitt liv.

Er du unormal som ikke har prøvd narkotika? Neppe. "Unormalt" er forøvrig et lite konkret begrep.
Er en bergenser som ikke bryr seg om Brann unormal?

Hvor gammel er du?

Jeg kunne gladelig solgt sjela mi for å kunne vært som trådstarter.... Nei, De er ikke "unormal" - ikke litt engang. Jeg har vært avhengig av det meste, i flere år - av&på. En eeevig sirkel. Med påfølgende psykiske konsekvenser, stigma, økonomiske konsekvenser, seksuelle konsekvenser, familiære konsekvenser - you name it....

Skal inn til behandling like over nyttår nå, og jeg er så utrolig drit lei av disse enkle løsningene mine. _Alt_ til nå har blitt løst/lindret med en pille, en drink, en stripe - hele livet mitt har dreid seg om farmakologi, og jeg er ikke sikker engang på om jeg skal få til å mestre livet uten noe som helst.

Sist behandling ble jag tørrlagt, og har vært edru i snart 4 år - dessverre lot jeg ikke behandlingen "bite på", siden jeg hadde reservasjoner, og derfor ble medisiner (sålenge de ble spist som medisin, i terapeutiske doseringer) greit for meg å spise etter behandlingen...

Så nå er jeg fysisk, og psyksk avhengig av ; Lyrica, Xanor, og Buprenorfin. Samt at jeg røker litt hasj av&til når det blir for mye følelser. Jula og slikt. Får utlevert medisin av hjemmesykepleie hver dag, tar urinprøver hver uke (som en slags impuls-stopper for megselv) - og prøver så godt jeg kan å ikke "kjøre på" før behandlingen. Den feilen har jeg gjort før - og det nytter ihvertfall ikke.
For hver dag som går, så får jeg mer&mer angst for behandlingen - det skal faktisk skje.

Jeg vet at jeg kunne fortsatt å spist medisiner, røket hasj, og tatt litt blabla nå&da - i sikkert 20 år til. Med legens, kroppens, og min egen velsignelse... Men ; Målet mitt er å bli som trådstarter. Og å trives med det.
Kan ikke si at motivasjonen er på topp, og samtidig vet jeg at jeg har klart det før - så da klarer jeg det igjen.

Skal en først sette klistrelapp i panna på noen, så er det _jeg_ som er den "unormale" her Jeg er så utenfor som det går an å komme ; Uføretrygdet, "narkoman" - så jeg er ikke med i samfunnet i det hele tatt. Alltid på utsiden - kikende inn hos "de andre" (min egen utgave av ordet "normal" ) - som en slags moderne utgave av Piken med svovelstikkene liksom...
Andre går på jobb, har en omgangskrets, en hobby, trening - jeg sitter hjemme og glaner på tv når de andre er på jobb.

Så nei, De er aldeles ikke "unormal" <3

Vil de prøve noen rusmidler, eller lurer du bare på hvor vanlig det er å prøve ut blabla ?
Hans Olav Fekjær har en fin bok om hele temaet rus, og boken heter også "Rus" - der står det myyye statistikk om hvor mange som prøver hva, hvorfor, når - og så videre. Hvis De i det hele tatt vurderer å prøve ut noe - les Dem opp, lytt til erfarne fjellfolk - les på forumet her

Jeg skal ikke være noe skole-eksempel på "slik går det hvis du prøver hasj _eeeen gang_" eller noe annet skremselspropaganda-tull, siden jeg ikke tror på slikt. Oppfordrer heller til å finne ut alt du kan om Blabla, hvis De finner ut at De vil prøve det.

Jeg synes forøvrig denne tråden var fin - da jeg selv har lurt på akkurat det samme.
Godt nytt år alle sammen, måtte 2017 bli et bedre år for oss alle <3

samme om du er unormal eller ikke, syns det er bra jeg fortsett på den stien du