Hei

http://video.google.com/videoplay?do...90301316220374

Denne handler blant annet om at plasma er unnervurdert i universets sammenheng, og at elektromagnetisme er en mye mere dominant force en gravitasjon.

En påstand er at solens energi kommer utenfra solen, og ikke slik som er vanlig å tro at kjernekraft lager solens energi.

Jeg er ikke med på hva som er common sense i frontlinjen av forskning, men tror ikke dette er en vanlig måte å tenke på.

Det virker jo så riktig, eller er det helt på jordet?

Kaizen

Det er vel en fordel å vite hva kjernekraft er, og hvordan det blir satt igang. Begynn med det du, jeg gidder ikke å se 1 time med nonsense.

Si ifra om det er noen som gidder å se hele, den er etter min mening meget interessant og jeg anbefaler dere til å se hele selv om den drar inn noe mytologi...

Kaizen

At sola nytter fusjonsenergi er velkjent, og det er rimelig veldokumentert. Det er gjenskapt i glimt her på jorda, m.a. i atomvåpen.

Kort sagt er en del anna av det fyren har publisert slikt som umiddelbart bør få deg til å ta alt han seier useriøst. Rett og slett fordi han illustrer totalt manglande sjølvinnsikt.

At fusjonsenergi er veldokumentert betyr ikke at vi vet alt om hva som skjer på alle nivåer.
Kan du ved hjelp av fusjonsenergi forklare coronnaen til solen ?
Coronaen er et elektrisk fenomen og har lite med fusjonsenergi å gjøre i følge dokumentaren.

Kaizen

http://en.wikipedia.org/wiki/Corona#Physical_features

Nei, vi kan ikkje forklare alt om sola, men fullstendig ville spekulasjoner som at sola får energien utanifrå er ikkje vegen å gå for å forklare det. Ein meir matnyttig veg er å prøve å forklare det på ein måte som passer godt med det som allereie er dokumentert om ola.

At coronaen blir varma via induksjon er forsåvidt ikkje usannsynleg, men energien er eit produkt av fusjon av hydrogen.

Om du vil lære fysikk finst det mange betre utgangspunkt enn ville teorier.

Det første de sier i det du linker til på wiki er at coronaen er 200 ganger varmere en overflaten.
De sier vidre at mekanismene som varmer coronaen er til debatering, men sansynlige muligheter blant annet inkluderer osv.osv...

Dette sier de også i dokumentaren, og jeg finner ikke noen feil ellers i dokumentaren.

Kaizen

Jeg så den i går ble fasinert. Kikket litt igjen nå og ser jo at de drar dette langt. Tror vel ikke helt på det at solen får energien beamet inn , men den er verdt å se og har fått meg til å se litt anerledes på universet.

Men jeg tar tilbake den at jeg ikke finner feil...

Kaizen

Filmen kommer heller ikke med noen gode påstander.


Finnes filmer som er mer verdt å få med seg. Feks denne: http://www.youtube.com/watch?v=7ImvlS8PLIo

Tusen takk!
"Large Hardon Collider", holdt på å dø jeg :P

What? sier han det?

Ja , bra dette , Henrikxt.
Han snakker blant annet om hvordan universet utviderseg og at folk i fremtiden vil ha et helt annet utgangspungt for å studere universet og til slutt når vi ikke lenger kan se andre galakser vil teorien være at vi er de eneste som finnes.

Da lurer jeg på hvordan himmelen så ut her for 20 - 10 tusen år siden...

Vil da folkene som levde ha en mye klarere og stjernehimmel en det vi har i dag?
Ville de da kunne se nebula som f.eks orion med det blotte øyet?

Kaizen

Ikke han , men han som itroduserer han...

Kaizen

10-20kÅr er nok for kort tid til at det er vesentleg endring. Ein del stjerner har nok flytta litt på seg, men i det store og det heile liten skilnad. Du vil sjå omlag like mange stjerner, og omtrent like mykje lys. Du må opp i langt lengre perioder før universet har endra seg stort - prøv med titalls millioner år, eller meir

Jeg bare lurte på om han sa large hard-on collider , for jeg har ikke lagt merke til det.

Det kan du lett finne ut med programmet "stellarium", det er et meget kjekt program.
Den simulerer vertfall planetenes bevegelser, men ikke solsystemets bevegelse i melkeveien tror jeg, men det går så treigt at jeg tviler på at det ville vert noen forskjell.

Det er det som er grunnen. Du kan aldri måle noe uten å påvirke det Har ikke tid til å se den filmen men hvis det påstås at kun ved å "observere" så vil elektronet forandre oppførsel så er jeg veldig sikker på at dette er feil.

Han og han sier faktisk at kun det at vi har en mulighet til å vite hvilken slit, påvirker resultatet.

Her er linken til wiki
http://en.wikipedia.org/wiki/Delayed...quantum_eraser
Kaizen

Er det snakk om polarisert lys nå ? Eller er det elektroner som sendes gjennom dobbelspalter? Wikipedia om kvantefysikk, på engelsk blir ofte litt for gresk for meg :P Og har ikke tid til å se filmen :P

Jaja, for vente til Provo kommer og gir oss fasiten

Kvantemekanikk er ganske komplisert, og det kan være vanskelig å gjøre intuitive resonnementer fra kunnskapen man innehar ettersom den submikroskopiske verden er så fullstendig annerledes fra vår makroskopiske verden. Selv har jeg bare overflødig kunnskap om emnet, så noen dypere forklaring av dette "delayed choice quantum eraser"-prinsippet blir vanskelig å komme med uten å risikere at jeg skriver noe feil.

Men med dette som forbehold kan jeg prøve meg likevel. Dobbelspalteeksperimentet var jo opprinnelig ment å vise at lys er bølger og ikke partikler, ved at man kunne se at lys skapte et interferensmønster på platen bak spaltene – akkurat som om man sender bølger i vann gjennom tilsvarende spalter. Senere viste det seg derimot, gjennom den fotoelektriske effekten, at lys kun eksisterer i små kvantiserte energipakker, og altså er partikler. Det måtte derfor bety at en flom av lyspartikler (fotoner) mot spaltene medførte at fotonene interfererte med hverandre og skapte mønsteret. Etterhvert prøvde man å fyre av ett enkelt foton om gangen, og hvis fotonene oppførte seg som partikler skulle man kun se to flekker med "foton-treff" på platen bak. Men det var altså ikke tilfelle, og man så interferensmønsteret likevel, noe som måtte bety at fotonet interfererer med seg selv, som igjen må bety at det går gjennom begge spalter samtidig – det samme eksperimentet fungerer for øvrig også med partikler med masse, slik som elektroner.

Og for å forklare hvorfor interferensmønsteret oppheves (i hvert fall til en viss grad) når man forsøker å observere hvilken spalte fotonet gikk gjennom må man til med kvantemekanikken. En partikkel er nemlig i utgangspunktet en bølgefunksjon, i form av en slags sannsynlighetsfordeling av posisjoner og impuls (tenk på sistnevnte som fart). I følge blant annet København-tolkningen, som er den ledende tolkningen av kvantemekanikken i dag, er det da viktig å presisere at partikkelen ikke bare representeres av en sannsynlighetsfordeling fordi vi ikke vet bedre før vi har målt, men at den er i sin ytterste essens en sannsynlighetsfordeling. I denne formen kan fotonet gå gjennom begge spalter samtidig, eller rettere sagt, den følger alle sine mulige "stier" samtidig, og når den interagerer med platen bak vil den vise seg på ett enkelt sted. Når den viser seg på ett enkelt sted kan vi kalle det en observasjon, eller måling, av posisjonen, og dette medfører det som kalles bølgefunksjonkollaps. En bølgefunksjonkollaps vil si at alle andre muligheter for posisjon eller impuls forsvinner og du sitter, i dette tilfellet, igjen med en bestemt posisjon. Jeg sier her posisjon eller impuls, fordi disse to er knyttet opp mot hverandre gjennom Heisenbergs usikkerhetsprinsipp på en slik måte som gjør at jo mer presist du bestemmer posisjonen, desto mer usikker blir impulsen, og omvendt – en fullstendig presis bestemmelse av posisjon medfører en fullstendig upresis bestemmelse (som i en sannsynlighetsfordeling med uendelig utstrekning) av impuls.

Hvis vi forsøker å observere hvilken spalte fotonet går gjennom, så betyr det at vi må måle posisjonen til fotonet like ved spaltene – og la oss for enkelhets skyld si at vi måler helt presist og i forkant av spaltene. Det vil si at vi får en bølgefunksjonkollaps som på sett og vis "tvinger" fotonet til å ha en spesifikk posisjon, noe som gjør at den ikke lenger får en superposisjon ("overlegging") av alle mulige stier den kan følge, og følgelig heller ikke noen mulighet til å gå gjennom begge spaltene samtidig og interferere med seg selv for å skape interferensmønsteret.

Det er imidlertid mulig å "måle upresist" og dermed sannsynliggjøre hvilken spalte den gikk gjennom, noe som bare endrer/svekker interferensmønsteret, men som man ser har man egentlig bare endret partikkelens sannsynlighetsfordeling og egentlig ikke bestemt hvilken spalte den gikk gjennom (husk at hvis den faktisk bare går gjennom én, så kan den heller ikke interferere med seg selv og skape mønsteret).

Ut fra Wikipedia-artikkelen om "delayed choice quantum eraser" virker det for meg som at eksperimentet viser hvordan man kan gjenskape denne opprinnelige sannsynlighetsfordelingen fra et oppsett som ellers ville medført bølgefunksjonkollaps. Oppsettet er vist i illustrasjonen under. Stjernen illustrerer lyskilden, de grønne platene illustrerer "halvspeil" (i mangel av bedre ord) som slipper gjennom halvparten av fotonene og speiler den andre halvparten. De grå platene illustrerer vanlige speil som speiler alle fotoner.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/ff/Beam_Split_and_fuse.svg/200px-Beam_Split_and_fuse.svg.png

I det øverste oppsettet vil de to halvpartene av fotonene (vist som rød og blå) ende med å gå hver sin vei, og man kan måle hvilken sti de har tatt, og de kan dermed ikke interferere med seg selv og skape noe interferensmønster – de fotonene som registreres på toppen må ha tatt den blå stien, og de som blir registrert til høyre må ha tatt den røde stien. Hvis man derimot legger på et "halvspeil" til slutt, som i det nederste oppsettet, så vil det medføre at man ikke kan bestemme hvilken sti både de fotonene som blir registrert på toppen og de som blir registrert til høyre har tatt. Et foton som blir registrert til høyre kan ha blitt transmittert gjennom første halvspeil og reflektert i andre, eller omvendt, og de som blir registrert oppe kan ha blitt transmittert gjennom begge speilene, eller reflektert i begge.

På grunn av at speilene introduserer en faseforskjell vil man kunne se at fotonene lager et interferensmønster, og dette mønsteret dukker opp selv om man sender ett og ett foton gjennom oppsettet, noe som igjen må bety at fotonet har gått gjennom begge stier samtidig. Det man da har vist er at man kan ta et oppsett som normalt gjør det mulig å bestemme hvilken sti et foton har tatt, noe som da forårsaker bølgefunksjonkollaps, og slette den informasjonen gjennom å utvide oppsettet, i dette tilfellet med et ekstra speil, og bølgefunksjonen vil da ikke kollapse i selve oppsettet likevel, men lage et interferensmønster som kun er mulig ved at sannsynlighetsdistribusjonen opprettholdes.

Jeg har ikke sett noen av disse timeslange videoene, men jeg så nettopp sistnevnte youtube-video, og jeg må nok si jeg er svært skeptisk til konklusjonen om at det er vår bevissthet som forårsaker bølgefunksjonkollapsen – hans skråsikkerhet om at dette var den eneste muligheten styrker skepsisen ytterligere. I tillegg sier han at selv om informasjonen aldri undersøkes så vil man fortsatt få samme resultat, men dette er jo i seg selv en uvitenskapelig hypotese da den ikke lar seg falsifisere. Så i beste fall formulerte han seg litt uheldig, og man bør nok være forsiktig med å trekke inn menneskelig bevissthet som en avgjørende faktor for kvantemekaniske utfall.

Uansett, dette er ganske kompliserte greier, så det er ingen grunn til å henge med nebbet om det var vanskelig å forstå. Hvis noen som kan dette bedre har noen rettelser eller tillegg så er det strålende.

Ja, det blir snakket om large hard-on collider, men detter er en skrive feil i en av bøkene (husker ikke hvilken) til Richard Dawkins, som han selv håpet ville bli værende i boken, da han syntes det var humoristisk. Og som Lawrence Krauss sier, så er det sikkert mange forskere som har en hard-on for LHC. Det er etter at foredraget er ferdig og de skal bevege seg over til spørsmåls biten, at large hard-on collider blir nevnt, om jeg ikke husker helt feil.

Likte foredraget, men ble litt overrasket over at tomrommet som utgjør ca 90% prosent av av et atom også står for ca 90% av atomets masse/vekt, eller var det noe jeg misforsto?

Det var vel ikke helt det han sa, men heller at tomrommet mellom kvarkene i protoner og nøytroner utgjør 90 prosent av protonets eller nøytronets masse. Uten at jeg har noen inngående kunnskap om akkurat det.

Ok, så jeg missforsto litt, men konklusjonen er vel at tomrommet står for store eller mesteparten av vekten, i hvertfall når det kommer til kjernen?

Og hva så med alt tomrommet som befinner seg mellom kjernen og elektronene?
Dette har vel også en vekt? Og om jeg ikke igjen har misforstått, så utgjør dette tomrommet størsteparten av et atom?

Enig med du.

Slik har jeg forstått det.

Om jeg ikke har misforstått/husker feil (igjen), så er det dark energy man mener står for ekspansjonen av universet.

Jeg ser for meg at dette er noe som kan brukes til for eksempel komunikasjon (laget en tråd om det for en stund siden her, uten at det kom så mye ut av det, bare provo som kom med nyttig informasjon).

Og derfor tenkte jeg at det er det som er selve space også er det som er tomrommet i atomene.

Men et enteressant spørsmål da er hvor fordt dette utvider seg. Altså om man tenker fra big bang , må jo dette utvide seg fortere en det lyset beveger seg.

Kaizen

Jeg forstår ikke hva du vil frem til.. Hva mener du med "selve space"? Rom er rom. Rom uten partikler er tomrom. Som sagt over er det ikke noe magisk med tomrommet i protoner og nøytroner, men på grunn av bindingsenergien og interaksjonen mellom kvarkene får man en ekstra relativistisk masse som ikke er en del av hvilemassen til partiklene. Når den massen ikke tilhører partiklene direkte kan man si at store deler av proton-/nøytronmassen befinner seg i, eller kommer fra, tomrommet mellom kvarkene. Dette er ikke hverken mørk energi eller mørk materie, og er heller ikke en iboende egenskap hos tomrommet i seg selv.

Hvor fort det utvider seg spørs på hva du måler mellom. Det som er langt unna vil bevege seg raskere vekk fra oss enn det som er nærme – et tegn på metrisk ekspansjon av rom. Det er ingenting som forbyr at avstanden mellom legemer øker med en faktor over lysets hastighet når det er snakk om utvidelse av rom. Det er fullt mulig at dette allerede er tilfelle med veldig fjerne deler av universet, noe som betyr at vi ikke kan direkte observere de områdene.

Rom uten partikler er tomrom. Jeg ser på det som en suppe. Noe må jo bølgene forflytte seg i. Lys er jo en bølge. Man vet jo vekta på tomromet når man vet vekta på hele universet.

Er de ikke nettopp disse områdene vi ser som bakrunstrålingeller det som er knittringa på gamle tvr.

Kaizen

Jeg beklager Kaizen, men du stiller svært mange usammenhengende spørsmål. Det føles som å jage et eviglangt spor av diffuse og misforståtte konsepter, og jeg ser ikke poenget med å utdype hvert eneste ett av de og forklare hvorfor de er feil eller irrelevante, så det får bli med noen korte kommentarer.

Javel, du ser på det som en suppe. Jeg regner med at du her sikter til kvantefluktuasjoner i vakuum, men jeg er usikker på om du vet hva det er og innebærer, og tror ikke du forstår hvordan det henger sammen med noe av det andre vi har snakket om.

Nei, elektromagnetisk stråling trenger ikke noe medium for å forflytte seg.

Jasså, vet du vekten på hele universet? Og som sagt det er forskjell på mørk energi og mørk materie, og fortsatt er ingen av delene relevante for massen til protoner eller nøytroner.

Hvilke områder? "Knitringa" du sikter til kommer i all hovedsak fra tilfeldige termiske bevegelser i elektroner i forsterkerkretsen, mens bittesmå deler av det skyldes kosmisk stråling.

Ja , ser du tråden i en helhet blir det ikke så mye sammenheng. Jeg forventer ikke at du gidder å svare på alle de dumme spørsmålene mine, men takker for alle svar jeg har fått. Det jeg selv forsøker å forstå litt mer av er hva det vi ser på som ingenting er. Det du kaller tomrom. Har jeg forstått det riktig, at det er dette som er dark energy. Utvider seg og sakaper rom. Det som gjør at galaksene akselererer fra hverandre. Og også det som energibærere beveger seg i mellom banene til elektroner og protoner i atomene. Altså tomrommet i atomene.

Nei, har vel egentlig ikke peil på hva det innebærer. Men vakum har også energi/masse. Einstein kalte dette for kosmologiske konstant.
Er kvantefluktuasjoner og mørk energi to forskjellige ting?

Jeg tar sikkert feil , men jeg har tenkt slik at denne mørke energien er suppen også elektromagnetismen lager bølge feltene i.

Artikkel om hvordan de gjorde for å veie universet.
Jeg har ikke snakket om mørk materie.
MeTheWall spør om tomrommet mellom kjærnen og elektronene.
Mulig du har rett at ikke dette bidrar til massen til atomene, men jeg vil tro det bidrar til universets totale masse. Spesielt når vi vet at universets atomer ugjør kun 4% av massen.

Det er du snakker om disse områdene.Og da spørr jeg om vi det ikke er nettop disse områdene vi ser når vi ser på den kosmiske strålingen fra universets ytterkant?
Slike cosmic radiation maps

Kaizen

Jeg tror det er lettere å ta alt i ett først, og heller svare på spørsmålene til slutt.

Ledende teorier i dag sier at universet består av 4,6 prosent vanlig materie, 22,7 prosent mørk materie, og 72,8 prosent mørk energi. De to sistnevnte vet man ikke så veldig mye om, men det finnes enkelte teorier som forsøker å forklare i hvert fall deler av de.

Det er i hovedsak to foreslåtte alternativer for mørk energi. Det ene er mørk energi i form av den kosmologiske konstant, som vil si at energitettheten er konstant og homogent distribuert i hele universet, og denne varianten er fysisk ekvivalent med vakuum-energi. Det andre alternativet er at energien er et skalarfelt som ikke trenger å være fullstendig homogent, og kan endre seg dynamisk over tid – det kan likevel være så tregt at det kan være vanskelig å skille fra en kosmologisk konstant.

Vakuum-energi vil si at alt vakuum har en iboende energitetthet. Den kan vise seg ved kvantefluktuasjoner i vakuumet, som vil si at partikkel-antipartikkel-par dukker opp fra ingenting og utsletter hverandre kort tid etterpå.

Mørk energi forklarer også den observerte akselerasjonen av universets ekspansjon ved at den mørke energien har et negativt trykk – noe man kan utlede gjennom termodynamikken, uten at jeg går videre inn på det her. Den generelle relativitetsteorien sier nemlig at indre trykk påvirker tiltrekningen gjennom gravitasjon på samme måte som massetetthet, og når trykket er negativt medfører det at ekspansjonen akselererer.

Et problem er at den vakuum-energien man forventer at skal eksistere gjennom kvanteteorier er svært mye høyere enn det man observerer i kosmisk skala, selv om det er naturlig å anta at det er akkurat det samme. Det er altså mye man ikke vet om disse fenomenene, og det finnes også teorier som forsøker å forklare observasjonene uten å trekke inn mørk energi og/eller mørk materie.

Men som sagt har jeg aldri sett, hørt eller lest noe om at dette skal påvirke massen til hverken protoner, nøytroner eller hele atomer, og kan heller ikke forstå annet enn at den i så fall ville vært så svak at den er totalt neglisjerbar.

Det er ikke at spørsmålene er dumme, men at du stiller spørsmål som er tilnærmet umulig å svare på fordi du forutsetter ting som ikke stemmer. Fysikk er et fagområde hvor ting bygger på hverandre, og du må forstå "trinn 1" før du kan forvente å forstå "trinn 2" – akkurat som at når man lærer å programmere må man lære å skrive til skjerm før du går på 3D-grafikkmotorer.

Vakuum, som i tomt rom, og mørk energi er ikke det samme, men teoriene sier at mørk energi eksisterer i vakuum.

Her er litt det jeg mener. Dette gir ikke særlig mening. Det er mer hensiktsmessig å spørre om ting som er i grenseland av hva du faktisk forstår, og ikke ting som er milevis utenfor kunnskapsområdet ditt, fordi spørsmålene i seg selv får en tendens til å gi liten mening.

Kvantefluktuasjoner er et fenomen som følger av vakuum-energi.

Ja, da tar du nok feil.

Jeg er klar over dette, og det sier at den totale massen er vesentlig større enn hva vi kan observere på "vanlig" vis, og nødvendiggjør konseptet mørk materie. Mørk energi forklarer hvorfor universets ekspansjon akselererer, mens mørk materie fungerer som vanlig materie ved å bremse akselerasjonen. Mørk energi forklarer kvantefluktuasjoner, mens mørk materie forklarer hvorfor galakser ikke rives fra hverandre. De to er ikke det samme, og du kan så vidt jeg vet ikke "veie" mørk energi.

4 prosent av masse-energien. Energi kan i enkelte tilfeller anses som relativistisk masse, og energi kan konverteres til masse (og omvendt) under rette omstendigheter, men de er ikke umiddelbart det samme i alle tilfeller – fotoner og gluoner, for eksempel, har energi, men ikke hvilemasse, og en fotball på en veranda har en potensiell energi i forhold til bakken, men denne energien kan ikke umiddelbart anses som masse.

Nei, selvsagt ikke. Jeg sa jo at disse områdene i så tilfelle ikke kan sees, nettopp fordi lyset som sendes fra de ikke vil nå frem, på grunn av at avstanden mellom avsender og oss øker raskere enn lysets hastighet. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen stammer fra universets begynnelse, da man hadde veldig mye stråling med mye energi, hvor energitettheten har sunket etterhvert som universets volum har ekspandert. Det er altså rester fra Big bang.

Sit Provo:
Vakuum, som i tomt rom, og mørk energi er ikke det samme, men teoriene sier at mørk energi eksisterer i vakuum.

Da eksisterer det vel der det ikke er vakum også. Altså over alt i universet.
Og jeg vet det er langt utenfor hva jeg skjønner , men vil det ikke også da være inni atomene?
Corect me if im wrong, men jeg har hørt at for å si litt om på størlsen på et elektroner og protoner i atomer kan man samenligne det med sola som er en appelsin og nærmeste stjerne(appelsin) som da ville vært på kanariøyne.
Det vil si at det er mye plass inni atomene og da vil vel også mørk energi være der?
Eller funger atomene som et skall?
Hva i såfall med plasma?

Sit Provo:
Mørk energi forklarer kvantefluktuasjoner, mens mørk materie forklarer hvorfor galakser ikke rives fra hverandre. De to er ikke det samme, og du kan så vidt jeg vet ikke "veie" mørk energi.

Nå er det du som blander inn mørk materie igjen. Ikke jeg...
Etter hva jeg leser i artikkelen jeg linket til om veiing av universet så er mørke energien med i bereininga, og i følge teorien beviser at universet er flatt.

Kaizen

Jeg tror du tenker på vakuum på en litt uheldig måte. Tenk på vakuum som et fravær av partikler. Mellom partiklene vil det være et fravær av partikler, og dermed vakuum. Poenget er at mørk energi er over alt, som et bakgrunnsteppe som alt annet er distribuert utover.

Ja, teoriene sier så.

Nei, jeg blander det ikke inn annet enn for å presisere at du blander de sammen. Du omtaler mørk energi med premisser som tilhører mørk materie – slik som masse. Tenk deg at jeg spør deg "vil ikke den stive akslingen mellom de to hjulene på hver side av en motorsykkel gjøre det umulig å lene seg over i svingene?". Det vil selvsagt være umulig å gi noe ordentlig svar på, fordi en motorsykkel har ikke fire hjul og stive akslinger, og jeg blander tydeligvis sammen motorsykler og biler. Det vil da ikke være så hjelpsomt om jeg kritiserer forklaringene dine for å "drive å blande inn biler i en diskusjon om motorsykler".

Når du sier bakrunsteppe får tenker jeg på noe todimensjonalt, som ligger bak alt vi kan se. Du har sagt homogent distrubuert og det betyr vel at det er likt fordelt over alt?

Jeg forstår ikke hvor du mener jeg blander sammen, jeg har hele tiden snakket om mørk energi og ikke mørk materie. MeTheWall spurte om tomrommet i atomene.


Sakset fra artiklen om veiing av universt:
The optical observations focus on concentrations of matter such as stars and galaxies. In contrast, the cosmic background reveals the average density not just of matter, but of energy too. Energy exerts a gravitational pull on the paths of CMB photons just as matter does. And the latest idea is that the missing component of the Universe's weight comes from some type of dark energy (New Scientist, 11 April 1998).

Jeg forstår dette som dark energy er med i bereiningene av universets vekt, eller misforstår jeg igjen?

Kaizen

Stemmer, men det er jo ikke bare i to dimensjoner. Det er bare en energitetthet som er over alt hele tiden.

I følge teorien som behandler mørk energi som en kosmologisk konstant, så er den homogent fordelt. Det finnes som sagt også teorier som ikke krever fullstendig homogen fordeling, men den vil nok uansett være tilnærmet homogen – noe annet hadde fått observerbare konsekvenser. Man vil altså sannsynligvis ikke kunne observere tydelig "klumping". Og som sagt er det en rekke uløste problemer med alle disse teoriene, så ingen kan si noe klart om hvordan dette egentlig er – noen mener jo også at hverken mørk materie eller mørk energi finnes, og at det bare er den generelle relativitetsteorien som kommer til kort i stor skala.

Når du snakker om den mørke energiens "vekt". Når man snakker om universets vekt, er dette gjerne en populærvitenskapelig fremstilling hvor de egentlig mener masse. Vekt er kraften som oppstår når man har et legeme i et tyngdefelt. Men for all del, det kan være at du har misforstått dette ene poenget mer enn at du blander sammen med mørk materie.

Det er nok heller at man har brukt den totale massen i universet, da fra vanlig materie og mørk materie, til å beregne mengden mørk energi. Man må nemlig ha en total masse-energi i universet lik en kritisk tetthet for at universet skal være flatt, noe man mener det er. Ved å vite mengden masse kan man altså beregne den nødvendige mengden mørk energi. Det kan være at artikkelen omtaler "vekt" med betydning "masse-energi" – altså at når de snakker om universets "vekt" så mener de all materie og energi, uten at det nødvendigvis trenger å ha masse – men det virker jo som en litt snodig og forvirrende bruk av begrepet.