Sitat av
Kråkelefse
Det er flisespikkeri, men det er likevel interessant. Fordi her bruker du nemlig nøyaktig samme argumentasjon som de som tror på spøkelser.
"Jeg så et spøkelse, du så et spøkelse, han så et spøkelse i går, og jeg har en tvilsom fetter på gjøvik som har en kompis som tissa i buksa når han var nede i kjelleren for å hente mer øl, altså finnes det spøkelser."
Dette er igrunnen bare en mer folkelig formulering av at "tilstrekkeleg mange konvergerer om eit punkt, som t.d. ei måling".
Hvorfor denne argumentasjonen er gyldig som bevis når den støtter deres egne synspunkt, men ikke gyldig når den støtter andres synspunkt, er for meg uforståelig. Det at mange er enige om at det er sånn, er ikke et bevis.
Det er aldeles ikke samme argumentasjon, og du blander dessuten to argumenter. 1) At det er overtro i samme grad som spøkelser at det eksisterer en objektiv verden fordi det ikke er absolutt bevist, og 2) at veldig mange sier de har sett spøkelser, noe som sannsynliggjør deres eksistens på samme måte som når mange er enige om en måling. Det er lett å vise at du tar grundig feil på begge punktene:
1) Argumentet om at en objektiv verden er overtro på samme måte som spøkelser fordi en objektiv verden ikke er absolutt bevist (og du hevder faktisk at den ikke eksisterer uten bevis, og tråkker i den samme fella som du mener andre gjør) svikter fordi du glemmer at vi må forholde oss til alt som sannsynligheter. Ja, det kan hende at hele verden har samme hallusinasjon, men er det spesielt sannsynlig? Sannsynligheten for at akkurat du hallusinerer og tror solen skinner ute er ikke spesielt stor i seg selv – spesielt hvis du ikke har historie for å hallusinere fra før. Sannsynligheten for at bare én person til i samme område har nøyaktig samme hallusinasjon, helt ned til solens intensitet og posisjon på himmelen, er forsvinnende liten og praktisk talt umulig. At
alle alltid skal ha de nøyaktig samme hallusinasjonene på samme tid er så fantastisk usannsynlig at det ikke er verdt å vurdere som noe annet enn en festlig tanke. Det er altså troen på at det
ikke finnes en objektiv verden som er ekstremt usannsynlig og "tåpelig overtro, akkurat som spøkelser".
2) Selv om mange sier de har sett spøkelser så er ikke det noe godt tegn på at det faktisk finnes spøkelser, så lenge alle skikkelige forsøk på å dokumentere at de eksisterer viser at det ligger misforståtte dagligdagse hendelser bak. Alle "hjemsøkte" hus som er gjennomgått på en vitenskapelig og grundig måte viser at fenomenene skyldes ting som skygger fra billykter i bevegelse, vann som drypper fra taket, vind som trekker, og i enkelte tilfeller infralyd generert fra tunneler og liknende. Hvis man går litt mer i detalj her, så vil du se at personene som hevder at de har sett spøkelser
egentlig hevder de har sett menneskeliknende former, ofte i bevegelse, og opplevd at ting har begynt å røre på seg uten at de, i observatørens øyne, burde gjøre det. Og på bakgrunn av dette konkluderer de med at dette må ha vært et dødt menneske, og altså da et spøkelse. Spørsmålet da er om konklusjonen er riktig eller om det har ligget noe annet til grunn. Og igjen er sannsynligheten for at det har ligget noe annet til grunn meget stor, og sannsynligheten for at det finnes spøkelser meget liten, nettopp fordi ekstremt mange detaljerte og nøytrale observasjoner konsekvent viser at opplevelsene har sine naturlige forklaringer. Man betviler altså ikke opplevelsene i seg selv, man hva som ligger til grunn for opplevelsene.