Det blir det samme som et eventyr, får du folk til å tro på det kan du tjene penger på det. Alt nå tildags handler om penger, det er meste parten av grunnen til at gamle ting funker bedre og lengre. Det lager ting så de skal bli ødelagt så du må kjøpe mer.

Har dere en påstand er det deres ansvar å bevise at påstanden er riktig, ikke vår oppgave å motbevise det. Hvis vi skal tro dere må dere jo såklart vise et eller annet form for bevis. Som sakt tidligere, det bli som å si at flyvende reinsdyr finnes FORDI du ikke kan motbevise det.


Ja det er en helt annen diskusjon, og det var ikke det jeg ville diskutere. Jeg bare sammenlignet. Beklager, trodde du skjønte det.

Anbefaler boken: Gud en vrangforestilling av Richard dawkins - tror du på gud etter å ha lest den boken er det virkelig noe feil der "oppe".

Det er akkurat like stor grunn til å tro på flyende reinsdyr som det er for å tro på gud.

Det finnes ingen grunn til å være overbevist om at gud finnes, men derimot tvert om er det veldig mye som tyder på at samtlige religioner tar feil.

Religion gir i de fleste tilfeller et "kom deg ut av fengselet" kort, for eksempel ved å angre synder og akseptere gud som den allmektige skaper.

Med andre ord en kan hore, drepe voldta og i det heletatt bedrive all tenkelig ondskap, for så å "se lyset" angre sine synder og be om tilgivelse, så står perleportens dører på vidt gap.
Om man derimot lever som best man kan, og kun gjør gode gjerninger hele livet, men nekter å tro på gud, ja så er man dømt for evig og alltid.

Ser du ikke hvor sinnsyk guden du tror på er, når han dømmer mennesker til evig pinsel fordi han selv ikke er overbevisende nok?

Hvorfor skulle vi ikke tro på flyvende reinsdyr? Millioner av barn over store deler av kloden tror at flyvende reinsdyr finnes og at nissen bruker dem som transportmiddel, så det må jo være riktig! Hvorfor skulle de vel tro dette hvis det ikke var sant?

Saudi woman to be lashed for defying driving ban

Fordi TV og foreldre sier dette til barna sine.
"Det samme gjelder religion", ja, men selv ved voksen alder er det mange som holder fast ved dette, det gjelder ikke troen på flyvende reinsdyr.


Tenker uansett jeg hopper ut av diskusjon. Ingen av oss kommer til å endre syn på noe, så bortkastet tid.

PS: Synes det er litt merkelig at dere klarer å lure dere selv til å tro at alt som skjer rundt dere er så sinnsykt logisk at Gudetro er noe helt vannvittig.

Stonehengen klarer dere i det minste ikke å forklare

Så fordi mange velger å holde på vranglære fra barndomen, så blir det automatisk sant?

Nei, for så lenge du helt bevisst velger å se bort fra alt som ikke passer med ditt verdensbilde, blir det vanskelig å komme noen vei.

Jeg synes det er mye ner utrolig hvordan religiøse konsekvent velger å se bort i fra fakta.

Og hvor får du det fra, Stonhenge er menneskeskapt for å samle folk i forbindelse med vinter og sommersolverv, så Stonhenge er forklart med rikelig av detaljer, dersom du er i tvil, står det masse om dette på nett, det er bare å søke.

Hverken slangen, eller Adam/Eva kunne vært ateister, da ateisme handler om å ikke tro at det finnes en Gud, eller en høyere makt.

For å holde meg on topic, jeg tror ikke på en Gud som han blir beskrevet i bibelen.
I orginalutgaven av første mosebok kalles Gud "Elohim".
Elohim er et flertallsord, altså guder.
Jeg tror heller "Gud" var aliens.
Virker mer logisk.

Vi hadde om Olav den hellige og kristningen av Norge i historien for et halvt år siden. Å det åpnet et litt nytt syn på kristendommen for meg. Hva har Olav den hellige med bibelen å gjøre? Vel la oss sammenligne litt. Dette er da bare min mening, å mange er sikkert uenig.

Kristningen i landet var hard, høvdingene blant annet mislikte det veldig mye. Mange trudde at når Olav falt på Stiklestad den 29.juli 1030 så vare kristendommen over. Det var her kristendommen fikk et problem. Men den forferdelige døden endret seg raskt til en stor oppblomstring for kristendommen. Det de da gjorde var at Olav ble utropt til helgen og kristendommen var i hans navn. Fortellinger som disse hjalp da veldig mye til for at Olav sin ideologi skulle fortsette. De satte da den nye Olav (Olav den hellige) I et godt syn. Han skulle være forbilde for de kongene som kom i ettertid. Da ble fortellinger laget, blant annet av Snorre Sturlasson. Olav var nå en helgen som kjempet for det rette, og alt annet var bare vrøvl. Kristendommens tro var da den sanne, og de som ikke trudde på det kunne bare se på kong Olav som et eksempel.
I følge disse fortellingene så kunne Olav helbrede mennesker mens han var død, dette var da via kristendommen så klart. Gud hadde velsignet Olav og han var blitt en helgen, det er veldig mange fortellinger om han og hvordan han har helbredet personer. Vi kan nesten sammenligne dette litt med blant annet Jesus. Jesus var en mann som var guds sønn, han helbredet personer og fikk fisker til å hoppe opp fra havet.
Det virker nesten som at kristendommen lagde Olav som en norsk versjon av Jesus. De brukte da fortellinger som disse til å få oppmerksomheten rundt Olav som også ble laget om Jesus.

- Dette er da et lite utdrag av en tekst jeg skrev, fikk faktisk 5+ VG2 historie. Poenget mitt er da, det ble laget historier om Olav, vel pålagte historier (min mening) for å skaffe en frontfigur. Å dette kan også ha blitt gjort med kristendommen. La oss ta for oss Jesus. Folk med mye makt brukte Jesus som en frontfigur. Det har alltid blitt undret på hvordan universet startet og hvordan vi mennesker fikk opphav. Å tanker begynner å strømme og historier blir laget. Hvordan disse historiene ble laget trur jeg skjedde via "Hviskeleken". En person fikk veldig mye fisk en dag og folk begynner å fortelle og legge på ettervært som historien går lengre ut. For alt vi vet så var det ikke jesus som skaffet masse fisk til fiskerne men en helt annen ordinær person. Bare at han fikk også navnet Jesus til slutt ved at historien fløyt gjennom en stor masse med mennesker. Folk med makt brukte da Jesus som en frontfigur for deres religion og tru. De fikk alle til å tru på det hele, trudde sikkert på det selv å ved å gå ut i fra historiene. Var man usikker så var det jo bare å se på historiene som et eksempel.
Dette var da veldig kjapt skrevet men håper dere skjønner tegninga

Ateisme er et dårlig ord. Se på disse to setningene:
1) "Jeg tror at gud ikke finnes."
2) "Jeg tror ikke at gud finnes."
Det er de samme ordene, men betydningen er litt ulik. I den første setningen står ordet 'ikke' til finnes, så den ordet 'tro' er ikke negert - man tror aktivt at det ikke finnes en gud. I den neste setningen står 'ikke' til 'tro' - her er det troen som er negert; man er ikke-troende. Det er her de fleste ateister er; de er ikke-troende. Kristenfolket prøver imidlertid alltid å plassere ateistene i gruppe nummer 1, slik at de kan kalle dem 'troende'. Ateisme omfatter imidlertid begge. Hvis man derimot konsekvent omtyaler seg selv som ikke-troende, så er det ingen tvil.

Tilfellet Adam og Eva (hvis vi godtar historien) blir således litt artig: de var ikke ateister, men de var heller ikke troende - de visste jo at guden fantes. Dette er imidlertid en viktig sak som ofte koker bort i debattene, nemlig at en ikke-troende person vil selvfølgelig akseptere en guddommelig eksistens i møte med håndfaste og etterprøvbare bevis. Så A&E var definitivt det man normalt mener når man snakker om ateister - altså ikke-troende.

Mer logisk enn han var et figment i noen irrasjonelle bronsaldermenneskers forkvaklede fantasi?

Hm...
Vel, jeg kan nesten ikke uttale meg om dette; jeg vet simpelten altfor lite om hvordan man bygger ting - jeg er hverken arkeolog eller bygningsingeniør eller noe annet relevant. Er du?

Men, rent konkret så vet jo mye om hvordan pyramidene ble bygget. Dette vet vi fordi de gamle egypterne skrev detaljerte skildringer av hva de foretok seg. Eksperimentelle arkeologer har også lykkes i å gjenskape noen av tingene de lagde ved å prøve ut metodene som ble beskrevet. Ingen aliens er nevnt blandt egypterne, og fra mitt perspektiv er pyramidene blandt menneskehetens mest imponerende konstruksjoner. Hva er det ved disse øvrige konstruksjonene som gjør at du mener aliens må inn i bildet?

Du har sett for mye Ancient Aliens.

Du burde lese litt mer av kritikken mot disse hypotesene, for de blir virkelig slaktet.

Ja, det er åpenbart at Olav ble brukt til å legitimere seinere konger (han er vår evige konge), men jeg synes det blir rart å sammenligne ham med Jesus. Joda, Jesus har også vært (og er) et symbol (se på hvordan ikonografien har utviklet seg - krigergud til den lidende frelseren), men motivene var annerledes.

Snorres saga fremstiller på ingen måte Olav som en norrøn ekvivalent til Jesus. Olav blir fremstilt som en stor og ambisiøs konge som var sterk i trua (les: var flink til å drepe hedninger/desentraliserte politiske motstandere), men dette er spesielt av seinere katolske skrifter. Skaldediktene om ham vektlegger det ikke, og bruker hedenske referansesystemer. Store deler av Norge var nok allerede kristne før Olav, og hvorvidt slaget på Stiklestad i virkeligheten representerte et slag mellom kristne og hedninger er nok langt ifra sannheten. Kristningen av Skandinavia var en lang og komplisert prosess - Olav brukte det (som mange andre konger i Middelalderen) som et politisk middel. Jesus, på den andre siden, var en kultleder.

Nei, jeg tviler ikke på Guds eksistens. Det har utelukkende med personlige erfaringer å gjøre. Om jeg skulle spesifisere må jeg ut med en masse personlige detaljer som jeg ikke er interessert i å dele.

Det som imidlertid er interessant å observere, er at en stor andel ateister har gjort sin mangel på tro til en religion. De har gjort seg selv til gud. Det gjelder selvsagt ikke alle ateister. Jeg tror de fleste kjenner en eller flere som passer inn i den klassifiseringen. Etter min erfaring har de en sosial-darwinistisk ide om hvordan samfunnet skal være.
Så har du ateister som til tross for evolusjonenslærens mangel på moralsk veiledning mener at det er desto større grunn til å skape gode verdier og menneskeverd. Dawkins er et godt eksempel. Det er en av meningene hans jeg setter stor pris på, i motsetning til hans raseri mot religiøse som til tider virker irrasjonelt og noe respektløst.

Om jeg ikke var religiøs ville jeg nok vært agnostiker. Ingen kan objektivt bevise at Gud ikke finnes. Samtidig er det ingen som har noe annet en anekdoter som argumenter for at Gud finnes.
For meg blir det da ulogisk å blindt bestemme meg for at det ikke finnes en Gud. Det er selvfølgelig noe annet å ha den oppfatningen at Gud mest sannsynlig ikke finnes med tanke på observasjoner man har gjort seg. Her igjen er Dawkins et godt eksempel, der han bruker et en skala fra 1 til 10. Om jeg ikke husker feil har han plassert seg på 6 eller 7. Han mener at ingen ting tyder på at Gud finnes, men samtidig er det ikke noe konkret bevis på det.

Militante, sinte ateister er like frastøtende som religiøse fundamentalister etter min mening.

Voldsomt så sint du skulle bli da. Kanskje jeg hadde rett likevel?

Det jeg mente ved at ateisme blir som en religion for noen, er at det utarter seg på den måten. For noen blir det en identitet mer enn en overbevisning.
Fordi du ikke har møtt en sosial darwinist uten sans for etikk betyr ikke det at de ikke finnes.

Mener du å si at ateister ikke er i stand til å utøve vold mot andre? Det virker som om du foreslår at religiøse fundamentalister utelukkende er de som gjør slike ting.

Jeg har ikke kategorisert noen spesifikke personer som militante, sinte ateister. Jeg skrev at noen ateister har en slik karakteristikk. Videre påpekte jeg egenskaper ved Dawkins retorikk som jeg synes er beundringsverdig, versus egenskaper jeg synes er usaklige som f.eks å bruke ord som "stupid" og "idiot" når han snakker om/med religiøse.

Det er ikke det han sier. Det han sier er at det neppe har vært så mange personer som har utøvd vold i kraft av å sin mangel på tro, men plenty med mennesker som har utøvd vold i kraft av å sin tro.

Sjølvsagt er det ein del av identiteten til ein person, på linje med alle andre meininger, interesser og tidsfordriv? Graden av interesse for eit tema vil jo verte spegla i kor stor grad det er del av identiteten ofte. Å samanlikne det med ei tru er, som provo påpeikte, uærleg og lett å misforstå.
Nei, poenget er at det er veldig få ateister som utøver vold som virkemiddel for å spre ateisme - religiøse ekstremister har derimot nytta religion som grunn for alle dei valdshandlingane provo nemde.
Å bruke ord til ein person, og å bruke ord om ein person er to litt forskjellige ting, og heilt ærleg må det vere lov å påpeike at ting er tåpelege og idiotiske å tru på? Eller vil ikkje du beskrive ei tru på at månen er ein gul ost som tåpeleg og idiotisk?

Det er helt lov, men det er dårlig oppførsel og usaklig. Det appellerer til en veldig primitiv del av hjernen. Det er veldig ødeleggende for kredibiliteten til en person når han kommer med gode argumenter ellers, noe Dawkins faktisk gjør.

Ingen blir tatt seriøst i diskusjon hvis de ikke respekterer motparten. Og om respektføs retorikk faktisk blir tatt som seriøse argumenter, noe de desverre ofte gjør det har man med et veldig primitivt publikum å gjøre. Det er akkurat det samme som kristne som sier at ateister kommer til helvete. Begge deler er usaklig og det er billige triks som simple mennesker faller for. Det er appell til følelser. Religiøse fundamentalister spiller på frykt med helvetesargumentet, mens ateister spiller på selvfølelse: "religiøse mennesker er mindre intelligente. Er du mindre intelligent?"

Det er mange ateister som kommer med sånne utsagn, noe man merker på visse personers tendens til formuleringer og emosjonelt ladet språk i denne tråden.
Hvis man har gode argumenter er det unødvendig "fluff talk" som ikke tjener annen hensikt enn å vinne over mennesker ved å insinuere at opposisjonen er mindre intelligent. Vil man vinne over noen på en rederlig måte er vel heller gode argumenter for ateisme veien å gå?

Mener du virelig at folk som gjør narr av Jesus på internett er like ille som selvmordsbombere?

Har dere bare stråmannargumenter å komme med?

Hvem snakker om selvmordsbombere? Jeg refererte til argumentering. At en ateist som kaller religiøse for idioter er like lavmål som en fundamentalist som truer med helvete etter døden.

Det der er usaklig argumentasjon og oppkonstruert referanse.

Flott å få et saklig svar!

Nå er det ikke alle som godtar det tilhengere av evolusjonsteorien kaller fakta. "Lucy" f.eks er fragmenterte beinrester av en sjimpanse puslet sammen. Det er my kontroversi rundt "Lucy", men mange nekter å se på motargumentene. Akkurat samme innstilling som du beskriver hos religiøse.

Halebeinet brukes ofte som argument for at mennesker en gang har hatt hale. Men fjerner du halebeinet på noen vil de ha store problemer med å holde balansen. Da er ikke lenger dette bevis, men en antakelse.

Det er noen av argumentene kreasjonister ikke tar for god fisk. Er de da "idioter" fordi de stiller spørsmål ved det som presenteres som bevis? Fossiler er heller ikke bevis. Man kan ikke vite om fossiler fikk avkom, bare at de døde.

Det er mange hull i evolusjonsteorien.

Men det er en annen diskusjon igjen. Retorikk og formulering/ordvalg i argumentasjon var det jeg påpekte hos ateister som Dawkins. Teoriers validitet er en helt annen diskusjon.

Om noen synes religion er idiotisk er det ingen som nekter de å synes det. Men de fleste vil være enig i at det ikke er et argument i seg selv. "De som tror på Gud, de er dumme" er usaklig det styrker ikke argumentene for at det ikke finnes noen Gud. Det eneste det formidler er at de som bruker disse argumentene kanskje argumenterer på emosjonell basis. Noen har møtt en fundamentalist og hatt en dårlig erfaring. Da er det lett å si at "de som tror på Gud er dumme" fordi det mater egoet. Men det er et usaklig argument, til syvende og sist. Og utrolig taktløst.

Rart at de ble så omfattende diskusjon ut av dette. Jeg trodde de fleste ville være enig i at å snakke nedlatende om opposisjonen i en diskusjon er smakløs taktikk og usaklig.

Kan jeg spørre hvor i alle dager den kommer fra ?

Sint? Slettes ikke. Jeg bare har ikke tålmodighet med irrasjonelle tåpeligheter og grove beskyldninger. Tåler du ikke å få påstandene dine angrepet – eller skal vi si de ekstremt grove beskyldningene dine bestemt imøtekommet – så burde du kanskje ty til en hobby som modellfly i stedet.

Det er selvfølgelig ikke en religion selv om man er veldig engasjert i et tema. Vil du kalle et brennende engasjement for å ruste ned verdens atomvåpenlager for en religion også? Da opererer du i så fall med en definisjon av "religion" som avviker sterkt fra normalen.

Det var ikke det du sa. Du sa at "en stor andel ateister", stor nok til at alle sannsynligvis kjente en, var sosial-darwinister. Og du antydet da at denne sosial-darwinismen skyldtes den manglende gudstroen. Dette er en forferdelig tåpelig ting å si, som ikke gjør annet enn å vise hvor lite du har satt deg inn i argumentasjonen til ateistene du reagerer mot.

Du som roper stråmann omtrent i annethvert innlegg burde vel vite bedre? For det var vel ikke det jeg sa, var det vel?

Du likestiller ateister som taler i mot religion – slik man taler i mot politiske overbevisninger – med religiøse fundamentalister, ved å kalle dem "like frastøtende". Og fundamentalister innen voldelige religioner som kristendommen, jødedommen og islam gjør tingene jeg nevnte. Når var sist du så noen motivert i sin manglende gudstro søke å nekte jenter å gå på skole, og kaste syre i ansiktet på dem som likevel gjorde det? Eller slippe giftgass i skolebyggene? Eller skyte dem i hodet? Når så du sist noen motivert i manglende gudstro utøve press og vold for å kue kvinner til å kle seg i knappetelt og gå sammen med nære mannlige slektninger hvis de skal utenfor huset? Når så du sist noen motivert i sin manglende gudstro forlange at religiøse bloggere skal henrettes, eller at voldtatte kvinner skal drepes for utroskap? Er dette noe du ser mye av?

Alvorligheten i disse beskyldningene avvæpnes bare av hvor patetiske de er.

Jeg har lest mye av Dawkins, sett en del intervjuer og foredrag, og sett en del debatter. Jeg kan ikke huske at han har kalt religiøse uintelligente og idioter. Godtroende, ja. Men ikke uintelligente. Jeg har derimot sett han mange ganger si at de religiøse overbevisningene er idiotiske, men det er noe helt annet. For eksempel tror jeg neppe du hadde sammenliknet meg med Taliban dersom jeg sa at forestillingen om et stabilt og fullstendig fritt marked er idiotisk. Det er altså forskjell på å besitte idiotiske overbevisninger og på det å være uintelligent. Jeg har også sett han kalle enkeltpersoner idioter, slik som Ray Comfort, men han er virkelig en komplett idiot, slik konspirasjonsteoretikeren Alex Jones er en komplett idiot, og det er altså ikke noe som generaliseres over til alle religiøse slik du antyder.

Jeg tror du har satt deg veldig lite inn i argumentasjonen til Dawkins. Hvorfor leser du ikke The God Delusion i stedet for å bare insistere på at han kaller alle religiøse for uintelligente?

Nok en gang, jeg har ikke hørt noen av disse som ofte kalles "militante ateister", eller "new atheists" – hverken Dawkins, Harris, Hitchens, Dennett eller Stenger – kalle alle religiøse for uintelligente. Men jeg vil samtidig legge til at langt fra alle overbevisninger fortjener respekt. Hva er det egentlig med det å bare besitte en overbevisning, samme hvor tullete, som er respektabelt i seg selv? Fortjener en overbevisning om at verden styres av en hemmelig liga av øglemennesker respekt? Hva med en overbevisning om at planetene skyves rundt i bane av usynlige enhjørninger? Eller at du har en gudegitt rett til å behandle kvinner som søppel? Eller at jøder er undermennesker? Nei, slett ikke alle overbevisninger fortjener respekt.

Nå lyver du, eller så har du ekstremt dårlig hukommelse. Du sa: "Militante, sinte ateister er like frastøtende som religiøse fundamentalister etter min mening." Det er altså ikke et stråmannsargument å spørre om du mener at å gjøre narr av Jesus på Internett er like ille som selvmordsbombere, for det er nettopp det du har sagt. En av tingene som kjennetegner religiøse fundamentalister er at de gjerne sprenger seg selv i fillebiter i områder med mange sivile med hensikt å drepe flest mulig. Og dette er bare én av tingene de gjør. Og du kaller "militante, sinte ateister" like frastøtende som disse. Du burde skamme og beklage deg heller enn å forsøke å orme deg vekk fra tidligere korttenkte uttalelser.

Nei.

http://www.huffingtonpost.com/ali-a-...?utm_hp_ref=tw

Synes denne er verdt å lese.

Du har også fått med deg kommentarfeltet nedenfor?

Jeg holder meg som regel unna kommentarfelt av prinsipp. De har en tendens til å ødelegge min tro på menneskeheten.

Sam Harris, Christopher Hitchens, Richard Dawkins. De har skrevet en del bøker. Les de. Alle sammen. Det har jeg gjort. Er du fortsatt i "tvil" etter det, så er du faen meg løk.

Hvis Gud er god, hvorfor sulter det masse uskyldige barn i Afrika? Burde han ikke heller hjelpe dem, isteden for å hjelpe folk i Norge til å finne tuppen til hageslangen? (sett på visjon norge)

Det finnes ingen Gud. Jeg forstår ikke hvordan folk kan tro noe så dumt... jeg kan bare ikke forstå det, og langt ifra respektere det. Jeg skal faktisk si opp min nåværende jobb, da samtlige her er religiøse, og det henger bilder av jesus i korridoren. Dette er helt uakseptabelt.

Tror ikke på Gud, men prøver bare å se hvordan de kristne kan tro og finne logikk i at det sulter tusener av mennesker i Afrika, mens noen her i Norge lovpriser og takker Gud for at han hjalp denne personene til å finne tuppen på hageslangen sin. Jeg ser ikke hvordan de kan mene at denne Guden er god da.

Skal ikke si noe om hva jeg tror... Men hvis du står forran gud etter død på jorden, å han gir deg et valg om å komme inn i himmelen eller bli sendt til helvete? Jeg tror ingen er dumme nåkk til å svare helvete!
Så hvis den eneste sjangsen å komme til himmelen på er å tro at jesus er guds sønn... så er det en beslutning såm tar ca. 1sekund?
Man trenger jo ikke å gå i kirker eller bli så ondelig av seg. Det er et lite "offer" for et så stort håp?
Men hvis alt sammen bare var tull og fanteri, så kastet du egentlig bare bort 1sekund av livet ditt???

Jo, det er en skremselstaktikk, tro på Gud ellers havner du i helvete! (Men hva om muslimene har rett da? )

Hvis etterlivet finnes så tror jeg Gud slipper de som har levd et moralsk liv (eller det de trodde var det) inn uansett hva de har valgt å tro.
Hvis etterlivet finnes og man er moralsk, men ikke slipper inn fordi man ikke tror, er det virkelig et "paradis" du vil inn i? En plass hvor du er nødt til å tilbe noe/noen for å få lov å være?

Hva er det egentlig i paradiset? Hvis noen kristne gidder å svare? Hva gjør man der? Er det datamaskiner der f. eks? For datamaskiner er en stor del av livet mitt. Er du dømt til å ha sex med den samme partneren i all evighet? Jeg mener, enkelte sliter med å holde på samme partner bare den tiden man er på jorda. Slike ting?

Man kan jo ikke bare bestemme seg for å tro på noe helt uten videre...

La oss si at det eksisterer en allmektig gud som sender deg i evig skjærsild hvis du ikke tror på han. Da holder det ikke å bare si til seg selv at du tror på vedkommende. Nei, du tenkte deg ikke helt om der tror jeg.

Dette kalles "Pascal's wager" og er ikke nytt. Det er mange problemer med dette, og her er noen av dem:

Man kan ikke velge å tro på noe. Du kan for eksempel ikke velge å tro på enhjørninger selv om det ligger en potensiell belønning i det, dersom du ikke faktisk er overbevist.

Det er ikke bare din gud som hevdes å eksistere og din religion som hevdes å være sann, men titusenvis. Hvorfor skal vi tro at akkurat din religion er sann, og ikke islam, hinduismen, mormonismen eller en annen religion? Hva hvis den eneste muligheten for å komme inn i himmelen er å tro at Muhammed var Guds sendebud og profet, eller at Jesus vil komme og styre verden fra Jackson County, USA?

Og hva om denne guden som kanskje eksisterer ikke slipper deg inn på bakgrunn av om du tror på han eller henne, men om du har vært kritisk og rasjonelt tenkende mens du levde? Hva om det kun er ateistiske skeptikere som kommer til himmelen? Alle disse alternativene er akkurat like absurde og usannsynlige, og det sannsynlighetsfortrinnet du tilsynelatende fikk ved å bare velge en tilfeldig gud å tro på forsvinner.

Kort oppsummert feiler argumentet på praktisk talt alle mulige måter.

Se også http://en.wikipedia.org/wiki/Pascal%27s_wager#Criticism

Tror dere på religiøse opplevelser?

Jeg tror at de religiøse har hatt en opplevelse de ikke forstår og i stede for å se kritisk på egen opplevelse, velger de å se på det som inngripen eller påvirkning fra høyere makter.

Når vi vet at vi er utstyrt med en hjernen som ikke alltid er i stand til å skille mellom virkelighet og fantasi, vil jeg si at høyst personlige religiøse opplevelser, ikke er spesielt troverdige.

Det at det finnes mange sinnsforvirrede mennesker som tror at de er guds sønn eller gud selv for den sakens skyld, vil det si at en eller alle disse egentlig har rett, siden de ikke er alene om å tro som de gjør?

Åh wooow, så altså alle mennesker med litt agnostisk eller si deistisk tilnærming til teamet vi debatterer er altså løker...?

Så det _finnes ikke_ til og med _litt_ smarte religiøse mennesker? Hmmm.


Vel, jeg for min del har sett og lest veldig mye av C. Hitchens, er forøvrig en stor fan av ham. Allikevel føler jeg meg ikke som en gnostisk ateist, mener jeg heller langt mer mot den agnostiske fløyen.. .
Forøvrig var jeg agnostiker før, og mener vi mennesker har vanskelig for å vite med sikkerhet, *men* vi bør derimot også ha en klar brodd mot teisme, stadig vekk, siden teisme og spesielt monoteisme har ført til tilbakegang og konflikter for hele menneskearten.

Er jeg dum som mener dét? ^

Den er vanskelig.... Men, tvilsomt.

Hva vil det si å se kritisk på en slik opplevelse, da? Å kategorisere den som en hallusinasjon? Hva vil egentlig det si? Reduserer man ikke bare inntrykket til en meningsløs term i så tilfelle? På mange måter kan man jo argumentere for at all vår omgang med virkelighet er en "hallusinasjon", eller i hvert fall nevrologisk "illusjon".

Slik jeg har forstått det tror mange ateister på opplevelsen av Gud, eller Det overnaturlige, men de klassifiserer disse opplevelsene som mindre virkelige, eller ikke virkelige i det hele tatt, noe som vel strengt tatt blir litt paradoksalt.

Tror verken på religiøse opplevelser, spirituelle opplevelser eller noen form for overnaturlig opplevelse.

Det finnes jo ikke akkurat mye bevis (eller noe i det hele tatt) for religiøse eller overnaturlige opplevelser, så jeg følger de empiriske, testbare og observerbare bevisene.