Sitat av
Riverton
Jeg tenker at om man får en gave av en annen person, så er det å betrakte som sin egen eiendel. Derfor burde det ikke være noen moralske skrupler ved å gjøre som man vil med sin egen eiendel, eller?
Rent logisk er dette argumentet korrekt, forutsatt at premissene er rimelige. Det er de tilsynelatende. Erfaringsmessig vil jeg imidlertid si at det alene ikke er nok til å bastant fastslå at en konklusjon virkelig
er korrekt - særlig når problemstillingen er komplisert. Se bare på Kant; han tenkte mye og grundig, men hans forsøk på redusere folks liv og samfunn ned til noen få variabler som kunne behandles rent mekanisk leder heller til systematisk ondskap enn frie og gode samfunn. Eller, for å komme med et eksempel fra min egen flørt med filosofi: for færre år siden enn jeg er komfortabel med, så var jeg oppriktig av den oppfatningen at det å fysisk tilintetgjøre planeten var det beste for universet på sikt. Det var endog noe av grunnen til at jeg for alvor begynte å lese realfag; jeg trengte å finne en hensiktsmessig måte å gjøre det på. Men som kjent - 'der hvor udgangspunket er galest, blir resultatet tidt originalest'.
Litt slik mener jeg det blir i din utledning (om enn av litt mindre størrelsesorden): jeg er slettes ikke sikker på at et av de implisitte premissene dine - nemlig at en gave kun er en eiendel - faktisk er korrekt.
Rasjonalitet er viktig, men ofte må man til med den moralske magefølelsen for å skille skitt og kanel.
Sitat av
Jonta
Du har fått dårlige gaver, og har ikke lyst til å skuffe de du fikk dem av.
Ah, men hvorfor blir de eventuelt skuffa? Er en gave bare en ting? Eller ligger det noe mer bak, noe som ikke helt kan måles i kroner og øre? Og enda viktigere - selv om du skulle være av den oppfatningen at samfunnets normer på dette punktet er
feil, er dette den riktige måten å gi uttrykk for det på? Å kaste en gave i søpla sender i alle fall noen
veldig sterke signaler til resten av samfunnet.
Rent empirisk har jeg kommet frem til at det er helt ok å bytte ting man ikke liker, men jo mer tanke og 'unikhet' (i mangel av et bedre ord) som ligger bak gaven, jo verre oppfattes det om du avhender den. Er det noe håndlaget, så utsetter du deg selv for det dypeste sosiale stigma, særlig hvis de er laget av barn. Men fortvil ikke, dorullnisser kan flatpakkes - brettekanter tilfører bare mer charme!
Sitat av
Jonta
Gaver er dog til mottakeren.
Er de virkelig det?
Bare til mottakeren? I såfall, hvorfor gir man gaver i det hele tatt?
Sitat av
Jonta
Imo skal de ikke være enda en fotlenke vedkommende må drasse rundt for høflighets skyld.
Det der er en veldig farlig tankegang... For all del, det kan godt hende slekta di er full av manipulerende psykopater som bruker gaver for å binde folk fast i takknemlighetsgjeld, men basert på dine øvrige poster anser jeg det som en usannsylig hypotese - folk som vokser opp med slikt er gjerne litt mer miljøskadd. Det er imidlertid veldig lett å tenke slik, særlig hvis man har sagt på forhånd at man ikke ønsker seg noen gaver. Jeg husker den gangen jeg ble påprakket en mobiltelefon av mine foreldre; det var virkelig bittert. Jeg hadde i flere år gitt dem detaljerte forklaringer på hvorfor jeg ikke ville ha en mobiltelefon, når de så likevel ga meg en, så oppfattet jeg det som respektløst. Og til en viss grad var det akkurat det; de hadde i alle fall kommet frem til at min vurdering av saken var feil og de hadde sin fulle hyre til å overprøve meg der. Likevel var ikke gaven vondt ment. De hadde ingen baktanke om å overvåke hvor jeg var eller denslags, de mente bare oppriktig at jeg trengte den, og hvis mine hipsteraktige primadonnanykker fikk seg et skudd for baugen så fikkd et bare være. Irriterende nok hadde de også rett; jeg kan i alle fall ikke kvitte meg med telefonen slik min livssituasjon er nå.
Sitat av
Jonta
Jeg vet det er
forskjellige meninger om dette, og vil gjerne høre argumenter
mot min ukristelige holdning.
Jeg vil ikke si jeg har argumentert mot ditt syn som sådan. Som sagt, det kan være helt ok å avhende gaver. Det kan til og med være ok å sende dem uåpnet tilbake til avsender hvis du har en virkelig god grunn. Men jevnt over virker de årsakene du oppgir som motivasjon for dette til å være litt... umodne?