Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  26 4325
Har snart min første time og gleder meg til å forhåpentligvis kunne bli frisk i hodet og kropp. I mitt tilfelle er det snakk om sterk angst.
Har googlet, men er kjekt å høre personlige erfaringer.
Hva mener du?

Hvilke mekanismer som er i sving, altså hvordan psykoterapi fungerer.

Eller hvordan det har fungert for folk her på bruket?
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Jeg regner med det er sistnevnte som er poenget ettersom det står "personlige erfaringer".

For min del har jeg vært hos en psykolog og en psykiater, der jeg var anspent og hadde problemer med å være helt åpen. Det meste av råd og tips jeg fikk var ting jeg hadde tenkt på selv og det meste av typen "har du tenkt på at kanskje [...]" var dørgende innlysende. Slikt blir det ikke veldig produktiv psykoterapi av.

Prøv så hardt du kan å være ærligst mulig, og ta til deg så mye du kan.
TS etterspør personlige erfaringer. Les tråden før du poster.

Min erfaring med psykolog er at man gruer seg litt til å gå, hvertfall de første gangene. For meg var det rimelig krevende å gå dit, man graver trossalt i sitt indre. Men følelsen etterpå er veldig god, man kan få en følelse av at man har lettet på innetrykte følelser.

Man går ofte noen ganger før man får en connection og en «breaktrough». Da kan man jobbe mer systematisk med egne tankemønstre. Psykologen vil nok la deg styre samtalen mye og prøve å få deg selv til å finne iboende egenskaper til å mestre følelsene. Enten via «vanlig samtale» eller ved at du ligger med øynene lukket.

I ditt tilfelle vil nok mye handle om psykoedukasjon. Du må lære og forstå hvorfor du reagerer med angst i ulike situasjoner. Dette er en ren antakelse fra min side.

Det er nok veldig individuelt fra klient til klient og psykolog til psykolog hvordan dette helt skjer, og ikke alle har match. Man må ha en god kommunikasjon for at psykologen skal kunne hjelpe deg.

Lykke til!
Sist endret av reklame; 25. februar 2019 kl. 17:32.
Fra egen erfaring er det veldig rart i begynnelsen. Det er også ganske standard å holde tilbake i terapien de første timene.
Hvis alt går som det skal og kjemien er god med psykologen så blir det lettere. Jeg var veldig heldig med min første psykolog der. Snakker man om noe spesielt vanskelig en time føler man seg gjerne tung etterpå.
Det er viktig å dele egne tankemønstre, følelser og livserfaringer og få de satt i perspektiv av en upartisk person. Det var givende for meg og er nok det for de fleste også.
Jeg følte meg mye bedre en god stund etter mange måneder og droppet helt å gå i behandling før jeg burde. Anbefales ikke da problemene dukket opp igjen.
Du har kanskje hatt første time nå, håper det gikk bra i så fall.

Det er kleint i starten, men det er bare å si at det er det. Du er ikke den første som har sittet og flakket med blikket i den stolen. Du må ikke fortelle alt med en gang heller, først handler det mest om å bygge relasjonen. Baby steps.

Hvilken terapiform er det snakk om?

Lykke til, og tommel opp for å ta tak i problemet
Sitat av robhol Vis innlegg
Jeg regner med det er sistnevnte som er poenget ettersom det står "personlige erfaringer".

For min del har jeg vært hos en psykolog og en psykiater, der jeg var anspent og hadde problemer med å være helt åpen. Det meste av råd og tips jeg fikk var ting jeg hadde tenkt på selv og det meste av typen "har du tenkt på at kanskje [...]" var dørgende innlysende. Slikt blir det ikke veldig produktiv psykoterapi av.

Prøv så hardt du kan å være ærligst mulig, og ta til deg så mye du kan.
Vis hele sitatet...
Mener du med dette ting som var innlysende for deg selv, eller som er innlysende for alle?
▼ ... over en uke senere ... ▼
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av Skepty Vis innlegg
Mener du med dette ting som var innlysende for deg selv, eller som er innlysende for alle?
Vis hele sitatet...
I hvert fall for meg, sannsynligvis for de fleste.
Sitat av robhol Vis innlegg
I hvert fall for meg, sannsynligvis for de fleste.
Vis hele sitatet...
Da har du møtt feil psykolog.
Høytfungerende idiot
wormhole's Avatar
Finnes like mange forskjellige psykologer som det finnes i klienter (dog tvilsomt med like mye variasjon). Har selv hatt én "runde" med psykolog pga angst og PR/DR, med litt delte meninger. Først og fremst må det understrekes at probelmene mine kommer i perioder, og i akkurat dette tilfellet hadde jeg blitt "frisk igjen" av meg selv i løpet av tiden jeg stod på venteliste, men tenkte jeg først kunne gjøre det nå som jeg var oppi det, og at det ville være interessant/lærerikt.

Jeg likte psykologen min, til tross for at vi var veldig forskjellige personer (men husker jeg fikk litt mer tillit da han fortalte at han selv har hatt veldig tøffe perioder med angst, selv om de antakelig freier seg om noe annet enn mine). Litt rart at jeg ikke husker mer om hva vi pratet om gjennom alle disse sessionene, men virket som han lærte av meg minst like mye som jeg lærte av han, siden han fikk høre mye historier som ikke kunne sammenlignes med tidligere klienter(han var riktignok ganske ung), og sto ved min side da resten av Nidaros DPS mente jeg nesten burde påtvinges behandling for alkoholisme, der han gjorde det klart at jeg bare er en som liker å drikke litt mer enn folk flest, uten at det er snakk om noe omfattende alkoholproblem. Generelt en hyggelig fyr jeg fikk inntrykk av at både hadde stor tro på meg og syntes det var interessant å høre på mine historier og virkelighetsperspektiver. Bare det gav meg mye ekstra, da han selv sa han lærte mer av å snakke med meg enn time enn en vanlig dag med studering. Selv om vi egentlig var enige om at vi var like langt da "behandlignen" var ferdig, husker jeg tilbake på det som en måte å bidra til å øke sine ferdigheter og se ting på nye måter.

På den andre siden var det ikke noe spørsmål om at han var for låst til litteraturen (kanskje forståeilig nok), og slet med å operere utenfor de begrepene han alltid måtte tvinge ting inn i. Ofte føltes det ut som jeg bare fikk en leksjon i hvordan angst fungerer (som jeg føler jeg allerede har lest nok om), og når det gjaldt bruk av psykedelika (som var en av de viktigste pådriverne til tilstanden), var han fullstendig blank. Mener å huske jeg sa til han at han tross alt er en psykolog, og nesten burde føle seg pliktig til å utforske sinnet sitt mer for å kunne gjøre jobben bedre. Jeg har skjønt at det er mange mennesker som blir psykologer fordi "det er spennende" (no shit, hvem syns ikke det?), og at de har karakterende (som ikke nødvendigvis er positivt korrelert med empatiske og menneskelesende evner). Er vanskelig å vurdere hvor hjelpsomt det var. Både fordi han var mer eller mindre nyutdannet og fordi jeg hadde det helt fint gjennom perioden jeg gikk dit. Var likevel lærerikt å se en psykolog i praksis, og selv om han kanskje ikke var den best egnede for jobben likte jeg at han faktisk tok til seg det han forsto av meg, og faktisk brukte masse tid og krefter på å lese seg opp på temaet til neste session, bare for interessens skyld. Alt i alt må jeg likevel desverre si at han i stor grad bekreftet min mening om at ikke karakterer burde være opptakskriterier. Uansett håper jeg han har klart å hjelpe flere ved kunnskapen jeg ledet han inn mot. Dette i seg selv gjorde faktisk situasjonen min litt bedre. Ser han fortsatt praktiserer i dag, noe jeg er glad for, og håper han fortsetter med. Kjernekar jeg gjerne kunne tenke meg å møte igjen når han har litt mer erfaring.
Beklager en liten avsporing her.
Spennende det du nevner om at psykologer bør bruke psykedelika. Du er ikke den første som tenker i de baner, mescalin ble for eksempel brukt som en del av opplæringen til psykiatere ved starten av forrige århundre i Tyskland (kilde), men det er nok ikke så rart at norske psykologer ikke er så bevandret i denne verdenen, enn så lenge psykedelika er ulovlig.
I psykologforeningens eget tidskrift står det blant annet at typiske ting som gjør at studenter blir regnet som uegnet til studiet (med mulighet for å bli kastet ut) er " bekymring om en som jevnlig røyker hasj og forfekter svært liberale holdninger til bruk av illegal narkotika overfor medstudenter". I et sånt klima forstår jeg godt at en uten noe erfaring med ulovlig rus ikke søker seg mot ting som psykedelika, da de tross alt har et litt dårlig rykte i mange kretser.
Når det er sagt så hører det jo også med at feltet ser ut til å være i utvikling, ser for eksempel denne artikkelen.

Glemte lenken til sitatet fra Psykologtidskriftet.

Den er her
Sist endret av Marlboro666; 17. mars 2019 kl. 21:38. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Høytfungerende idiot
wormhole's Avatar
Sitat av Marlboro666 Vis innlegg
Beklager en liten avsporing her.
Spennende det du nevner om at psykologer bør bruke psykedelika. Du er ikke den første som tenker i de baner, mescalin ble for eksempel brukt som en del av opplæringen til psykiatere ved starten av forrige århundre i Tyskland (kilde), men det er nok ikke så rart at norske psykologer ikke er så bevandret i denne verdenen, enn så lenge psykedelika er ulovlig.
I psykologforeningens eget tidskrift står det blant annet at typiske ting som gjør at studenter blir regnet som uegnet til studiet (med mulighet for å bli kastet ut) er " bekymring om en som jevnlig røyker hasj og forfekter svært liberale holdninger til bruk av illegal narkotika overfor medstudenter". I et sånt klima forstår jeg godt at en uten noe erfaring med ulovlig rus ikke søker seg mot ting som psykedelika, da de tross alt har et litt dårlig rykte i mange kretser.
Når det er sagt så hører det jo også med at feltet ser ut til å være i utvikling, ser for eksempel denne artikkelen.

Glemte lenken til sitatet fra Psykologtidskriftet.

Den er her
Vis hele sitatet...
Jeg tenker det blir litt vel naivt og generaliserende å tenke at psykologer bør gjøre seg førstehåndserfaringer med psykedlika, men i tilfeller der psykedelika har en sentral plass i pasientens bakgrunn, ville det utvilsomt være en fordel. Det er nok også flere psykologer enn man skulle tro som har en tur eller to i bagasjen, og det er bra at faglitteraturen begynner å anse dette som noe annet enn "å spille russisk rullet med sin egen tilregnelighet" (direkte sitat fra mitt første møte med en psykiater), slik den eldre garde gjerne oppfatter det. Sånn sett virker det som det er et generasjonsskifte innen feltet.
En grunn til at jeg er skeptisk til profesjonpsykologer generelt er min egen vurdering av mennesker jeg har møtt som enten er nesten ferdig utdannet eller på sitt ørtende år med å ta opp fag for å komme inn på studiet, der ingen av dem slo meg som spesielt egnet for jobben. En av de jeg møtte sa tilogmed selv at hun begynte å tvile på om hun hadde valgt riktig. Mange benytter muligheten bare fordi de kan, og at det ligger en prestisje som for mange er viktigere enn selve arbeidet. Jeg har ingen god løsning på hvordan rekrutteringen burde foregå, ettersom antallet som søker denne retningen er så enormt, men det burde være ganske åpenbart at egenskapen ved å sette seg inn i andres hode ikke er direkte samsvarende med evnen til å få 6 i alle fag.
Sitat av wormhole Vis innlegg
En grunn til at jeg er skeptisk til profesjonpsykologer generelt er min egen vurdering av mennesker jeg har møtt som enten er nesten ferdig utdannet eller på sitt ørtende år med å ta opp fag for å komme inn på studiet, der ingen av dem slo meg som spesielt egnet for jobben. En av de jeg møtte sa tilogmed selv at hun begynte å tvile på om hun hadde valgt riktig. Mange benytter muligheten bare fordi de kan, og at det ligger en prestisje som for mange er viktigere enn selve arbeidet. Jeg har ingen god løsning på hvordan rekrutteringen burde foregå, ettersom antallet som søker denne retningen er så enormt, men det burde være ganske åpenbart at egenskapen ved å sette seg inn i andres hode ikke er direkte samsvarende med evnen til å få 6 i alle fag.
Vis hele sitatet...
Jeg synes denne skepsisen er ubegrunnet. Hva er det som gjør deg egnet til å være psykolog? Du har abstrakte begrep som empati, medmenneskelighet, sympati, forståelse, erfaring, visdom og så videre men er dette noe som kan rekrutteres etter? Svaret mitt heller mot nei. De egenskapene det er viktig å ha som psykolog er noe en får gjennom utdanningen og arbeid som psykolog. Det finnes ingen evidens for at det er noen mennesker som er bedret egnet enn andre som psykolog.

Det det derimot finnes evidens for er at terapeut-klient relasjonen er svært viktig for behandlingsutfallet. Dette er ikke noe noen mennesker har og andre ikke har, det er ulike mennesker som er i stand til å bygge gode relasjoner til ulike mennesker, dermed kan det argumenteres for at det er viktig med ulikhet i yrkesgruppen. Dette er en relevant problemstilling ettersom det med dagens system er en noenlunde homogen gruppe som utdannes til psykologer. Til tross for dette er det vanskelig å skulle finne alternativer til dagens system, men det evinnelige gnålet om at dagens rekruttering er dårlig fordi det ikke tester for yrkesrelevante egenskaper er jeg lei av.
Sitat av Skepty Vis innlegg
Dette er ikke noe noen mennesker har og andre ikke har, det er ulike mennesker som er i stand til å bygge gode relasjoner til ulike mennesker, dermed kan det argumenteres for at det er viktig med ulikhet i yrkesgruppen.
Vis hele sitatet...
Det stemmer ikke helt det der altså. Faktisk er det slik at noen psykologer lykkes med nesten alle klientene sine mens andre mislykkes med de fleste, og at det er ganske uavhengig av hvilke metode de bruker eller "skole" de tilhører. Så forskningen som finnes på terapeutisk relasjon tyder nettopp på at noen psykologer "har det" og andre ikke, ikke at det først og fremst handler om god match. Det er ikke dermed sagt at dette er medfødt og ikke i stor grad kan læres. Men enkelt sagt, gode psykologer er stort sett gode for alle.

Nå er det ikke dermed sagt at metode ikke er viktig. De lærde strides litt om hvorvidt terapeutisk relasjon er virksom i seg selv eller bare en forutsetning for effekt av metoden, men slik jeg har forstått det er det enighet om at en god relasjon uten "verktøy" ikke er nok. Når det gjelder hvilken metode som er best, så er det selvsagt vanskelig å forske på siden man må ha veldig likt utgangspunkt og likt behandlingsforløp mellom kontroll- og testgruppe. Konkrete lidelser som spesifikk angst er lettere å ha kontroll på i en studie enn sammensatte diagnoser og mer "vage" symptomer, og kortvarige behandlingsformer med tydelige retningslinjer egner seg bedre å forske på enn mer fleksible metoder.

Men uansett, finn en bra psykolog. Det er pri én. Får du ikke noen opplevelse av framgang innen rimelig kort tid, bytt til en ny.

Innser at jeg burde hostet opp noen kilder her, kanskje jeg får gjort det etterhvert.
Sist endret av *pi; 20. mars 2019 kl. 17:25.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det stemmer ikke helt det der altså. Faktisk er det slik at noen psykologer lykkes med nesten alle klientene sine mens andre mislykkes med de fleste, og at det er ganske uavhengig av hvilke metode de bruker eller "skole" de tilhører. Så forskningen som finnes på terapeutisk relasjon tyder nettopp på at noen psykologer "har det" og andre ikke, ikke at det først og fremst handler om god match. Det er ikke dermed sagt at dette er medfødt og ikke i stor grad kan læres. Men enkelt sagt, gode psykologer er stort sett gode for alle.

Nå er det ikke dermed sagt at metode ikke er viktig. De lærde strides litt om hvorvidt terapeutisk relasjon er virksom i seg selv eller bare en forutsetning for effekt av metoden, men slik jeg har forstått det er det enighet om at en god relasjon uten "verktøy" ikke er nok. Når det gjelder hvilken metode som er best, så er det selvsagt vanskelig å forske på siden man må ha veldig likt utgangspunkt og likt behandlingsforløp mellom kontroll- og testgruppe. Konkrete lidelser som spesifikk angst er lettere å ha kontroll på i en studie enn sammensatte diagnoser og mer "vage" symptomer, og kortvarige behandlingsformer med tydelige retningslinjer egner seg bedre å forske på enn mer fleksible metoder.

Men uansett, finn en bra psykolog. Det er pri én. Får du ikke noen opplevelse av framgang innen rimelig kort tid, bytt til en ny.

Innser at jeg burde hostet opp noen kilder her, kanskje jeg får gjort det etterhvert.
Vis hele sitatet...
Dette er ikke bare feil, men også alt for snevert. "lykkes" og "mislykkes" er dikotomier som ikke kan bruke om terapi for veldig mange lidelser, da det ofte er snakk om grad. Videre kan du ikke sammenligne ulike psykologer heller da utfallet av terapi ikke er ene og alene som følge av psykologens kvaliteter. I tillegg har ulike metoder svært ulik effekt for mange typer lidelser, for eksempel er psykoanalyse relativt ubrukelig for spesifikke fobier, mens eksponeringsterapi er svært effektivt. Ergo er ikke gode psykologer gode for alle, og du trekker den slutningen på grunnlag av gale premiss.

For å illustrere dette kan vi ta utgangspunkt i en imaginære psykologer, den ene jobber på en psykiatrisk sikkerhetspost hvor pasienter med lidelser som schizofreni, borderline personlighetslidelse eller antisosial personlighetslidelse er innlagt. Hvordan skal du definere om psykologen har mislyktes vs lyktes med behandlingen av disse? Det kan du ikke.

Avslutningsvis ser jeg ikke relevansen av det siste avsnittet ditt. Du vil ikke ha en psykolog som ikke vil bruke "verktøyene" som du kaller det, fordi da vil det ikke være psykoterapi. Poenget med at jeg fremhevde terapeutiske relasjoner er at disse er essensielle for både behandlingsutfall og ikke minst for å forhindre frafall, og om relasjonen er god vil klienten også oppfatte psykologen som empatisk, forståelsesfull osv.

Om du ikke har noen opplevelse av framgang har du ikke nødvendigvis en dårlig psykolog, men det er ikke riktig psykolog for deg.
Sitat av Skepty Vis innlegg
Dette er ikke bare feil, men også alt for snevert.
Vis hele sitatet...
Tar gjerne en kilde på at det er feil.

"lykkes" og "mislykkes" er dikotomier som ikke kan bruke om terapi for veldig mange lidelser, da det ofte er snakk om grad.
Vis hele sitatet...
Det finnes jo kriterier for bedring som tar hensyn til at det ikke må være frisk/ikke frisk som er resultatet. Men ja, det er mye enklere å forske på enkle, konkrete lidelser enn mer sammensatte problemer, som jeg nevnte i innlegget mitt. Det favoriserer selvsagt terapiformer som fungerer på de førstnevnte problemene. Det har imidlertid ingenting å gjøre med spørsmålet om hvorvidt ulike terapauter oppnår god terapautisk relasjon med ulike pasienter. Det er forskjell på å sammenligne behandlingsformer og behandlere, du kan selvsagt ikke gjøre begge deler samtidig.

Videre kan du ikke sammenligne ulike psykologer heller da utfallet av terapi ikke er ene og alene som følge av psykologens kvaliteter.
Vis hele sitatet...
Det er klart du kan forske på det, men ikke ut fra tilfeldige valgte klientforhold/behandlingsforløp med ulike diagnoser og ulike terapiformer.

Itillegg har ulike metoder svært ulik effekt for mange typer lidelser, for eksempel er psykoanalyse relativt ubrukelig for spesifikke fobier, mens eksponeringsterapi er svært effektivt. Ergo er ikke gode psykologer gode for alle, og du trekker den slutningen på grunnlag av gale premiss.
Vis hele sitatet...
Nå blander du igjen det å sammenligne behandlingsformer og det å sammenligne behandlere. Man forsker vanligvis på en behandlingsform og vurderer om effekten er signifikant og om behandlingsformen dermed kan sies å være evidensbasert. Som nevnt er det noen terapiformer som er enklere å forske på enn andre, og det gjør det selvsagt vanskeligere å si sikkert om det er en dårligere metode enn de evidensbaserte. Men dette handler altså om å sammenlikne metoder, ikke behandlere som var det jeg prøvde å forklare.

For å illustrere dette kan vi ta utgangspunkt i en imaginære psykologer, den ene jobber på en psykiatrisk sikkerhetspost hvor pasienter med lidelser som schizofreni, borderline personlighetslidelse eller antisosial personlighetslidelse er innlagt. Hvordan skal du definere om psykologen har mislyktes vs lyktes med behandlingen av disse? Det kan du ikke.
Vis hele sitatet...
Fotsto ikke avsnittet. Forske på en psykolog der den ene jobber på sikkerhetspost for schizofrene? Er psykologen schizofren selv eller? Hvis du mente at det var to psykologer som skulle sammenlignes, der den ene jobbet med schizofrene ug den andre jobbet med noe helt annet så ja, det ville jo vært et helt meningsløst studie. Det er ikke sånn det funker. Du må undersøke en variabel om gangen, så skal du undersøke terapautisk relasjon så må du ha så like utgangspunkt som mulig hos klientene og like behandlingssløp.

Poenget med at jeg fremhevde terapeutiske relasjoner er at disse er essensielle for både behandlingsutfall og ikke minst for å forhindre frafall, og om relasjonen er god vil klienten også oppfatte psykologen som empatisk, forståelsesfull osv.
Vis hele sitatet...
Der er vi helt enige.

Om du ikke har noen opplevelse av framgang har du ikke nødvendigvis en dårlig psykolog, men det er ikke riktig psykolog for deg.
Vis hele sitatet...
Det høres veldig common sense ut, men det er altså her det viser seg at gode terapauter oppnår god terapautisk allianse med de aller fleste klienter, mens dårlige psykologer stort sett ikke klarer det. Altså er det ikke så mye slik at noen psykologer har kjemi med noen klienter og andre med andre klienter. Det er stort sett kjennetegn ved hvordan terapauter jobber og ikke hvordan klienten er som er avgjørende for relasjonen.

https://youtu.be/pfbl6Loog3M

https://psykologisk.no/2018/11/relas...raft-i-terapi/

https://psykologtidsskriftet.no/fage...r?redirected=1


https://tidsskriftet.no/2015/02/anme...a-slags-metode

https://psykologtidsskriftet.no/fors...e?redirected=1
Sist endret av *pi; 20. mars 2019 kl. 19:17.
For meg handlet det mest om at hun viste aksept for mine noe sære personlighetstrekk og Asperger diagnose - det gav meg først en rimelig psykisk knekk å få bekreftet at jeg hadde noen sosiale mangler mentalt. Det var forsåvidt også svært befriende å kunne snakke om alt med en intelligent person som viser interesse, som jeg ikke var redd for at skulle dømme meg, og som jeg aldri møtte på ellers. Dessverre er det alt for dyrt til å gå dit fast. Selv om jeg tror jeg hadde hatt stor nytte av å kunne snakke om alt som skjer i hodet mitt på en jevnlig basis.
Sist endret av SkyMarshal; 20. mars 2019 kl. 19:21.
Sitat av SkyMarshal Vis innlegg
For meg handlet det mest om at hun viste aksept for mine noe sære personlighetstrekk og Asperger diagnose - det gav meg først en rimelig psykisk knekk å få bekreftet at jeg hadde noen sosiale mangler mentalt. Det var forsåvidt også svært befriende å kunne snakke om alt med en intelligent person som viser interesse, som jeg ikke var redd for at skulle dømme meg, og som jeg aldri møtte på ellers. Dessverre er det alt for dyrt til å gå dit fast. Selv om jeg tror jeg hadde hatt stor nytte av å kunne snakke om alt som skjer i hodet mitt på en jevnlig basis.
Vis hele sitatet...
Det finnes psykologer med driftstilskudd slik at du bare betaler en egenandel. Jeg vet at det ikke er bare bare å starte på nytt om du har fått en god relasjon til hun du gikk til, men det kan jo være verdt et forsøk.
Den eneste psykologen jeg har hatt som ''fast psykolog'' har jeg fått så god kontakt med at vi ringes ''på privaten'' og prater om shit som priser og andre ting. Er dette veldig uvanlig?

Er forøvrig alltid han som ringer meg. Og han forteller meg ting som jeg egentlig ikke har noe med å gjøre, men som kan påvirke meg. F.eks ''Du, jeg tenker på å send ditt og datt til ditt og datt, og da setter jeg isåfall en diagnose. Hva tenker du rindt det?''

Veldig hyggelig fyr, og jeg kan snakke om alt med han. Han sier han liker meg og hvordan jeg tenker. Vi lærer av hverandre sier han. Føler meg som nesten litt kompis med typen, men holder stort sett avstand pga. forholdet vi har.
Sist endret av Relevant; 20. mars 2019 kl. 20:11. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Skepty Vis innlegg
Jeg synes denne skepsisen er ubegrunnet. Hva er det som gjør deg egnet til å være psykolog? Du har abstrakte begrep som empati, medmenneskelighet, sympati, forståelse, erfaring, visdom og så videre men er dette noe som kan rekrutteres etter? Svaret mitt heller mot nei. De egenskapene det er viktig å ha som psykolog er noe en får gjennom utdanningen og arbeid som psykolog.
Vis hele sitatet...
Må bare få presisere at jeg er enig i mye av det du skriver i dette innlegget, altså. Så kanskje litt dårlig stil å kun trekke ut det jeg er uenig i. Jeg tror også at dette kan tilegnes, og det er derfor viktig å forske på mikroprosesser i terapi, disse små valgene gode terapauter tar. Ikke kun de store linjene og de overordnede systemene de opererer med når de skal forstå klientens problemer. Jeg har et inntrykk av at det er mer vilje til dette nå, at det ikke er så tette skott mellom skolene som tidligere. Håper det i alle fall.
det evinnelige gnålet om at dagens rekruttering er dårlig fordi det ikke tester for yrkesrelevante egenskaper er jeg lei av.
Vis hele sitatet...
Hvis det er sånn kvasipsykologisk testing som har blitt så in i rekruttering du tenker på, så er jeg enig i det også. Det jeg har vært borti av slikt er utelukkende gøyale typetester uten fnugg av empirisk grunnlag, og om de hadde hatt det så hadde de fleste arbeidsgivere uansett ikke kunnet tolke eller bruke det på noen forsvarlig måte.

Sitat av Relevant Vis innlegg
Den eneste psykologen jeg har hatt som ''fast psykolog'' har jeg fått så god kontakt med at vi ringes ''på privaten'' og prater om shit som priser og andre ting. Er dette veldig uvanlig?

Er forøvrig alltid han som ringer meg. Og han forteller meg ting som jeg egentlig ikke har noe med å gjøre, men som kan påvirke meg. F.eks ''Du, jeg tenker på å send ditt og datt til ditt og datt, og da setter jeg isåfall en diagnose. Hva tenker du rindt det?''

Veldig hyggelig fyr, og jeg kan snakke om alt med han. Han sier han liker meg og hvordan jeg tenker. Vi lærer av hverandre sier han. Føler meg som nesten litt kompis med typen, men holder stort sett avstand pga. forholdet vi har.
Vis hele sitatet...
Jeg tror det er vanlig hvis det gjelder behandlingen din. Det er litt begrenset hva man kan ta på mail av den typen ting. Men hvis han ringer bare for å prate så høres det rart ut.

Høres ut som en fin relasjon, da. Det er jo personlig selv om det er profesjonelt. Hvis man sammenligner med en lærer, så bør også en god lærer tilstrebe å like elevene sine, og vil også bli glad i dem.
Sist endret av *pi; 20. mars 2019 kl. 20:27. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av *pi Vis innlegg
Tar gjerne en kilde på at det er feil.
Vis hele sitatet...
Tar gjerne en kilde på at det ikke er feil. (En empirisk kilde ikke en tilfeldig psykolog som har sagt det til psykologisk.no) Virker som om vi er enige om at terapaut-klient relasjonen er veldig viktig, kan være jeg leser det du skrives annerledes enn det var tiltenkt.

Sitat av *pi Vis innlegg
Faktisk er det slik at noen psykologer lykkes med nesten alle klientene sine mens andre mislykkes med de fleste, og at det er ganske uavhengig av hvilke metode de bruker eller "skole" de tilhører.
Vis hele sitatet...
Jeg forstår dette som at noen lykkes med alle, og at noen mislykkes med de fleste, og at dette er noe som ikke kan endres. Om du mener det som at de som ikke er like flink å bygge klient relasjoner som andre gjør det sammenlignbart dårligere, kan jeg være enig. Men jeg mener at dette er noe de kan trene opp. Poenget var at de ikke grovt kan deles i så store grupper, men at det men kan beskrives som en normalfordelingskurve.

Relasjonen er viktig
– Styrken i den terapeutiske alliansen mellom behandler og pasient er det som først og fremst avgjør virkningen av terapi. Det er faktisk sånn at noen terapeuter mislykkes med de fleste pasienter mens andre har suksess med nesten alle, selv om de bruker akkurat den samme terapiformen, sier Nordanger i filmen.
Vis hele sitatet...
Nordanger har ingen kilder på dette, så ser ikke relevansen av å ta det med. Det kan godt være han er av den oppfatningen, og det kan godt være det finnes, men det vil være ufattelig få slike tilfeller. Det vil heller være slik at de fleste psykologene med lik erfaring er omtrent like gode, men at noen kommer bedre overens med noen enn andre. Det er derfor det er viktig å finne riktig psykolog for deg.

To viktige funn i psykoterapiforskningen: 1) Det er minimale forskjeller på effekten av ulike veletablerte psykoterapimetoder (psykodynamisk terapi, kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbasert terapi osv.), 2) men det er stor forskjell på hva ulike terapeuter oppnår med bruk av én og samme metode (som med antidepressiver!)
Vis hele sitatet...
Dette er, på samme måte som åpningsinnlegget ditt, for snevert. Det er store forskjeller på effekten av ulike veletablerte psykoterapimetoder for noen lidelser, få forskjeller for andre lidelser. Og for noen lidelser er det heller ikke så store invididuelle forskjeller, for andre er det det. Men at noen har bedre utfall enn andre kan lett forklares med at de har kvalitativt forskjellige pasienter. For eksempel er pasienter som skårer veldig høyt på nevrotisisme, eller veldig lavt på planmessighet særdeles vanskelig å behandle.

Sitat av *pi Vis innlegg
Det finnes jo kriterier for bedring som tar hensyn til at det ikke må være frisk/ikke frisk som er resultatet. Men ja, det er mye enklere å forske på enkle, konkrete lidelser enn mer sammensatte problemer, som jeg nevnte i innlegget mitt. Det favoriserer selvsagt terapiformer som fungerer på de førstnevnte problemene. Det har imidlertid ingenting å gjøre med spørsmålet om hvorvidt ulike terapauter oppnår god terapautisk relasjon med ulike pasienter. Det er forskjell på å sammenligne behandlingsformer og behandlere, du kan selvsagt ikke gjøre begge deler samtidig.
Vis hele sitatet...
Du argumenterer jo ikke argumentet mitt, men en stråmann. Skulle ha multisitert så dette var tydeligere. Dette var et argument mot at "Noen psykologer lykkes med nesten alle klientene sine mens andre mislykkes med de fleste, og at dette er ganske uavhengig av hvilken metode de bruker". De som driver med feks. eksponeringsterapi for spesifikke fobier vil lykkes med de fleste klientene sine uavhengig av hvilken relasjon de er i stand til å bygge med klienten sin. Ergo er slutningen om at utfallet er ganske uavhengig av hvilken metode de bruker gal.

Sitat av *pi Vis innlegg
Det er klart du kan forske på det, men ikke ut fra tilfeldige valgte klientforhold/behandlingsforløp med ulike diagnoser og ulike terapiformer.
Vis hele sitatet...
Ja, du kan det. Men du kan ikke isolere det som den eneste utslagsgivende faktoren, og på grunnlag av det trekke konklusjonen "noen psykologer er dårlige andre er gode".

Sitat av *pi Vis innlegg
Nå blander du igjen det å sammenligne behandlingsformer og det å sammenligne behandlere. Man forsker vanligvis på en behandlingsform og vurderer om effekten er signifikant og om behandlingsformen dermed kan sies å være evidensbasert. Som nevnt er det noen terapiformer som er enklere å forske på enn andre, og det gjør det selvsagt vanskeligere å si sikkert om det er en dårligere metode enn de evidensbaserte. Men dette handler altså om å sammenlikne metoder, ikke behandlere som var det jeg prøvde å forklare.
Vis hele sitatet...
Dette var igjen et argument i mot din påstand om at noen psykologer er gode, og noen er dårlige, uavhengig av behandlingsform. Jeg vet selvfølgelig hvordan man forsker på effektiviteten av ulike behandlingsformer.

Sitat av *pi Vis innlegg
Fotsto ikke avsnittet. Forske på en psykolog der den ene jobber på sikkerhetspost for schizofrene? Er psykologen schizofren selv eller? Hvis du mente at det var to psykologer som skulle sammenlignes, der den ene jobbet med schizofrene ug den andre jobbet med noe helt annet så ja, det ville jo vært et helt meningsløst studie. Det er ikke sånn det funker. Du må undersøke en variabel om gangen, så skal du undersøke terapautisk relasjon så må du ha så like utgangspunkt som mulig hos klientene og like behandlingssløp.
Vis hele sitatet...
Jeg endret det i etterkant men så jeg ikke hadde fått med alt. Men du kan gjerne forklare meg hvordan du skal undersøke en variabel som terapaut klient relasjon samtidig som du utelukker alle andre variabler som kan forklare behandlingsutfallet. For det kan verken jeg, Edvard Moser eller Fanny Duckert svare på. (Fordi det ikke er mulig).

Sitat av *pi Vis innlegg
Der er vi helt enige.
Vis hele sitatet...
Nei. Fordi jeg godtar ikke premisset om at dette er noe "gode" psykologer klarer å bygge med nesten alle. jeg tror det er slik at de fleste psykologer er forholdsvis flinke, men at ulike mennesker har kjemi (i mangel på et bedre ord) med ulike mennesker, og at dette er en viktig faktor i tillegg til psykologens evne til å bygge relasjoner. Som følge av dette er konklusjonen om at det finnes en polarisering med gode psykologer på en side og dårlige psykologer på en side feil.

Sitat av *pi Vis innlegg
Det høres veldig common sense ut, men det er altså her det viser seg at gode terapauter oppnår god terapautisk allianse med de aller fleste klienter, mens dårlige psykologer stort sett ikke klarer det. Altså er det ikke så mye slik at noen psykologer har kjemi med noen klienter og andre med andre klienter. Det er stort sett kjennetegn ved hvordan terapauter jobber og ikke hvordan klienten er som er avgjørende for relasjonen.
Vis hele sitatet...
Altså, terapaut-klient relasjon er viktig, men igjen mener jeg du fremstiller det som enten-eller. I en virkelig verden vil psykologene med lik erfaring være forholdsvis like i evnene til å bygge relasjoner. Så poenget er at det blir galt av deg å diktomisere det. De fleste psykologene du møter vil være nærmere midten av normalfordelingen, dermed vil spesifikke klient terapeutkjemi ha større innvirkning.

Sitat av *pi Vis innlegg
Hvis det er sånn kvasipsykologisk testing som har blitt så in i rekruttering du tenker på, så er jeg enig i det også. Det jeg har vært borti av slikt er utelukkende gøyale typetester uten fnugg av empirisk grunnlag, og om de hadde hatt det så hadde de fleste arbeidsgivere uansett ikke kunnet tolke eller bruke det på noen forsvarlig måte.
Vis hele sitatet...

Nei, det er ikke kvasipsykolog testing jeg tenker på. Men de gjentatte kommentarene i ulike aviser, tidsskrifter og debattforum om at opptaksprosessen til psykologistudie burde endres, fordi karakterene ikke viser hvor god en person kommer til å bli som psykolog.

For å oppsummere er vi altså enige, slik som jeg eksplisitt poengterte i det første innlegget mitt, om at klient-terapeut relasjon er svært viktig. Jeg er ikke enige i at det finnes noen psykologer som er permanent gode, og andre som er permanent dårlige (så du spesifiserte at det kunne være noe som kunne trenes i det påfølgende innlegget, så her er vi også enige) Men jeg er også uenig i at fordelingen er slik, jeg mener heller at evnene er normalfordelt, og at de aller fleste vil møte på psykologer med gjennomsnittlige evner.

Jeg mener også at behandlingsutfall som helhet i større grad kan forklares av klientvariabler. Jeg er heller ikke enige i at noen psykologer er gode uavhengig av tilnærming, fordi terapaut-klient relasjoner er viktigere i noen tilnærminger med noen problemer enn andre.

Sitat av Relevant Vis innlegg
Den eneste psykologen jeg har hatt som ''fast psykolog'' har jeg fått så god kontakt med at vi ringes ''på privaten'' og prater om shit som priser og andre ting. Er dette veldig uvanlig?

Er forøvrig alltid han som ringer meg. Og han forteller meg ting som jeg egentlig ikke har noe med å gjøre, men som kan påvirke meg. F.eks ''Du, jeg tenker på å send ditt og datt til ditt og datt, og da setter jeg isåfall en diagnose. Hva tenker du rindt det?''

Veldig hyggelig fyr, og jeg kan snakke om alt med han. Han sier han liker meg og hvordan jeg tenker. Vi lærer av hverandre sier han. Føler meg som nesten litt kompis med typen, men holder stort sett avstand pga. forholdet vi har.
Vis hele sitatet...
Ja, det er svært uvanlig. Har vært gjentatte tilfeller hvor psykologer har fått advarsler av helsedirektoratet for å ha innledet eller forsøkt å innlede et vennskap til en tidligere klient/pasient.
Etablering av nære personlige relasjoner mellom terapeut og pasient er misbruk av den nødvendige tillit som ligger til grunn for behandlingsarbeidet. Det spiller ingen rolle om behandlingsrelasjonen avbrytes før terapeuten involverer seg aktivt i en nær personlig relasjon. Terapeuten har den samme profesjonelle forpliktelse overfor en pasient etter at behandlingsrelasjonen er avsluttet eller avbrutt, som han/hun har i en pågående terapi.
Vis hele sitatet...
Link

Vet ikke helt hva du mener med "Du jeg tenker på å send ditt og datt til ditt og datt, og da setter jeg i så fall en diagnose". Men om han nevner noe som gjør deg i stand til å identifisere noen av klientene hans har han brutt taushetsplikten.

Selvfølgelig om dette er noe du setter pris på selv er det nødvendigvis ikke så ille, men psykologforeningens fagetiske råd hadde nok konkludert med at dette ikke er noe som er greit at psykologen gjør.
Sist endret av Skepty; 20. mars 2019 kl. 23:06. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
@Skepty Ble litt mye detaljer å svare på, men kan avklare litt hva jeg mener:

Nei, jeg mener ikke i det hele tatt at det kun finnes psykologer i kategorien god og dårlig, de fleste er selvsagt et sted imellom. Beklager hvis jeg uttrykte meg for spisset der. Det jeg påstår er at det i mindre grad enn man skulle tro handler om å finne en man "finner kjemien med", selv om det gjerne er slik det oppleves for klienten. Det er i hovedsak egenskaper ved terapauten som gir en god allianse og i mindre grad om den aktuelle terapauter matcher bra med den aktuelle klienten. Jeg skal selvsagt ikke påstå at dette ikke er en faktor i det hele tatt, men i mindre grad enn man gjerne tror. Så når du sier at de fleste møter en gjennomsnittlig god psykolog så er jeg enig. Men jeg påstår at en gjennomsnittlig god psykolog vil være gjennomsnittlig god for de aller fleste klienter, ikke kjempegod for noen og elendig for andre.

Jeg mener på ingen måte at det er medfødt og permanente egenskaper. Det kan helt sikkert trenes, og nettopp derfor er det viktig å finne ut hva som gjør gode psykologer gode. Hva er det de faktisk gjør som gjør at de får en god relasjon med vidt ulike klienter.

Når jeg sier "uavhengig av terapiform" så mente jeg ikke at man kan sammenligne terapautrelasjonen direkte mellom to behandlere med ulik metode. Jeg mente at relasjonen er viktigere enn hvilken metode man benytter i mange tilfeller, noe jeg får inntrykk av at du også mener. Men man kan forske på hva som skaper god terapautisk allianse. Det er selvsagt vanskelig å kontrollere tredjevariabler, men med et tilstrekkelig utvalg og så like grupper som mulig så går det jo an å si noe om det. Det er åpenbart ikke den enkleste vitenskapen å gjøre kontrollerte studier på, men det er vel bedre enn synsing.

Beklager hvis du ikke synest kildene mine er gode nok, men du slår jo fast ting ganske bastant uten noen kilder da. Som at det ikke er store variasjoner i erfarne psykologers evne til å bygge relasjoner, og at behandlingsutfall som helhet i større grad kan forklares av klientvariabler.

@Relevant Jeg tok for gitt at det var DIN diagnose og ditt og datt han ringte deg om. Hvis ikke er det jo overhodet ikke normalt.
Sist endret av *pi; 20. mars 2019 kl. 23:50. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av *pi Vis innlegg
@Skepty Ble litt mye detaljer å svare på, men kan avklare litt hva jeg mener:

Nei, jeg mener ikke i det hele tatt at det kun finnes psykologer i kategorien god og dårlig, de fleste er selvsagt et sted imellom. Beklager hvis jeg uttrykte meg for spisset der. Det jeg påstår er at det i mindre grad enn man skulle tro handler om å finne en man "finner kjemien med", selv om det gjerne er slik det oppleves for klienten. Det er i hovedsak egenskaper ved terapauten som gir en god allianse og i mindre grad om den aktuelle terapauter matcher bra med den aktuelle klienten. Jeg skal selvsagt ikke påstå at dette ikke er en faktor i det hele tatt, men i mindre grad enn man gjerne tror. Så når du sier at de fleste møter en gjennomsnittlig god psykolog så er jeg enig. Men jeg påstår at en gjennomsnittlig god psykolog vil være gjennomsnittlig god for de aller fleste klienter, ikke kjempegod for noen og elendig for andre.

Jeg mener på ingen måte at det er medfødt og permanente egenskaper. Det kan helt sikkert trenes, og nettopp derfor er det viktig å finne ut hva som gjør gode psykologer gode. Hva er det de faktisk gjør som gjør at de får en god relasjon med vidt ulike klienter.

Når jeg sier "uavhengig av terapiform" så mente jeg ikke at man kan sammenligne terapautrelasjonen direkte mellom to behandlere med ulik metode. Jeg mente at relasjonen er viktigere enn hvilken metode man benytter i mange tilfeller, noe jeg får inntrykk av at du også mener. Men man kan forske på hva som skaper god terapautisk allianse. Det er selvsagt vanskelig å kontrollere tredjevariabler, men med et tilstrekkelig utvalg og så like grupper som mulig så går det jo an å si noe om det. Det er åpenbart ikke den enkleste vitenskapen å gjøre kontrollerte studier på, men det er vel bedre enn synsing.

Beklager hvis du ikke synest kildene mine er gode nok, men du slår jo fast ting ganske bastant uten noen kilder da. Som at det ikke er store variasjoner i erfarne psykologers evne til å bygge relasjoner, og at behandlingsutfall som helhet i større grad kan forklares av klientvariabler.

@Relevant Jeg tok for gitt at det var DIN diagnose og ditt og datt han ringte deg om. Hvis ikke er det jo overhodet ikke normalt.
Vis hele sitatet...
Virker som det er en generell enighet da. Det jeg reagerte på var at jeg hadde inntrykket av at du mente at det er mer avhengig av terapeutens evne til å bygge relasjoner enn kjemi, mens jeg heller mer andre veien. Såfremst jeg vet finnes det ikke forskning som har konkludert med det ene eller det andre, så vi får være enige om å være uenige inntil videre.

Poenget med kildene var at du ikke kan etterlyse at jeg skal underbygge argumentene mine med kilder, når dine kilder viser til en person som uttaler seg i kraft av stillingen sin.

At det ikke er store variasjoner i relasjonsbyggingsevnene til psykologer med lik erfaring, begrunner jeg i en antakelse om at dette er en relativt normalfordelt egenskap, som de fleste andre egenskaper, og at de fleste psykologene da vil ligge relativt nært midten av evnefordelingen. At variabler hos klienten begrunner jeg i at de har så enormt stor innvirkning på behandlingsutfallet, slik som ulike personlighetstrekk. (Slik som jeg tidligere nevnte at for eksempel personer med veldig lav skåre på personlighetstrekk, for eksempel medgjørlighet nesten aldri opplever bedring i terapi).
Sist endret av Skepty; 21. mars 2019 kl. 00:05. Grunn: skrivefeil pga. Mobiltastatur
Sitat av Skepty Vis innlegg
Virker som det er en generell enighet da. Det jeg reagerte på var at jeg hadde inntrykket av at du mente at det er mer avhengig av terapeutens evne til å bygge relasjoner enn kjemi, mens jeg heller mer andre veien.
Vis hele sitatet...
Det er nok der uenigheten ligger ja. Som sagt er vi enige om mye, men når man går hardt ut på det man ikke er enig om så blir det fort litt skyttergrav. Beklager det.

Såfremst jeg vet finnes det ikke forskning som har konkludert med det ene eller det andre, så vi får være enige om å være uenige inntil videre.

Poenget med kildene var at du ikke kan etterlyse at jeg skal underbygge argumentene mine med kilder, når dine kilder viser til en person som uttaler seg i kraft av stillingen sin.
Vis hele sitatet...
Med all mulig respekt så viser jeg faktisk til flere kilder som igjen presenterer forskning og funn fra egen doktorgrad. Det er ikke kun en tilfeldig uttalelse av en fyr som tilfeldigvis er psykolog jeg kommer med. Jeg har av personlige grunner undersøkt dette en del i det siste, og har ikke funnet noe som tyder på det motsatte. Ikke at det betyr at det ikke finnes, jeg endrer gjerne mening om jeg finner grunn til det. Men ja, vi kan godt være enige om å være uenige her.

At det ikke er store variasjoner i relasjonsbyggingsevnene til psykologer med lik erfaring, begrunner jeg i en antakelse om at dette er en relativt normalfordelt egenskap, som de fleste andre egenskaper, og at de fleste psykologene da vil ligge relativt nært midten av evnefordelingen.
Vis hele sitatet...
Jeg tror litt av problemet er at man har antatt mye om dette her ganske lenge. Og at de ulike terapiskolene er redd for alt som kan undergrave deres egen overlegenhet, og derfor har vært lite interessert i å forske på suksessfaktorer som går på tvers av disse skillene. Det var i alle fall slik jeg oppfattet det for 15 år siden, men opplever en annen tone nå. Det er dog kun basert på egen erfaring og/eller ønsketenking.

At variabler hos klienten begrunner jeg i at de har så enormt stor innvirkning på behandlingsutfallet, slik som ulike personlighetstrekk. (Slik som jeg tidligere nevnte at for eksempel personer med veldig lav skåre på personlighetstrekk, for eksempel medgjørlighet nesten aldri opplever bedring i terapi).
Vis hele sitatet...
Det tror jeg absolutt på. Jeg tror bare at det i stor grad er de samme terapautene som lykkes best med de vanskelige tilfellene som med de enkle, selv om de selvsagt vil lykkes ennå bedre med de enkle. Men selvsagt, slike variabler må man kontrollere for i en studie, eller ha store nok tall til at de vanskelige og enkle personlighetene kan antas å være jevnt fordelt. Som sagt, terapi kan virkelig ikke være det enkleste å forske på, men man har jo ingen bedre måte å få kunnskap om hva som funker.

Jeg er altså ikke psykolog, så jeg skal ikke påberope meg ekspertise her. Men har noen timer i den andre stolen
Sitat av *pi Vis innlegg

Med all mulig respekt så viser jeg faktisk til flere kilder som igjen presenterer forskning og funn fra egen doktorgrad. Det er ikke kun en tilfeldig uttalelse av en fyr som tilfeldigvis er psykolog jeg kommer med. Jeg har av personlige grunner undersøkt dette en del i det siste, og har ikke funnet noe som tyder på det motsatte. Ikke at det betyr at det ikke finnes, jeg endrer gjerne mening om jeg finner grunn til det. Men ja, vi kan godt være enige om å være uenige her.
Vis hele sitatet...
Nå har jeg ikke finlest alle linkene dine, men leste spesifikt nøye gjennom Christian Moltu sin siden jeg antar det er han du referer til når du nevner doktorgrad. Han har spesifikt gjort en kvalitativ undersøkelse hvor han har hatt intervju med terapeuter. Kvalitative undersøkelser er såvidt jeg vet ikke noe en trekker slutninger fra, men som heller brukes som utgangspunkt for å utforske det som oppdages gjennom kvantitative metoder.

Du kan ikke konkludere med at noen psykologer nesten alltid lykkes og andre nesten alltid mislykkes på bakgrunn av hva en psykologspesialist sier er årsaken, om han ikke henviser til forskning som han baserer uttalelsen sin på, og det var forøvrig et svar til den første artikkelen, som jeg antar du baserte den uttalelsen på.

Av det jeg leste var det dette utdraget jeg oppfattet som mest relevant for diskusjonen vår

Denne antakelsen ble styrket i en studie av Baldwin, Wampold og Imel (2007), som fant at det var terapeutens bidrag til alliansebyggingen, ikke klientens, som var mest knyttet til vellykkede terapier.
Vis hele sitatet...
Men det de ikke nevner er klientfaktorer som påvirker hvordan terapeuten kan bygge allianse. Om en pasient nekter å dele noe med psykologen, hvordan skal psykologen da kunne bygge en allianse? Videre vil andre variabler slik som kjemi også påvirke hvordan terapeuten er i stand til å bygge en relasjon.

Sitat av *pi Vis innlegg
Jeg tror litt av problemet er at man har antatt mye om dette her ganske lenge. Og at de ulike terapiskolene er redd for alt som kan undergrave deres egen overlegenhet, og derfor har vært lite interessert i å forske på suksessfaktorer som går på tvers av disse skillene. Det var i alle fall slik jeg oppfattet det for 15 år siden, men opplever en annen tone nå. Det er dog kun basert på egen erfaring og/eller ønsketenking.
Vis hele sitatet...
Jeg har ikke noe formening om hva de ulike terapiskolene tenker, men jeg er i alle fall enig i at med unntak av endel spesifikke lidelser hvor noen terapiformer har vist seg å være veldig mye mer effektive, har de fleste jevnt over lik effekt og at det er andre variabler enn terapiformen som avgjør utfallet. (dette er forøvrig kjent som the dodo bird effect).
Sitat av *pi Vis innlegg
Det finnes psykologer med driftstilskudd slik at du bare betaler en egenandel. Jeg vet at det ikke er bare bare å starte på nytt om du har fått en god relasjon til hun du gikk til, men det kan jo være verdt et forsøk.
Vis hele sitatet...
Finnes det noen liste med slike? Eller er veien om fastlegen det enkleste? Jeg tror jeg kunne hatt godt av det igjen nå.
Sist endret av SkyMarshal; 21. mars 2019 kl. 10:06.
Sitat av SkyMarshal Vis innlegg
Finnes det noen liste med slike? Eller er veien om fastlegen det enkleste? Jeg tror jeg kunne hatt godt av det igjen nå.
Vis hele sitatet...
Du må vel ha henvisning så du kan spørre fastlegen. Men det skader ikke å undersøke litt hva som finnes der du bor, og om det er en bestemt du ønsker å henvises til. Det pleier vel å stå på nettsiden deres om de har refusjonsordning. Det kan være en del ventetid da, det er jo også et hensyn å ta når du velger.

Lurer forresten på om helseforetakene har en liste over behandlere de har avtale med. Sjekk nettsidene til ditt helseforetak.
Sist endret av *pi; 21. mars 2019 kl. 10:56. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.