Klart meg en hel dag fordi jeg er kav blakk, og da tenker jeg bare kjøre løpet helt ut og gi faen i faenskapet. ALT AV TIPS TAS GODT IMOT for akuratt nå er jeg 10 minutter unna å pusse opp hele leiligheten brutalt og billig.

bare å ta en dag til, så en dag til, og en dag til. Plutselig er du sluttet. Hjelper kanskje med en liten pris snus innimellom, det funket for meg. Var røykfri ett helt år, helt til jeg trengte mekkesigg til en grammer med G eg kjøpte. Så var det på an igjen.

Sprøtt at det er lettere å slutte med makka enn nikotin..

Lykke til, ta steg for steg og dag for dag, forvent at du mest sannsynelig begynner å spise mer (av alt)

Jeg er 6 dager nikotinfri. De første 4 dagene er verst.

Jeg brukte snus, så gikk over til nikotinfri snus, før jeg nå tar meg en tyggis UTEN nikotin for å dempe.

Hvis du er motivert til å slutte helt, så anbefaler jeg å styre langt unna en eneste sigg/snus, da du begynner syklusen på nytt hvor 4 nye dager med intens sug.

Last ned slutta appen for å se økonomisk vinning, hva som skjer med kroppen og nyttige tips.

Mitt beste tips: stopp!

Samt kast alt du har av sigg. Ikke begyn å snus.

Mulig nedtrapping funker for noe, men de jeg kjenner som har lyktes i å slutte har bare slutta.

Det går på viljestyrke og det er bare dritt i en uke.

Sigg er dyrt
Det stinker dritt av deg
Det stinker hjemme hos deg
Tenna dine blir gule
Ekkelt å kysse
Du får nesten garantert kols
Du får sikkert kreft
Den jævla ekle røyken penetrerer uskyldige mennesker i nærheten av deg som røyker
Du betaler for å potensielt få kreft
Du får redusert smaks og luktesanser

Hvis du internaliserer 100 punkter på hvorfor sigg er helt fuckings ubrukelig, så skal jeg vedde på at røyksluttinga går av seg selv.

Håper ikke vi sees når du er 50 med kols og kreft

For mange år tilbake når jeg sluttet å røyke så kjøpte jeg 1 fersk og fin rulletobakk. Halve pakken i kjøleskapet og resten ble vacuumpakket og stukket i frysa. Kjøpte også flere pakker sigaretter. Hadde en uåpnet pakke i alle jakkene, i bilen, i skulderbaggen, og i pc veska.

Det å vite at jeg hadde umiddelbar tilgang på rullings eller sigaretter om jeg ikke klarte å slutte var en fantastisk buffer. Hver gang jeg kjente at nå sprekker jeg, så fikk jeg tanke om at jeg kan jo vente litt før jeg sprekker. Og jeg har ventet på sprekken i 13 år nå. Når jeg rundt 10 år så kastet jeg den fryste tobakken.

Jeg hadde jo forsøkt å slutte tidligere. Og fulgte da alle klassiske råd som bare kaste tobakken og slutte tvert. men vissheten om jeg ikke hadde tobakk eller sigaretter liggende tok knekken på meg og gjorde at jeg sprakk. Et par ganger.

Så derfor valgte jeg å alltid ha røyk tilgjengelig. For å unngå å bli stresset av å vite at jeg ikke kunne røyke, selv om jeg ville. Når jeg sluttet og alltid hadde røyk rundt meg så var det liksom bare opp til meg selv og min vilje om jeg sluttet eller begynte å røyke igjen. Hver gang suget kom virkelig sterkt så bare tenkte jeg at jeg ikke måtte tå noen avgjørelse akkurat nå. Jeg kunne bare vente litt også vurdere på nytt. Var jeg fortsatt like sugen så kunne jeg jo bare røyke. Var jeg ikke like sugen om si 3 timer så var det jo null stress å ikke røyke.

Suget etter røyk kommer i bølger. Noen små krusninger som er veldig enkle å stå imot. Også kommer det noen svære jævler som gjør deg desperat. Da var det fint for meg å vite at jeg kunne vente litt, også kunne jeg jo bare røyke og kose meg om jeg heller ville det. Det var litt tungt i 3 uker kanskje. Etter det gikk det på rutine, for jeg ble så vant til å tenke at jeg bare venter så og så mange timer også kan jeg jo bare røyke om jeg vil det.

Fett med inspirasjon fra flere her i tråden! Jeg prøver også å slutte og har prøvd ca 2 år, men når jeg først får suget har jeg ikke sterk nok vilje. Tenker "ok bare siste pakka da" og kjøper en til i tro om at det skal bli siste. Jeg har klart inntil 3 uker røykfri men merker at så fort jeg henger med venner som røyker eller må vente lenge på bussen så klarer jeg ikke holde viljestyrken lenger.

Men jeg prøver å bli strengere med meg selv. I dag er jeg på besøk hos svigers og da røyker jeg ikke gjennom besøket. Vanligvis tar jeg meg en røyk utafor før jeg går inn men i dag stod jeg over, og jeg prøver å tenke at det ikke er noe vits å stresse med å ta meg en røyk.

For min del hjelper det å tenke på utseendet for jeg vil ikke se innskrumpa og ekkel ut som typisk 50-åring røyker og jeg ser fler og fler som får kreft rundt meg og det er også motivasjonen min for å slutte.

Viljestyrken derimot den svikter når jeg lukter eller ser andre røyke eller når jeg føler meg socially awkward i offentligheten. Er jeg bare inne og alene får jeg ikke noe sug