Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  137 41914
Bad trip på pot:

Jeg hadde ikke røykt på flere uker da noen kamerater av meg kunne meddele at de hadde fått tak på supergod bubblegum marihuana! Jeg var dødsgira og lagte meg en liten bowl med ren pot, som jeg av en eller annen grunn bestemte meg for å røyke i gravity bong / bøtte / waterfall. Jeg har ALDRI i mitt liv blitt så skev. Hjertet begynnte å dunke i lysets hastighet, synet mitt ble bølgette og uklart, regnbuefarger OVERALT, klarte ikke kommunisere med kompisene mine utenom "ja" og "nei". Jeg forsøkte å gå utenfor for å få frisk luft. Når jeg gikk ut var det masse vind og regn, noe som gjorde at jeg bæda 2 ganger mer enn jeg allerede gjorde. Kjendte på hjertet mitt hele veien fordi det føltes som det skulle eksplodere. Jeg løpte inn igjen og nå føltes det som om frysningene ga meg elektrosjokk om og om igjen gjennom hele kroppen, og dette varte ganske lenge.

Med andre ord jeg ble ufattelig følsom overfor alt. Både psykisk og fysisk. Jeg kunne kjenne på øynene mine at de var PISSERØDE. Synet var enda fiskebolle aktig, og kurvette, pluss at jeg følte jeg var på diskotek siden det blinkte hvit hele tiden. (Du vet sånn type lys som blinker kjempefort og skaper fete visuelle effekter) Jeg løpte inn på badet til kompisen min,. Men der var det bare stille, isolert, og deppresivt. Jeg gikk ned på knærna på gulvet og fikk angst. Jeg hadde ingen valg enn å gå tilbake til stua å prøve å være normal rundt kompisene mine. De visste ikke hvor mye jeg bæda, for jeg ville på ingen måte bæde dem ut. Men de så hvor pissefjern jeg var.

Mens de satt på kjøkkenet og chillte max med en joint og to satt jeg med pcn og prøvte og sette på noe relaxing music! Hadde fremdeles intense frysninger fra den lille uteturen min, og hjertet dunka ennå fort nok til at jeg hadde tanker om å dø / besvime. Men så begynnte jeg å tenke "ingen har dødd av cannabis, ingen har dødd av cannabis" og dette hjalp litt. Jeg bevegte meg over til playstationen og forsøkte og starte opp GTA. På dette tidspunktet hadde kompisene mine fått enda mer besøk av masse ukjendte folk, og ALLE satt fra kjøkkenet og stirra på meg som forsøkte å sette en GTA plate i en playstation utenå lykkes. Jeg var bare alt for fjern. Satt bare rett foran tvn å stirra på den svarte skjermen, mens jeg hørte dem lo av meg å ropte kommentarer som jeg ikke fikk med meg.

Når jeg endelig fikk kommet inn i GTA forsvant jeg inn i den gode spillfantasi verdenen. Mitt første gledesøyeblikk var å kunne råkjøre bil i solnedgangen. Og ting begynnte å roe seg ned (selv om jeg ennå var for skev til å finne ut hvilke knapper som gjorde hva på kontrollen) Noe som skapte masse latter fra kompisgjengen som følgte nøye med på meg og mitt spilleventyr.

Så ja, tips: Ikke undervurder god pot når du har hatt pause lenge. Og det er jaffal ikke vits med slike intense røykemetoder som waterfall og bøtte i slike tilfeller. Ta deg en joint eller pipe!
Sist endret av Chikara; 20. mars 2007 kl. 10:05.
LSD + makkahuer er en fryktelig dårlig combo..

en kompis av meg trippa en del for noen år siden, nesten hver dag! en dag han hadde puttet in på noen "dotter" og satt i en leilighet til en kompis og hadde det fett. Men ikke lenge, for han som eide leiligheten var full av pepper, og det kom tre andre kompiser av han over også som også var full av pepper, og de startet å skravle som bare pepperhuer kan, hardt og monotont og hissig. Tok ikke så veldig lang tid før trippekompisen min tryna skikkelig fra den rosa skyen han var på!

to år senere og masse tid på lukket avd. var han sånn passe frisk igjen! nå er han helt normal igjen 5år etter den trippen!
Tenkte jeg kunne fortelle om min "tur" på 2c-i, en gang til. Denne gangen mer utfylt. Siden det nå er 5 måneder siden det skjedde, og jeg har fått mye mer informasjon rundt det hele, og i tillegg fått meg et normalt liv, som tillater meg å se tilbake på slike situasjoner uten å fucke hodet mitt helt.

Stoff: 2c-i
Mengde: 270 mg
Inntaksmåte: Intravenøs injeksjon

Vi skulle handle "speed" av en bekjent rundt klokken 03:00 natt til lørdag 21 oktober 2006 om jeg husker riktig. Vi ankom stedet, og vedkommende som satt på "speeden" jeg skulle ha møtte meg i døra, med et veldig fjernt blikk. Det var tydelig at vedkommende hadde inntatt en større dose MDMA, GHB og gjerne en del beroligende tabletter tidligere på kvelden. Med andre ord, så vedkommende meget "stein" ut, og oppførte seg deretter.

Etter mye om og men, skulle han overrekke meg de to grammene med "speed" jeg skulle ha, inne i stua, hvor jeg og kompisen min satt utolmodig og ventet. Jeg fikk servert to poser, som angivelig inneholdt "speed" begge to, valgte ut en av de, og begynte straks å "mekke" opp to heftige skudd. Et til meg selv. Og et til kompisen min.

Etter noen minutter bar det inn på badet, for å sette skuddene, vi begge hadde ventet lenge på. Siden kompisen min ikke bruker sprøyter daglig, ønsket han at jeg skulle sette skuddet på ham. Det gjorde jeg.

Så var det min tur.

Jeg rota i armen, for å finne en passende åre. Det tok meg noen sekunder før jeg fikk svar fra en av de "kalk-proppa" årene mine. Jeg smilte litt for meg selv, fornøyd. Idet jeg skulle til å injisere stoffet, ser jeg opp på kompisen min. Jeg blir møtt med et tomt blikk. Jeg spør han raskt: "Går alt bra?". Jeg visste at jeg hadde satt et litt større skudd på ham enn det han er vandt til, og forventet nesten derfor en slik reaksjon av ham. Han svarte med å bøye seg over toalettet, og brekke seg. Siden dette er en ganske vanlig reaksjon fra en som gjerne ikke har så mye erfaring fra sprøytebruk, så tenkte jeg ikke mer over det.

Så senket jeg hodet, og fortsatte injeksjonen min. Dypt inne i meg, var det en stemme som sa: "Det var en rar farge på dette stoffet her". Ikke som det vanligvis er, når jeg handler av ham, at speeden løser seg helt opp i vannet, og derfor blir gjennomsiktik. Nei, dette ligna mer på subutex, eller noe. Langt ifra gjennomsiktig. Nesten som den var fylt med kalk. Jaja, som den junkien jeg er (red: VAR ), så tenkte jeg ikke mer over det, og injiserte hele driten.

Injiseringstidspunkt: 04.15

+ 5 sekunder:
Jeg kjenner en ising i armen. En rar følelse som brer seg oppover til skulderen min. Hva faen er dette her for noe?! Det er hvertfall IKKE speed. HELVETE! Og jeg som får SÅÅÅ noia, rundt slike situasjoner. Faen og. Med det samme begynner det å "gnistre" i øynene mine. Jeg ser på speilet, som nå er fylt av gnistringen ifra et dusin "streker", som beveger seg som tv-støy i alle retninger.

Helvete og!

+ 15 sekunder:
Jeg har reist meg, og løpt inn i stua for å finne ut hva i alle dager jeg har begitt meg utpå nå. Jeg finner veien, og stanser foran stuebordet. Foran meg sitter 4 mennesker, som alle var der opprinnelig. Jeg kjenner kun 1 av dem, og har/hadde heller ingen planer om å bli kjent med noen av dem andre. Med tanke på at samtlige var rundt 15 år eldre enn meg, gjor det fristelsen ganske liten.
Som sagt, stanser jeg foran stuebordet, og brøler av hele min hals: ”Hva FAEN har vi fått i oss?!”. Idet jeg brøler dette, har det gått rundt 20 sekunder siden injeksjonen.
Jeg blir møtt med et hissig: ”Hold kjeft! Ungen min sover i rommet ved siden av!”.
Idet personen sier dette forandrer alle personene form. De blir om til noen slags dyr, av ugjenkjennelig rase, som alle reiser seg ifra sofaene.
Han eneste av dem som kjenner meg, reagerer med et rart uttrykk. Han ser at det har skjedd noe feil. Hele ansiktet mitt lyser frykt, og dette registrerer han.

+ 25 sekunder:
BANG!
Dette skal jeg ha sagt: ”Nå er dere ikke dyr lengre. Dere er ubetydelige objekter, i denne verdenen her. Verden? Hva er det for noe? Nei ikke vet jeg. Jeg? Hva er jeg for noe? Ord? Hva? Hvem? Betyr det noe? Hva er bety? Hvordan ser ord ut? Smaker det godt? Godt? Hva er det? Hvor er kroppen min? Kropp? Det ordet ser rart ut. Det er stort. Et stort ord. Store boktaver, som kommer flytende.”Selv flyter jeg med. Det har akkurat, som et slag i trynet, forandret seg helt rundt meg. Alt er bare en flytende masse. Og derfor er det ganske vanskelig for meg å holde meg på beina. Nettopp derfor jeg nå faller hardt, med hodet først i stereoanlegget og bordkanten. Ikke at jeg merker det. For jeg er jo vektløs. I en flytende masse av ubetydelighet og frykt.

+ Ubetydelig tudspunkt, med tanke på at tid ikke finnes i dette universet.
Jeg flyter. Alt rundt meg er bare en masse. Faktisk når jeg ser nærmere på det, så er det små kuler. Alt er bittesmå kuler. Til og med jeg er bygd opp av masse små kuler. Kuler jeg kan flytte rundt, og blande sammen med resten av denne ubetydelige massen.
En del av kulene tar formen til en figur, som best kan sammenlignes med noe ifra en animasjonsfilm. Han er tykk, og har land snute. På tuppen av snuten sitter en sort, ekstra stor kule. Han er det første tegnet på liv her i denne dimensjonen.
Han ser på meg. Jeg forstår ingenting. Hvert ord jeg sier, blir helt ubetydelige. Idet jeg har sagt et ord, kan jeg se ordet komme flytende foran meg. Jeg kan ta på det. Lukte det, og smake på det.
Det jeg prøver å si, er: ”Jeg vil vekk! Bort herfra! Hjelp! Jeg vil hjem!”. Men siden jeg ikke lenger selv vet hva snakking, ord, hjem, eller noe som helst er lenger, så blir det ganske vanskelig å få frem budskapet. Han fyren her forstår ikke hva jeg sier hvertfall. Han bare ler. Av meg.
Samtidig kommer animasjonsfigur nummer to. Dette ligner ganske mye på en animert utgave av Cruella DeVille i 101 Dalmantinere. Bare en ekstra sarkastisk og ondsinnet utgave.
Hun er høy, og har en røyk i kjeften. Hun er, som alt annet, en ubetydelig samling av kuler i varierte størrelser.
Hun ler av meg. Som om jeg var ny her i dette universet, og det tydelig viste. Som en nybegynner blir jeg nå mobbet av to tredimensjonelle figurer. Jeg strekker meg mot røyken hennes. Idet jeg treffer den, ler hun høyere. Sigaretten forsvinner i hendene mine. Den blir om til ubetydelig masse. En ubetydelig, brennende masse. Som svir. Hun ler høyere, og forsvinner. Det samme gjør den første figuren.
Idet de forsvinner, sier den første figuren, som en siste hilsen: ”Alt er bare tull. Vi lurte deg. Virkeligheten finnes ikke! Du finnes ikke. INGENTING FINNES. Ikke engang oksygen. Ingenting betyr noe som helst”.Sammen med Cruella DeVille, og han første fyren forsvinner jammen meg også oksygenet. Alt er nå bare den ubetydelige flytende massen. En masse jeg ikke greier puste i. Jeg skyver rundt i massen, uten at det gir noe mer mening. Jeg forstår ingen verdens ting. Rundt meg er det bare farger, som flyter om hverandre. Og når jeg ser nærmere på hver enkel farge, ser jeg at de egentlig er små kuler. Små, ubetydelige kuler. Ubetydelige, som alt annet. Til og med jeg.

+ Jeg forsvinner ut av denne dimensjonen, og inn i neste.
Rundt meg er det bare døde skapninger. Ved nærmere utforsking, ser jeg at det er skjeletter. Rare skjeletter. Skumle skjeletter. En av dem har på seg en lyseblå genser av et slag. Han står foran meg, og ser på meg.
Bakken er fylt med brunt, illeluktende, kaldt vann. Jeg er våt på føttene.
Det er som om hjernen min har fått beskjed om at det er her jeg skal tilbringe resten av evigheten. Her i denne ubetydelige, skumle dimensjonen. Alene.
Jeg ser opp på det blåkledde skjelettet. Jeg legger merke til hvor rare armer det har. Rettere sagt, arm. Han har kun èn arm, som står i 90 graders vinkel ut fra kroppen. Som om han peker på noe. Så legger jeg merke til at han holder enden av en lang ledning, eller ståltråd i hånden. Når jeg ser nærmere etter på tråden, begynner den å lage elektriske lyder, som om den lades opp. Med det samme begynner den å gnistre, og lyse sterke farger. Jeg får panikk. Sammen med at denne ”ledningen” lader seg opp, blir jeg dratt bortover bakken. Slept etter armene. Men det er ingen som holder meg. Jeg lander i søla, i enden av denne lange ledningen. Her er det helt tomt. Bare meg. Og uttallige døde kropper rundt meg.
Jeg tilbringer, ifølge min egen kalkulasjon en god del tid her i sørpe-land. Scenarioet jeg nettopp forklarte gjentar seg flere ganger. Som om det går i repeat.
Men så…

+ Jeg forsvinner ut ifra denne dimensjonen, og inn i enda en.
Rundt meg er det glassbiter. Uttallige. Jeg blir slept bortover bakken av to tjenestemenn. Jeg tror jeg konkluderer med at de er politifolk. Jeg er blodig. Veldig blodig. Beina mine er borte. Akkurat som de har blitt revnet rett av. Og jeg blir nå slept langs bakken, mens millioner av glassbiter kutter meg stadig mer og mer opp.
I et øyeblikk kan jeg se at jeg er tilbake på barneskolen jeg var elev ved for snart ti år siden. Men skolen forsvinner snart igjen.
Verden rundt meg er fortsatt totalt ubetydelig. I dette universet legger jeg merke til at det ikke finnes en eneste rund form. Alt er bare firkanet. Til og med jeg. Bygd opp av uttallige små firkanter. Hver og en, like ubetydelig som den neste.
Jeg kjenner følelsen av total panikk i kroppen. Får ikke gitt uttrykk for det, siden jeg ikke vet hva ”språk” er for noe, og derfor ikke greier kommunisere med noen. Ikke at jeg hadde så store forventninger til en eventuell kommunikasjon, siden politifolkene som sleper meg åpenbart ikke er fra en normal verden de heller, og derfor sikkert ikke har mulighet til å hjelpe meg på noen måte.
Politifolkene ler av meg. Som om jeg var null verdt. Mens de sleper meg videre.
I neste øyeblikk ligger jeg på en ambulanse-båre. Jeg har ingen kropp. Ikke som jeg kan se hvertfall. Jeg er som et videokamera, som ligger på en sykehusseng og filmer oppover. Rundt meg står masse kjentfolk. Alle de som noen gang har gjort meg noe vondt her i livet (livet i den virkelige verden), står nå samlet rundt meg. Alle med lure blikk. De stirrer på meg. Plutselig merker jeg at hele verden igjen blir om til en flytende masse. Jeg flyter sammen med senga jeg ligger på, og faller bakover. Som et fall inn i evigheten faller jeg. Sakte. Men alle folkene rundt meg roper i kor: ”Ånei, oi oi oi oi.” Jeg føler frykt. Som om jeg vet hva som skal til å skje.
I det jeg har falt et stykke nedover og inn i denne ubetydelige massen, blir jeg spiddet av hundrevis av tynne metalltråder. Som en eggedeler. Jeg kan kjenne trådene dele kroppen min i i hundre biter. Sakte. Trådene treffer øynene mine. Og jeg kan se bloddråper som i sakte film sprer seg i alle kanter. Spiddet av metalltråder ja. Mer frykt.
Som mange andre scenarioer, spilles også dette om, og om igjen for meg. Spidde-hendelsen gjentar seg så mange ganger at jeg gir opp å følge med. Og heller finner meg i at dette er skjebnen min. Slik skulle det ende.
Jeg har fortsatt ingen begrep om noen som helst virkelighet, tid eller noe som helst.

+ ca 13 timer
Et glimt av et menneske. Jeg kjenner en forvirret følelse bre seg i kroppen. Jeg ser opp. Helvete, jeg ligger på sykehussenga fortsatt. Skal jeg spiddes igjen?
Nei. Det er et ekte menneske jeg ser, for en gangs skyld. En følelse av varme.
Jeg forsvinner, igjen. Tilbake til en tom verden uten mening eller noe som helst.

+ ca 18 timer
Enda et glimt, av samme menneske. Denne gangen kjemper jeg med, for ikke å miste det igjen. Jeg får til å åpne øynene. Kjemper virkelig hardt for at menneske skal legge merke til meg. Hun ser meg. En følelse av å være reddet brer seg. Jeg snur hodet, og ser mot lyset. Der sitter foreldrene mine. De sperrer opp øynene, ser på meg. Jeg føler meg vel. Har jeg endelig greid å kjempe meg ut av de andre universene, og tilbake til den verdenen jeg savnet sånn? Ja, det virker slik.
Flere leger, og sykesøstre kommer strømmende til. De fikler med en masse ting rundt meg. Jeg vet ikke hva. En av dem lyser meg i øynene, og snakker til meg. Jeg forstår ikke hva som sies. Men jeg svarer med et smil.
Jeg ser på moren min igjen. Hun svarer meg med et lite smil. Som, et takk-gud-for-at-han-våknet-smil.
Jeg klarer endelig å si noe. Jeg blir spurt om jeg vet hvor jeg er. Jeg svarer i all forvirring, nei. Sykesøsteren ler smått. Så spør vedkommende om jeg vet hvilket stoff jeg hadde fått i meg. Jeg svarer i den samme forvirringen, amfetamin. Hun forstår ingenting. Det gjør ikke jeg heller. Men det gjør ikke noe. Jeg er tilbake. For meg var det kun det som betydde noe.
Sykehuset hadde pumpet meg full av stesolid en gang på dagen, da jeg virkelig ble umulig å håndtere. Deretter hadde jeg bare ligget der. De trodde jeg hadde fått hjerneskader, og hadde scannet hodet mitt engang.
Plutselig kjenner jeg uutholdelig smerte bre seg i hele kroppen. Jeg vrir meg. Sykesøsteren gir meg et speil. Jeg ser på meg selv. Kan ikke tro mine egne øyne. Jeg har aldri sett et så mørbankt ansikt i hele mitt liv. Blodig, oppskrapt og blått. Hele kroppen min er det. Ryggen min har fått en ordentlig smell, og noe er ikke helt som det skal være kjenner jeg. Men pytt pytt, jeg lever nå hvertfall.
Etter noen glass med vann, reiser jeg meg fra sengen. Det gjør vondt. Men jeg må gjøre det. Jeg går rett bort til faren som jeg ser ikke har det helt bra. Jeg gir ham en klem. Det er første gang i løpet av mine 20 år, at jeg gir faren min en klem. Men jeg har så dårlig samvittighet. Tenker med meg selv, at nå har jeg sendt familien min gjennom nok vondt. Jeg tar meg sammen. Nå skal jeg slutte å ruse meg.

+ X-antall timer
Jeg får et par krykker av sykehuset, og halter hjem med foreldrene mine.

+ 5 måneder
Jeg sliter fortsatt med flashbacks og lignende. Blir medisinert med forskjellige typer medisiner, for at jeg skal greie å leve en normal hverdag. Og det fungerer per i dag bra.

Jeg har sluttet junkie-livet, og ser heller fram mot et liv med studier og jobb.
Har fått streng beskjed om, at hvis jeg rører et hallusinogen igjen, kan jeg risikere å ødelegge meg for all tid. Dette har jeg tatt til etteretning. Jeg prøvde, dum som jeg var, å spise knips en gang i februar. Det ble to dager med flashbacks. Jeg mista helt kontrollen. Det var etter en knips, som sannsynligvis inneholdt alt annet enn MDMA. Jeg er vandt til å skyte knipsen. Denne gangen tok jeg det rolig, og spiste den. Takk og pris for at jeg ikke skøyt den, når èn knips var nok til å sende meg sånn på bærtur som den.
Aldri mer. Og det holder jeg fortsatt fast på.
Sist endret av DonVito; 22. mars 2007 kl. 18:56.
med fruktkjøtt.
Tias's Avatar
Crew
DonVito: Veldig god rapport, imponerende at du husker såpass mye! Til tross for den syke opplevelsen så virker det jo som om du fikk noe positivt ut av det hele, tross alt (mtp. at du er streit i dag ).

Jeg tviler på at nFF noensinne vil se en så eksepsjonell rapport som dette igjen.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sterkt mann, utrolig sterkt, de fleste av oss vil vel aldri være i nærheten av dimensjonene du besøkte.

Takk for den utvidede tripprapporten!
DonVito, siden du var så mørbanket, har du fått høre hva som hadde skjedd med deg av noen andre? Hadde du fått juling, eller hadde du bare ramlet osv?
Jeg har blitt fortalt alt som skjedde i ettertid. Grunnen til at jeg var mørbankt, var at de som bodde i huset hvor jeg tok overdosen fikk panikk da jeg falt i gulvet, og gikk inn i transen min. De svarte med å slå meg gjentatte ganger, for å prøve å få kontakt med meg igjen. Idiotisk synes nå jeg. Det forverret jo bare alt for meg.
A Real Human Bean
Mullah's Avatar
Donor
Shit. Seriøst, virkelig SLÅ deg? Det er jo helt sykt!

Helt utrolig rapport, virkelig. Håper du nå gir deg selv en sjangse til å se hvordan livet kan nytes uten rusmidler og klarer å holde fast ved dette
Hvordan gikk det med kameraten din?
Kameraten min klarte seg greit. Har kun truffet han 1 gang siden hendelsen. Grunnen for dette er at begge har streita opp livene etter det som skjedde, og derfor har kontakten blitt dårligere.

Han havna på sykehuset akkurat som meg, og ble vel skrevet ut noenlunde samme tidspunkt. Akkurat hvordan han opplevde det, det vet jeg ikke. Vi orka ikke å snakke om det den gangen vi møttes. Bedre å ikke rippe opp i slike minner uten videre, tenkte vi.
Shit, sterkt, DonVito. Jeg har aldri lest noe lignende i mitt liv. Og jeg må si meg enig med Tias, en slik rapport tror jeg aldri hverken jeg eller nFF vil få se igjen. Jeg er skremt.
Seriøst det beste jeg kan huske og ha lest av triprapporter, hørtes helt vilt ut!
hadde en plan om å skrive en liten rapport nå, men det blir for dumt å skrive den etter donvito sin.
med ei hånd fullt av sår og folk jeg ser rundt meg hele tiden nå:

utrolig bra å se at du klarer deg videre!
Sist endret av knekken; 23. mars 2007 kl. 06:40.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Sitat av Mantus
Har hatt en kjip en på LSA.
Var i en sirkel i kanskje noen timer,pluss et par måneder etterpå.
Hadde out of body opplevelse hver gang jeg la meg ned,og av og til når jeg satt. Av den kraftige typen,nær døden opplevelse.
Har flashbacks cirka en gang i uken(egentlig reversed flashback,uten at jeg gidder å gå lenger inn på det nå) og kan ikke røyke hasj lenger,får meganoia og sinnsykt ubehagelige flashbacks hver gang.

Det var en gang gresset ikke var grønnere på den andre siden.
Vis hele sitatet...
Har hatt akkurat samme som deg, laget extract (20 frø) og spiste noen hele (4 stk). Føltes som gift igjennom hele kroppen samtidig som jeg var ultra ultra fucked, tankene bare raste å raste mens jeg gikk igjennom hele livet mitt fra grunnen av. Hva jeg hadde gjort galt, hva jeg hadde gjort rett, slik var det egentlig og slik var det ikke. Var nesten som jeg rullet forbi sannheten av alle kapitler i livet mitt. Jeg ble også helt koblet fra kroppen flere gang når jeg lå i sengen, husker når jeg ble koblet fra kroppen så forsvant ALLE følelser, ingen noia, ingen sorg, ingen glede, INGENTING, jeg bare var. (egodød?)

Hadde også svært mange CEV som kom i ett tog av bilder.

Har også hatt flashbacks i ettertid, spesiellt etter noe feit hasj.. men har ikke merket så mye den siste tiden så trur det er borte (håper jeg). Føler fortsatt jeg går i en drøm når jeg er våken (ting virker tåkete?), noen som har det samme?

Fler som har hatt slik LSA opplevelse? og etter effekter?
Sist endret av chronichead; 3. juni 2007 kl. 21:28.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Veit dette er en gammel tråd, men men.

Tok engang Extacy på pepper nedtur, og det fungere VELDIG dårlig. Fikk noia og bada, husker ikke så mye men husker at det var JÆVELIG, husker jeg skulle ringe til en, og jeg hadde lapp i lomma, men da jeg så på lappen sto det ingen ting!!
WOW CRAP DonVito... høyrest ut som ein exstrem salvia tripp gone bad.. + varer MYKJE lengre... skal aldri røre det stoffet der vertfall... salvia e meir enn nok tripping for meg hehe..
I tilfelle noen har lyst til å skremme vekk ikke-norske folk fra narko... Her er tripprapporten til DonVito oversatt til engelsk. Selvsagt med sensurert navn / opprinnelse. @DV: Si fra om du vil jeg skal fjerne den.
Sist endret av Praetox; 18. juni 2007 kl. 14:50.
Utrolig flott jobb av deg! Setter veldig pris på at noen gadd oversette den. Du trenger ikke sensuren, det er ikke nødvendig for min del.

Igjen takk!
Burde nesten legge ut den engelske versjonen på erowid. Er en virkelig ekstrem tur. Hadde gjort seg bra under trainwreckseksjonen.
Det var det som var tanken
▼ ... over en måned senere ... ▼
Mye funny å lese her, kom på en av mine egne "bad trips" på sopp mens jeg leste her.

Jeg hadde spist sopp i 6-7 dager, det her var den 6 eller 7 dagen på rad, jeg spiser 7g tørket, samme soppen som jeg har spist hver dag, første dagen spiste jeg 2-3g så økte jeg på gradvis, trenger fort mere av sopp når du spiser det flere dager etter hverandre.

Jeg var sammen 3-4 stk, alle på sopp, vi spiser samtidig, vi røyker noen feite mens vi venter på at det skal kicke, ligger etterhvert i sofaen og ser på taket som bobler. Det har så vidt begynt å virke nå, går bort til en kompis i rommet og setter meg foran tv'en og begynner å spille en kamp fotball mot han (fifa), etter å ha spilt kanskje et minutt begynner gresset på banen og lage helt syke mønstre og bli levende, slags slyngplanter som vokser opp rundt beina på spillerne og etterhver ut av tv'en og rundt meg, etterhvert blir følelsen av å ha dem rundt seg fysisk og jeg føler dem stikker så reiser meg opp og går ut en tur.

Er ute på en veranda og ser det lyner på himmelen (ikke hallis), så langt så er trippen veldig bra egentlig, ikke noe unormalt, men så får jeg en følelse av at jeg blir truffet av et lyn, jeg blir redd og går inn, jeg føler meg snål, snur meg og ser ut på verandaen, der står kroppen min og stirrer opp mot himmelen, ser rundt meg på alle i rommet og når jeg ser på dem så ser det ut som jeg ser sjelen dems lyse ut av kroppen, den er på en måte 2-3 cm utenfor kroppen på alle og lyser blått, jeg prøver å snakke med dem men blir bare satt ut av å se på ansiktene dems for alt jeg ser er skjellethoder istedenfor fjeset dems. Nå begynner ting å bli så frustrerende at jeg får vondt i huet fordi jeg er forvirret, jeg tror når jeg fikk følelsen av å bli truffet av lyn så startet trippen for alvor, og nå etter å ha sett det jeg har sett så smeller det en gang til, ikke noe lyn denne gangen men jeg føler igjen som om jeg har dettet ut av kroppen min, men denne gangen våkner jeg bokstavelig opp ute på plenen, foran huset og skjønner ingenting.

Lurer på om jeg har drømt alt sammen eller hva faen som skjedde, føler meg litt mer normal, går inn og røyker en feit en jeg finner på bordet og etter det husker jeg ikke mer.

Hovedproblemet er at etter jeg våkner dagen etter og trippen er over, så ser jeg det jeg så på trippen, med at sjelen går litt utenfor kroppen, men nå ser jeg det kun på meg selv og ingen andre, og dette ser jeg i noen måneder. Jeg ser også noen ganger skjellethodene gjennom ansiktet til folk. Men det med sjelen var verst, når jeg var i mørke rom, lyste jeg opp, jeg kunne bevege hendene mine og så et sterkt blått lys i form av dem lyse opp. Alt sammen gikk over etter noen måneder da. Har ikke merket noe mer til det, men opplevd mye annet rart i forbindelse med andre trips.

Skjer litt av hvert... hehe.
Røyka 10x salvia engang. Husker jeg trakk inn så plutselig (Slutta å tenke her så er vanskelig å forklare) merker jeg at det har gått flere år forran øynene mine på under 1 sekund, jeg hadde pratet med folka jeg satt med i flere år og når jeg "kommer til meg selv" kjenner jeg at en kraft får meg ned mot bakken, prøver å stå imot men det går ikke. Så kjentes det ut som om jeg falt i koma ellerno, og når jeg "våkna" fra det komaet var det som om den verden som VIRKELIG er virkelig var en drøm, og salviaverden var den ekte verden.

Jeg hadde nå glemt alt om at kompisene mine satt rundt meg, at jeg hadde en familie... Ja tilogmed at jeg var et menneske, alt jeg visste var at tiden blei til en fysisk ting som jeg sloss mot, forran øynene mine gikk det sekundet jeg datt mot bakken igjen og igjen i repeat, nesten som når det hakker i plata på cd spilleren bare mye mer "smooth" og i drittrask hastiget.

Jorda og tiden prøvde å smelte sammen med meg, det var som om de sloss om meg... kjente at halve kroppen min satt fast i jorda og andre halvdelen satt fast i tida. Dette freaka meg extremt mye ut så jeg prøvde å reise meg opp, Det som nå sjedde (VAR DRITTSKUMMELT!) var at det var som om jorda tok slipp på meg, men tida tok totalt overhånd, Mens jeg reiste meg opp så gikk det sekundet fra jeg datt i bakken til jeg hadde reist meg opp igjen og igjen i repeat. Gikk ikke å komme ut av dette så jeg prøvde å springe bortover og da, plutselig ser jeg tre bøker som er på linje loddrett. Alt er svart rundt de bøkene, jeg bare ser tre bøker der sidene blar om cirka hvert sekund. Det jeg ser på sidene er rett og slett verden, i bøkene ser jeg verden fra den synsvinkelen jeg hadde før, men nå er jeg en person som ser i en bok og boka er verden. Den øverste boka er nesten med havet, den midterste er litt lenger bak og den nederste er enda på bakken. (Tenk deg at øverste er hodet mitt, midterste magen og nederste føttene ellerno) Så plutselig tar noe tak i meg og jeg hører "Ro ned, du har røyka salvia, ingenting av det her er ekte" Og da sjønte jeg det, så sto jeg og holdt rundt han og lukka øynene og roa meg totalt ned, kjentes ut som jeg lå nede helt avslappa når jeg sto oppe.

Dette var en ekstremt freaky og skummelt opplevelse, akkurat når jeg prøvde å reise meg var det som om noe/noen prøvde å roe meg ned med en sang. Var en skikkelig latterlig sang, en person, Tror at dette var salviadama som prøvde å roe meg ned^^

Har lagt ut tripprapport fra dette men dette ble mer detaljert og man får vite mer om mine tanker osv.
Sitat av cgmodeler
Mye funny å lese her, kom på en av mine egne "bad trips" på sopp mens jeg leste her.

Jeg hadde spist sopp i 6-7 dager, det her var den 6 eller 7 dagen på rad, jeg spiser 7g tørket, samme soppen som jeg har spist hver dag, første dagen spiste jeg 2-3g så økte jeg på gradvis, trenger fort mere av sopp når du spiser det flere dager etter hverandre.
Vis hele sitatet...
Ikke glem at du utsetter leveren for mye giftstoffer når du spiser såpass mye sopp på så kort tid. Selv om du ikke blir rusa på "bare" 5 gram den 6. eller 7. dagen, så kan du tenke deg hvor fjern du ville blitt på 5 gram den første dagen. Med tanke på toleransen vil jeg anta du startet med 1-2g på den første dagen og økte på med 1g per dag? Som blir noe sånt som 28g tilsammen..? Du skrev ikke åssen type sopp det var, men det spiller vel egentlig liten rolle når det uansett er snakk om tørket sopp.

Men nok moralpreken for nå, det kan umulig være verre for leveren å hive i seg 28g på 7 dager kontra drikke en kasse pils om dagen i 21 dager (les: russetida).

Edit: Innlegg nr 100.
Sist endret av peta; 15. august 2007 kl. 12:34.
Vel. Verste opplevelsen jeg har hatt med et rusmiddel var med hasj. Jeg er ikke helt sikker på hva som trigget det, men det kan vel ha vært en kombinasjon av dårlig shit og uggen mage.
Jeg satt nede i stua med noen kompiser og røykte når jeg plutselig ble skikkelig svimmel og tørst. Så jeg tenkte jeg skulle vandre opp på kjøkkenet og drikke litt vann. Når jeg satt der ble jeg plutselig litt kvalm, og rommet begynte å gynge, som om jeg skulle vært på en ferge i storm. Rolig gynging fra side til side... Så fikk jeg en "visjon" ut av det blå, hvor jeg så meg selv, liggende på badegulvet som om jeg hang på et kors. Jeg tok jo dette som et tegn på at dette var noe jeg burde gjøre, så jeg sjanglet inn på badet og la meg ned. Og der ble jeg liggende til neste morgen.
Jeg klarte rett og slett ikke å komme meg opp! Hver gang jeg prøvde å reise meg opp, kjente jeg at jeg ble kvalmere og jeg måtte kaste opp! Var ikke en morsom opplevelse..
Har også hatt en dårlig en på hasj, Jeg røyka bøtta da^^
Jeg trakk inn, så satt vi der i et minutt ellerno så fant de andre ut at vi skulle gå til skolen igjen så jeg reiste meg opp og da kjente jeg plutselig at jeg fikk skikkelig "light head". Jeg sa det til de andre, merka at det blei verre og verre og plutselig streiker synet mitt, jeg kunne cirka ikke se en dritt.

Det ble så utrolig varmt at det ikke var mulig også og jeg kjente pulsen dunka i hodet som om noen hadde lagt kinaputter i hodet mitt (bokstavelig talt). Jeg faller mot bakken og prøver å reise meg, så faller jeg bakover og skaller hode i et tre, så er jeg down for count i cirka tre minutter, husker jeg hørte "hallo, kan du høre oss? e du der?" men fikk det ikke med meg, Tror jeg besvimte.

Så blir jeg bevisst igjen men synet og det er enda fucka, så jeg får panikk og tenker bare på vann fordi jeg ble så tørst at det var SYKT! Jeg prøver å gå bortover men faller mot bakken på hvert skritt, faller i grøfta, i gjørma osv. Så tør ikke jentene som hadde shittn være der lenger så de går ned til skolen og kompisen min går på butikken og kjøper vann, da kryper jeg inn i skogen og ligger og ser oppover i et minutt cirka så går det over...

Husker når synet mitt ble bra igjen, så var alt så utrolig vakkert så jeg tenkte "Er jeg død nå? Er jeg i himmelen?" så gikk jeg nedover og satt meg mitt på veien og hadde noia for å stå oppreist for mye^^


Var JÆVLIG!
playozzy, les det her:

Both the inhalation of marijuana smoke and the ingestion of THC reliably produces an increase in heart rate of 20 per cent to 50 per cent over baseline (Huber et al, 1988; Jones, 1984). When cannabis is smoked, the heart rate increases within two to three minutes, peaks within 15 to 30 minutes, and may remain elevated for up to two hours. When ingested, these effects are delayed for several hours, and last for four to five hours (Maykut, 1984). There are also complex changes in blood pressure which depend upon posture: blood pressure is increased while the person is sitting or lying, but decreases on standing, so that a sudden change from a recumbent to an upright position may produce postural hypotension and, in extreme cases, fainting
Vis hele sitatet...
Der har du forklaringen.

Litt mer:

Orthostatic hypotension (also known as postural hypotension, orthostatic intolerance and, colloquially, as head rush or a dizzy spell) is a sudden fall in blood pressure, typically greater than 20/10 mm Hg, that occurs when a person assumes a standing position, usually after a prolonged period of rest.

Symptoms, which generally occur after sudden standing, include dizziness, lightheadedness, headache, blurred or dimmed vision (possibly to the point of momentary blindness), and fainting. They are consequences of insufficient blood pressure and cerebral perfusion (blood supply).
Vis hele sitatet...
Sist endret av cgmodeler; 15. august 2007 kl. 19:55.
Aha, var hvertfall EXTREMT jævlig^^ Men var ganske skev også tror jeg, for jeg så noe rare mønster forran øynene mine også...
▼ ... over en måned senere ... ▼
Sitat av Sinister
Burde nesten legge ut den engelske versjonen på erowid. Er en virkelig ekstrem tur. Hadde gjort seg bra under trainwreckseksjonen.
Vis hele sitatet...
Fikk for noen dager siden en henvendelse ifra Erowid. De vurderte å publisere den engelske versjonen av triprapporten min i (som vedkommende selv sa) "our print newsletter, Erowid Extracts". I tillegg lurte de på om jeg kunne svare på andre spørsmål rundt opplevelsen.

Må si jeg gleder meg veldig til å se resultatet ved neste utgave. Erowid Extracts har jeg alltid hatt respekt for, og funnet lærdom i. Dagen ble ihvertfall fantastisk da jeg plutselig oppdaget e-posten dems. For mer info rundt Erowid Extracts: http://www.erowid.org/general/about/...wsletter.shtml

Vil igjen rette en stor takk til Praetox, som stod bak oversettelsen. Evig takknemlig for det du leverte!


Fred ut!
Sist endret av DonVito; 2. oktober 2007 kl. 02:25.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Jeg spiste elleve stk rosa supermenn i fjord vinter, med tre venner av meg, hvor vi tok fire stk hver først. I tillegg var det blitt slutt med dama, etter en laaang tid.

Oppturen husker jeg ikke noe av, tror jeg fikk en liten blackout ellerno. Men da jeg våknet var det et sinnsykt lys som skinte hele tiden, men alt gikk så fort de første timene, så husker ikke stort. Var bare en sinnsykt glede, og kjeven stod til værs.
Etter et par timer tok jeg og kompisene mine fire til. Men plutselig skulle vi til en annen fyr, og akkurat der og da var jo det greit(var jo helt på tur). Problemet var bare at da vi kom fram, kom vi til en skikkelig bule. Han som bodde der var en eldre narkoman, og jeg likte ikke situasjonen i det heletatt.

Det gikk ca tre timer til, da jeg putta i meg tre til. Skal jeg være ærlig husker jeg nesten ikke en dritt. Men jeg hadde ingen god følelse, det ble for mye for meg. Har tatt en del før, men disse var sterke(synes nå jeg=p), litt for sterke for min del.

Da turen begynte å komme seg ned, og jeg var helt utslitt begynte det som var ille å skje. Jeg fikk de værste hallusinasjonene. Og jeg er desverre ikke så fan av det. Alle hallusinasjonene jeg fikk, var i 3D-form, som om det var skapt i milkshape eller no lignende. Var alt fra at kompisene mine ble til katter og andre dyr, at genseren til en annen begynte å prate til meg. At det stod masse mennesker helt stille i gata å så på meg, små nisser som hoppa rundt meg og sang osv. Men alle gjenstander og mennesker så ut som 3D animasjoner, var veldig rart. Også var det småting, som at askebegeret så ut som en deilig kald øl, med deilig øl-skum. Men da jeg drakk var det sneiper i den(jummy). Også når jeg skulle lade mobilen var laderen ødelagt der den lå i hånda mi, men dagen etter så jeg jo at den var like hel.

Kanskje ikke den værste bad-trippen. Men for meg er hallusinasjoner ganske creepy. Er ikke fan av det(selv om det er spennende å høre om lsd, dmt, sopp osv erfaringer her, så jeg ble ganske freakd out.



En ting; Hvorfor fikk jeg mye halliser? Partiet kom vinteren'07(om ikke før?) sammen med Rolex partiet.

Thx
Sist endret av Beefman; 4. januar 2008 kl. 10:26.
Hehe 11 knips iløpet av ei natt har nok hatt en finger eller tolv med i spillet når det
gjelder hallisene, har selv hatt det på knips, ikke uvanlig.
Ja.. Det var en tid jeg dreit i alt og hadde egentlig et ønske om å dø. Men er tilbake på gode trakter nå hvertfall.

Bad-tripen på ecstasy(i følge meg) kommer i ettertid(hvis man har most mye), fy faen for en deppa tid, og angst og hælvette. Gikk nesten på en psykisk smell. Er glad jeg kom meg ut av bobla=)
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Sitat av Lasse
Har også hatt en del bad trips på pot/hasj, men det er vanskelig å huske hva som skjedde da jeg har vært rimelig fjern alle gangene.

Men alle sammen går på at jeg kjører tankene mine fast på en ting og så greier jeg ikke å tenke på noe annet. Som oftest er dette kjipe ting om meg selv, feks at jeg greier å se på meg selv fra noen andres synspungt (tror jeg da) og at jeg da inser hvor kjip jeg er mot dem.

Når jeg legger meg for å få sove får jeg noe jeg ikke vil kalle halusinasjoner, men det er i samme retning. Har jo etterhvert skjønt at cannabis fremhever føelsene så når jeg da legger meg så kan jeg føle nesten hvert organ i hele kroppen. Når jeg svelger så kjenner jeg det jeg svelger helt ned til magen ol.

Dette tok helt av i går da jeg følte at jeg blei sliten av å puste, altså sliten i pustemuskelen. Og jeg måtte hele tia konsentrere meg om å puste, hvis jeg ikke gjorde det glemte jeg å gjøre det så jeg tok meg selv i det flere ganger.

Jeg tror ikke dette kunne vært noe skadelig på noen måte, for å puste er jo en refleks så jeg er sikker på at jeg ikke hadde dødd av det. Men det er skremmende når man er så fjern at man ikke greier å komme "ut" av det. Eller få tankene over på noe annet.

Det er kun noen få ganger at jeg er så fjern at jeg ikke greier å tenke at det bare er hodet mitt som fucker med meg. Vanligvis greier jeg til slutt å få tankene over på noe annet.

Noen som har lignende opplevelser ved bruk av cannabis? :P

Det er vel snakk om at jeg har røyka 1-2g aleine. Eller det er sånn etter at jeg har regna ut total mengde hasj delt på antall personer. Noen ganger er det mindre også :P
Vis hele sitatet...

lasse,jeg har hatt akkurat den samme opplevelsen du har hatt, dette skjedde faktisk igår.
Jeg satt oss noen kompiser og vi rulla jointer,røyka bang og bøtte, pluteslig kjente jeg at ikke pusta og gispa etter pusten, så begynte hode mitt og gå.
Tenkte at alt nå går til helvette,at jeg dør eller kommer til og bli sånn, jeg tok på jakka,sa hade og gikk, det var ganske langt fra kompisen min og hjem så tenkte at jeg ble bedre med litt frisk luft osv.
Når jeg kom hjem hadde det heller ikke stoppet, tenkte på alt mulig driit,som jeg hadde gjort feil osv, skikkelig noia.
Så når jeg endelig for sove og våkner opp dagen etterpå, så føler jeg meg ikke fjern men tankene mine og følelsen i magen har ikke gått over, nå er det seint dagen etter og jeg håper på at denne følelsen går over etter en nattssøvn til. NOIA ass! skal aldri røyke mer, tenk om jeg blir sånn!?
Sist endret av Dodecha; 9. september 2008 kl. 20:44. Grunn: Punktum, komma og avsnitt
▼ ... mange måneder senere ... ▼
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sitat av experance
lasse,jeg har hatt akkurat den samme opplevelsen du har hatt, dette skjedde faktisk igår.
Jeg satt oss noen kompiser og vi rulla jointer,røyka bang og bøtte, pluteslig kjente jeg at ikke pusta og gispa etter pusten, så begynte hode mitt og gå.
Tenkte at alt nå går til helvette,at jeg dør eller kommer til og bli sånn, jeg tok på jakka,sa hade og gikk, det var ganske langt fra kompisen min og hjem så tenkte at jeg ble bedre med litt frisk luft osv.
Når jeg kom hjem hadde det heller ikke stoppet, tenkte på alt mulig driit,som jeg hadde gjort feil osv, skikkelig noia.
Så når jeg endelig for sove og våkner opp dagen etterpå, så føler jeg meg ikke fjern men tankene mine og følelsen i magen har ikke gått over, nå er det seint dagen etter og jeg håper på at denne følelsen går over etter en nattssøvn til. NOIA ass! skal aldri røyke mer, tenk om jeg blir sånn!?
Vis hele sitatet...
Det har blitt sagt mange ganger før her, men jeg føler at det må presiseres igjen:
Ikke undervurder effektene av cannabis/hasj, effektene kan ta litt tid før de kommer, så røyk litt, vent en stund og se an effekten.
Alt for mange som behandler cannabis som et hurtigfungerende rusmiddel, det tar faktisk noen minutter før den skikkelige effekten slår inn.
Er du riktig uheldig setter du deg fast i hjerterytme, heatflash, alle fysiske tegn på ett godt gammeldags panic stroke, hjernen er og blir ett mysterium, om den får mulighet vil
den leve sitt eget liv, under ruspåvirkning blir ALT lagt tilrette for dette hvis
du/deg/selvet ikke er vant til, eller blir tatt på senga uansett
hva du putter i deg.
Det interesante her er faktisk, at hvis du klarer å distdansere deg når du sitter der ,
så er mulighetene stooor for at du kan lære deg litt om kroppens fysiske reaksjoner
på noe som påvirker den.

Har selv hatt mange "turer" der jeg har klart å skille mellom "meg`et" og "kroppen"
min, ( når man turer, og kan skille mellom hva som er hva).
Kroppen har sine funksjoner, som gjør mye utslag i følelser på velbehag/ubehag,
det kan derimot fucke tankene dine, spesielt om du blir tatt på senga.

Det og observere kroppens reaksjoner under ett "panic stroke" uten å la sjela di
bli rivd med i panikk, er meget interesant, også til stor hjelp hvis du klarer dettte
har hendt titt og ofte at jeg har hengt meg opp i hjerterytme og hjertet generelt under cannabisrus, kan være riktig så ubehagelig, vansklig å få tankene over på andre ting!
Sitat av PlanktonJ
Kvalifiserer kanskje ikke som en bad trip, men forrige gang jeg røyket hasj var helt jævlig. Tror rett og slett jeg røyka for mye. Stakk i kroppen, spessielt i beinet. En skikkelig ekkel kilende følelse. Rykninger... Tenkte på så utrolig mye dritt. Fæle tanker som jeg ikke nevner.

Plutselig tenkte jeg, "shit, hva om jeg plutselig får halliser nå". Da begynte jeg selvsagt å tenke på alt jeg har sett fra skumle filmer... Det ga meg en skikkelig ubehagelig følelse i magen.

La meg i senga og bare ventet på at det skulle gå over... Sovna heldigvis ganske fort.

edit: Har følt meg litt deprimert etter dette skjedde også. Trenger selvsagt ikke å ha noe med det å gjøre, men det føles sånn...
Vis hele sitatet...
Du må ikke kjøre huet ditt. Du må heller ikke ta et rusmiddel om du er redd for ryke på en bad trip.
I likhet med å få seg en på tryne er en bad trip noe man frykter langt mer en nødvendig.

Om du plutselig følte deg redd for å få halliser, hva i all verden tenkte du med? Halliser er jo gøy... Det er nettopp hallisene som får meg til å le og le og le, helt til kjever og magemuskler skriker etter hvile.

Halliser? Heldiggriser!
▼ ... noen uker senere ... ▼
Badtrip på speed, eller?

nå veit jeg ikke om det her er en badtrip, eller om jeg over-reagerer eller om jeg blei gitt noe som ikke var speed.

Ja, asså det her er ei stund sida så jeg husker sikkert ikke helt nøyaktig alt som skjedde.

Jeg og typen jeg hadde akkurat da (har bytta han ut mest fordi det viste seg at han var psykopat) skulle kose oss litt. Det vil si han er på speed og skulle justere, mens jeg skulle få en liner for å komme i god form.

Jeg har ikke masse peiling på speed, bare så det er nevnt. På den tida hadde jeg vel prøvd en to-tre ganger. påstår ikke at jeg aner veldig mye mer nå, men jeg har jo brukt i etter kant av det her da. og da har det ikke skjedd noe sånn. Ikke for det har hatt noen litt ubehaglige opplevelser, men ikke noe som det her.

vel hvert fall. Det var egentelig ganske merkelig helt fra begynnelsen. Meninga var at han skulle ta fikset sitt samtidig som jeg fikk lineren min. Det som skjedde var at han først justerte et eller annet sted. også dukka han opp hos meg med en liten bag speed.
jeg syntes egentelig hele greia var litt rart, men jeg sier ikke nei takk til gratis ting.

Speeden så litt rart ut også, husker ikke helt nå hva det var, men jeg tror det kan ha vært fargen. Han sa det var knipspulver i det og at jeg ikke skulle bry meg noe med det.
Jeg snorta nå de linerne jeg fikk ut av det. Etter det er det jeg ikke husker noe særlig, mye lys og bevegelse og sånn begrenser seg til nesten det eneste. De andre er at jeg la meg. Så i og for seg forteller jeg sikkert bare nå om noe som ikke nødvendigvis er veldig spennende. Men jeg synes det er ganske ubehgelig siden jeg faktisk ikke husker mer enn det.

Det jeg har fått høre etter på, er at jeg var veldig rar. Jeg satt mye å lo for meg selv. Og eksen min, som hadde fått selskap av ei venninde av meg syntes det var jævlig irriterene når jeg nå og da kom meg ut av det og sa noe rart før jeg begynnte å le enda mer.
Det varte ei stund. så skjedde det noe og jeg klikka fullstendig og begynnte å banke å slå på ei dør. Når er ikke jeg så veldig sterk så det var nok jeg som fikk mest vondt.
Hva som i grunn skjedde etter på før jeg la meg det er bare pinlig for meg, og ikke nødvendig å nevne. Håper jeg da.

Men hvert fall jeg fortalte det her til en kompis av meg. Som så til de grader har mer peiling en det jeg har. Og han lurte på om jeg var sikker på at det var speed jeg fikk. Han sa han syntes hele greia virka ganske merklig. For det første fordi jeg ikke så at eksen min tok noe av det jeg fikk, og fordi jeg ikke hadde hatt en mer normal reaksjon på speeden. De gangene jeg speeder pleier jeg å bli i ganske godt humør og prate mye. Jeg kan kanskje få litt mye energi og bli litt fokusert på rare ting, men jeg husker da som regel det som skjer da og hva jeg gjør. I det siste har det vært sånn og da har jeg sittet musestille og hatt grisenoia noen timer. Greia er hvert fall at kammeraten min begynnte å lure på om eksen ikke hadde gitt meg noe som var utblanda med rohypnol, eller at han hadde gitt meg englestøv.

Det fikk meg til å tenke på noe venninda mi sa et par dager etter den ooplevelsen. Det var at mens jeg var opptatt med å slå i hjel døra så fortalte typen min (eksen nå da) at han ikke hadde gitt meg speed. Ho sa han bare hadde gitt meg noe annet, men ikke ville si hva det var.

Nå kommer poenget (jippi den gale jenta er snart ferdig med å skrive )

Jeg lurer på om noen her har noen formening om hvorfor jeg fikk den reaksjonen. Eventuellt om noen veit om det kan ha vært noe annet en speed jeg snorta den kvelden.

beklager hvis jeg irriterer noen fordi jeg ikke veit noen ting, men det er jo bedre å spørre da.
carla901:
Hei sveis. Å badtrippe på speed virker rimelig usannsynlig, men det som kanskje er triggeren her er det "knipspulveret" som var oppi. Siden han omtalte det som "knipspulver", og ikke MDMA (som er hovedingrediensen i knips, og er relativt vanskelig å få badtrip på) så antar jeg at han/noen rett og slett har knust en knips og blandet det i.

Det som er spesielt da, er at knips som regel inneholder mye ulumske og rare kjemikalier som man egentlig aldri kan klare å identifisere uten å sende dem til en kjemiker, og det kan være du har hatt en psykotisk reaksjon på en av disse. Jeg vil egentlig ikke kalle det for badtrip, men heller som jeg sa, en psykotisk reaksjon, en "mentalt allergisk" reaksjon, for å si det på en lettere forståelig måte.
Høres veldig fornuftig ut. Og jeg var ganske usikker på hvor jeg skulle poste den greia jeg skrev over der. Var ganske sikker på at det ikke var badtrip. Jeg har egentelig bare hatt det jævlig på speed en gang eller to. Det var ikke ille i grunn det heller men jeg fikk ganske noia, faktisk med god grunn. Lang historie. veit ikke om det kom av at jeg fikk pepper fra ei venninne som pleier å skyte. Jeg vil ikke være bort sånn fordi det er litt grisete så jeg fikk bare en liner ut av det ho hadde. Kan ha vært derfor. Eller fordi jeg hadde god grunn til å ha noia.

Men nå blei jeg jo usæriøs igjen. Jeg Ville bare si det virker som du har ganske rett. Jeg var bare nysgjerrig og takk for svar
▼ ... noen uker senere ... ▼
Nå er jo som nevnt ikke noen storforbruker av stoff, og det begrenser seg til brunt og grønt, har ikke noe behov for å utforske videre.. Uansett, et par uker i året er jeg på ferie i nord hos et par kompiser, begge godt innrøyka, han ene og eldste av de to, "baldrian", et levende leksikon når det kommer til sorten. Nok om det, i år fikk jeg en aha-opplevelse på hasj, av beste sort må vite ;-) Har før kun røyka med den fine lille hodeskalle-pipa mi, men i år så var det to typer bonger tilgjengelig.

Dagene gikk, masse god mat, enestående tur-kokker begge to, mange timer utpå vannet med fiskestanga, og mye godt mekk.

Siden jeg er en sindig kar som ikke er på leit etter den vanvittige turen, så gjorde jeg det klart at jeg lader bongen sjøl, noe som selvfølgelig er helt greit for de to. De lader litt mer enn meg kan man si ;-)

vel, dagene gikk, mange fine kvelder med "hatten" godt trekt nedover hodet, og noen gode omganger ludo.. hyttetur er hyttetur..

Bongen som var mest i bruk var en med chock, men den siste dagen var det chockless`n som skulle brukes.

kvelden er fin, mekket underveis. De trekker seg ferdig, og det var da jeg bestemte meg for å la den eldste lade for meg..

Det ble sideveis etterhvert. Jeg trakk ferdig, ludobrettet ble gjort klart, hvor jeg til de to sin store begeistring sier at dette blir tidenes runde med ludo, for at det kom til å smelle godt kjente jeg at det ikke var noe tvil om.

Og jøjemeg, eneste jeg fikk gjort var å sitte med albuene i låret med håndflatene under haka, enda var det hele veldig veldig greit i hodet :-) Men så begynte pulsen å hjertet å slå no gæli, øya kjentes ut som de skulle hoppe ut av skallen, synet var helt på ville veier, så kun rett foran meg, som i en tunnell, og hvert sekund føltes som hvert sekund.. Varm som en steamkjele, ja og nei var det eneste jeg klarte å si, men de holdt meg igang med ludo`n, snakka vanlig med meg, forklarte litt om ditt og datt, og ting begynte å føles greit en liten stund inntil jeg lente meg tilbake i lenestolen, da var det hele igang igjen.

Fant fort ut av at komfort-stillingen var utgangspunktet, med albuene i låret og haken i håndflatene.

Men jeg klarte å spille ludo da, men det er vel ingen overaskelse at jeg tapte grundig.

Lyst og fint ute, og det ble bestemt at båten skulle utpå vannet og storfisken skulle taes.

Jeg for min del holdt meg i hytta, satt meg i godstolen med Magnum på tv`n.. Ut for å pisse, meget ustødig, men det var godt med frisk luft. Og kjente at det var godt å strekke på beina.

Når jeg kom inn og satt meg igjen, var alt bare veldig behagelig, det begynte å avta, og iskald cola har aldri vært så godt, sammen med en sigg :-)

Dette er vel det nærmeste jeg kommer en bad-tripp, selvom jeg ikke fikk helt den store noia`n av det, ble bare litt skremt der og da mens alt pågikk, men at de to satt der og "guidet" meg flott gjennom det med største selvfølgelighet og den største ro, gjorde nok sitt til at jeg kom ut av det med æren i behold..

Hadde nok ikke innbilt meg at hasj kunne få til dette med meg, men førstegangs bong-røyker og et sterkt mekk lagd av en som har røyka i 20 år, gjorde nok susen..


En "artig" erfaring å se tilbake på må jeg si..

Og jeg fikk min revansj i ludo.
▼ ... noen uker senere ... ▼
var hos et par kompiser i ei ukes tid hadde fått pakker fra herbal highs...:P kvelden starta jevlig bra poppa i oss 4 dovs hver å satt på verandaen å snakka 2 verdenskrig, ting å tang i livet, kvinnfolk å følelser osv... satt der i vel 8-10 timer så kjente jeg min effekt begynnte seriøst å dabbe ned, praten fløt liksom ikke lenger... så tenkte jeg skulle bedre dette da, så jeg tok ''meo summer pills'' tok bare en heldigvis..... endte opp me å ligge på sofaen me muskelkramper i hele kroppen... hjertebank som FAEN ulikt noe aent!!! blei sløv svimmel søvnige, å ville bare sove, men viste jeg egentlig ikke var så trøtt så var redd for å gjøre det...heiv etter pusten konstant i 4 timer, føltes som om jeg ikke fikk nok oksygen inn uansett hvor mye jeg heiv etter pusten, så bestemmte meg for å bare prøve å sove da... lukka øyene å våkna brått rett etter klarte ikke puste ordentlig fikk helt panikk å kompisene mine begynnte virkelig å bli engstelige nå... rett før vi ringte legevakten, men ville helst ikke det siden dama ikke skulle vite hvor jeg var (vet det er dum grunn, men dere som elsker dama deres forstår) så ga det en ny sjangs på å ''pass away'' la meg ner å prøvte å holde ut og sakte men sikkert ble jeg bedre... men sikkert di verste 4 timene i livet mitt... konstant frykt for at hjertet skulle stoppe.... dont mix.... hvis dere ikke kjenner effektene sammen... kunne kosta meg livet
Husker ikke meg jeg har sagt noe i denne tråden før, men jeg sitter på skolen og kjeder meg som faaen.

Jeg har fått "badtripp" på hasj(føler at det blir feil å kalle det, men så at andre hadde nevnt det), der jeg opplevde det samme som "lasse", at jeg måtte konsentrere meg om å puste, har også vært fullstending overbevist om at jeg fikk hjerteinfarkt.
Røyka meg i atlfor fin form og skulle gå til en kompis, og noiamann som jeg er fant jeg ut at jeg skulle gå en mørk vei, så ingen så meg så godt. Dette var på vinteren.
Langs den veien jeg gikk går det en lysløype der folk går på ski.
Så hørte jeg plutselig en lyd og skvatt som faen,og fikk skikkelig vondt i brystet, regner med det var en muskel, men akkurat da tenkte jeg at det var hjertet, og jeg tenkte så mye på det at jeg fikk smerter ned i gjennom armen og ble svimmel og jævlig.
Trodde seriøst at jeg skulle dø.
Sitat av Rottegift Vis innlegg
carla901:
Hei sveis. Å badtrippe på speed virker rimelig usannsynlig, men det som kanskje er triggeren her er det "knipspulveret" som var oppi. Siden han omtalte det som "knipspulver", og ikke MDMA (som er hovedingrediensen i knips, og er relativt vanskelig å få badtrip på) så antar jeg at han/noen rett og slett har knust en knips og blandet det i.

Det som er spesielt da, er at knips som regel inneholder mye ulumske og rare kjemikalier som man egentlig aldri kan klare å identifisere uten å sende dem til en kjemiker, og det kan være du har hatt en psykotisk reaksjon på en av disse. Jeg vil egentlig ikke kalle det for badtrip, men heller som jeg sa, en psykotisk reaksjon, en "mentalt allergisk" reaksjon, for å si det på en lettere forståelig måte.
Vis hele sitatet...
Hvorfor virker det rimelig usannsynlig og badtrippe på speed?? Da har ikke du kjørt i deg skikkelig speed (i rette omgivelsene ihvertfall!! 3-7 dager våken på speed (meth) uten noe beroligende så kan den hardeste få badtripp så det holder...!
Sitat av knott Vis innlegg
Hvorfor virker det rimelig usannsynlig og badtrippe på speed?? Da har ikke du kjørt i deg skikkelig speed (i rette omgivelsene ihvertfall!! 3-7 dager våken på speed (meth) uten noe beroligende så kan den hardeste få badtripp så det holder...!
Vis hele sitatet...
Han prater jo om for hennes del. Sjansen for å få badtrip på speed om man tar det engang iblant og modererer seg er jo ganske liten. Å sitte oppe i 3-7 dager på meth er noe helt annet.
bæda på sopp på fredag.
hadde planen klar med en kompis, skulle smake på den første høstinga.
men så skjedde det endel greier med noen damer og sånnt, så fant ut at det ikke var en god ide. men etter en god tur på byen med øl og valium så ombestemte jeg med, så jeg og en kompis vandre gatelangs, jeg full av valium og sopp, han med mdma og sopp. en liten tur innom delideluca og en pratsom ansatt så falt alt sammen. var så jævlig stein, følte meg som en heroinist, samtidig som soppen holdt på innvendig. fikk han til å kjøre meg hjem i taxi og i seng, så ingen fare skjedd, men om jeg ikke hadde vært full av all den valiumen hadde det vært skumle saker.

noen ganger så mister man virkelig trua på sin egne dømmekraft.
Jeg hadde badtrip på hasj en gang jeg og en kamerat var på skogstur. Vi hadde satt oss ett sted vi kunne se utover en stor innsjø, hvor det var en del folk. Dumme som vi var, hadde vi ikke med oss mer drikke enn en liten Cola. Ett par minutter etter vi hadde røyka så vi att alle nede ved innsjøen gikk, og noen løp. Så jeg ringte en som var der nede og spurte hvorfor alle gikk. "Purken kommer" fikk jeg til svar, og jeg og kameraten min fikk mega noia. Vi begynte å løpe langt oppover fjellet, og stoppa ikke før vi var laaaangt unna. Vi fant ett lite sted som det var masse mose, og la oss ned der. Jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv, jeg bare lå der og klarte ikke å røre meg. Vi delte den lille Colaen som var igjen, men det hjalp ikke akkurat. Plutselig oppdaga vi at vi hadde lagt oss midt i en myggsverm, men vi orka ikke å gå lenger, så vi lå der fikk hundre myggstikk...
Hei

Testa å spise kanskje 0,4-0,5 med rein keef for første gang her en dag, knuste opp i mindre biter og svelgte ned med vann. Var klar over at det skal ta tid før effekten kommer pga. fordøyelse, men kjente ingenting den kvelden. Dagen etter sto jeg opp i normal tid, var helt ok i formen, så tenkte dette bare var waste.

Rulla meg en litta ei på formiddagen, blei "poppd" som vanlig. Bare 15min. senere ellernoe kjente jeg et sjukt ubehag i hele kroppen, uten å innbille seg noe. Rommet jeg satt i og følelsene var helt annerledes, trodde jeg hadde fått meg noe annet, helt til jeg kom på at jeg svelgte dagen før.

Følte at jeg tura helt, begynte å skjelve som faen i hele kroppen, lå vel en time under dyna og bare skjalv. Sovna etterhvert. Var ikke noe vanlig cannabisrus for ei femmer dette her, ikke som jeg er vant med ivertfall.

Noen som har opplevd det samme? Quote fra enellerannen side jeg googla;
"Many have reported that eating cannabis is much more akin to a hallucinogenic trip (like mushrooms or LSD) than a leisurely joint. This may be disadvantageous depending on your set and setting."

Formeninger? Detta var ivertfall skikkelig ubehagelig!
hakke no med at du fora en bit dagen før, skal du fore kief så varm opp smøri en kjele, putt en en det du skal ha (1,5g er passe spøru meg), så vips! da har du smør du kan bruke til hva enn du vil.. da vet du det og
Sitat av apetiss Vis innlegg
hakke no med at du fora en bit dagen før, skal du fore kief så varm opp smøri en kjele, putt en en det du skal ha (1,5g er passe spøru meg), så vips! da har du smør du kan bruke til hva enn du vil.. da vet du det og
Vis hele sitatet...
Vet at det beste er å smelte inn i etellerannet. Men var bare sjukt spesielt hele greia, vertfall siden jeg svelgte såppass lite. Lurer egentlig bare på om noen har opplevd noe av det samme
Har spist endel ganger, aldri opplevd at det tar mer enn et par timer før det kicker. Å være utrolig bakfjern dagen etter har jeg derimot opplevd mange ganger. Men kanskje det bare var en god joint? Hadde du testa den før du spiste? Du sier at det tok 15 min etter jointen, da syns jeg det høres logisk ut at det var den som fucka deg. Hvis du røyker til vanlig tror jeg også at 0,5 er litt for lite til å gi deg en slik effekt vha spising, hvertfall dagen etterpå. Men dette er bare spekulasjoner.