Heisann
Leste akkurat denne artikkelen om overvekt i arbeidslivet:
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10033431

Den sier bl.a at overvektige her til lands for dårligere betalt, dårligere jobbtilbud og at de blir diskriminert på jobb og på jobbintervju.

Det står også at:
"Nye studier fra både Danmark og Sverige viser at overvektige har markant lavere lønn enn andre."

"- Mange medlemmer forteller om hendelser på jobbintervjuer som samsvarer med det studiene forteller om. Det oppleves som om enkelte arbeidsgivere nærmest forventer at man skal oppgi at man er overvektig i søknaden, sier Jørgen."

Da stiller jeg meg selv dette spørsmålet, vist man har kommet til dette stadiet hvor du er blitt kategorisert som overvektig, bør du ikke for fanken gjøre noe med det? Og ja noen kan ikke noe for det og noen har ikke "råd" men Jesus christ, vi bor i Norge, overvekt i så ekstrem grad skal ikke forekomme... Det er ikke vanskelig å leve et relativt sunt liv i Norge i dag.

Mitt syn er ikke primært på hva denne artikkelen sier, den vekket noe i meg når det kommer til overvekt i sin helhet i samfunnet og i verden for den saks skyld.
Jeg merker at det er utrolig irriterende og ubehagelig om ikke ekkelt når overvektige skal sitte i sete ved siden av meg på flyturer over Atlanteren og andre lange flyturer, sett bort ifra at de ikke er så store at de må betale for to seter da, men kanskje det mest irriterende av alt så skal de ikke betale for at de SELV er overvektige, å nei, men vi som har 2 kg overvekt i bagasjen vi må betale det hvite ut av øynene...

Mitt spørsmål til dere er da, bør ikke heller fedme "kureres" eller bli sett på som en psykisk sykdom? Av det jeg har sett så har fedme så og si ingen "fordeler" kun ulemper, og har dermed en stor negativ innvirkning på samfunnet. Amerika tendenser er bare mer og mer vanlig i Norden, og det kan snart bli en virkelighet at også vi har en overvekstgruppe som er over 60% av befolkningen!

Det er ganske lett å dømme folk som sliter med et problem du ikke vet noe om.

Jeg vet ikke, og har ikke noe ønske om å lære, hvordan det for eksempel er å være "hektet" på noe. Jeg vil ikke lære hvor vanskelig det er å slutte å røyke. Jeg vil slett ikke lære hvordan kampen mot alkoholisme ser ut fra innsiden - og jeg vil definitivt ikke vite noe om å veie mange, mange titalls kilo mer enn jeg skal.

Det er kort sagt en rekke lidelser med en rekke årsaker og en rekke symptomer og resultater, som du og jeg aldri kommer til å forstå, om vi i det hele tatt er oppmerksomme på at de eksisterer.

Nå sier ikke jeg at de fleste overvektige er uskyldige i sitt eget problem, (selv om det finnes flere sykdommer som kan forårsake overvekt i seg selv, hypotyroidisme, Cushings, etc.) men dersom det var noe de kunne gjøre med det ville de antakeligvis ha prøvd? I mange tilfeller er det nok psykiske grunner, heller enn fysiske, og jeg vil tro at det å bli kategorisk diskriminert på grunn av en tilstand man allerede ikke er så alt for glad for, kunne dratt de fleste ned i gjørma om de ikke var der fra før av.

Men for å være litt kynisk (og/eller ulovlig, enkelte steder) må jeg innrømme at det ser litt annerledes ut fra en arbeidsgivers synspunkt. Overvektige/obese mennesker har stort sett en forhøyet risiko for hjerteinfarkt osv., og det er ikke akkurat noe man vil skal skje på arbeidsplassen. I tillegg er det mye admin hvis noen plutselig stryker med eller havner på sykehus.

Føler det å lage en organisasjon for overvektige er som å slanke seg med kake. Det hjelper ikke fleske å flytte på seg selvom det er flere. Og en ting til, blir du kastet ut når du blir i bedre form? Og ja! På hjemmesiden står det at de har fjellturer bare for overvektige, da diskriminerer jo de også?

Landsforeningen for overvektige?
-Genialt.

Neste blir vel en landsforening for røykere

edit: i nærmere øyesyn leser jeg at de driver med rehabilitering og kostholdsopplysning. Trodde først det var en sånn "fat and proud"-organisasjon som de har masse av i USA

Men alle har det uheldigvis ikke som deg heller Felix. Ikke alle kan spise hvor mye og hva dem vil uten å gå opp i vekt. Selv skulle jeg gjerne ønsket at jeg kunne dette. Det ønsker nok alle overvektige.

Du har jo også et temmelig spesielt kosthold, og hadde alle spist det samme som deg tror jeg ikke vi hadde hatt noe problem med overvektvekt i verden. No, offence. Jeg synes det er fantastisk at du holder det kostholdet som du gjør, stor respekt. Men, for min egen del, og sikkert andre sin også; blir rå kylling med avokado litt for.... spesielt, i mangel på et bedre ord.

Det er ingen som ønsker å være overvektige(bortsett fra et par fetisj-mennesker), det er viktig å huske på.

Jeg har vært i jobb i transportbransjen siden februar, etter mye slit for å få meg jobb. Ingen som ville ansette meg. Jeg har ikke hatt fri siden da, bare på søndagene. Jeg er overvektig og jeg er faktisk raskere enn alle de 7 andre som er ansatt i bedriften, da jobben krever en del gåing og løping.

Jeg skal ikke sitte å juge, for at om jeg hadde jobbet hos en rørleggerbedrift eller et snekkerfirma hvor det krever at man er fysisk sterk og bøyelig, ville jeg blitt fort utslitt av jobben.

Dessuten ble jeg overvektig som barn, og da verken tenkte jeg over eller brydde meg om risikoene med å spise usunt. Har gått ned 20 kilo siden Mai, og er egentlig ganske stolt over det. Begynte å spise mindre og i og med at jobben krever gåing og løping, gikk jeg mer og mer ned i vekt.
Jeg kjenner forresten en som veier 180 kilo (sier han, men jeg tipper han er nærmere 200kg), og han jobber som kokk på en pub/gatekjøkken, i tillegg til at han jobber i en barnehage. Og han har ingen problemer med å jobbe.. Jeg vet at han er en ståpå person som jobber noe jævlig, faktisk mer enn meg av og til, og jeg jobber ganske så mye. Han er det jeg kaller psykelig avhengig av usunn mat, han greier ikke helt å stoppe å spise. Jeg selv var veldig avhengig og måtte bestandig mette magen med godterier eller mat.. Spiste 1 stor stratos og 1,5L brus HVER dag etter skolen og av og til potetgull (jeg kødder ikke), og det endte med at jeg ble så jævlig lei av sukker og fettete mat, at jeg bare sluttet. Jeg var ikke avhengig lengre. Jeg trenger ikke lengre det behovet for en sjokolade i ny og ne slik som andre som kan bli godtesugen eller sukkersugen.. kanskje et lite tips til noen? spis dere lei!

Litt ON-topic: Grunnen til at fete folk ikke får lederstillingen, kan jo f.eks. være at det ikke er så mange fete folk som er kvalifisert. Det er bare så så mange fete folk her i Norge skal man tenke på.
Å være avhengig av sukker og fett, er en sykdom. Det er ikke bare å si, gå å slank deg! Etter egne erfaringer, så er man deprimert som overvektig, kanskje har litt angst. Og når man attpåtil skal høre folk "ta å slank deg", så blir man bare dytta enda lengre ned i gjørma. Vanskelig å komme med en løsning på fedme egentlig, men foreldre burde ta ansvar tidlig i livet til barna sine. De som utvikler fedme mens de er voksen, vet jeg ikke helt hva løsningen kan være.. Man må bare tenke positivt og presse seg selv til å slanke seg.

For å avslutte, er det helt forjææævlig at folk ikke kan respektere overvektige personer. Møter så mange av dem i jobben min, og jeg blir sint rett og slett. Forkastelig at folk kan være så ufattelig slem.

Min BMI er 30+, men jeg har ingen problemer med å banke opp den legen som sier at jeg er for feit,
eller min daglige vane med 3x 5 pull ups pr døgn.

Jeg har gjort meg opp en mening om BMI og det er at 26 må være et mer fornuftig senter enn 19.

Til dere som legger til morsomme kommentarer som "svette av å skrelle en appelsin" og kaller folk for "flesket".
Kan dere la vær, det er akkurat den samme skiten de fleste overvektige har fått slengt etter seg sålenge de kan huske.
Og NEI det er faen ikke motiverende.