Sånn! Da har jeg endelig mannet meg opp nok til å skrive en rapport fra dag 1 av Boom festivalen i Portugal. Jeg tror ikke jeg kommer til å skrive om flere av kveldene. Dette var definitivt den som gav opphav til den beste historien, og personlig lærte jeg noe veldig viktig denne kvelden. Men mer om det etter hvert.
Med dag 1 mener jeg; den første dagen med musikk. Jeg hadde nemlig allerede vært på festivalområdet i to dager.
Første dagen fant vi camp-plass og fikk samlet halvparten av gjengen. Dagen etter ankom resten av freakene.
Etter en slitsom, men fy fan så morsom, interrail-reise gjennom Europa var det digg å få noen dager med akklimatisering på festivalområdet før det skulle brake løs. Portugal er et varmt land, og med gjennomsnittlig 30 grader i skyggen måtte alle aktiviteter på dagtid foregå i snegletempo. Når sola gikk ned ble det imidlertid mye mer levelig. Midt på natta var det faktisk såpass kaldt at man måtte krype inn i soveposer og tepper for å ikke fryse. Eventuelt måtte man holde det gående på dansegulvet natta gjennom for å holde kroppstemperaturen på et behagelig nivå. Dette var absolutt den morsomste måten å gjøre det på etter min mening
Så, dag 1 av festivalen har kommet. Vi har nettopp vært på åpningen av Dance Temple der Highlight Tribe spilte et forrykende åpningsshow. Hvem skulle tro man kunne lage psy-trance live med didgeridoo og djembe-trommer? Formen var på topp, og sola var på vei ned mens vi gikk tilbake til campen vår.
Denne kvelden hadde jeg gledet meg til helt siden jeg var på OZORA for nesten et år siden. Dette var kvelden da jeg igjen skulle føle på effektene til MDMA! På vei tilbake til campen mimret jeg tilbake til de to magiske MDMA-kveldene jeg hadde på dansegulvet på OZORA. Jeg kunne kjenne hele kroppen krible deilig av forventning.
Vel tilbake i campen målte jeg opp to doser til meg selv. 150mg og 110mg.
Jeg veide opp til et par av vennene mine også. Vi endte opp med å bli 3 personer som skulle ut å ta dansegulvet med storm!
I det fjerne kunne jeg høre bassen dundre fra Dance Temple, eller monsteret som vi senere døpte stedet. Monsteret lokket på oss! Monsteret krevde flere mennesker på dansegulvet. "KOM DERE NED HIT" dundret det fra høytalerne.
På vei til Monsteret/Cthulu(kjært barn har mange navn :P) svelget jeg min 150mg-dose. Mine to medsammensvorne hadde også svelget sine doser, og bare tanken på hva vi hadde i vente gjorde oss høye.
Vi hadde med 200 glowsticks, og da vi kom til utsiden av tempelet satte vi oss ned på bakken og knakk samtlige av dem. 200 glowsticks ble montert rundt armer, bein, hals, belte, hatter samt gitt bort til de som spurte.
Jeg hadde også med med LEDpoi-ene mine. Vi var tre meget godt opplyste personer som nå sto klare foran kjeften til Cthulu, klare for å dundre inn og tanke bossen som hadde lokket oss ned hit.
http://farm8.staticflickr.com/7116/7741516478_ba5a78aeb0_b.jpg
Jeg kan så vidt kjenne energien begynne å pumpe gjennom kroppen mens vi sniker oss lenger og lenger innover i mengden. Monsteret har lokket til seg mange folk denne kvelden. Stemningen er bra, men mangler det lille ekstra. Jeg speider etter områder på dansegulvet med litt ekstra plass. Jeg trenger nok areale til å kunne strekke meg ut i alle retninger. Musikken er for intens til at jeg bare kan stå på en flekk og hoppe. Det ser ut som de to andre nærmer seg peaken. De står og digger musikken med store smil om munnen!
Jeg får til slutt øye på et åpent område like ved en platform i utkanten av Tempelet. Her kan jeg hoppe og sprette av hjertens lyst uten å krasje med noen. Det er til og med nok plass til at jeg kan snurre med poi-ene mine som jeg til nå bare hadde holdt i henda.
Følelsen jeg husker så godt fra OZORA kommer nå bølgende gjennom hele kroppen med deilig intensitet. Hele kroppen blir lett som luft. Det er som om jeg har lagt fra meg atskillige kilo med unødvendig ballast. Jeg smiler bredt og bryter ut i et jubelbrøl. Brølet mitt blir besvart med flere brøl og smil.
Jeg lar musikken styre kroppen min rundt. Poi-ene er blitt forlengelser av armene mine og de snurrer i takt med musikken. Jeg prøver å gi menneskene rundt meg et realt lys-show, og etter smilene å dømme funker det!
På vei til festivalen, i Boom-bussen fra Lisboa, oppfant jeg og en av mine kompiser en skala. Vi døpte den "drøyhets-skalaen" og tanken var å bruke denne til å rangere opplevelser. Referansepunktet på skalaen var en fem-grams sopptur. Denne opplevelsen gav vi verdien 1000 på skalaen. Drøyhet er i seg selv hverken positivt eller negativt. Noe som er 500 drøyt kan være "bedre" enn noe som er 1000 drøyt. Drøyhet er bare et mål på hvor villt/sinnsykt/rart/annerledes/sprøtt/fortryllende/inspirerende noe er.
Mens jeg stod ute på dansegulvet og ristet kroppen til de frekke basslinjene DJ-en lurte ut av munnen på Cthulu kom jeg til å tenke på skalaen vår. 800-900 et sted kom jeg fram til. 800-900 av den posistive typen vel å merke. Akkurat sånn som på OZORA føltes det som om jeg aldri hadde hatt det bedre.
Bak meg på platformen jeg stod rett foran ble det ledig plass. Jeg bestemte meg for å ta fart og hoppe opp, men jeg overvurderte dessverre spensten min og endte opp med å tryne opp på platformen. Jeg ble i noen sekunder liggende og le av meg selv før de rundt meg hjalp meg på beina. Klemmer ble utdelt, og dansen kunne fortsette. Oppe på platformen hadde jeg fantastisk utsikt over dansegulvet, og når jeg stod på kanten hadde jeg nok plass til å bruke poi-ene mine på full lengde.
Jeg delte ut glowsticks til alle på platformen, og stemning steg enda noen hakk høyere!
Her er et bilde av den fantastiske utsikten min (dette bildet har jeg tatt noen dager senere fra motsatt side av dansegulvet, men dere skjønner tegninga
JA, det er forresten to drager dere ser henge oppunder taket!!!):
http://farm9.staticflickr.com/8423/7741837204_116bf9800c_b.jpg
For at dere skal fatte drøyheten i det som nå skulle til å skje er det nødvendig med litt bakgrunnsinfo.
Jeg har flere steder nevnt disse poi-ene mine. Poi-spinning er et slags sjongleringnskunst som kommer fra New Zealand. Urbefolkningen der, Maoriene, brukte poi for å trene styrke og smidighet. De brukte ofte poi som de tente på, og danset med, mens de spant disse rundt kroppen sin. Dette har blitt meget populært, spesielt på psykedeliske festivaler, og man får nå poi i mange forskjellige typer. Jeg hadde med meg mine flowpois som er poier med LED-lys inni. Når man spinner dem på spesielle måter kan man lage mønstre i lufta, ala dette:
http://farm9.staticflickr.com/8024/7288029808_791b52946c_z.jpg
Det siste halvet året har jeg trent masse hjemme i hagen, og jeg har gått og gledet meg MYE til Boom hvor jeg skulle få bruke dem masse.
Her er en liten video fra et poi-show jeg hadde hjemme i hagen da jeg arrangerte fest noen uker før Boom:
http://www.youtube.com/watch?v=eBkm9...ailpage#t=107s
I to uker hadde jeg drasset med meg poi-ene mine i sekken gjennom Europa, og nå stod jeg her på planetens drøyeste dansegulv og fortryllet folk med lysene mine.
Needless to say har jeg blitt ganske glad i disse lysende dingsene mine. Jeg følte meg rett og slett naken uten dem.
Så, tilbake til kvelden og dansegulvet.
Mens jeg stod oppe på plattformen prikket noen meg på skulderen og pekte på den ene poi-en min. Det var en fyr som ville prøve litt, og jeg lot han låne den ene.
Vi danset ved siden av hverandre og snurret sammen. Han viste poi-en fram til kompisene sine, og jeg måtte bare smile over hvor gira har var.
Noen flere hoppet ned fra plattformen og jeg benyttet sjansen til å sprette litt ekstra rundt på det åpne området. Drøyheten nærmet seg 1000 og alt jeg gjorde føltes deilig og flytende.
Etter min lille snurrom på platformen snur jeg meg mot han jeg lånte bort POI-en min til, men fyren var søkk borte. Jeg danser litt rundt på platformen og leter etter han, men fyren er virkelig helt forsvunnet.
I løpet av et sekund forsvinner alle de gode følelsene ut av kroppen min. Jeg begynner desperat å speide utover folkemengden, men blandt de tusen menneskene som står rundt meg kan jeg ikke se POI-en min noe sted. All gleden jeg har følt i løpet av kvelden blir sugd inn i et sort hull nede mellomgulvet et sted. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! "DEN ER BORTE!" tenker jeg. "NEEEEI!!!".
En stund går jeg inn i fornektelse og tenker at han sikkert kommer tilbake igjen. Men minuttene går, og fyren viser seg ikke. Jeg skammer meg dypt og inderlig over at jeg har klart å rote bort den ene poi-en min FØRSTE dagen av festivalen. Jeg har lyst til å gråte. MDMA-en pumper meg fortsatt full av energi. Energien holder på å overvelde meg og jeg må bare fortsette å danse for at ikke Monsteret skal sluke meg levende.
I 5-10 minutter stod jeg oppe på platået og bare danset helt automatisk. Hullet i brystkassa gnagde, den eneste tanken i hodet mitt var at poi-en var søkk vekk. Jeg fryktet at resten av kvelden kom til å bli et mareritt. Energien som jeg tidligere hadde kanalisert til glede, smil og klemmer ble nå bare brukt til å mate hjelpesløsheten, depresjonen og håpløsheten.
Til slutt kom jeg til et punkt der jeg sa til meg selv "NEI! Dette skal ikke få lov til å ødelegge kvelden for meg! Jeg har fortsatt en poi, jeg er på tidenes drøyeste dansegulv og det kryr av glade mennesker rundt meg! Jeg skal ikke trekke dem inn i mitt helvette!".
Så bestemte jeg meg for noe som jeg må smile av når jeg tenker på det: "Jeg skal danse poi-en tilbake!!". Jeg hadde nådd nederste punkt, og det var nå på tide å trone seg oppover igjen. Cthulu trakk pusten, jeg strakk meg så lang jeg var, også drønnet det videre. Beina trampet takten, hodet nikket til luftvibrasjonene, og armene mine svaiet gjennom luften. Den ensomme poi-en min gjorde en fabelaktig innsats på egenhånd. Jeg klarte å smile til menneskene rundt meg igjen, og jeg kjente det sorte hullet i magen trekke seg tilbake. Endelig kjente jeg den deilige bekymringsløse MDMA-følelsen igjen. Jeg pustet dypt inn, ut, inn, ut, inn også satte jeg i et gledesbrøl. "Woooooooohooooooooooooo!!!" Drøyheten passerte 1000, og tapet av min kjære poi var nå bare en ørliten partikkel bak i hodet.
Flere mennesker kom opp på platformen, og jeg danset med dem. De danset tilbake. En jente jeg hadde danset med en stund skulle stikke for å hente mer vann, og jeg spurte om hun trengte hjelp. "YES!" ropte hun overraskende høyt og dro meg med ut av munnen til monsteret. Hun hang seg rundt skuldrene mine og klarte nesten ikke stå oppreist på egenhånd. Jeg oppdaget at gåing var ganske vanskelig for min egen del også, så vi svaiet i sikk-sakk rundt mennesker og andre hindre på vei ut fra tempelet.
Jeg prøvde å snakke litt med henne, og fant ut at hun var fransk. På fransk kan jeg si sånn ca én setning "Je ne parle pas fracais", "jeg snakker ikke fransk". Jeg klarte å utveksle omtrent 5 ord med denne jenta før jeg ble distrahert av noe jeg ikke lenger husker hva var.
Jeg gikk bort til det som distraherte meg og satte meg ned. Jenta hadde jeg helt glemt, og hun ble tydeligvis fornærmet for ett minutt senere innså jeg at hun hadde forsvunnet.
Det var godt å sette seg ned littegrann. Jeg merket at jeg var ganske sliten etter den strabasiøse runden på dansegulvet. Jeg oppdaget at jeg hadde satt meg ned ved siden av en liten gjeng med mennesker, portugisere fant jeg snart ut. Vi begynte å snakke sammen og jeg fortalte dem historien om poi-en min. De følte med meg!
Jeg fylte opp pipa mi med et lag grønt, deretter et lag brunt og toppet det hele med mere grønt. Pipa ble sendt rundt, fredpipe-style, og jeg merket at THCen roet meg behagelig ned. Portugiserne lette etter MDMA. Dessverre kunne jeg ikke hjelpe dem (men jeg møtte dem igjen en annen kveld og da hadde de definitivt fått tak i det).
Plutselig hører jeg noen bak meg som roper "HARALD", og ut av mørket kom det en gjeng kjente ansikter.
Det var en av mine brothers in arms som jeg kom bort fra på dansegulvet + twisted shroom, Lucy, Geir og 2 til (sorry, jeg husker ikke forum-nickene deres
).
Vi klemte og smilte og utvekslet historier fra kvelden. Den ene kompisen min som jeg hadde kommet bort fra fortalte at han hadde møtt en gjeng engelskmenn som hadde gitt han LSD og DMT på toppen av MDMAen sin. Han fortalte at verden var usaklig drøy, og jeg kunne se at han var gira. Han klarte ikke å stå stille så han bare danset rundt mens vi stod og snakket sammen.
Resten av gjengen var på jakt etter mere MDMA, og lurte på om jeg hadde noe. Jeg måtte dessverre skuffe dem, for det eneste jeg hadde var mitt andre drop som jeg ville bruke selv. Men, jeg bestemte meg for å bli med dem på jakten deres. Jeg tok farvel med mine portugisiske venner, som jeg dessverre aldri fikk navnene til
Så kom jeg på at jeg hadde mistet den ene poi-en min, og jeg fortalte dette til de andre. De ble tydelig lei seg de også og kondolerte til meg. Jeg fortalte at jeg var lei meg, men at jeg hadde kommet over det. Det skulle IKKE få ødelegge kvelden min.
Så begynte vi å gå videre for å lete etter mere MDMA. AKKURAT da vi begynte å gå så jeg et lys bevege seg i sidesynet mitt. Jeg kikket nærmere og kunne ikke tro det jeg så.
!!!!!
!!!!!!!!!
!!!!!!!!!!!!!
DET VAR POIEN MIN!!!!!
10 meter foran meg sjanglet det en random jente med den bortkomne poi-en min!!!!
Jeg løp bort til henne og røsket den til meg. Hun så helt forvirret ut da jeg sa "it's mine". Jeg sammenlignet lengden på poi-en med den andre for å være sikker på at det faktisk var min poi.
DET VAR MIN POI! Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg hoppet i sirkler og jublet. Jeg løp tilbake til de andre og fortalte hva som hadde skjedd. Kompisen min ble så glad da jeg fortalte dette at vi ga hverandre en klem og danset en liten dans sammen.
Drøyheten nådde uante høyder. Nå i ettertid vil jeg plassere dette ene øyeblikket på 2000! Det er det mest magiske jeg noen gang har opplevd. Jeg hadde virkelig klart å danse poi-en min tilbake!
Der og da bestemte jeg meg for at NÅ er tiden kommet for å spise resten av MDMA-en jeg hadde gjort klar. Jeg svelget ned de siste 110mg jeg hadde med og danset i ring rundt de andre meg poi-ene mine.
I sikkert en halvtime danset jeg rundt mens de andre lette etter MDMA. Jeg var så glad som jeg aldri har vært før i hele mitt liv. Drøyheten stabiliserte seg på 1500-ish og holdt seg der i flere timer. Dette var 1500 i positiv drøyhet uten tvil.
Mens vi lette etter MDMA gikk vi rundt å så på alle lysene og byggverkene rundt Dance Temple. Blandt annet ble vi alle veldig facinerte av en klynge med snurrende og lysende gyroskoper:
http://farm9.staticflickr.com/8308/7741836432_80ae90b95d_z.jpg
Med dag 1 mener jeg; den første dagen med musikk. Jeg hadde nemlig allerede vært på festivalområdet i to dager.
Første dagen fant vi camp-plass og fikk samlet halvparten av gjengen. Dagen etter ankom resten av freakene.
Etter en slitsom, men fy fan så morsom, interrail-reise gjennom Europa var det digg å få noen dager med akklimatisering på festivalområdet før det skulle brake løs. Portugal er et varmt land, og med gjennomsnittlig 30 grader i skyggen måtte alle aktiviteter på dagtid foregå i snegletempo. Når sola gikk ned ble det imidlertid mye mer levelig. Midt på natta var det faktisk såpass kaldt at man måtte krype inn i soveposer og tepper for å ikke fryse. Eventuelt måtte man holde det gående på dansegulvet natta gjennom for å holde kroppstemperaturen på et behagelig nivå. Dette var absolutt den morsomste måten å gjøre det på etter min mening
Så, dag 1 av festivalen har kommet. Vi har nettopp vært på åpningen av Dance Temple der Highlight Tribe spilte et forrykende åpningsshow. Hvem skulle tro man kunne lage psy-trance live med didgeridoo og djembe-trommer? Formen var på topp, og sola var på vei ned mens vi gikk tilbake til campen vår.
Denne kvelden hadde jeg gledet meg til helt siden jeg var på OZORA for nesten et år siden. Dette var kvelden da jeg igjen skulle føle på effektene til MDMA! På vei tilbake til campen mimret jeg tilbake til de to magiske MDMA-kveldene jeg hadde på dansegulvet på OZORA. Jeg kunne kjenne hele kroppen krible deilig av forventning.
Vel tilbake i campen målte jeg opp to doser til meg selv. 150mg og 110mg.
Jeg veide opp til et par av vennene mine også. Vi endte opp med å bli 3 personer som skulle ut å ta dansegulvet med storm!
I det fjerne kunne jeg høre bassen dundre fra Dance Temple, eller monsteret som vi senere døpte stedet. Monsteret lokket på oss! Monsteret krevde flere mennesker på dansegulvet. "KOM DERE NED HIT" dundret det fra høytalerne.
På vei til Monsteret/Cthulu(kjært barn har mange navn :P) svelget jeg min 150mg-dose. Mine to medsammensvorne hadde også svelget sine doser, og bare tanken på hva vi hadde i vente gjorde oss høye.
Vi hadde med 200 glowsticks, og da vi kom til utsiden av tempelet satte vi oss ned på bakken og knakk samtlige av dem. 200 glowsticks ble montert rundt armer, bein, hals, belte, hatter samt gitt bort til de som spurte.
Jeg hadde også med med LEDpoi-ene mine. Vi var tre meget godt opplyste personer som nå sto klare foran kjeften til Cthulu, klare for å dundre inn og tanke bossen som hadde lokket oss ned hit.
http://farm8.staticflickr.com/7116/7741516478_ba5a78aeb0_b.jpg
Jeg kan så vidt kjenne energien begynne å pumpe gjennom kroppen mens vi sniker oss lenger og lenger innover i mengden. Monsteret har lokket til seg mange folk denne kvelden. Stemningen er bra, men mangler det lille ekstra. Jeg speider etter områder på dansegulvet med litt ekstra plass. Jeg trenger nok areale til å kunne strekke meg ut i alle retninger. Musikken er for intens til at jeg bare kan stå på en flekk og hoppe. Det ser ut som de to andre nærmer seg peaken. De står og digger musikken med store smil om munnen!
Jeg får til slutt øye på et åpent område like ved en platform i utkanten av Tempelet. Her kan jeg hoppe og sprette av hjertens lyst uten å krasje med noen. Det er til og med nok plass til at jeg kan snurre med poi-ene mine som jeg til nå bare hadde holdt i henda.
Følelsen jeg husker så godt fra OZORA kommer nå bølgende gjennom hele kroppen med deilig intensitet. Hele kroppen blir lett som luft. Det er som om jeg har lagt fra meg atskillige kilo med unødvendig ballast. Jeg smiler bredt og bryter ut i et jubelbrøl. Brølet mitt blir besvart med flere brøl og smil.
Jeg lar musikken styre kroppen min rundt. Poi-ene er blitt forlengelser av armene mine og de snurrer i takt med musikken. Jeg prøver å gi menneskene rundt meg et realt lys-show, og etter smilene å dømme funker det!
På vei til festivalen, i Boom-bussen fra Lisboa, oppfant jeg og en av mine kompiser en skala. Vi døpte den "drøyhets-skalaen" og tanken var å bruke denne til å rangere opplevelser. Referansepunktet på skalaen var en fem-grams sopptur. Denne opplevelsen gav vi verdien 1000 på skalaen. Drøyhet er i seg selv hverken positivt eller negativt. Noe som er 500 drøyt kan være "bedre" enn noe som er 1000 drøyt. Drøyhet er bare et mål på hvor villt/sinnsykt/rart/annerledes/sprøtt/fortryllende/inspirerende noe er.
Mens jeg stod ute på dansegulvet og ristet kroppen til de frekke basslinjene DJ-en lurte ut av munnen på Cthulu kom jeg til å tenke på skalaen vår. 800-900 et sted kom jeg fram til. 800-900 av den posistive typen vel å merke. Akkurat sånn som på OZORA føltes det som om jeg aldri hadde hatt det bedre.
Bak meg på platformen jeg stod rett foran ble det ledig plass. Jeg bestemte meg for å ta fart og hoppe opp, men jeg overvurderte dessverre spensten min og endte opp med å tryne opp på platformen. Jeg ble i noen sekunder liggende og le av meg selv før de rundt meg hjalp meg på beina. Klemmer ble utdelt, og dansen kunne fortsette. Oppe på platformen hadde jeg fantastisk utsikt over dansegulvet, og når jeg stod på kanten hadde jeg nok plass til å bruke poi-ene mine på full lengde.
Jeg delte ut glowsticks til alle på platformen, og stemning steg enda noen hakk høyere!
Her er et bilde av den fantastiske utsikten min (dette bildet har jeg tatt noen dager senere fra motsatt side av dansegulvet, men dere skjønner tegninga
JA, det er forresten to drager dere ser henge oppunder taket!!!):http://farm9.staticflickr.com/8423/7741837204_116bf9800c_b.jpg
For at dere skal fatte drøyheten i det som nå skulle til å skje er det nødvendig med litt bakgrunnsinfo.
Jeg har flere steder nevnt disse poi-ene mine. Poi-spinning er et slags sjongleringnskunst som kommer fra New Zealand. Urbefolkningen der, Maoriene, brukte poi for å trene styrke og smidighet. De brukte ofte poi som de tente på, og danset med, mens de spant disse rundt kroppen sin. Dette har blitt meget populært, spesielt på psykedeliske festivaler, og man får nå poi i mange forskjellige typer. Jeg hadde med meg mine flowpois som er poier med LED-lys inni. Når man spinner dem på spesielle måter kan man lage mønstre i lufta, ala dette:
http://farm9.staticflickr.com/8024/7288029808_791b52946c_z.jpg
Det siste halvet året har jeg trent masse hjemme i hagen, og jeg har gått og gledet meg MYE til Boom hvor jeg skulle få bruke dem masse.
Her er en liten video fra et poi-show jeg hadde hjemme i hagen da jeg arrangerte fest noen uker før Boom:
http://www.youtube.com/watch?v=eBkm9...ailpage#t=107s
I to uker hadde jeg drasset med meg poi-ene mine i sekken gjennom Europa, og nå stod jeg her på planetens drøyeste dansegulv og fortryllet folk med lysene mine.
Needless to say har jeg blitt ganske glad i disse lysende dingsene mine. Jeg følte meg rett og slett naken uten dem.
Så, tilbake til kvelden og dansegulvet.
Mens jeg stod oppe på plattformen prikket noen meg på skulderen og pekte på den ene poi-en min. Det var en fyr som ville prøve litt, og jeg lot han låne den ene.
Vi danset ved siden av hverandre og snurret sammen. Han viste poi-en fram til kompisene sine, og jeg måtte bare smile over hvor gira har var.
Noen flere hoppet ned fra plattformen og jeg benyttet sjansen til å sprette litt ekstra rundt på det åpne området. Drøyheten nærmet seg 1000 og alt jeg gjorde føltes deilig og flytende.
Etter min lille snurrom på platformen snur jeg meg mot han jeg lånte bort POI-en min til, men fyren var søkk borte. Jeg danser litt rundt på platformen og leter etter han, men fyren er virkelig helt forsvunnet.
I løpet av et sekund forsvinner alle de gode følelsene ut av kroppen min. Jeg begynner desperat å speide utover folkemengden, men blandt de tusen menneskene som står rundt meg kan jeg ikke se POI-en min noe sted. All gleden jeg har følt i løpet av kvelden blir sugd inn i et sort hull nede mellomgulvet et sted. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! "DEN ER BORTE!" tenker jeg. "NEEEEI!!!".
En stund går jeg inn i fornektelse og tenker at han sikkert kommer tilbake igjen. Men minuttene går, og fyren viser seg ikke. Jeg skammer meg dypt og inderlig over at jeg har klart å rote bort den ene poi-en min FØRSTE dagen av festivalen. Jeg har lyst til å gråte. MDMA-en pumper meg fortsatt full av energi. Energien holder på å overvelde meg og jeg må bare fortsette å danse for at ikke Monsteret skal sluke meg levende.
I 5-10 minutter stod jeg oppe på platået og bare danset helt automatisk. Hullet i brystkassa gnagde, den eneste tanken i hodet mitt var at poi-en var søkk vekk. Jeg fryktet at resten av kvelden kom til å bli et mareritt. Energien som jeg tidligere hadde kanalisert til glede, smil og klemmer ble nå bare brukt til å mate hjelpesløsheten, depresjonen og håpløsheten.
Til slutt kom jeg til et punkt der jeg sa til meg selv "NEI! Dette skal ikke få lov til å ødelegge kvelden for meg! Jeg har fortsatt en poi, jeg er på tidenes drøyeste dansegulv og det kryr av glade mennesker rundt meg! Jeg skal ikke trekke dem inn i mitt helvette!".
Så bestemte jeg meg for noe som jeg må smile av når jeg tenker på det: "Jeg skal danse poi-en tilbake!!". Jeg hadde nådd nederste punkt, og det var nå på tide å trone seg oppover igjen. Cthulu trakk pusten, jeg strakk meg så lang jeg var, også drønnet det videre. Beina trampet takten, hodet nikket til luftvibrasjonene, og armene mine svaiet gjennom luften. Den ensomme poi-en min gjorde en fabelaktig innsats på egenhånd. Jeg klarte å smile til menneskene rundt meg igjen, og jeg kjente det sorte hullet i magen trekke seg tilbake. Endelig kjente jeg den deilige bekymringsløse MDMA-følelsen igjen. Jeg pustet dypt inn, ut, inn, ut, inn også satte jeg i et gledesbrøl. "Woooooooohooooooooooooo!!!" Drøyheten passerte 1000, og tapet av min kjære poi var nå bare en ørliten partikkel bak i hodet.
Flere mennesker kom opp på platformen, og jeg danset med dem. De danset tilbake. En jente jeg hadde danset med en stund skulle stikke for å hente mer vann, og jeg spurte om hun trengte hjelp. "YES!" ropte hun overraskende høyt og dro meg med ut av munnen til monsteret. Hun hang seg rundt skuldrene mine og klarte nesten ikke stå oppreist på egenhånd. Jeg oppdaget at gåing var ganske vanskelig for min egen del også, så vi svaiet i sikk-sakk rundt mennesker og andre hindre på vei ut fra tempelet.
Jeg prøvde å snakke litt med henne, og fant ut at hun var fransk. På fransk kan jeg si sånn ca én setning "Je ne parle pas fracais", "jeg snakker ikke fransk". Jeg klarte å utveksle omtrent 5 ord med denne jenta før jeg ble distrahert av noe jeg ikke lenger husker hva var.
Jeg gikk bort til det som distraherte meg og satte meg ned. Jenta hadde jeg helt glemt, og hun ble tydeligvis fornærmet for ett minutt senere innså jeg at hun hadde forsvunnet.
Det var godt å sette seg ned littegrann. Jeg merket at jeg var ganske sliten etter den strabasiøse runden på dansegulvet. Jeg oppdaget at jeg hadde satt meg ned ved siden av en liten gjeng med mennesker, portugisere fant jeg snart ut. Vi begynte å snakke sammen og jeg fortalte dem historien om poi-en min. De følte med meg!
Jeg fylte opp pipa mi med et lag grønt, deretter et lag brunt og toppet det hele med mere grønt. Pipa ble sendt rundt, fredpipe-style, og jeg merket at THCen roet meg behagelig ned. Portugiserne lette etter MDMA. Dessverre kunne jeg ikke hjelpe dem (men jeg møtte dem igjen en annen kveld og da hadde de definitivt fått tak i det
).Plutselig hører jeg noen bak meg som roper "HARALD", og ut av mørket kom det en gjeng kjente ansikter.
Det var en av mine brothers in arms som jeg kom bort fra på dansegulvet + twisted shroom, Lucy, Geir og 2 til (sorry, jeg husker ikke forum-nickene deres
).Vi klemte og smilte og utvekslet historier fra kvelden. Den ene kompisen min som jeg hadde kommet bort fra fortalte at han hadde møtt en gjeng engelskmenn som hadde gitt han LSD og DMT på toppen av MDMAen sin. Han fortalte at verden var usaklig drøy, og jeg kunne se at han var gira. Han klarte ikke å stå stille så han bare danset rundt mens vi stod og snakket sammen.
Resten av gjengen var på jakt etter mere MDMA, og lurte på om jeg hadde noe. Jeg måtte dessverre skuffe dem, for det eneste jeg hadde var mitt andre drop som jeg ville bruke selv. Men, jeg bestemte meg for å bli med dem på jakten deres. Jeg tok farvel med mine portugisiske venner, som jeg dessverre aldri fikk navnene til
Så kom jeg på at jeg hadde mistet den ene poi-en min, og jeg fortalte dette til de andre. De ble tydelig lei seg de også og kondolerte til meg. Jeg fortalte at jeg var lei meg, men at jeg hadde kommet over det. Det skulle IKKE få ødelegge kvelden min.
Så begynte vi å gå videre for å lete etter mere MDMA. AKKURAT da vi begynte å gå så jeg et lys bevege seg i sidesynet mitt. Jeg kikket nærmere og kunne ikke tro det jeg så.
!!!!!
!!!!!!!!!
!!!!!!!!!!!!!
DET VAR POIEN MIN!!!!!
10 meter foran meg sjanglet det en random jente med den bortkomne poi-en min!!!!
Jeg løp bort til henne og røsket den til meg. Hun så helt forvirret ut da jeg sa "it's mine". Jeg sammenlignet lengden på poi-en med den andre for å være sikker på at det faktisk var min poi.
DET VAR MIN POI! Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg hoppet i sirkler og jublet. Jeg løp tilbake til de andre og fortalte hva som hadde skjedd. Kompisen min ble så glad da jeg fortalte dette at vi ga hverandre en klem og danset en liten dans sammen.
Drøyheten nådde uante høyder. Nå i ettertid vil jeg plassere dette ene øyeblikket på 2000! Det er det mest magiske jeg noen gang har opplevd. Jeg hadde virkelig klart å danse poi-en min tilbake!
Der og da bestemte jeg meg for at NÅ er tiden kommet for å spise resten av MDMA-en jeg hadde gjort klar. Jeg svelget ned de siste 110mg jeg hadde med og danset i ring rundt de andre meg poi-ene mine.
I sikkert en halvtime danset jeg rundt mens de andre lette etter MDMA. Jeg var så glad som jeg aldri har vært før i hele mitt liv. Drøyheten stabiliserte seg på 1500-ish og holdt seg der i flere timer. Dette var 1500 i positiv drøyhet uten tvil.
Mens vi lette etter MDMA gikk vi rundt å så på alle lysene og byggverkene rundt Dance Temple. Blandt annet ble vi alle veldig facinerte av en klynge med snurrende og lysende gyroskoper:
http://farm9.staticflickr.com/8308/7741836432_80ae90b95d_z.jpg
.
