Hei!
Har et behov for og få litt andre synsypunkter og råd om veien til et rusfritt liv..
Utgangspunkt:
Vokste opp ved en liten by og en sammensveisa familie. Gikk på en mindre skole, var en shitkid, skjønte ikke helt vitsen med skolen før jeg ble eldre, men kunne dem få ganga jeg prøvde. Var heller opptatt av og være kul, skjønte ikke helt hva det innebar så det blei en del slossing, mobbing, hærverk og slitne lærere..
Prøvde meg på videregående etter dette, men kom ikke inn på noen lokal skole på grunn av karakterene og måtte flytte til en større by. Hadde allerede begynte og røyke litt smått, men det var ikke ofte jeg hadde mulighet før dette. Havna i en klasse der jeg ble kjent med en som kunne ordne hasj. Som 16 år med egen hybel og ukelønn på 3000 tok det ikke lang tid før jeg begynte å røyke fast, ble kasta ut av skolen i desember og måtte flytte hjem igjen til mor og far, dem viste ikke noe om mitt nye rituale og slik ble det ganske lenge..
Begynte og jobbe etter den julen og ting var ganske normalt i noen år. Jeg røykte daglig, jobbet, hadde vanlige venner og ting var bra. Fikk noen nye venner som 18 åring, begynte etterhvert med speed i helgene. Husker jeg ble forelska i speed første gang jeg prøvde det, var alltid den i gjengen som dro størst linjer og var våken lengst. Hadde fortsatt jobb på denne tiden så måtte holde meg til helgene, men etterhvert starta helga på onsdag og ting eskalerte..
Jeg ble nødt å kutte ut speeden etter jeg ble 19, folk begynte og skjønne ting, Jeg ville ikke havne opp som narkoman.. Det gikk greit fremover da, fortsatte og røyke daglig mens jeg bodde hjemme. Foreldrene mine var forstatt uviende om dette. Samtidig gjør jeg det bra i jobben min og får mere ansvar.
Sommern jeg var 19 fikk jeg store smerter, fikk da paralgin forte, noe som ikke funka men fikk tilslutt tramadol. Jeg spiste noen fler en legens anbefaling og fikk min livs beste rus, livet var heeelt fantastiskt. Bygde fort opp toleransen og begynte med Oxycontin i kombo med Oxynorm. Jeg ble kjempe forelska i følelsen, hadde aldri hatt det så bra med meg selv.
Livet var supert, fikk meg dame som 20 åring, straight dame. Vi ble samboere etterhvert, samtidig på den tiden var jeg under omskolering på jobben min grunnet min sykdom. Ble etterhvert prosjektleder i bedriften, noe jeg såklart var veldig stolt av. Hadde fortsatt klart og holde et straight image, jeg var alltid veldig ivrig i jobben, var alltid den som kom først og dro sist. Folk jeg jobbet med kunne ikke forestilt seg at jeg røyka og spiste oxy vær dag.
Årene gikk og dosen på oxy gikk opp, jeg hadde fortsatt ikke skjønt hvor avhengighetskapende oxy er. Selv om jeg på den tiden gikk på 60mg morgen og kveld. Hun jeg bodde med visste fortsatt ingenting, selv om jeg røykte på bade vær kveld etter hun la seg.
Livet går videre, jeg blir 24 år og starter egen bedrift sammen med en kompis, dette går veldig bra og selskapet går i pluss fra første stund. Det nærmer seg jul og jeg har begynt og spise mere oxy en jeg får av legen, begynner og skjønne på den tiden av at kroppen var avhengig, men ikke nok til at jeg skjønte at jeg ikke kunne fortsette. Ble mye opp og ned på humøret, og dama var den første som begynte og merke at ting ikke stemte, ble slutt med dama på nyåret.
Fikk økt dosen på oxy i samme tiden så livet gikk videre, klarer og jobbe og utvide bedriften og et greit resultat påfølgende år.
Nytt år og jeg blir 26 og sykemeldt i januar. På denne tiden blir jeg rastløs og bruken av oxy eskalerer. På den tiden fikk jeg 160mg oxy i døgnet, men brukte mer en jeg fikk til legen og først da går det opp for meg hvor avhengig av dritten jeg er. Blir ofte fri for oxy, så må ty til andre løsninger. Siger fort inn i et rusmiljø igjen, mister kontrollen etterhvert og begynner med amfetamin igjen, i motsetning til sist jeg brukte amfetamin bor jeg alene og er sykemeldt, ingen og ta hensyn til. Utvikler et blandingsbruk av amfetamin, oxycontin, heroin, flunipam og hasj. I mars begynner jeg og injisere, familien begynner og forstå, legen forstår også hva som skjer og krever nedtrapping..
Jeg blir operert i ryggen i juli, det blir vellykka. Ruser meg kraftig på denne tiden, tar overdose i august og etter press av lege og foreldre drar jeg på avrusning.
Blir på avrusning noen mnder, en klinikk som praktiserer dem 12 trinn. Det passa ikke helt for meg, men jeg holdt ut noen mnder. Dem fikk meg over på sub istede for oxy, jeg skreiv meg ut mens jeg fortsatt gikk på 8mg som jeg fikk videre av legen.
Når jeg kommer ut går det bedre, jeg klarer og holde meg til sub og hasj. Trapper ned subben gradvis og hopper av fra 2mg i desember. Jeg er også tilbake i jobben igjen, han jeg driver firmaet med har vært min største støttespiller og vet det meste. Har mista kontakten med dem andre vennene jeg hadde før så er stort sett familien og jobb jeg har av sosialisering om dagen..
Nå er det juleferie, jeg har allerede sprukket på amf.. Må røyke for å slippe et jævla tankekjør fulgt av angst. Leger, Ruskonsulenter og Psykologer kan jeg ikke bruke da jeg har fått førerkortet tilbake. Sliter med og finne gleden i noe utenom jobb og rus, og det blir vanskelig og komme unna litt fritid.. Har et jævla tankekjør om dagen og har begynt og tvile på om jeg skal klare et rusfritt liv.
Sååå, noen som veit noen som kan hjelpe meg? Statslønnede med meldeplikt er utelukket.. Finnes det noen private som tilbyr kortidsopphold som ikke baseres på 12trinn eller gruppeterapi samt et godt ettervern?
Har et behov for og få litt andre synsypunkter og råd om veien til et rusfritt liv..
Utgangspunkt:
Vokste opp ved en liten by og en sammensveisa familie. Gikk på en mindre skole, var en shitkid, skjønte ikke helt vitsen med skolen før jeg ble eldre, men kunne dem få ganga jeg prøvde. Var heller opptatt av og være kul, skjønte ikke helt hva det innebar så det blei en del slossing, mobbing, hærverk og slitne lærere..
Prøvde meg på videregående etter dette, men kom ikke inn på noen lokal skole på grunn av karakterene og måtte flytte til en større by. Hadde allerede begynte og røyke litt smått, men det var ikke ofte jeg hadde mulighet før dette. Havna i en klasse der jeg ble kjent med en som kunne ordne hasj. Som 16 år med egen hybel og ukelønn på 3000 tok det ikke lang tid før jeg begynte å røyke fast, ble kasta ut av skolen i desember og måtte flytte hjem igjen til mor og far, dem viste ikke noe om mitt nye rituale og slik ble det ganske lenge..
Begynte og jobbe etter den julen og ting var ganske normalt i noen år. Jeg røykte daglig, jobbet, hadde vanlige venner og ting var bra. Fikk noen nye venner som 18 åring, begynte etterhvert med speed i helgene. Husker jeg ble forelska i speed første gang jeg prøvde det, var alltid den i gjengen som dro størst linjer og var våken lengst. Hadde fortsatt jobb på denne tiden så måtte holde meg til helgene, men etterhvert starta helga på onsdag og ting eskalerte..
Jeg ble nødt å kutte ut speeden etter jeg ble 19, folk begynte og skjønne ting, Jeg ville ikke havne opp som narkoman.. Det gikk greit fremover da, fortsatte og røyke daglig mens jeg bodde hjemme. Foreldrene mine var forstatt uviende om dette. Samtidig gjør jeg det bra i jobben min og får mere ansvar.
Sommern jeg var 19 fikk jeg store smerter, fikk da paralgin forte, noe som ikke funka men fikk tilslutt tramadol. Jeg spiste noen fler en legens anbefaling og fikk min livs beste rus, livet var heeelt fantastiskt. Bygde fort opp toleransen og begynte med Oxycontin i kombo med Oxynorm. Jeg ble kjempe forelska i følelsen, hadde aldri hatt det så bra med meg selv.
Livet var supert, fikk meg dame som 20 åring, straight dame. Vi ble samboere etterhvert, samtidig på den tiden var jeg under omskolering på jobben min grunnet min sykdom. Ble etterhvert prosjektleder i bedriften, noe jeg såklart var veldig stolt av. Hadde fortsatt klart og holde et straight image, jeg var alltid veldig ivrig i jobben, var alltid den som kom først og dro sist. Folk jeg jobbet med kunne ikke forestilt seg at jeg røyka og spiste oxy vær dag.
Årene gikk og dosen på oxy gikk opp, jeg hadde fortsatt ikke skjønt hvor avhengighetskapende oxy er. Selv om jeg på den tiden gikk på 60mg morgen og kveld. Hun jeg bodde med visste fortsatt ingenting, selv om jeg røykte på bade vær kveld etter hun la seg.
Livet går videre, jeg blir 24 år og starter egen bedrift sammen med en kompis, dette går veldig bra og selskapet går i pluss fra første stund. Det nærmer seg jul og jeg har begynt og spise mere oxy en jeg får av legen, begynner og skjønne på den tiden av at kroppen var avhengig, men ikke nok til at jeg skjønte at jeg ikke kunne fortsette. Ble mye opp og ned på humøret, og dama var den første som begynte og merke at ting ikke stemte, ble slutt med dama på nyåret.
Fikk økt dosen på oxy i samme tiden så livet gikk videre, klarer og jobbe og utvide bedriften og et greit resultat påfølgende år.
Nytt år og jeg blir 26 og sykemeldt i januar. På denne tiden blir jeg rastløs og bruken av oxy eskalerer. På den tiden fikk jeg 160mg oxy i døgnet, men brukte mer en jeg fikk til legen og først da går det opp for meg hvor avhengig av dritten jeg er. Blir ofte fri for oxy, så må ty til andre løsninger. Siger fort inn i et rusmiljø igjen, mister kontrollen etterhvert og begynner med amfetamin igjen, i motsetning til sist jeg brukte amfetamin bor jeg alene og er sykemeldt, ingen og ta hensyn til. Utvikler et blandingsbruk av amfetamin, oxycontin, heroin, flunipam og hasj. I mars begynner jeg og injisere, familien begynner og forstå, legen forstår også hva som skjer og krever nedtrapping..
Jeg blir operert i ryggen i juli, det blir vellykka. Ruser meg kraftig på denne tiden, tar overdose i august og etter press av lege og foreldre drar jeg på avrusning.
Blir på avrusning noen mnder, en klinikk som praktiserer dem 12 trinn. Det passa ikke helt for meg, men jeg holdt ut noen mnder. Dem fikk meg over på sub istede for oxy, jeg skreiv meg ut mens jeg fortsatt gikk på 8mg som jeg fikk videre av legen.
Når jeg kommer ut går det bedre, jeg klarer og holde meg til sub og hasj. Trapper ned subben gradvis og hopper av fra 2mg i desember. Jeg er også tilbake i jobben igjen, han jeg driver firmaet med har vært min største støttespiller og vet det meste. Har mista kontakten med dem andre vennene jeg hadde før så er stort sett familien og jobb jeg har av sosialisering om dagen..
Nå er det juleferie, jeg har allerede sprukket på amf.. Må røyke for å slippe et jævla tankekjør fulgt av angst. Leger, Ruskonsulenter og Psykologer kan jeg ikke bruke da jeg har fått førerkortet tilbake. Sliter med og finne gleden i noe utenom jobb og rus, og det blir vanskelig og komme unna litt fritid.. Har et jævla tankekjør om dagen og har begynt og tvile på om jeg skal klare et rusfritt liv.
Sååå, noen som veit noen som kan hjelpe meg? Statslønnede med meldeplikt er utelukket.. Finnes det noen private som tilbyr kortidsopphold som ikke baseres på 12trinn eller gruppeterapi samt et godt ettervern?
