Hasj. Tror hasj er grunnen til at jeg har utviklet angst. Etter noen badtrips med hasj virker det som om jeg lever i en slags mild badtrip hver eneste dag, men har blitt vant til det nå og klarer fint og leve med det

Angrer på: Hasj ( fucka også hue mitt permanent ) , amfetamin (kun prøvd) og ghb (kun prøvd) men risikabelt i flytende form..

Det er et par ting jeg skulle ønske jeg aldri dyttet i meg. Det første er så godt som alt av research chemicals (2C-T2, 2C-T21, 2C-E, 2C-C, 5-MeO-DIPT, 4-Acetoxy-MIPT, for å nevne noen). Jeg har hatt gode opplevelser på dem, for all del, men de har ikke vært på langnær så givende som f.eks. LSD og sopp. Og med tanke på de ukjente skadene de har påført kropp og hjerne skulle jeg gjerne unngått å ha tatt disse noen gang. Rett og slett ikke verdt det, og jeg synes synd på alle som i dag får skader fordi de prøver seg på utesta partydrugs som skal erstatte MDMA/kokain eller ymse syntetiske cannabinoider som fremkaller psykoser og fysiske ubehag. Nei, la oss holde oss til stoffer som har vært kjent lenge og som har ordentlig forskning bak seg, ikke noe noen har laget for første gang for en måned siden for å omgå lovverket et sted.

En annen ting jeg gjerne skulle unngått å ta er ecstasy. Problemet med ecstasy er at det er illegalt produserte tabletter, og i mangel på offentlige tilbud hvor de kan analyseres skikkelig er det umulig å vite hva som er i de. EZ-Test er ingen god erstatter, og jeg har inntrykk av at de fleste i praksis ender med å høre på hva andre synser om innholdet, og spiser pillene så lenge folk ikke har dødd eller følt seg usannsynlig crap etterpå. Å ta ren MDMA i krystallform blir noe helt annet igjen, for da er det praktisk mulig å få tak i et produkt som ikke er blandet ut med vilje. MDMA er et herlig stoff som jeg er glad jeg har prøvd, men kunne jeg gått tilbake skulle jeg unngått diverse tabletter og holdt meg til rene MDMA-krystaller, samt redusert antall ganger jeg tok MDMA i starten for mange herrens år siden.

Til dere som svarer hasj: hvor lenge hadde dere røyka før dere merket at noe var galt? Skjedde det noe spesielt den gangen dere merket at dette ikke gjorde noe bra for dere? Røyka dere spesielt mye? Isåfall; var det over lengre perioder, eller mye på en gang? Veldig interessert i å høre hva dere tror kan være årsaken til at dere nevner hasj.

Det er veldig vanlig å få småangst om man tar for lav dose, i og med at man ikke kommer opp. Man vil da være i "på vei opp"-fasen hele tiden, og det kan være ganske utrivelig. Resultatet er gjerne angst i varierende grad, hjertebank, kroppen kjennes rar ut, og man kan bli trøtt og bare føle seg uvell rett og slett.

100-130 mg er normalt en grei førstegangsdose, eventuelt 1.5-2 mg/kg.

Angrer på att jeg tok speed? har ikke rørt det på 7 år men kjedelig stoff.
Kom borti noe adhd medesin i nederland fra en norsk fyr angret for jeg ikke ble stein lengre.

Ellers så var sopp og mdma kjekt men dette er ting man ikke tar ofte. 1 gang per år maks.

Kan vel ikke direkte kalles rusmiddel, men ihvertfall etter å ha sniffet/sprøytet deodorant opp i nesen noen ganger har det sløva meg ned generelt, utrolig lame. I tillegg drepte det kreativiteten min (føler jeg ihvertfall da, kan hende dette ligger på det psykiske)

Lurer på hva du mener med at du ble "dårligere" enn de andre da du røyka. Fikk du annen affekt enn hva de andre gjorde? Isåfall, hvordan?

Hva skjedde da boomet kom? Hva forandret seg? Skjønte du på det tidspunktet at det ikke kom til å gå over?

Altså folk "grønner ut" av og til. Blir i rævva form. Som regel fikk jeg chill effekt. Var som om hjernen min ble til betong, alt går tregere, alt er et slit. Trodde det skulle gå over sammen med rusen, men da jeg våknet dagen etterpå med samme problemet innså jeg at jeg at nå er jeg rimelig fucked.

Kan ikke si jeg angrer på noe spesielt, men det var helt klart hasj som skapte mest problemer. Jeg røyka i 5 år og den siste tiden hadde jeg mye problemer med angst og annet. Det tok tid å bli kvitt alle problemene da jeg sluttet.

Ellers kan jeg glatt innrømme at tiden jeg har brukt på misbruk er noe jeg ikke er direkte stolt av. Men det er jo en erfaring, kan ikke akkurat si at jeg angrer på det heller i ettertid.

Jeg blir overrasket over at så mange svarer hasj her. Hvilket standpunkt har dere som svarer dere angrer på bruken av hasj til legaliseringsdebatten?

Jeg røyka daglig, på kvelden, i noen år og det gikk fint. Mente jeg selv ihvertfall. Jeg ble mindre flink på skolen og hadde en ganske daff livsstil, men det plaget meg ikke noe nevneverdig.

En gang jeg røyka fikk jeg voldsom angst, og fra den gangen av var angsten på plass hver gang jeg røyka. Jeg prøvde virkelig alt for å kunne fortsette likevel - det var en altfor stor del av livet mitt til at jeg kunne akseptere å bare slutte. Jeg isolerte meg og satt alene og røyka, fordi det fungerte bedre på den måten. Jeg begynte ganske raskt å slite med angst også noen ganger når jeg ikke hadde røyka og skjønte til slutt at jeg ville bli nødt til å slutte. Det var ikke lett, jeg måtte faktisk legge om hele livet og finne nye interesser å fylle tiden med, men det er til dags dato det beste jeg har gjort for meg selv!

Først etter noen måneder som nykter begynte det å gå opp for meg hvor mye hasjen hadde holdt meg tilbake. Det tok også lang tid før jeg var helt angstfri, og jeg kan ikke røyke hasj nå heller uten at angsten kommer tilbake.

ghb, rett og slett fordi det er ett drittstoff jeg gjerne skulle ønske jeg kunne si at jeg ikke har vært borti.

Interessant at så mange har hatt psykiske problemer knyttet til cannabisbruk. Har ikke hørt konkrete historier om slike plager før nå, og jeg må si at det overrasker meg at så mange her har hatt det. Hvis flere har historier knyttet til dette oppfordrer jeg til å dele. Jeg er i hvert fall lutter øre.

absolutt ingen rusmidler jeg angrer på

Hvilke rusmidler har du prøvd da?

Vil ikke si at jeg angrer på noen rusmidler jeg har prøvd, men er et par jeg ikke blir å ta igjen. Som f.eks PMMA og AM-2202. Har prøvd borti mot 20 forskjellig rusmidler, og har enda ikke blitt skuffet.

Angrer kun på alkohol.

Alkohol, uten tvil.

Skulle egentlig håpt jeg ikke hadde prøvd noe noen gang. men det er ganske usansynlig at hadde skjedd.

Det jeg angrer på er Heroin (en gang, røykte det).
Det som har vært mest skadelig for mitt hodet eller tankemønster er speed og hasj.

Til dere som skriver heroin:

Det ser ut som om de fleste bare har prøvd det en gang. Hvorfor angrer dere?
Føler dere at dere har krysset en grense som ikke burde blitt krysset, eller at dere er skitne (eller lignende)? Prøver ikke å være moraliserende, bare å sette meg selv i samme situasjonen.

inkluderer også legemidler

alkohol (hver dag siste 2 mnd i store mengder)
weed (hver dag)
extacy (annenhver mnd)
kokain (hver helg)
amfetamin (1 gang)
valium (ikke mange ganger)
lsd (3 ganger)
flein (1 gang)
salvia (2 ganger)
modafinil (i perioder)
concerta (et par ganger)
poppers (et par ganger)

Angrer vel bare på alkohol og muskatnøtt (er gir det rus, så er det et rusmiddel i mine øyne). Eier ikke evnen til å drikke i moderate mengder noe som betyr en endeløs rekke hendelser i beruset tilstand som jeg helst skulle vært uten. Muskatnøtt fucket rimelig greit med hodet mitt og var egentlig ikke verdt det.

Angrer på at jeg tok hasjen. Den fucka meg opp.

Vi har alle hatt kvelder vi skulle vært foruten, men å ikke drikke som ungdom/ung voksen virker jævlig kjipt og sansynligvis ganske sosialt hemmende

Lista mi begynner å bli så lang at gutta på politikammeret har nok ikke hørt om halvparten.

Jeg satte ut for å prøve alt jeg kunne få fingre i som ikke kunne ta live av meg på første forsøk, det har jeg klart veldig bra og angrer egentlig ikke på noen, men var en periode med syntetisk cannabis hvor noen av gutta mener de kan ha fått varige meen, jeg var ikke så uheldig så kan ikke si jeg angrer men kommer ikke til å prøve igjen.

Etter å ha prøvd sikkert 50 forskjellige stoffer så har jeg ikke samme lysten å putte i meg droger lenger, er blitt veldig selektiv på hva jeg putter i meg.

Angrer:
-Hasj(angst)
-MDMA(angst)

Angrer ikke:
-Alkohol

Har aldri i livet mitt hatt angst før jeg hadde røket hasj hver helg i 2 mnd. Nå har jeg ikke røket på 3-4 mnd, har ikke angst lenger.
MDMA har jeg bare tatt 2 ganger, ble smånoia og blir ganske ukomfortabel.
Har andre psykiske problemer som sikkert er med på å trigge angsten.

Ulikt så og si alle, så blir jeg ikke dårlig av alkohol. Sikkert fordi jeg er flink til å holde meg hydrert.

Kan ikke si jeg angrer på et spesifikt rusmiddel, men mere hvordan jeg har forholdt meg til rusmidlene i ulike situasjoner

Alkohol-
Jeg liker det fordi det demper sosialangst, men det har dempet dømmekraften litt for mye noen ganger (dog hadde jeg nok ikke vært like god til å "seile" om ikke alkoholen hadde gitt meg litt ekstra røff sjø)

Amfetamin og Kokain-
Har bare prøvd det i moderate doser i fylla og føler det bare gjorde meg "edru" , så det kunne jeg droppet og det frister ikke å bruke noe av det i fremtiden

Mdma-
Prøvd to ganger, noiet meg selv ut med for lav dose og angst første gangen, fikk og det andre gangen men var klok nok til å ta en ekstra drop og fikk smake litt på peaken. Så her angrer jeg på å ikke ta høye nok doser (har høy toleranse i forhold til de jeg har rullet sammen med)

Weed-
Har gitt meg mye fint i livet, men etter hverdagsrøyking i 2år så møtte jeg en vegg etter å ha lagd hasjkapsler.
En lang natt med panikkangst (startet natten med å ha veldig god sex, og satte på Enter The Void, tror jeg holdt ut 20minutter av filmen før roen ble totalt fraværende) følte meg helt tom i dagene etter og fikk mere noia av å røye i noen uker før jeg fikk en ny badtrip på samme kapslene. Den andre gangen sovnet jeg, så våknet jeg av at det føltes ut som om noe skjedde "fysisk" i hjernen for så å få sterk angst og umulig å sovne igjen, prøvd å finne roen ved å sitte i dusjen, men gikk ikke der heller.
Etter dette hadde jeg omtrent en mnd der jeg klarte bare å sove i 2timer i strekk før jeg våknet med følelsen av angst og syke realistiske drømmer. Har prøvd å røyke noen ganger etterpå men klarer ikke nyte det.
Har valgt å se på det som positivt for det ga meg respekt for røyking og ga meg en god grunn til å ikke være ruset hver kveld.

Har lyst å prøve Flein/DMT/Ayahuasca, men har blitt mere skeptisk etter at weed klarte å utfordre psyken min så sterkt

Jeg angrer på absolutt alt, jeg skulle ønske jeg var den personen som sa nei
og aldri prøvde!

Ting jeg har prøvd-

Hasj(1 år"3-4måndter av dehver eneste dag, flere ganger om dagen")
Alkohol ( maks 10ganger)
LSD ( 2 ganger)
MDMA ( 1gang)
Kokain ( 4-5 ganger)
Amfetamin ( 4 ganger, råder I N G E N til å prøve det!)
Diazepam (3-4 ganger. Det beste jeg har tatt, tok aldri igjen redselen av å bli for glad i pillerusen)


Jeg var i en alder der jeg var veldig utsatt for motganger i livet. Alderen der
man går fra barn til voksen og beklageligvis er det den perioden jeg eksperimenterte med mye rus. Vi var en gjeng som ruset oss veldig mye og en av oss i gjengen var * sjefen* det var han som alltid skaffet oss nye ting å prøve og alltid når vi fant på med noe med han måtte det inkluderet noe med narkotika.

Jeg røyket ganske mye hasj noe som fikk meg ganske deprimert. Jeg fikk angstproblemer og alvorllige depresjons problemer. Det som var veldig trist var at jeg alltid trodde jeg var svak, fordi det så ikke ut som noen i gjengen sleit med noe enda de rusa seg mye mer enn meg. Det var vondt da jeg måtte holde alt inni meg. Det skjedde utrolig mye dumme ting i den perioden, jeg mista vennskap med venner, kjæresten min dumpet meg og nesten ødela jeg et forhold med familien min, det var ikke pågrunn av at de fikk vite om stoffmisbruket fordi det var godt skjult, ingen visste om det! Det var de sinnsyke humørsvingningene jeg fikk av av hasj! Du kunne nesten ikke prate til meg før jeg klikket! I tillegg var jeg i den perioden der jeg er innpå vei til voksen livet, så alt i alt er det dømt til å mislykkes!

Jeg skjønte tidlig at jeg måtte slutte. Det måtte en livsstil endring til!
En i gjengen hadde drevet litt aktivt med bodybuilding tidligere, fleste parten av den gjengen jeg hang med meldte seg inn i et treningssenter.
Vi startet og å fylle tiden våres med noe annet enn rus og vi har aldri sett oss tilbake!
Ingen i gjengen bruker noe rus mer og vi har faktisk pratet om det og alle angrer sykt mye på det. Hva var vits, hvorfor utsette kroppen og hjernen sin for de påkjenninger narkotika og selvfølgelig også alkohol medfører!

Før kunne jeg si at livet virket meningsløst uten rus, hva annet skal man gjøre? Det er liksom klimaks, alt annet er jo gørr kjedelig, nei det er det ikke! Fyll livet med noe annet slik jeg gjorde! Jeg trener nå 5-6 ganger i uken og den eneste rusen jeg får er naturlig, endorfiner! Jeg har sluttet med all rus inkl alkohol. Jeg ser nesten ikke vitsen med det! Jeg kan love dere at det er en rus dere vil sette mye mer pris på og som er helt naturlig og bra for helsen, nemlig trening!
Det steget der du pusher deg selv så hardt at du kjenner du nesten dør! Men gud så godt den følelsen du får etter er, jeg føler meg helt topp resten av dagen og absolutt ingen, ingen rus slår det i verden! Endorfiner er virkelig det beste som kan skje deg!

Valget for meg var enkelt! Jeg sluttet med alt og jeg fikk bare mer motivasjon da jeg så alt det positive det medbrakte med seg!
Depresjonen gikk vekk, angsten( hadde angst for nesten alt) gikk nesten vekk! Klarte virkelig å få styrket nok til å bli positiv og skjønne at alt jeg er redd for er undøvendig! Jeg kan klare alt! Når du slutter med alt en stund, så føler du at du får makta tilbake og ikke depresjonen og angsten! Jeg fikk et mye bedre forhold med min familie, da alle humørsvigningene og *eksploderings* øyeblikkene gikk vekk! Jeg har aldri sett meg tilbake!

Det er grunnen til at jeg angrer på alt og ser på de tidene der jeg rusa meg på
kun som et avsluttet kappitel! Den eneste rusen jeg har nå er endorfiner, i motsettning til narkotika som forsterker og gir deg psykiske sykdommer og kjører deg innpå mørkeveier så er endorfiner helt motsatt!
Det gjør meg sterk på alle mulig måter, det gir meg velværet, roen og styrken til å bekjempe livets vanskeligheter. Arnold sa *The resistance that you fight physically in the gym and the resistance that you fight in life can only build a strong character.*

Det ble et litt langt innlegg, men nå vet dere hvorfor jeg angrer på alt! Jeg har det mye bedre nå, uten noe som helst kjemikalier!

På hvilken måte fucked muskatnøtt rimelig greit med hodet ditt?

Du tar det, og du får hetebølger, kuldebølger, hodepiner, forvirring, angst, latterkrampe, veggen bølger kanskje litt og farger er skarpere, så spyr du og er dritsyk i flere dager. Angrer på at jeg tok det selv.

Jeg liker subutex,på tross av at det er det det høres ut som du beskriver.

Angrer på muskattnøtt, fordi det var utrolig ubehagelig og kvalmende. En opplevelse jeg fint kunne vært forruten, ga meg ingenting.

Ellers angrer jeg ikke på noe, bortsett fra et par uheldige doseringer og mixups kanskje.

Har vel tatt alt det som taes kan og det som virkelig gjorde skade var bøttetrekk etter 5-6 våkenetter på knips og Crystal meth i 2005.
Ante ikke hva benzo var på den tiden så trodde å "røyke" seg ned var veien å gå.
Smell.
Lurer nesten på hva de puttet i varene på den tiden for nedturene da var mye tyngre enn nå til dags da eneste bivirkning av f.eks speed er at jeg ikke får sove.

Anger er et ganske sterkt ord å bruke om noe. Å angre på noe innebærer jo at man faktisk er preget og som regel plaget av følelsen anger. Det betyr at du ikke er ferdig med saken. Jeg angrer ikke på noe så banalt som noen dårlige opplevelser. I etterkant sitter jeg jo bare rikere igjen. Det blir selvfølgelig noe annet hvis man føler at man har fucket opp livet sitt fullstendig. Hvis man pådro seg nevrologiske skader, fikk koldbrann i armen eller mistet evnen til å glede seg over livet. Sitter alle lemmene der de skal derimot, og livet ikke ligger i ruiner bak deg, så er vel ikke akkurat anger noe man med god grunn kan si at man står igjen med.

Det er i det hele tatt svært få ting jeg kan tenke på som vekker den følelsen i meg. Som Nicho sier kunne jeg gjerne ha vært foruten et og annet stoff, som 2C-T-4 og 4-Acetoxy-MIPT. Men dette er snakk om enkelttilfeller, og det plager meg slettes ikke. Anger, det er noe jeg føler når jeg tenker på de gangene i skolegården da jeg sto ved siden av han som mobbet istedenfor han som ble mobbet. Ikke når jeg reflekterer over de valgene jeg har tatt som har ført meg dit jeg er i dag. Det er klart mange ting ideelt sett burde ha vært gjort annerledes, men det er i motsetning til anger, en helt pragmatisk forståelse i etterpåklokskapens lys. Å angre på alle slags dårlig beslutninger man har tatt blir som å høre på folk som sier at du burde grue deg! Det er fullstendig meningsløst, og det er til å unngå.

Hver gang jeg røyket grønt, som jeg gjorde kanskje 6 ganger iløpet av det året (var 14 år og trodde det var kult) Tror jeg ble fucka i hue allerede etter første gang. Altså varig fucka. Akkurat som om jeg pluttselig får en følelse av å ha røyket hasj selvom jeg ikke har det, og dette har nå vart i 5 år men er litt bedre nå, eller har blir vant til det.

Nærmeste anger jeg kommer er erfaringen med 'rusen/følelsen' som kapitalen av rusmidler gir deg.

Hva er grunnen til det?

Hva med den tiden du sniffet bensin da du var liten? (eller husker jeg feil?)Angrer du på det? Jeg prøvde lightergass da jeg var yngre, og det er noe jeg angrer på idag siden jeg tenker på alle hjernecellene som ble ødelagt.

Hallusinasjoner i edru tilstand. Det var som oftest en skummel mann med mørk hatt og frakk i sidesynet mitt og han forduftet med en gang jeg snudde hodet for å inspisere han nærmere. Han kunne stå alt fra en halvmeter til flere hundre meter unna avhengig av om jeg befant meg inne eller ute. Det var også en episode der jeg så lys i forskjellige farger og former fly inn på rommet mitt fra vinduet. Sistnevnte skjedde noen måneder etter siste inntak. Den skumle mannen forsvant etter hvert men det tok sin tid det også.

Angrer på speed i russetida, som et følge av alkohol og tildels gruppepress.