God aften folkens!
Etter at tre venner av meg hadde planlagt en roadtrip gjennom store deler av Europa ble turen endelig virkelighet forrige torsdag.
Jeg slang meg bare på i siste liten (10 minutter før avgang) i vill begeistring når jeg hørte snakk om alle de fine reisemålene på turen.
Turen skulle gå slik:
Norge - Danmark - Tyskland - Tsjekkia - Ukraina - Moldova - Kroatia og så videre opp til Amsterdam og så hjem til Norge.
Desverre hadde jeg ikke tid til å være med lengre enn til Kiev, som er hovedstaden i Ukraina, pga. jobb.
Men dette følte jeg egentlig bare passet meg utmerket ettersom jeg hvertfall ville få med meg alt fra Kristiansand i kjære Norge til Tsjernobyl i Ukraina.
Turen var knallbra i begynnelsen!
20 grader og strålende sol i Praha som også var en sinnsykt bra og ikke minst veldig billig festeplass var vel egentlig høydepunktet på turen for min del.
To skarve kroner for en pils i butikken og 11,50 per halvliter på strippeklubb er vel ikke en upris?
Etter vi var ferdige med Praha bar det videre mot Kiev.
Denne strekningen hadde vi tenkt å kjøre i et strekk for å få mest mulig tid til å menge oss med de lokale heltene i Kiev.
Tror det var ca. 120 mil.
Etter å ha kjørt gjennom Polen via Krakow nærmet vi oss grensen til Ukraina og vi begynte å forberede oss på strengere grensevakter så derfor gjemte jeg et par gram "urt" fra Praha i en godtepose som jeg plasserte rett forran meg på dashbordet.
Jeg tenkte at dette var et sted jeg aldri ville ha lett selv og satset
på at grensevaktene heller ikke finne på å lete der.
Når vi endelig kom oss bort til grensevaktene begynte jeg for alvor å få følelsen av å befinne meg i Øst-Europa.
Det var lang kø med massevis av ekstremt shabby biler som føreren heller dyttet bortover fremfor å starte bilen, det ble for mye stress.
Dessuten var hjemmestrikkede gensere meget trendy i dette området latet det til.
Og rensevaktene var utkledd i uniformer alà slike som kommunistene i gamle Macgyver-episoder gikk kledd.
Vi begynte å slappe mer av når vi fikk se at trafikken fløt ganske jevnt gjennom grensen og videre inn i Ukraina.
Men når det ble vår tur ble stemmningen brått annerledes!
De begynte med å kommandere oss til å stoppe bilen og skru av motoren ved å bruke noe jeg vil karakterisere som hundepsykologi.
Vaktene flokket seg raskt rundt bilen og diskuterte heftig mens de studerte skiltene.
En av dem kom bort og indikerte at han hadde lyst til å studere passene våre.
Vi satt selvfølgelig klar med passene og viste dem fram en etter en mens vakten studerte både pass og innehaver av passet meget nøye.
Jeg begynte å få en dårlig følelse når jeg oppdaget at han ikke snakket engelsk i det heletatt og det gjorde heller ikke noen av de andre vaktene.
Vi forstod etter hvert også at vi måtte fylle ut noen papirer hvor vi måtte opplyse hvorfor vi skulle inn i landet osv.
Penn fikk vi selvfølgelig ikke lov til å låne så vi måtte endevende hele bilen før vi til slutt fant en som fungerte tålig greit.
Jeg fylte ut mitt skjema og prøvde å levere det til vakten.
Han bare stirret dumt på meg før han tok mot for så å rive papirene i meget små biter mens han stirret kontinuerlig på meg.
Etter dette rakte han fram hånda og sa: "Dollar! Dollar!!!"
Dette hadde vi pratet om på forhånd i bilen og vi hadde blitt enig om at vi ikke skulle bestikke noen som helst for å unngå å bli fengslet for å bestikke feil person.
Altså, dette kunne være en felle for alt det jeg viste.
Derfor forklarte jeg at verken han eller noen av de andre kom til å få penger av oss.
Han fortsatte masingen, men vi prøvde bare å overse det som skjedde rundt oss mens vi ble enige om hvordan vi skulle forholde oss.
De andre ble ferdige med utfyllingen av papirene og da ble han bare stående og betrakte meg som om han forventet at jeg skulle levere papiret jeg også.
Derfor bad jeg meget pent om han kunne være så vennlig å hente et nytt papir til meg.
Etter en stund gjorde han det og jeg ble ferdig med papirarbeidet.
Plutselig strømmet det til med vakter som skulle ransake bilen.
De kneppet opp sikringen på batongen sin, som for øvrig så ut til å være av meget god kvalitet.
Bare vi beveget oss i bilen grep vakten om batongen slik at den var klar til bruk.
En vakt med hund kom traskende mot bilen og instruerte hunden til å begynne søket på førersiden.
De fikk han øye på et balltre som lå mellom setet og dørstolpen.
Dette ble selvfølgelig røsket ut umiddelbart og svaiet rundt slik at alle kunne se det.
Balltreet ble også slått i asfalten flere ganger med betydelig kraft.
Vaktene hoiet og lo.
Det ble litt av et oppstyr kan man si!
"Jaja.. Nå er vi buttfucked", tenkte jeg og merket at trykket i tarmen steg betraktelig.
Det lå også et gram pot i bagasjerommet samt steroider.
Merkelig nok ble ingenting funnet.
Når hunden endelig hadde jobbet seg helt opp til der jeg satt, i passasjersetet helt fremme, nådde spenningskurven en topp som var helt ubeskrivelig.
Hunden merket ikke marihuanaen som lå maks. 30 centimeter fra hundenesen!
Den stod der en liten stund i tillegg.
Den ene vakten i militæruniform spurte da om vi hadde marihuana.
Jeg måtte bare spille uskyldig og latet som om jeg aldri hadde hatt noe med dette stoffet å gjøre og det samme gjorde vennene mine.
Etter 7 ransakelser av bilen måtte vi omsider vise vognkortet og ettersom bilen nylig var innkjøpt til turen var ikke omregisteringen registert i noe system enda.
Og navnet i vognkortet stemte selvfølgelig ikke over ens med noen av navnene i passene.
Da ble det enda mer oppstyr og det virket som om vi ble besylt for å kjøre i en stålet bil.
Sjåføren ble hentet ut av bilen og tatt med ned i en kjeller.
Vi som satt igjen i bilen ble selvfølgelig enda mindre kjepphøye og hadde vel egentlig mest lyst til å bare forsvinne.
Noen av vaktene inspiserte bilen en siste gang.
Blant objektene som ble sjekket var en pakke rulletobakk og en sigar som lå _rett_ ved siden av godteposen min!
Jeg kjente at det begynte å bli litt vel mye spenning for min del og belaget meg på å bli kastet i en celle innen kort tid.
Vi ble enige om at jeg bare skulle si fra om at det var min pot som lå på dashbordet dersom den ble funnet, men heldigvis kom sjåføren vår gående mot bilen, smilende faktisk.
"Dere vet hva som skjer nå?" Sa han.
- Fengsel?
"Nei, vi blir kastet ut av landet."
Han forklarte at det ikke nyttet å vise salgsmeldingen ettersom at denne var på norsk.
Etter å ha kjørt noen kilometer tilbake inn Polen stoppet vi bilen og tok en sårt trengt toalettpause!
Men nå hadde jeg et nytt problem, jeg var i tvil om jeg hadde råd til å komme meg hjem igjen.
Jeg kunne selvfølgelig ikke benytte meg av flybilletten fra Kiev når jeg ikke kom meg inn i Ukraina en gang!
Derfor ringte jeg til IF for å få nødhjelp via reiseforsikringen, men de hadde ikke åpningstid igjen før på mandag (i dag) og jeg ringte på lørdagen.
Flyselskapet svarte heller ikke verken på mail eller telefon før i dag.
Men jeg kom meg hjem i går kveld da.
Etter å ha lest denne tråden lurer du sikkert på hva jeg egentlig vil oppnå med å skrive den?
Jeg vil ganske enkelt prøve å få svar på disse spørsmålene:
- Hvorfor kan de Ukrainske grensevaktene avsky norske ungdommer slik som de tydeligvis gjorde?
- Burde vi ha prøvd å bestikke vaktene?
- Er det noe vi kunne ha gjort mens vi stod på grensen? Myndigheter vi kunne ha ringt osv.?
- Hvordan burde jeg gå frem med tanke på reiseforsikring via IF ettersom de ikke har ringt til meg eller svart meg på mail etter at jeg har forklart situasjonen for dem?
- Forslag til nye reisemål og hvordan vi kan forberede oss til neste gang?
Glemte å poste et par spørsmål:
- Hva kunne ha skjedd dersom de fant marihuana i bilen?
- Er det mulig at hunden kun var trent opp til å lukte "tyngre stoffer" enn marihuana ettersom den ikke oppdaget greiene i tillegg til at vakten også spurte om vi hadde dette i bilen?
Grunnen til at det i det heletatt var med i bilen var at vi fikk høre at de var legalisert i det landet. Noe som virker ekstremt lite sannsynlig på dette tidspunktet.
Etter at tre venner av meg hadde planlagt en roadtrip gjennom store deler av Europa ble turen endelig virkelighet forrige torsdag.
Jeg slang meg bare på i siste liten (10 minutter før avgang) i vill begeistring når jeg hørte snakk om alle de fine reisemålene på turen.
Turen skulle gå slik:
Norge - Danmark - Tyskland - Tsjekkia - Ukraina - Moldova - Kroatia og så videre opp til Amsterdam og så hjem til Norge.
Desverre hadde jeg ikke tid til å være med lengre enn til Kiev, som er hovedstaden i Ukraina, pga. jobb.
Men dette følte jeg egentlig bare passet meg utmerket ettersom jeg hvertfall ville få med meg alt fra Kristiansand i kjære Norge til Tsjernobyl i Ukraina.
Turen var knallbra i begynnelsen!
20 grader og strålende sol i Praha som også var en sinnsykt bra og ikke minst veldig billig festeplass var vel egentlig høydepunktet på turen for min del.
To skarve kroner for en pils i butikken og 11,50 per halvliter på strippeklubb er vel ikke en upris?
Etter vi var ferdige med Praha bar det videre mot Kiev.
Denne strekningen hadde vi tenkt å kjøre i et strekk for å få mest mulig tid til å menge oss med de lokale heltene i Kiev.
Tror det var ca. 120 mil.
Etter å ha kjørt gjennom Polen via Krakow nærmet vi oss grensen til Ukraina og vi begynte å forberede oss på strengere grensevakter så derfor gjemte jeg et par gram "urt" fra Praha i en godtepose som jeg plasserte rett forran meg på dashbordet.
Jeg tenkte at dette var et sted jeg aldri ville ha lett selv og satset
på at grensevaktene heller ikke finne på å lete der.
Når vi endelig kom oss bort til grensevaktene begynte jeg for alvor å få følelsen av å befinne meg i Øst-Europa.
Det var lang kø med massevis av ekstremt shabby biler som føreren heller dyttet bortover fremfor å starte bilen, det ble for mye stress.
Dessuten var hjemmestrikkede gensere meget trendy i dette området latet det til.
Og rensevaktene var utkledd i uniformer alà slike som kommunistene i gamle Macgyver-episoder gikk kledd.
Vi begynte å slappe mer av når vi fikk se at trafikken fløt ganske jevnt gjennom grensen og videre inn i Ukraina.
Men når det ble vår tur ble stemmningen brått annerledes!
De begynte med å kommandere oss til å stoppe bilen og skru av motoren ved å bruke noe jeg vil karakterisere som hundepsykologi.
Vaktene flokket seg raskt rundt bilen og diskuterte heftig mens de studerte skiltene.
En av dem kom bort og indikerte at han hadde lyst til å studere passene våre.
Vi satt selvfølgelig klar med passene og viste dem fram en etter en mens vakten studerte både pass og innehaver av passet meget nøye.
Jeg begynte å få en dårlig følelse når jeg oppdaget at han ikke snakket engelsk i det heletatt og det gjorde heller ikke noen av de andre vaktene.
Vi forstod etter hvert også at vi måtte fylle ut noen papirer hvor vi måtte opplyse hvorfor vi skulle inn i landet osv.
Penn fikk vi selvfølgelig ikke lov til å låne så vi måtte endevende hele bilen før vi til slutt fant en som fungerte tålig greit.
Jeg fylte ut mitt skjema og prøvde å levere det til vakten.
Han bare stirret dumt på meg før han tok mot for så å rive papirene i meget små biter mens han stirret kontinuerlig på meg.
Etter dette rakte han fram hånda og sa: "Dollar! Dollar!!!"
Dette hadde vi pratet om på forhånd i bilen og vi hadde blitt enig om at vi ikke skulle bestikke noen som helst for å unngå å bli fengslet for å bestikke feil person.
Altså, dette kunne være en felle for alt det jeg viste.
Derfor forklarte jeg at verken han eller noen av de andre kom til å få penger av oss.
Han fortsatte masingen, men vi prøvde bare å overse det som skjedde rundt oss mens vi ble enige om hvordan vi skulle forholde oss.
De andre ble ferdige med utfyllingen av papirene og da ble han bare stående og betrakte meg som om han forventet at jeg skulle levere papiret jeg også.
Derfor bad jeg meget pent om han kunne være så vennlig å hente et nytt papir til meg.
Etter en stund gjorde han det og jeg ble ferdig med papirarbeidet.
Plutselig strømmet det til med vakter som skulle ransake bilen.
De kneppet opp sikringen på batongen sin, som for øvrig så ut til å være av meget god kvalitet.
Bare vi beveget oss i bilen grep vakten om batongen slik at den var klar til bruk.
En vakt med hund kom traskende mot bilen og instruerte hunden til å begynne søket på førersiden.
De fikk han øye på et balltre som lå mellom setet og dørstolpen.
Dette ble selvfølgelig røsket ut umiddelbart og svaiet rundt slik at alle kunne se det.
Balltreet ble også slått i asfalten flere ganger med betydelig kraft.
Vaktene hoiet og lo.
Det ble litt av et oppstyr kan man si!
"Jaja.. Nå er vi buttfucked", tenkte jeg og merket at trykket i tarmen steg betraktelig.
Det lå også et gram pot i bagasjerommet samt steroider.
Merkelig nok ble ingenting funnet.
Når hunden endelig hadde jobbet seg helt opp til der jeg satt, i passasjersetet helt fremme, nådde spenningskurven en topp som var helt ubeskrivelig.
Hunden merket ikke marihuanaen som lå maks. 30 centimeter fra hundenesen!
Den stod der en liten stund i tillegg.
Den ene vakten i militæruniform spurte da om vi hadde marihuana.
Jeg måtte bare spille uskyldig og latet som om jeg aldri hadde hatt noe med dette stoffet å gjøre og det samme gjorde vennene mine.
Etter 7 ransakelser av bilen måtte vi omsider vise vognkortet og ettersom bilen nylig var innkjøpt til turen var ikke omregisteringen registert i noe system enda.
Og navnet i vognkortet stemte selvfølgelig ikke over ens med noen av navnene i passene.
Da ble det enda mer oppstyr og det virket som om vi ble besylt for å kjøre i en stålet bil.
Sjåføren ble hentet ut av bilen og tatt med ned i en kjeller.
Vi som satt igjen i bilen ble selvfølgelig enda mindre kjepphøye og hadde vel egentlig mest lyst til å bare forsvinne.
Noen av vaktene inspiserte bilen en siste gang.
Blant objektene som ble sjekket var en pakke rulletobakk og en sigar som lå _rett_ ved siden av godteposen min!
Jeg kjente at det begynte å bli litt vel mye spenning for min del og belaget meg på å bli kastet i en celle innen kort tid.
Vi ble enige om at jeg bare skulle si fra om at det var min pot som lå på dashbordet dersom den ble funnet, men heldigvis kom sjåføren vår gående mot bilen, smilende faktisk.
"Dere vet hva som skjer nå?" Sa han.
- Fengsel?
"Nei, vi blir kastet ut av landet."
Han forklarte at det ikke nyttet å vise salgsmeldingen ettersom at denne var på norsk.
Etter å ha kjørt noen kilometer tilbake inn Polen stoppet vi bilen og tok en sårt trengt toalettpause!
Men nå hadde jeg et nytt problem, jeg var i tvil om jeg hadde råd til å komme meg hjem igjen.
Jeg kunne selvfølgelig ikke benytte meg av flybilletten fra Kiev når jeg ikke kom meg inn i Ukraina en gang!
Derfor ringte jeg til IF for å få nødhjelp via reiseforsikringen, men de hadde ikke åpningstid igjen før på mandag (i dag) og jeg ringte på lørdagen.
Flyselskapet svarte heller ikke verken på mail eller telefon før i dag.
Men jeg kom meg hjem i går kveld da.
Etter å ha lest denne tråden lurer du sikkert på hva jeg egentlig vil oppnå med å skrive den?
Jeg vil ganske enkelt prøve å få svar på disse spørsmålene:
- Hvorfor kan de Ukrainske grensevaktene avsky norske ungdommer slik som de tydeligvis gjorde?
- Burde vi ha prøvd å bestikke vaktene?
- Er det noe vi kunne ha gjort mens vi stod på grensen? Myndigheter vi kunne ha ringt osv.?
- Hvordan burde jeg gå frem med tanke på reiseforsikring via IF ettersom de ikke har ringt til meg eller svart meg på mail etter at jeg har forklart situasjonen for dem?
- Forslag til nye reisemål og hvordan vi kan forberede oss til neste gang?
Glemte å poste et par spørsmål:
- Hva kunne ha skjedd dersom de fant marihuana i bilen?
- Er det mulig at hunden kun var trent opp til å lukte "tyngre stoffer" enn marihuana ettersom den ikke oppdaget greiene i tillegg til at vakten også spurte om vi hadde dette i bilen?
Grunnen til at det i det heletatt var med i bilen var at vi fikk høre at de var legalisert i det landet. Noe som virker ekstremt lite sannsynlig på dette tidspunktet.