Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 2042
Hei! Jeg er en gutt på 17 år og har et stort problem jeg virkelig trenger råd for ifh til min mor. Min stefar siden jeg var ett år, er et helvete for meg og for mamma. Mamma har fortalt meg mye om han, og hvordan han er. F.eks. betaler han ikke noe for julegaver til familie, bare til meg og mine to søsken. Mamma må betale absolutt alt, unntatt hvitevarer som MÅ byttes ut. Det er det eneste han betaler, selv om han tjener mer enn mor siden hun er 75% ufør. Han er respektløs mot meg og litt mot mamma.

Han vrir alltid om på ting jeg eller mamma sier. Han er helt uengasjert ifh til ferieturer. "skal ikke bruke penger på butikker der, siden vi(mamma) har betalt mye for selve turen" sier han. Han er trangsynt og klarer ikke forestille seg at meg på 17 år skal drikke alkohol. Han er kjempe streng ifh til besøk, sier han synes det er komfortabelt. Mener jeg kan ha overnattingsbesøk en gang i mnd.

Han har slått meg et par ganger da jeg var liten, lugget meg, skli-taklet meg osv men det er lenge siden. Har sykt rare påstander, et godt eksempel er da han var på treningssenter der det var en homofil som jobbet. Han hadde mistet trenings hanskene sine og påsto at den homofile mannen hadde stjelt de for å sniffe på... og det mente han 100%.

Sier aldri hei til meg og er helt uengasjert i livet mitt. Mamma vil ha skilsmisse men han nekter, hun har prøvd flere ganger. Hun har heller ikke økonomien til det, fordi hun har 3 barn. Hver gang vi skal konfrontere han med noe, vrir han om alt og "vinner" en hver diskusjon.

Hva faen er galt med han? Hva skal mamma gjøre? Dette er en vanskelig situasjon, ihvertfall med meg i midten av dette og er bare 17 år og aner virkelig ikke hva vi skal gjøre. Det er umulig å forandre han, tro meg. Hadde satt STOR pris på hjelp!

Dette er bare FÅ eksempler på hvordan han er. det er så sykt mye mer.
Dette virker som en veldig vanskelig situasjon, men den minner faktisk veldig mye om en nesten helt lik situasjon fra mitt eget liv, bortsett fra at det gjaldt min far og ikke stefar. Jeg er en gutt på 18 år btw (01).
Vi kan snakkes på pm hvis du vil?
Hvordan hun skal klare det økonomisk får hun jo vurdere, men du trenger altså ikke noens tillatelse for å skille deg fra dem. Hvis han nekter henne å gå fra ham burde hun få hjelp, f eks på et krisesenter.

Du har nok helt rett i at han ikke kommer til å forandre seg.
Kjenner veldig godt til hva du beskriver.

Det aller beste er om dere tre barna og mor finner tid og rom til å prate sammen, uten at han er til stede. Så må du planlegge din fremtid best mulig, prøve å komme deg på din egen vei og leie din egen leilighet. Hvis du får deg en inntekt, så kan kanskje du og mor leie et sted sammen? Er de to andre barna voksen? Det kan kanskje virke litt rart, men herregud, det er vel bedre enn å bo på den måten som er nå. Og jeg synes ikke det hadde vært noe rart. Økonomi er viktig! Folk som tror noe annet, har aldri slitt. Da får dere i hvert fall sove godt om nettene. Det er usunt psykologisk å leve med slike løse kanoner rundt seg, man vet aldri hva de finner på og de er selvsagt feilfrie, som du beskriver, umulig å diskutere rasjonelt.

Mener ikke å hive alkohol på bålet, men det virker som en veldig manipulativ type ja. Det er omtrent umulig å endre sånne. De har bare godt av å få være for seg selv. Det er alltid en grunn til at folk er som de er, men du skriver du har prøvd å prate og interagere, men du kommer ingen vei.

Det kan finnes familiesenter i fylket/kommunen du bor i. Det finnes jo barnevern. Det går an å ta en telefon til slike instanser for å høre om hva som finnes av alternativer.

Har hatt det temmelig likt, og du fortjener respekt for å rekke ut! Du burde fortsette å prøve å søke råd og støtte der du kan, og bli voksen og ta ansvar fortest mulig, så du får mest mulig frihet så fort som mulig.
Sist endret av Nature Spirit; 23. august 2019 kl. 23:53.
Trådstarter
6 3
Sitat av Nature Spirit Vis innlegg
Kjenner veldig godt til hva du beskriver.

Det aller beste er om dere tre barna og mor finner tid og rom til å prate sammen, uten at han er til stede. Så må du planlegge din fremtid best mulig, prøve å komme deg på din egen vei og leie din egen leilighet. Hvis du får deg en inntekt, så kan kanskje du og mor leie et sted sammen? Er de to andre barna voksen? Det kan kanskje virke litt rart, men herregud, det er vel bedre enn å bo på den måten som er nå. Og jeg synes ikke det hadde vært noe rart. Økonomi er viktig! Folk som tror noe annet, har aldri slitt. Da får dere i hvert fall sove godt om nettene. Det er usunt psykologisk å leve med slike løse kanoner rundt seg, man vet aldri hva de finner på og de er selvsagt feilfrie, som du beskriver, umulig å diskutere rasjonelt.

Mener ikke å hive alkohol på bålet, men det virker som en veldig manipulativ type ja. Det er omtrent umulig å endre sånne. De har bare godt av å få være for seg selv. Det er alltid en grunn til at folk er som de er, men du skriver du har prøvd å prate og interagere, men du kommer ingen vei.

Det kan finnes familiesenter i fylket/kommunen du bor i. Det finnes jo barnevern. Det går an å ta en telefon til slike instanser for å høre om hva som finnes av alternativer.

Har hatt det temmelig likt, og du fortjener respekt for å rekke ut! Du burde fortsette å prøve å søke råd og støtte der du kan, og bli voksen og ta ansvar fortest mulig, så du får mest mulig frihet så fort som mulig.
Vis hele sitatet...

Ja det er jo mulig. Men det jeg skal er å gå ferdig siste året VG 3 også ta videre utdanning, så egen inntekt blir vanskelig, ihvertfall nok til å dele leilighet med mor og 2 søsken... De er 10 og 13 år gamle, og den eldste er helt lik stefaren min. Så det blir veldig tøft for han, fordi han er jo alltid enig med stefaren min og tenker helt likt som han.

Han har jo aldri gjort noe fysisk slemt mot meg eller mamma, hvis vi ser bort ifra de FÅ gangene det skjedde da jeg var mindre. Men det er lenge siden, og han har aldri gjort noe fysisk etter det som jeg vet om.
Ang familimøte: Jeg synes ikke en 10åring og en 13åring skal involveres i beslutningen om hvorvidt foreldrenes skal skilles. Det er et voksent ansvar som barn ikke skal ha på skuldrene sine. Det er moren deres sitt ansvar å gjøre det som er best for dem.

Forresten: Fysisk vold er ikke den eneste formen for vold, det er faktisk ikke engang den verste.
Sist endret av *pi; 24. august 2019 kl. 00:34.
Sitat av Kasper43 Vis innlegg
Ja det er jo mulig. Men det jeg skal er å gå ferdig siste året VG 3 også ta videre utdanning, så egen inntekt blir vanskelig, ihvertfall nok til å dele leilighet med mor og 2 søsken... De er 10 og 13 år gamle, og den eldste er helt lik stefaren min. Så det blir veldig tøft for han, fordi han er jo alltid enig med stefaren min og tenker helt likt som han.

Han har jo aldri gjort noe fysisk slemt mot meg eller mamma, hvis vi ser bort ifra de FÅ gangene det skjedde da jeg var mindre. Men det er lenge siden, og han har aldri gjort noe fysisk etter det som jeg vet om.
Vis hele sitatet...
Dette er jo noe som må jobbes med over tid. Men at du legger planer nå, kan få bra utfall senere.

Hvis dere hadde bodd mor + dere og stefar for seg selv, så kunne 13-åringen besøkt han så mye han ville. Men da fikk hvert fall dere andre fred, ro og struktur i livet.

Psykisk vold er like ille som fysisk vold.

Spørsmålet her er hvilke virkemidler du har til rådighet og hva du bør gjøre. Som jeg skrev; Prøv å ta kontakt anonymt med instanser jeg nevnte og hør hvilke alternativer som finnes. Det finnes garantert løsninger.

Jeg ville også vurdert å få meg jobb og vente med studiene for å få situasjonen endret, så gå tilbake til studiene. Men jeg skjønner deg godt, ikke lett som 17-åring. Spørs bare hvor mye du vil ha endring.
Trådstarter
6 3
Endring er noe jeg har innsett er NØDVENDIG. Har skjønt i flere år hvordan det er, men har ikke gått opp for meg før i det siste hvor ille situasjonen er siden jeg har levd med dette så og si hele mitt liv. Å vente med studie er ikke et alternativ. Tenker å få med mamma til barnevernet så vi kan ta en prat med de om situasjonen. Jeg takker for alle svar!
Sitat av Kasper43 Vis innlegg
Tenker å få med mamma til barnevernet så vi kan ta en prat med de om situasjonen. Jeg takker for alle svar!
Vis hele sitatet...
Det er en veldig god idé. Lykke til!
Sist endret av *pi; 24. august 2019 kl. 01:14.
Det krever mye å rekke ut, du fortjener respekt. Ikke gi opp!
Trådstarter
6 3
Sitat av Nature Spirit Vis innlegg
Det krever mye å rekke ut, du fortjener respekt. Ikke gi opp!
Vis hele sitatet...
Kan ikke gi opp. Har et veldig nært forhold til min mor og jeg ser at dette ødelegger livet hennes. Tusen takk!
SammeFaenGårNokGreit
Absurd's Avatar
Så bra at du merker at du trenger forandring! Du er jo fortsatt ung og har masse muligheter.
Moren min har alltid latt seg brukes av dritt menn på godt og vondt, og til slutt har jeg nesten bare innsett at hun får ha det som hun vil, og hvis ikke jeg trives med det så må jeg komme meg bort.. Altså skjønn meg rett... Så lenge det er småsaker som det du sier å det ikke kommer noe direkte fysisk skade ut av det. Så må du nok bare komme deg vekk til egen leilighet.
Moren din har nok sterke bånd med denne karen selv om han behandler henne så som så. Man veit jo liksom aldri med sånne karer heller, selv har jeg hatt noen veldig stygge episoder, som gjør at jeg passer litt ekstra på muttern, og også passer på å kommunisere til han (etter en episode har skjedd da selvfølgelig) at det ikke finnes noen sperre i meg ang. tiltak jeg måtte satt igang mot han om han legger en hånd på mor.

Men iallefall da for meg så er en god del av å godta en situasjon som dette, er at jeg må innse og godta for meg selv at muttern er halvparten av problemet... Kjærlighet er ikke altid lett vettu og det finnes mange som gjør det enda vanskeligere..

Mitt tips til deg er bare å fokusere på skole og ordne deg en jobb og leilighet og starte et eget liv borte fra alt det bullshitten der, det er faen meg ikke verdt å gå å tenke på.
Sist endret av Absurd; 24. august 2019 kl. 02:18.
Så modig og flink du er!

Dersom situasjonen din og dine søsken ikke er alvorlig nok til at barneverntjenesten åpner undersøkelsessak, kan du og din mor prøve familievernkontoret. Dersom mor og stefar er innstilt på å bo sammen, men det fungerer dårlig, er de rette instansen som kan bistå dere.

Lykke til!
Trådstarter
6 3
Det er der problemet ligger, hun har ikke økonomien!
Så da blir spørsmålet som jeg skrev: Hvor mye vil du ha en forandring? Er du villig, og vil det ødelegge for mye for utdanning- og karrieremuligheten dine å ta deg 2 år fri for å jobbe og tjene penger for å slå sammen økonomien med din mor, så dere kan leie et sted, eller selge (hvis mor eier med samboer?), eller kjøpe et sted?

Da kan dere ha delt økonomi en stund, dele på alt. Jeg er en tilhenger av at familier bør slå sammen økonomien for å betale ned gjeld på ett bosted først, så kan de spare til ett bosted til, så kan første barn kjøpe bosted gjeldfritt, så kan de gjøre dette på tur. Men da må alle samarbeide.

Du kan se på dette som en mulighet til å samle mor og dere tre barna til et felles mål: Å tjene mest mulig penger så dere kan skaffe et sted å bo og bli gjeldfrie fortest mulig.

Det virker uoverkommelig, og urealistisk. Det første som slår en er at du er 17 år og skal starte livet ditt selv. Og det kan du jo så klart velge.

Jeg bare legger alternativene på bordet her. Psykologisk trygghet er for meg nr 1. Da er det ingen grenser for hva man kan få til.