Hei, jeg nettop begynt å bruke antidepressiva men skal reise om 2 måneder og vil prøve ut sopp der , hvor lenge før burde man slutte med antidepressiva (cipralex) hvis man vil prøve psykedelika.

2 uker skal holde.

Tenker jo at det er verdt å si at om man bruker ssri så er det nok av en grunn og en bør ikke bare gå av uten legens oppfølging, spesielt om det er for å ta psykedelika i utlandet.

Dette spørsmålet dukker opp stadig oftere her på forumet, man kan vel spekulere i hvorfor det er så mange som begynner på antidepressiva OG har en affinitet for å prøve psykedeliske stoffer men er det så viktig å prøve sopp akkurat nå? Hva med å bli ferdig med behandlingen som legen setter deg opp for først?
Det er noe merkverdig prioritering rundt dette, og jeg mener bestemt at man burde holde seg unna psykedeliske stoffer når man er under slik behandling. Er det virkelig så vanskelig å skjønne at å ta psykedeliske stoffer mens du er under behandling for depresjon ikke er den smarteste ideen? Dette er stoffer som kan rive ganske hardt i følelser og psyken din, på godt og ond, og jeg sier ikke man aldri kan ha en god opplevelse, men psykedelika har ofte en evne til å presentere deg med delene av psyken din som du ofte ikke vil skal nå overflaten.

Posten var egentlig mer retorisk uten å komme med pekefingeren, men jeg klarte ikke helt å få frem det.

Jeg er fullt klar over selvmedisinering av psykedeliske stoffer mot depresjon, eller som du understreker, og dette er viktig: Psykedelika kurerer ikke depresjon, det kan gi deg innsikten som skal til for å se hvor ille det er, et annet perspektiv, til at du innser alvorligheten av situasjonen din og gjør rette grep for å komme på stell igjen. Psykedelika er ingen mirakel kur, og det vet du godt med førstehåndserfaring.
Jeg er kanskje blitt litt eldre, litt mer grinete, men jeg synes det er så utrolig viktig å presisere dette: Psykedelika gjør vel det stikk motsatte som angstdempende medikamenter: Det kan få deg til å føle deg verre enn du noen gang har, og ut av denne følelsen kan det skapes en desperasjon til å fikse seg selv.

Jeg vil bare at de som leser om det og forføres av vakre suksesshistorier, skal vite hvor dypt psykedelika kan røske deg i sjela, på godt og vondt, og ikke tror det er noe som bare "fikser" alt på en tripp.

Har ikke oppfattet ditt forrige innlegg som en pekefinger, skulle bare poengtere at selv om man er syk, så kan psykedelika være det rette for deg. Med det sagt burde man muligens ha en masochist-bein i kroppen. Ideelt skulle folk hatt en mulighet til å henvende seg til psykedelisk terapi i trygg medisinsk setting, med terapeuter som kan betrygge og assistere gjennom opplevelsen.

Krevende turer har en tendens til å skape den desperasjonen du nevner, motiverer hyppig forandring. Jeg har dog også ofte opplevd å dra ekstrem nytte av å få et pusterom som varte alt ifra 2 uker til ett par-tre måneder i afterglow av en vakker/meningsfull trip. Man får ekstra energi, verden smiler, man har motivasjon til å gjennomføre hverdagslige ting og implementere det man har lært på turen.

Jeg har falt i fella av å "leve på afterglow" en periode, og det medførte altfor frekvent bruk (1-2 ganger i måned). Etterhvert merket jeg at opplevelsene ble grimmere, mindre vennlige, preget av paranoia. Hodet havnet mye i skyene denne perioden, hverdagslige ting ble mindre viktige, filosofering om verden, Gud og eksistens tok over. Den frekvente bruken startet en kaskade av ideer, muligheter, ulike forklaringer og selvrefleksjon. Det var artig og spennende først, men slitsomt til slutt, for mange av spørsmålene hadde ingen sikker svar. Psyken min ble mer sårbar vil jeg påstå, ble mer engstelig og ustabil i humøret. Tok til slutt hintet om at gjestefriheten er oppbrukt og jeg må ta en pause.

Så det kan absolutt bli for mye av det gode. Noen måneder med pause fikk meg på rett kjøl igjen. Jeg mener at jeg ikke var på grense til å bli psykotisk, men fikk alt for mye info stappet i hodet på kort tid, tillot ikke meg selv en pause for å integrere.