Jeg så et program på kjerringkanalen "CANAL9" i går, som handlet om wicca, vampyrer og satanister. Da slo deg meg at på papiret så er ikke satanismen så ille som en skulle tro (som de fleste religioner), og jeg måtte studere dette videre.

Etter en halvtime studering av satanismen gir jeg et mikrosammendrag fritt fra det jeg mener er det vesentlige i satanismen.

Satanismen er en religion, som iflg DNSS har eksistert så lenge det har vært intelligent liv. Slik som mange tror har ikke satanisme noe med djeveldyrking, eller offring av dyr å gjøre, satanismen har en filosofi som kan deles opp i to hoveddeler 1. De ni satanistiske erklæringer, 2. Jordens 11 satanistiske regler. Da satanismen mener at det enkelte individ skal gjøre det som faller naturlig for vedkommende, så trenger man ikke å følge disse lovene og reglene rundt satanisme slavisk - godt "slingringsmonn" slik jeg forstår det.

Da hopper jeg rett over til lover, regler og synder.

Jordens 11 sataniske regler:
9 satanistiske erklæringer:
synder innenfor satanismen:

Vell thats it! Jeg lagde denne tråden for å opplyse litt om satanismen - det innebærer faktisk ikke samleie med geiter og drikking av blod
Innholdet er dratt ut fra diverse sider jeg skal linke til nederst i innlegget.

Jeg er ikke en religiøs mann, innenfor noen som helst retning, men jeg lurer på om det er noen satanister på Norsk Freak Forum ? (det skal være etpar hundre satanister i Norge)

Kilder:
1. http://www.facebook.com/pages/Det-No...ref=ts&fref=ts <-- Norske satanistiske samfunn på face, 134 medlemmer.

2. http://satanisk.com/ <-- DNSS Det Norske Satanistiske Samfunn.

3. http://no.wikipedia.org/wiki/Satanisme

Når du nevner at satanismen har vært her "så lenge det har vært intelligent liv", synes jeg det er litt rart at det under "9 satanistiske erklæringer:" blir nevnt "9. Satan er den beste venn kirken noensinne har hatt, da han har holdt dem travelt opptatt i alle disse årene!". Det er da vanskelig å tro at denne kom før kirken.

Men er satanisme gjenkjent som en religion? Jeg kan huske at vi i 3. klasse på videregående hadde mye om forskjellige definisjoner av religioner. Nå husker jeg naturligvis nada av det, men er du sikker på at det klassifiseres som en religion og ikke mer som en motsetning til humanisme? dvs. et livssyn.

Jeg synes "Jordens 11 sataniske regler:", er greit nok i prinsipp. Kanskje litt utdatert, men fortsatt ganske relevant på mange områder. Jeg vet om mange som i dag lever med noenlunde de samme verdiene som det, men å kalle dem satanister er det ingen som har gjort hittil.

9 satanistiske erklæringer har også en del verdier mange i samfunnet innehar i dag, men det er veldig taboo å faktisk si det, eller å i det hele tatt vise at dette er verdiene sine. Etter hva jeg vil tro kan dette henge sammen med den ekstreme kristifiseringen av Norge. Kristendommen, eller i alle fall den organiserte kirken, mener jo at nytelse er synd, og generelt det omvendte av det "satanismen" mener.
Et eksempel er jo hvor mange det er som bruker rusmidler i verden, hvis ikke dette er for midlertidig nytelse, hva er det da?
Det faller også ofte mye mer naturlig med hevn over det å snu det andre kinnet til. På mange måter lever vi i dag i en kunstig verden hvor vi undertrykker mange av våre naturlige drifter og instinkter. Om dette er bra eller ikke er ikke så lett å si, men for samfunnet i en helhet vil jeg tro det er greit at man ikke dreper folk som er slemme på din eiendom.

På mange måter dyrker satanismen det naturlige mennesket, eventuelt det foreldete menneskesynet vi hadde for 1000 år siden. Alt utifra øyet som ser.

Like tullete som bud nr. 5 i kristendommen:
Du skal ikke slå i hjel.

Nei, kom med noe mer saklig om du skal kritisere satanisme.

Ser at jeg på mange måter kan falle under denne kategorien, og jeg ser på meg selv som ateist, men har ingen planer om å bli en del av denne "religionen".

Leste om Lavey-satanisme da jeg gikk på videregående. Når jeg leser de erklæringene du oppramser her, synes jeg dette ser ut til å være bygget på et svært snevert og utilfredsstillende syn på hva mennesket er. Satanisme er en framhevelse av innstinker og det dyriske i mennesket, man skal dyrke sin indre huleboer. Ta f.eks "Satan representerer nytelse fremfor avhold!" Å ha nytelse som livsprinsipp vil jo helt klart by på problemer. Vi kan ikke bare fråtse ubegrenset i nytelse uten at det får følger. For en ureflektert huleboer hvis eneste drivkraft i livet er sin egen selvoppholdelse, vil dette såklart være spot on. Men slik er det ikke i vårt moderne samfunn i dag, dette er ikke Darwin.

Syntes satanisme har en del punkter vi kunne lært av. Individualisme er veldig viktig, du skal ikke la deg påvirke for mye. Du har all makt i ditt hodet og er praktisk talt din egen gud. Er grense for hvor mye man skal vektlegge andres tanker og tolkninger da dette først og fremst gjelder i deres verden som er formet av deres liv.
Det inneholder mye teit som alle religioner, men jeg liker deres litt mer praktiske tolkning av den gylne regel:
-Du skal gjøre mot andre som andre gjør mot deg

Jeg liker alltid å se folk som ser litt dypere inn i satanismen og mener at den "ikke er så ille alikevel". Helt til de forstår at, det å passe kun på seg selv og ikke dele noe av goder og alt det tullet der faktisk er noe av det ondeste man kan gjøre. Egoisme og egendyrkelse.

Du har tydeligvis ikke skjønt noe som helst om satanismen. Satanister flest tror ikke på Satan, Gud eller religion. De tror på familiekjærlighet, å være hyggelig og grei mot andre, ikke skade dyr unødvendig og lignende. Det de derimot også sier er at hvis noen prøver å skade deg eller familien din så kan du ta tilbake med det dobbelte.

Det er ihvertfall det jeg har forstått av det jeg har lest. Det er ikke sikkert det er 100% korrekt men det skal ikke være spesielt langt fra sannheten ihvertfall. De som tror at satanisme er en religion eller at satanister tilber satan kan ingenting om satanismen, og da mener jeg absolutt ingenting bortsett fra det de har sett på filmer der satanister blir sett ekstremt ned på av folk som tror det samme som de.

Hvis alle skulle følge den hadde denne verden vært i krig innen få dager. Hadde alle fulgt den ordinære regel; ''Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg'' så hadde verden sett mye finere ut!

Jeg har mine egne tanker om verden. Jeg følger ingen etiske eller live-by regler, siden dette somregel vil komme i klammeri med virkeligheten som består av nyanser av ting. Jeg tilpasser mine regler og holdninger etter situasjonen.

Men altså, dette er jo verdier som omtrent alle har i mer eller mindre grad. Å kalle det "satanisme", et ord folk flest forbinder med helt andre ting, virker veldig meningsløst og forvirrende.

Men – hvilken Satan? Kaosdragen – den babylonske Tiamat, Jesajas Leviathan, Jobs Rahab, Genesis' tehom (urdypet), egypternes Atum eller Apep, vedaenes Vritra, grekernes Chaos – som kulturguden slakter og skaper verden av?

Eller den Satan som trosser gud(ene) og den aktuelle verdensorden og er menneskenes skaper – Prometheus, Slangen i Paradiset? Eller kanskje direkte Loke?

En egentlig dikotomi eller dualisme finner man imidlertid først tilspisset under parsismen, er det Angra Mainyu (eller Ahriman) som er deres Satan, som også blir sentral i manikeismen? Jobs "motstander", som faktisk er betydningen av "satan"?

I Talmud er det Samael, som "hjelper" Adam og Eva ut av Edens hage og avler Kain med Eva. Er det ham?

For gnostikerne er forresten Samael Yahweh, Demiurgen, og Kristus dennes motstander og menneskenes hjelper og skaper. Hvordan passer dette inn i LaVeys bilde?

Morgenstjernen "Lucifer" (som er den latinske oversettelse av helel (den lysende), som i Es. 14,12-15 nok mest sannsynlig hentyder til Babylon – derav Åpenbaringens "Babylonske skjøge" (Ishtar)?

Pan? Mefistofeles? Dionysos' satyrer? Fanden? Incubus? Det Nye Testamentes Diabolos (baktaleren), Beelzebul (fra filistrernes Baal Zebub, fluenes herre) eller Peirazon, (forføreren)?

Nero??

Alle disse har influert kristendommens Satan-bilde, eller direkte blitt kalt Satan (kanskje med unntak av Loke, når man da mener direkte kontakt).

Ingen "naturreligioner" er dualistiske, det er tvert imot kristendommen som klossete har presset de forskjellige religioners store mangfold i sitt dualistiske verdenssyn.

(Og Frøy er da hverken hornet eller spesielt mannlig?)

Men hvor nevnes denne satan, hvis det er hans egennavn? Grunnen til at jeg tok med så mange eksempler, er at alle disse guder og vesener har aspekter ved seg som har gått inn i Satan-figuren. Hvis du vil bort fra dette, og til stedet hvor satan faktisk nevnes, så må du til det Gamle Testamente, skrevet på hebraisk.

Satan er et hebraisk ord, og det betyr som sagt "motstander". Det er ikke noe du kan vri deg rundt. Jeg driter ærlig talt i LaVey, som var en lavpannet egoist og patologisk løgner, men jeg er interessert i dine utsagn som "Satan er en gud fra en annen religion, men siden de kristene så på denne religionen som en ond religion siden det ikke var dere egen så ble den ond." Hvilken gud? Hvilken religion?

Nå er vel LaVey-satanisme ateistisk satanisme, til forskjell fra f.eks. luciferianisme. Således blir det kanskje litt søkt å kalle det en religion, selv om dere utfører seremonier. Det gjør Human-etisk forbund også. Bruken av metafysiske metaforer for høyst jordlige idéer og begreper kvalifiserer heller ikke, mener nå jeg. I beste fall snakker vi om et sterkt utvidet religionsbegrep.

Satanisme er for øvrig en term fra 1500-tallet, brukt om motstandere av protestantisme. Fra 1890-tallet har det blitt brukt som synonym på djeveldyrkelse. At LaVey tok navnet mange tiår senere og spant sin egen filosofi rundt det, gir ikke COS noen definisjonsrett på begrepet.