Altså jeg klarer nesten ikke unne meg noe. Har f.eks ei veske som jeg har brukt til å reise med (ha lommebok i, mobil, iPad , niste) og den har jeg hatt siden 2011. Har ei parkas som jeg kjøpte i 2013. Fikk ny vinterjakke i fjor desember, 80% avslag.
Sulter en del fordi jeg ikke tør bruke penger. Har fått aap, ca 18.000 i mnd (sliter med å forstå skattefaenskapet). Derfor tør ikke bruke en dritt. Ser etter leiligheter også. Har en del på sparekonto, men har tanken at jeg en dag vil trenge alt på en kriseting. Gikk på kafe i dag fordi jeg kjente kroppen trengte næring skikkelig! Men så får jeg følelsen at jeg ga etter for sulten og ikke eier disiplin. :/ får ikke engang en god følelse når jeg gjør slik. Men jeg klarer ikke belønne meg selv pga diagnosen jeg har. Jeg fortjener ikke noe luksus før jeg har klart å utdanne meg som andre, fått jobb uten at staten forsørger meg osv.. terapauten sier dette er tvangstanker men mitt hode sier at jeg bare er realistisk

Uten at man skal drive å fjerndiagnostisere kan det høres litt ut som tvangspreget personlighetsforstyrrelse, du kan jo spørre terapeuten din om dette neste gang dere snakkes

Det er ikke vanskelig å sette skatteprosenten din hos skattetaten. Hvis du føler det gir en ekstra trygghet så kan du jo sette den til f.eks 30% så er du som regel helt innafor på AAP. Sult har ikke noe med disiplin å gjøre min venn, alle jeg kjenner med jerndisiplin blir sultne alle som en. Selv de seigeste av de seige må spise! Hva om du setter deg et delmål og en belønning om du oppnår delmålet ditt?

F.eks foreslår jeg at når du får tatt tak i dette med skatteprosent o som har hengt over deg lenge nå så kan du belønne deg selv med feks en pizza. Da har du fått gjort noe bra som er veldig digg å ta tak i og virkelig fortjent å slappe av litt! Du trenger ikke kaste bort penger i øst og vest, men det er viktig å gi seg selv litt klapp på skuldra inni mellom. Hvis vesken fra 2011 er like grei enda er det jo ikke vits i å bytte den, ellers kan du f.eks sette deg et nytt delmål så kan du kjøpe en ny veske når du får gjort noe annet realistisk og oppnåelig som har hengt over deg en stund

Brukt samme reisebag de siste tolv åra jeg også og samme vinterjakke i hvertfall 8. Du er ikke noe unormal der! Mange på aap har ikke råd og andre tenker at det er bra å ikke sløse og kjøpe nytt hele tida, både for lommeboka og miljøet.
Mye kroner går på kaffe om man skal kjøpe hver dag men en gang i blandt skal man få unne seg

Å spare penger er alltid fornuftig men holdningen din om at du ikke fortjener noe, som går igjen i trådene dine må du jobbe med psykologen din og legge fra deg. Er ikke noe annet vi kan si eller gjøre med det når det sitter så fastgrodd mentalt hos deg.

Men jeg husker da mamma var sammen med stefaren min så bekymret jeg meg aldri. Har nok med alder og, men jeg ligner så mye mer på mamma :/ er liksom ikke slik fri, og han hadde ikke noe høyere utdannelse han altså, men hode til å skaffe penger... jeg er dessverre mer lik mamma enda en egenskap jeg vil ha vekk.

Nei jeg føler bare ikke jeg har rett til å leve når jeg lever på statens penger, fordi hjernen er for dum til å ta en ordentlig utdannelse. Jeg er deprimert, er lei leg og føler meg ensom og alene jeg hører ikke til noe sted. Hater alle slike slike prestasjonsspøråsmål! "Neieh...har oppsparte midler" . Synes det er så irriterende at jeg ikke bare kan gjøre det jeg vil, noe jeg vil uten å tenke hva konsekvensene kan bli. Har ingen talenter jeg setter pris på. Hva farn er feil i hjernen?
Jeg tror jeg avtalte før jeg ble født at livet mitt skulle dreie seg om asperger... kan ha det gøy av og til men 75% av tiden går til å kjenne seg overlatt, bortvalgt og nedfor. Jeg møter så jævla mye interesse! Men ender liksom alltid venneløs. Ikke at jeg er stygg mot folk, men jeg skjlnner jo det ikke er så kult å være med ei som ikke vet hva hun vil. Liksom ikke har noen personlighet... klarer ikke være blid på meg selv. Jeg har rett og slett bare mye angst.

Du har jo et kjempetalent, du tenker deg om før du drar kortet. Det er alltid tusener av voksne nordmenn som ikke klarer å tenke seg om og som brenner vekk masse penger på unødvendig dritt som de tror de trenger, gjerne fordi de faller for reklamen, eller tror at det har alle andre. Antallet inkassosaker øker stadig, og det er flere og flere som blir gjeldsofre. Men du har kontrollen, og det er bra.

Det sagt, så er det vel alt med måte som gjelder. Også når det kommer til økonomisk fornuft. En tur på cafe en sjelden gang må du også få lov til. Men du må nok fortsette å ofre litt om du skal fortsette å spare. Sparingen vil du få mye glede av fram i tid. En ny jakke gleder deg kanskje første uken. Så er den jo ikke ny og spennende lenger. Den dagen du har spart penger til egen bolig, eller til å gjøre noe du virkelig har ønsket deg, jordomseiling, et år på loffen, eller vinterhalvåret i middelhavet så tenker jeg du blir veldig fornøyd med disiplinen du har utvist. Du unngår jo å sløse vekk pengene dine, og det er kjempefint.

Utdanning. Til tider tror jeg nesten det er i overkant mye mas, stress og pes om utdanning. For all del, jeg er ikke imot utdanning. Og har selv studert. Men jeg kjenner også flere som aldri har tatt utdannelse etter videregående og som lever helt fine liv. De har nå det andre folk har, egen bolig, bil, drar på ferie osv. Også har de IKKE en halv million i studiegjeld. Og de har jobbet hele veien og hatt bra inntekt og spart penger mens deres kamerater studerte, fant seg selv på blindern gjennom å bruke dobbelt så lang tid som normert på graden sin og dermed makse ut støtten fra lånekassen. Og det er mange av de som studerte som enten ikke har veldig mye mer i årslønn enn de som ikke studerte, eller de har kanskje også lavere årslønn. Feks flere snekkere, tømrere og elektrikere jeg kjenner som tjener 3 kvart million i året. Og kanskje har de en venn eller venninne som feks ble førskolepedagog, eller sykepleier og de tjener under en halv mill. Har studielån og kanskje ikke full stilling engang, slik at de må nøye seg med å leie bolig.

Om ting er slik at du ikke orker studere idag, så aksepter at slik er det for deg akkurat nå. Om et år eller kanskje om fem år så kan situasjonene ha endret seg. Eller du har kanskje startet med å jobbe i butikk, og kanskje eier du da butikken du jobber i. Og har millionlønn. Eller du eier kanskje 2 butikker? Eller så har du kanskje ikke landet helt ennå og funnet ut av det du sliter med, men det er også ok. Kanskje er du da ufør, du har spart penger, får startlån av kommune og husbanken og har kanskje din egen bolig? Og når boligmarkedet stiger så øker verdiene dine, og kanskje en dag så selger du boligen og har penger nok til å starte det livet du ønsker deg feks i utlandet, i spania, tyrkia eller i mexico?

Forsøk å snakke med behandler slik at ikke din økonomiske gode sans blir for overveldende.

Heller enn å spise på cafe så kan du handle inn litt ekstra på kolonialbutikken og lage mat selv? Om du kjøper fastfood pizza, burger eller kebab eller spiser cafemiddag så ryker det nå minst en hundrings og kanskje både to go tre hundrelapper før en ferdig. Det blir brått middagsmat en hel uke. Du kan titte på forskjellige matblogger for inspirasjon. Mye bra mat som er billig. Feks nå er jo tiden for alle slags gryter, smaker godt når det er kaldt ute. Selv kan jeg varmt anbefale okseskank og oksehaler. Rimelig kjøtt som trenger litt tilberedningstid for å bli mørt men får det putre enten i støpejernsgryte i stekeovn eller på koketoppen i noen timer så blir det helt fantastisk. Det er jo også andre slaktestykker som ikke er kostbare og som er fine til gryter. Feks bibringe. Eller så kan du kjøpe sei i blokk som er fryst. Billig, sunt og velsmakende.

Det er ikke lett å utøve egenomsorg når alt er kaos i hodet. Men det blir bedre, også for deg. Du har tatt første steget med å gå hos behandler. Så tar det den tiden det tar men sålenge du møter opp der, gjør gode valg for deg og fremtiden så vil det gå langt bedre fremover. Gode ting det kan være helt små ting. Få nok søvn. Spise regelmessig og sunt. Gå en tur hver dag. Forsøk å tenke at akkurat nå, slik ting er nå så er det helt ok at du fokuserer på behandling, og de små tingene. Btw. Forsøk å tenke at alle har noe bra ved seg, utdanning, tittel eller inntekt er bare sjuke målestokker på hvor bra folk er. En av de fineste menneskene jeg kjenner hun er selger, har null utdannelse, alenemor, og har likevel tid og krefter til å hjelpe andre. Hun driver frivillig arbeid og stiller alltid opp som frivillig på kulturarrangementer og hun er lokalpolitiker. Hun ble gravid på videregående og ble nok voksen langt raskere enn sine venner, men hun er så varm og god og stiller opp for andre, bare det aller fineste mennesket jeg vet om. Hun har forresten diagnose hun også men klarer seg fint likevel.

Du er ikke alene om ikke vite hva du vil. Hvorfor tror du så mange ender opp i yrker som ikke er relatert til utdannelse? Eller som tar annen utdannelse etter feks et tiår i jobb? Bruk all den tiden du trenger på å få det bedre, når du har fått stilnet og dempet det indre kaoset i hodet og følelser, samt roet ned angsten så blir det nok langt enklere å vite hva du vil og hva du skal gjøre fremover.

Å si "ta deg sammen" er ikke nyttig i alle tilfeller.

I alle fall. Hadde jeg vært deg ville jeg først satt meg inn i det med skatten. Det å få eksakt kunnskap på hvor mye du vil måtte komme til å gå ut meg vil balansere deg.
Gå på kontoret å si at du vil betale ... la oss si 500 Kroner mer i skatt pr måned vil kanskje også hjelpe.
Og så må du spise jevnlig. Spis et par brødskiver før du drar ut om morgenen. Og kjøp noe spiselig midt på dagen og i det minste noen brødskiver til kvelds. Frukt av og til. Dette koster ikke mye i det hele tatt. Dette er grunnleggende.
Ok?

Heia!
Du stiller strenge krav til deg selv. Jeg tenker at om du skal stille store krav til deg selv så burde du også gi deg selv det du trenger for å kunne prestere bra fysisk og psykisk.

Det betyr at om du ikke fikk sove nok i natt f.eks eller ikke har så mye energi å gå på så senk kravene til deg selv.

Når det gjelder skatt, du får kvittering for dine utbetalinger. Der står det gjerne prosent trekk og beløp du trekkes for skattemessig. Denne skal være på nav.

Veldig lett å si ta deg sammen fra en som ikke har opplevd lidelse og nød eller som ikke klarer å godta at folk tar ting forskjellig.

Små steg

Bra du er forsiktig med penger, men høres ut som du kanskje strekker det litt langt. Jeg har filosofien at å bruke penger på å kjøpe kvalitets middag man lager selv hjemme er verdt hver eneste krone. Noen ting dropper jeg å kjøpe i matbutikken også for jeg syns det er litt for dyrt, men du burde kunne kjøpe deg alt av frukt og grønt, kjøtt osv uten dårlig samvittighet så lenge du spiser opp alt og ikke lar det ligge å bli gammelt. God mat er viktig for god livskvalitet, og det trenger ikke å koste deg skjorta.

Nei det er jo sant det. Men jeg ser på all maten i hyllene. Blir virkelig alt kjøpt?? Det er mange butikker og de er store også enkelte. Masse varer. Og så er jeg lei av å tenke «det er dyrt». Ikke fordi jeg ser ned på folk som sparer eller prioriterer bort slik. Men fordi jeg synes det er temmelig talentløst å bare bruke hele livet på å jobbe og slite for å få lite tilbake

Mye av maten blir kasta ja. Faktisk så mye mat kastes at om du ikke jobber med det hadde du fått hakeslipp av å se alt svinnet.

De kan kjøp inn 20 paller, selge en eller to også hive resten med fortjeneste.

Derfor går jeg for det nye og spennende, litt dyrere. Er ikke alltid det jeg vil ha er dyrest altså. Men i og m jeg ikke er så glad i slakting av dyr går jeg gjerne for Chorizo vegan feks. Man må støtte det man vil ha på markedet. Er faen meg ingeting kjedeligere enn mennesker som bare kjøper det samme som de har gjort hele livet. Jeg får alltid skryt for hva jeg lager men det er fordi jeg bruker andre ting enn det vanlige.

Fikk du ordnet med skatten?
Hvis du vil ha hjelp til å få satt skatteprosenten din så kan du ta kontakt med meg på Freak.no sin offisielle Discord.
https://discord.gg/t75PWWvHhg

Da kan jeg veilede deg via voice (du trenger ikke oppgi noe personlig informasjon overhodet, heller ikke å si noe som helst, bare lytte). Da kan jeg logge meg inn på min side hos skatteetaten og fortelle deg hva jeg gjør og hvor jeg gjør det så får du ordnet opp i det først som sist.

Veganske chorizopølser er jo ganske dyre, så du unner deg jo noe luksus der. Du kunne for eksempel spist bønner i stedet, ikke sant? Veganske produkter er som regel en luksusvare.

Det er faktisk helt vanlig å ikke kjøpe seg splitter ny vinterjakke hver sesong. Jeg har selv ikke kjøpt nye klær på evigheter, og hvis jeg først gjør det så handler jeg enten på bruktbutikker, arver klær fra andre eller lignende. Det er helt vanlig, pluss det er økonomisk, miljøvennlig og du finner helt unike klær!

Det er dog synd at det har blitt "normen" i samfunnet at vi alltid skal ha noe nytt. Likevel så ser vi jo en økende trend når det kommer til gjenbruk, og det er en bra ting.

Men et tips til deg, som ut ifra denne tråden virker miljøbevisst, så kan du heller ta deg en tur på bruktbutikker og handle deg en ny veske eller jakke. Du kan finne ganske mange brukbare plagg der. Da støtter du heller ikke opp en industri som er både skadelig for miljøet, dyrene og lommeboka!

Kanskje du burde sette opp et enkelt budsjett, sånn at du kan føle deg trygg på at du faktisk har råd til det du nå stresser med. Så kan du fokusere tvangstankene eller hva det er over på å få budsjettet til å gå i null, heller enn å bruke minst mulig.