Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  43 2181
Jeg prater en del med meg selv eller tenker høyt. Surrer rundt hjemme og kommer på ting og sier høyt "åja det må jeg huske å kjøpe" eller "der lå den ja hehehe begynner å bli glemsk jeg, har du liggi der hele tiden du " eller "fader rullan så kaldt det er i dag nå skal jeg ta å lage meg noe varm og god mat! "
Akuratt nå sa jeg "ja det er ganske lættis" høyt fordi jeg tenkte at det jeg forteller sikkert høres litt skrullete ut Tankene glipper ut av meg uten at jeg bevisst gjør det og går jeg å handler i butikken kan jeg si "ja stemmer agurk nei det må jeg ikke glemme! " eller "så mye folk det var her a" eller "brød, potetgull, skinke åh hva var den siste tingen?"

Snakker ikke høyt men mumler rundt for meg selv uavhengig om det er andre mennesker tett nok på til å høre det eller ikke. Når jeg var liten var de voksne som snakket med seg selv noen jeg tenkte var skrullete så er jeg en liten skrulle eller snakker dere også med dere selv? Hvor vanlig er det og fins det noen teorier på hvorfor og hvem som snakker med seg selv og ikke?
Sist endret av MittBrukernavn; 1 uke siden kl. 16:48.
Jeg gjør det vil tru det er en ganske normal ting å gjør. Du er ikke skrullete
Jeg gjør aldri det, men på den måten du beskriver ville jeg ikke si at det er en veldig skrullete ting å gjøre.
Helt vanlig. Hører ofte at andre gjør det. Og catcher meg selv i å gjøre det av og til også
Gjør det en del selv, spesielt om jeg er i ekstra godt humør!
Haha så bra jeg ikke er alene! Måtte spørre for jeg fikk skikkelig rare nesten redde blikk i stad når jeg var ute å handla. Hjemme kan jeg ha hatt en hel samtale nesten med meg selv og ikke innse det før etterpå Og jeg tror nemlig aldri jeg har hørt noen andre voksne prate med seg selv sånn for eksempel på butikken, men kanskje det egentlig er så vanlig at jeg ikke har tenkt over at jeg hører andre gjøre det!
Sist endret av MittBrukernavn; 1 uke siden kl. 18:09.
Ja, hele tiden Tror det er ganske normalt
Ja gjør det, enkelte ganger blir jeg hissig også.
Ja prater med meg selv litt hver dag. Det er helt greit å være litt skrullete, du er i godt selskap her på Freak!
Bare når jeg banner.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Når jeg diskuterer på nettet så begynner jeg å si høyt det jeg skal si mens jeg hamrer løs og treffer feil taster. Kan ofte komme med kommentarer rettet mot meg selv. Tror det henger sammen med å være en verbal tenker, hvordan man selv oppfører seg mens man drøfter eller utforsker noe
Sist endret av meaculpaUIO; 1 uke siden kl. 21:32.
Interessant nok finnes det folk som ikke engang snakker med seg selv inni seg. https://www.livescience.com/does-eve...monologue.html

Noen av dem har heller ikke indre bilder, så man kan jo lure på hva som egentlig foregår i hodet deres.
Det du beskriver høres ut som mindfulness sitt mål?

Å være fullstendig tilstede, uten distraksjoner, flyktige tanker og assosiasjoner.

Høres ganske fredelig ut.

Jeg prøver å snakke med meg selv for å huske hvor jeg legger ting, det hjelper. Mest indre dialog men avogtil verbalt ja.

Vi er mange
(egentlig ikke)
Sitat av *pi Vis innlegg
Interessant nok finnes det folk som ikke engang snakker med seg selv inni seg. https://www.livescience.com/does-eve...monologue.html

Noen av dem har heller ikke indre bilder, så man kan jo lure på hva som egentlig foregår i hodet deres.
Vis hele sitatet...
Jeg har enormt mye bilder i hodet, og gestikulerer gjerne rimelig absurde fingertegninger som metaforer til argumentene mine når jeg snakker helt uten å tenke over det, ofte til det banale som former og denslags.

Jeg har en tendens til å ikke ha en stemme i hodet, og husker jeg som barn ble bevisst på dette og fikk en - helt ufrivillig, og jeg følte jeg ble gal, og at jeg tenkte mye treigere når det måtte forklares i ord.

Idag tenker jeg vel en del med ord, men ofte så er det ikke spesielt godt sammensatte setninger, mer gibberish, men ''jeg'' skjønner det så det går bra.

Snakke høyt gjør jeg i all hovedsak når jeg er enormt stressa inni meg. Som når jeg nesten sovner og tenker på noe ubeskrivelig kleint eller liknende som jeg må ta stilling til. Ordene som kommer ut er gjerne ting som ''Nei, gå vekk gå vekk gå vekk''. Jeg har hørt folk si ala: ''hæ, jeg?'' og jeg må svare ''nei, det er bare jeg som prater nærmest ufrivillig tidvis.'' Fordi det kommer like overraskende på meg, da hodet mitt er et helt annet sted.
Tar meg selv i å prate med meg selv, er ikke noe å tenke over annet en at det er unødvendig å tenke høyt i eget selskap, fattern er helt lik og helst verre så jeg tror det fort er ei arvelig greie
Sitat av Relevant Vis innlegg
Snakke høyt gjør jeg i all hovedsak når jeg er enormt stressa inni meg. Som når jeg nesten sovner
Vis hele sitatet...
Dette fikk meg til å tenke. Ofte når jeg skal til å sovne, når du ligger i den halv-dimensjonen mellom søvn og våken, så hender det jeg plutselig bryter ut med noen ord som gjør at jeg vekker meg selv. Dette er ikke fullstendige setninger, men mer små utbryt som «Hva skjer nå», «Stopp», «Ærgh», osv. Har ingen hukommelse av å ha drømt noe, i det ene øyeblikket er jeg våken, i det neste «våkner» jeg av meg selv fordi jeg plutselig snakker. Noen andre som har opplevd dette og som vet hvorfor det skjer?
De aller fleste gjør det inni seg og mange, inklusive meg, gjør det i varierende grad også med tale.
Hadde ikke bekymret meg for dette, i hvert fall når du ikke selv opplever det som ett problem.
Jeg diskuterer noen ganger ting med andre også når jeg er alene, dog bare inni meg og med folk som faktisk finnes.

Jeg gjør det sjeldent ute blant folk, men ser ikke problemet i det heller med mindre du sier upassende
ting som folk tar anstøt av eller blir redde. Eneste som kan skje er at det kan bli litt forvirring om noen tror
at du henvender deg til de og at noen syns du er rar, but who cares.

Ikke helt i samme gate, men en ting jeg har opplevd i den senere tid er at når jeg skriver så har jeg begynt å snakke
setningen (med stemme) i stedet for bare å tenke det ut mens jeg skriver. Vet ikke helt om det er det som er årsaken,
men stadig oftere opplever jeg når jeg ser over hva jeg har skrevet at jeg har utelatt ord. At jeg snakker fortere enn
jeg skriver eller noe, sånn at jeg tror jeg har skrevet det.
Standard medlem
Bombasa's Avatar
Jeg ikke bare snakker med meg selv, jeg har fullverdige debatter med meg selv.

Jeg har også en tendens til å gi objekter menneskelige trekk og personligheter. Sistnevnte er husflua jeg oppdaget igår. Det var bare Børre som trengte en plass å bo i noen dager. Den har fått oppholdstillatelse i stua. Edderkoppen Kurt er flyttet til gangen i denne perioden. Kurt er litt sur pga dette, men jeg regner med det tar seg opp når han får spint seg nytt web.
Sitat av Relevant Vis innlegg
Jeg har enormt mye bilder i hodet, og gestikulerer gjerne rimelig absurde fingertegninger som metaforer til argumentene mine når jeg snakker helt uten å tenke over det, ofte til det banale som former og denslags.

Jeg har en tendens til å ikke ha en stemme i hodet, og husker jeg som barn ble bevisst på dette og fikk en - helt ufrivillig, og jeg følte jeg ble gal, og at jeg tenkte mye treigere når det måtte forklares i ord.
Vis hele sitatet...
Du fikk en stemme i hodet som barn, og begynte da å tenke treigere?

Snakke høyt gjør jeg i all hovedsak når jeg er enormt stressa inni meg. Som når jeg nesten sovner og tenker på noe ubeskrivelig kleint eller liknende som jeg må ta stilling til.
Vis hele sitatet...
Kjenner meg litt igjen i dette. Men siden du vanligvis ikke tenker med ord, er det nærliggende at dette ikke er din stemme, men en slags ytre stemme du har internalisert? Er det en selvkritisk stemme?

Selv tenker jeg veldig verbalt, og kan ikke forestille meg å tenke avanserte tanker uten ord. Men jeg har også et snev av synestesi, og blander sammen sanseinntrykk i tankene. Så det blir liksom et verbalt språk med farge, stofflighet osv.
Sist endret av *pi; 1 uke siden kl. 00:04.
Finnes folk som tenker eller visualiserer bestemte ting uten språk, men med farger og former.
F.eks. løser avansert matematikk ved å se det inne i seg som geometriske former.
Men det er ikke normalen tror jeg og i hvert fall ikke hvis tankene består utelukkende av det.
"Yesss!", "Au!" og "Faen as!!" sier jeg til meg selv når det passer. Ellers er det verbale forbeholdt kommunikasjon med andre folk.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Finnes folk som tenker eller visualiserer bestemte ting uten språk, men med farger og former.
F.eks. løser avansert matematikk ved å se det inne i seg som geometriske former.
Vis hele sitatet...
Akkurat matte er jo ikke et veldig verbalt fag, der har jeg merket at jeg bruker mye rytme når jeg tenker. Beveger ofte beina, faktisk. Nå er ikke jeg noe sånn beautiful mind eller noe, så det er ikke så avansert, men tror ikke jeg bruker så mye språk når jeg gjør matte i hodet. Jeg har farger på tall også, men det er mer til forvirring enn hjelp.
(egentlig ikke)
Sitat av *pi Vis innlegg
Du fikk en stemme i hodet som barn, og begynte da å tenke treigere?
Vis hele sitatet...
Ja, det var kanskje mest psykisk da jeg hadde mye ufrivillige indre bilder som drev å dukket opp også. Men jeg husker at jeg antakeligvis prøvde å tenke ved å verbalisere alle tanker rundt ting, og jeg var hjemme og tenkte at dette går treigt og at jeg får slutte med dette. (tenkte jeg med stemme). (tenker så med en stemme: hmm, hvorfor tenker jeg enda med en stemme?'' Der har man allerede et stort problem. :P

Det å se på visse ting og ''spole igjennom tankene'', altså prosessen, noe frem og tilbake drøfting, og til slutt en konkludert ide av hva jeg mener om det jeg så er noe jeg følte jeg mistet evnen til ved å ha en stemme i hodet hele tiden, da alt måtte foregå så språklig og treigt.

Sitat av *pi Vis innlegg
Kjenner meg litt igjen i dette. Men siden du vanligvis ikke tenker med ord, er det nærliggende at dette ikke er din stemme, men en slags ytre stemme du har internalisert? Er det en selvkritisk stemme?

Selv tenker jeg veldig verbalt, og kan ikke forestille meg å tenke avanserte tanker uten ord. Men jeg har også et snev av synestesi, og blander sammen sanseinntrykk i tankene. Så det blir liksom et verbalt språk med farge, stofflighet osv.
Vis hele sitatet...
Det er da høyt snakk, min egen stemme - utad i rommet. Synetesi har jeg mye erfaring med, men det har stort sett vært selvpåført og gått over innen noen timer.

Det er alltid interressant dette med hvordan man visualiserer ting. Jeg snakket med familien om dette, og jeg ser for meg året med midten av juli på toppen, og så fortsetter det med klokka rundt.

En så for seg året med vinteren på toppen, og så gikk fortsettelsen av månedene mot klokken og rundt.

Med ukedager ser jeg mandag til søndag på en linje som starter på mandag, og så er lørdag og søndag uthevet i rødt, som på en ukeplan fra ungdomsskolen. En annen ser på det som en D hvor lørdag og søndag er på den rette streken, lørdag nederst, og mandag begynner på toppen i kurven av D'en. Og så har noen andre en helt annen bisarr måte å se det på.
Jeg løser aldri avanserte matte problemer, men når jeg forholder meg til eller løser enkle matte ting
så er det stort sett uten språk og vel noe av det nærmeste jeg kommer ikke verbal tenking.
Jeg definerer selve problemet med ord, men utregningene dukker bare opp.

Det med å knytte rytme og takt til dette som du nevner *pi syns jeg høres logisk ut.
Sitat av Relevant Vis innlegg
Ja, det var kanskje mest psykisk da jeg hadde mye ufrivillige indre bilder som drev å dukket opp også. Men jeg husker at jeg antakeligvis prøvde å tenke ved å verbalisere alle tanker rundt ting, og jeg var hjemme og tenkte at dette går treigt og at jeg får slutte med dette. (tenkte jeg med stemme). (tenker så med en stemme: hmm, hvorfor tenker jeg enda med en stemme?'' Der har man allerede et stort problem. :P

Det å se på visse ting og ''spole igjennom tankene'', altså prosessen, noe frem og tilbake drøfting, og til slutt en konkludert ide av hva jeg mener om det jeg så er noe jeg følte jeg mistet evnen til ved å ha en stemme i hodet hele tiden, da alt måtte foregå så språklig og treigt.
Vis hele sitatet...
Så du kunne drøfte en problemstilling uten ord? Det er interessant. Jeg ser ikke for meg hvordan det skulle se ut. Jeg kan jo også få en "magefølelse" der jeg konkluderer med noe uten verbalisering, men har da ikke tilgang til informasjonen den bygger på. Det skjer ubevisst, og er bare som en kroppslig opplevelse av hva jeg føler for alternativ a og b. Akkurat som kroppen kan innstille seg på de ulike alternativene og så gi en følelse for hvert av dem. Men det er ikke noe drøfting.

Det er da høyt snakk, min egen stemme - utad i rommet.
Vis hele sitatet...
Tenkte mer på om det er en internalisering av noe utenfor, om det føles som om du snakker til deg selv, itenfra. Jeg kan oppleve det som at jeg prøver å stoppe meg selv.


Synetesi har jeg mye erfaring med, men det har stort sett vært selvpåført og gått over innen noen timer.
Vis hele sitatet...
Har aldri prøvd psykedelika, og trodde egentlig alle tenkte sånn helt til jeg leste en artikkel om det som tenåring. Men jeg har spurt en del, og det virker som det ikke er så uvanlig.

Det er alltid interressant dette med hvordan man visualiserer ting. Jeg snakket med familien om dette, og jeg ser for meg året med midten av juli på toppen, og så fortsetter det med klokka rundt.

En så for seg året med vinteren på toppen, og så gikk fortsettelsen av månedene mot klokken og rundt.

Med ukedager ser jeg mandag til søndag på en linje som starter på mandag, og så er lørdag og søndag uthevet i rødt, som på en ukeplan fra ungdomsskolen. En annen ser på det som en D hvor lørdag og søndag er på den rette streken, lørdag nederst, og mandag begynner på toppen i kurven av D'en. Og så har noen andre en helt annen bisarr måte å se det på.
Vis hele sitatet...
Jeg har vinteren øverst, og året går med klokken. Men månedene er ikke jevnt fordelt, det er mer strukket ut øverst og nederst. Uken går mot klokken og har helgen øverst. Selvsagt med farger.

Sitat av vindaloo Vis innlegg
Det med å knytte rytme og takt til dette som du nevner *pi syns jeg høres logisk ut.
Vis hele sitatet...
Ja, det er det for meg i alle fall. En kroppslig følelse av hva som går opp.
Sist endret av *pi; 1 uke siden kl. 00:34. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av *pi Vis innlegg
Ja, det er det for meg i alle fall. En kroppslig følelse av hva som går opp.
Vis hele sitatet...
Mener jeg så noen trene opp en hest en gang til å gjengi tall ved å trampe med foten også, uten sammenligning for øvrig.
Sist endret av vindaloo; 1 uke siden kl. 00:37.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Mener jeg så noen trene opp en hest en gang til å gjengi tall ved å trampe med foten også, uten sammenligning for øvrig.
Vis hele sitatet...
Kloke Hans. Det viste seg å være tull.
Snakker ofte med meg selv, og har også lange indre monologer samt en indre kritisk røst som altfor ofte er aktivert. Til dere som sier dette er normalt, jeg aner ikke jeg. Jeg snakker med meg selv, men så har jeg også papirer på at jeg er fullstendig gal. Om det er en sammenheng aner jeg ikke. Kan ikke huske en hverdag der jeg ikke snakker med meg selv så har sikkert alltid gjort det.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
..men så har jeg også papirer på at jeg er fullstendig gal.
Vis hele sitatet...
Sjeldent eller aldri at begrepet "gal" dukker opp i psykiatrien.
Eller er dette papiret fra en ex kjæreste eller noe
"Gal" er den folkelige betegnelsen, og nei det står jo ikke GAL som diagnose og feks i epikriser så brukes så jo korrekte faglige termer. For "folk flest" er jeg jo bare gal.
Hele tiden. Aner du hvor vanvittig irriterende det kan være å diskutere med deg selv? det værste er når man taper...

Det kan være i veien til tider dog. Gjør det gjerne mer når jeg er nervøs eller ukomfortabel. Tipper det er en eller annen form for selv soothing, vet ikke helt enda. Den diskusjonen gidder jeg ikke i dag
Sitat av Oslomann(26) Vis innlegg
"Yesss!", "Au!" og "Faen as!!" sier jeg til meg selv når det passer.
Vis hele sitatet...
Dette er jo ord som utrykker glede, smerte eller sinne og det er vanlig å ikke bare tenke de, men også si de med tale.
Det kalles utbrudd. f.eks. gledesutbrudd, latterutbrudd. Som regel høyere enn normale ytringer, men trenger ikke være det,
man kan også si at noen kommer med et behersket utbrudd. At det kommer spontant er fellesnevneren.

Dette ble kanskje much ado about nothing, men det er en vesens forskjell mellom det å snakke med seg selv
og det å komme med et utbrudd.
Sist endret av vindaloo; 1 uke siden kl. 05:12.
Jeg snakker med meg selv ofte.

Når jeg kjører bil, er alene hjemme osv.

Ofte snakker jeg ting som opptar meg. Politikk og interesser. Jeg later da som at jeg blir intervjuet og/eller er med i en podcast eller radio for å ytre mine meninger.

For min del styrker dette mitt eget ordforråd og jeg får øvelse i å argumentere.
Jeg snakker aldri med meg selv, og om jeg er aleine over flere dager så kjenner jeg at jeg blir ganske tom og mutt i hode.
Jeg kan jo prøve å snakke med meg selv, men det kommer jo ikke naturlig.
Sitat av *pi Vis innlegg
Bare når jeg banner.
Vis hele sitatet...
Samme her, og detkan komme ganske lange gloser.
Min far snakker ofte til seg selv. Når jeg spør hvorfor han snakker til seg selv om andre er tilstede svarer han: «Fordi når jeg snakker til meg selv, får jeg alltid de svarene jeg vil ha» noe i den duren. Haha digger det
Normale mennesker gjør ikke dette, pga det er impulsiv atferd - normale mennesker har ikke impulsiv atferd av denne type.
Høres ut som ADHD impulsiv type, hvor en har en atferd en ikke kan kontrollere.
Sitat av itori123 Vis innlegg
Normale mennesker gjør ikke dette, pga det er impulsiv atferd - normale mennesker har ikke impulsiv atferd av denne type.
Høres ut som ADHD impulsiv type, hvor en har en atferd en ikke kan kontrollere.
Vis hele sitatet...
Hva i alle dager baserer du dette på?
Sitat av itori123 Vis innlegg
Høres ut som ADHD impulsiv type, hvor en har en atferd en ikke kan kontrollere.
Vis hele sitatet...
Når du tar feil i det meste og fremlegger på en så dårlig måte så hadde du fortjent et svar av typen:
fa.. steike i h...ete, din sat... ..k du kan s..ike deg sjøl i ræ.....et til du daue av matforgiftning.
men jeg droppet det og snakket med meg selv i stedet.

Hilsen en ADHD impulsiv type, med atferd som ikke kan kontrolleres.
Snakker aldri med meg selv når jeg er alene, men om jeg holder på med noe som krever at jeg konsentrerer meg litt (f.eks. holder jeg nå på å lage noen skuffer med undermonterte skuffeskinner, og må tenke på hvordan jeg skal sette dette sammen), så snakker jeg dersom min samboer er med og hjelper.
Snakker ikke til henne, men tankene mine kommer ut av munnen da, men ikke om jeg er alene. Mulig det er en underbevisst handling for å holde henne oppdatert på hva som skjer.
Sitat av robhol Vis innlegg
Hva i alle dager baserer du dette på?
Vis hele sitatet...
Er sikkert noen som gjør det bevist, men at noen
skal se fordeler med å snakke med seg selv høylytt
forteller vel litt om en person. Motsatte av å gjøre dette impulsivt,
er å ha tenkt igjennom at hva en skal snakke med seg selv om - og
at dette er lurt (som er veldig sært).

Impulsiv type ADHD går ofte på at en i enkelte situasjoner ikke klarer å tenke gjennom alle handlinger en gjør. I enkelte situasjoner hvor en må få ut følelser på et eller annet vis, kan en komme i episoder hvor en ikke er seg selv. F.eks at en blir sint og sier masse rart, eller at en må kommentere på et eller annet en person gjør eller sier. De fleste kommentere ikke ting som er rart, med mindre en føler det er en gevinst i det (en har tenkt igjennom det). På samme måte blir normale ikke utagerende hvis en har behov for å si noe, kommentere eller liknende.

Snakke med seg er mye av det samme, en må få ut luft. Igjen, det er sikkert noen som aktivt gjør dette bevist (tenker gjennom hva en snakker med seg selv om, og tror dette er en smart ting å gjøre), men det er for meg veldig sært.
Det finnes verre ting enn å være sær, men jeg ser ikke at du svarer på spørsmålet mitt. Å snakke med seg selv er ikke så unormalt, så jeg lurer på hvorfor du har koblet dette til ventilering, ADHD og impulsivitet på en måte som ingen andre gjør. Vi snakker om å snakke "normalt" med seg selv. Det høres kanskje selvmotsigende ut hvis man ikke er vant til det: det er ikke å gå rundt og ha verbale utbrudd, og heller ikke "pressured speech" som man ser som symptom på enkelte ting.

Her er litt mer informasjon.
Sitat av robhol Vis innlegg
Det finnes verre ting enn å være sær, men jeg ser ikke at du svarer på spørsmålet mitt. Å snakke med seg selv er ikke så unormalt, så jeg lurer på hvorfor du har koblet dette til ventilering, ADHD og impulsivitet på en måte som ingen andre gjør. Vi snakker om å snakke "normalt" med seg selv. Det høres kanskje selvmotsigende ut hvis man ikke er vant til det: det er ikke å gå rundt og ha verbale utbrudd, og heller ikke "pressured speech" som man ser som symptom på enkelte ting.

Her er litt mer informasjon.
Vis hele sitatet...
Det er ingen tvil om at det å snakke med seg selv kan hjelpe på konsentrasjonsevne og det å fokusere på det en skal jobbe med. Problemet er at dette gir kun mening, hvis en i utgangpunktet ikke klarer å konsentrere og fokusere på det en jobber med.

Antar du snakker om folk som er i såpass stressende situasjon at en må snakke høylytt for å klare tankene?

Jeg tror ikke dette er riktige veien å gå, og at en medisin ville hjulpet slike personer langt mer enn hva en kan lure hjernen til ved å snakke med seg selv.
Sist endret av itori123; 1 uke siden kl. 16:01.
Nei, jeg mener ikke noe sykelig med det nå heller. Jeg synes du virker veldig oppsatt på å lese diverse "feil" inn i en ting som er ganske normal. Det stemmer heller ikke at det kun gir mening hvis man sliter med konsentrasjon i utgangspunktet - hvis du har et enkelt, gratis triks for å bedre konsentrasjonsevne og fokus, vil du ikke bruke det?

(Så er det også sånn at hvis man kan "lure" hjernen til noe, er det ikke bare ofte positivt, men gjerne å foretrekke over psykoaktive stoffer, men det er en annen diskusjon.)