Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  21 7059
Begrenset Utgave.
SpeedBenzo's Avatar
Heisann Freaks.

Jeg har en veldig vanskelig problemstilling. I 2,5 år nå har jeg hatt PTSD og jeg ser ingen forbedring.

Har ingen omgangskrets annet enn de jeg kjøper rusmidler av så jeg spør her. Siste psykologen min valgte å «si meg opp» under utredning for en god del mentale lidelser og nå er det faen meg nok.

På disse 2,5 årene har jeg gått med vedvarende fysiske reaksjoner som ikke slipper tak. Jeg har gitt opp alt her i livet. Jobb, kjæreste, venner.. Er bare 20 år gammel men jeg klarer ikke å fungere NOENLUNDE normalt engang. Er en stund siden jeg gav opp alt håp om meningsfulle relasjoner til mennesker fordi jeg har så lammende angst 24/7. Jeg føler meg rett og slett som en jævla klovn sosialt uten pulver eller piller. Ekstreme fysiske reaksjoner til en hver tid blir for belastende.

Greier ikke å holde på relasjonene til menneskene jeg pleide å bry meg om uten Amfetamin og Benzo i blodet. Da er det mulig for en stund å være en «attraktiv» person. Jeg ender uansett opp med å utnytte og såre alle jeg bryr meg om. Føles i grunn bedre å utnytte andre enn å ende opp med at andre gjøre det mot meg.

Er så jævlig apatisk at jeg gir faen i alt. Pleide å ha en utrolig positiv og fin personlighet. Pleide å være så oppegående og morsom. Nå er jeg bare ødelagt. Har alle symptomer på mental breakdown nå i nesten 3 forbanna år. Jeg maxer omtrent ut score’n for alle kartleggingsverktøy for angst, depresjon osv . Svikter alle jeg er glad i, misbruker tilliten deres og rasjonaliserer med at det var enten meg eller dem. Ruser meg så på trynet hardt at jeg føler ingenting annet enn eufori og nummenhet. Som dere sikkert vet fører det til utrolig selvdestruktivitet. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har havnet i arresten. Har gjort så mye grove straffbare handlinger nå at jeg må 1-3 år i fengsel. Kan regne med å sitte inne ca. 2 år nå.

Jeg har ingen personlighet lengre og føler meg så utrolig patetisk. Ingen tar meg alvorlig. Kan ikke begynne å forklare engang alt som har skjedd. Gikk til en haug psykologer som barn og pga. en ekstrem oppvekst. Så jeg oppsøkte hjelp i voksen alder. Den første psykologen min sa at jeg var i en «delt symbiose». I korte trekk mente hun at jeg var i en psykose og sa ting som for eksempel «dette kan umulig skje iNorge, ingen har det sånn her». Dere må forstå dog. at både meg og min omsorgsperson var innblandet. Men psykologen tok all legitimitet ut av hva jeg fortalte hun og bare avfeide det som en delt symbiose og vrangforestillinger. Sånn var det helt til politiet bekreftet alt sammen. Har hatt 3 psykologer nå og den siste var kun opptatt av rus relatert prat. Alt var rusen sin feil... Den siste kunne si meg at jeg var en «ekstrem sak» og ga et estimat på ~10 år for å bli nærmest frisk. Helt latterlig spør du meg..

Har ingen suicidale tanker men dette er faen ikke normalt eller forbigående.. Er ekstremt vanskelig å plukke ut hva jeg skal skrive her. Fikk en telefon fra politiet i dag hvor de hadde snakket med tidligere behandlere innen BV og ruskonsulent m.fl. hvor de var sjokkert over inkompetansen «da jeg har blitt sviktet av alt offentlig» sa faktisk han politi-mannen som jeg sist var i avhør (Henlagt) for ran... Har fått mye slingringsmonn av politiet med tanke på at jeg ikke er fengslet allerede. Fikk høre i retten at jeg har bedrevet psykisk og fysisk mishandling av fornærmede.. Har en far som er diagnosert psykopat dog og må si at jeg i edru tilstand aldri hadde funnet på lignende ...

Hva i alle dager kan jeg gjøre nå? Som dere sikkert forstår er det eneste som gir meg et avbrekk rusmidler. Pdd. har jeg ikke brukt noe på 4 uker. Ruser meg kun i perioder men nå er jeg på siste del av tålmodigheten min. Orker hverken psykopat-oppførselen min når jeg er ruset eller udugeligheten min edru... Kunne skrevet så mye mer men håper dere har litt å gå på hvertfall

Dette ender snart veldig stygt føler jeg. Har 3-4 overdoser og hjertestans 2 ganger bak meg samt fengsel foran meg. Ser ikke lyst ut m.a.o.

Setter utrolig stor pris på svar! Ha en god morgen videre alle sammen
Du har et rusproblem som du må ta opp med din fastlege slik at du kan bli henvist til behandling.

Nytter lite å prøve å nøste opp i det mentale om du er ruset mesteparten av tiden.

Lykke til.
Hei!

Det høres ut som du sliter med en del, og det er vanskelig for meg å sette meg helt inn i situasjonen din. Følelsen av å svikte familie og venner er forferdelig, og nedturen etter euforiske rusmidler gjør ikke saken akkurat noe bedre. Skjønner godt at det er kjipt. Men det virker som du har en egenskap som ikke alle har, og det er god selvinnsikt. Du ser at du fucker opp og du ser at rusmidler ødelegger livet ditt. Dette er noe du bør fokusere på videre syns jeg.

Du er fortsatt ung og du har gode muligheter for å komme deg på beina igjen! Snart blir du sendt i fengsel. Kanskje dette kan gi deg litt "ro" og tid til å tenke litt igjennom hele situasjonen. Jeg sier på ingen måte at fengsel fungerer som en rehab, men kanskje du kan dra nytte av det allikevel?

Din siste psykolog fokuserte mye på rus sier du. Utifra det du sier, så virker det jo som om rus faktisk spiller en veldig stor rolle, i tillegg til de andre problemene dine. Start med èn ting av gangen, og bli kvitt rusproblemene dine. Selvom dette er det eneste du finner glede i, så er det unektelig dette som også gjør alt verre. PTSD og familieproblemer blandet inn med denne kjemiske ubalansen man får ved bruk av stimulantia er en kjip kombinasjon! Hva tenker du om det?

Du virker som sagt som en oppegående fyr, og du ser tilbake på tiden hvor du var utrolig positiv og hadde en fin personlighet. Dette er ikke borte, det ligger bare litt gjemt, det er jeg helt sikker på
Begrenset Utgave.
SpeedBenzo's Avatar
Trådstarter
Sitat av i_et_nøtteskall Vis innlegg
Du har et rusproblem som du må ta opp med din fastlege slik at du kan bli henvist til behandling.

Nytter lite å prøve å nøste opp i det mentale om du er ruset mesteparten av tiden.

Lykke til.
Vis hele sitatet...
Heisann og tusen takk for svar

Har vært i rusbehandling allerede. Det hjalp meg enormt mtp. å tøyle impulsiviteten og har nå fått hemningene på plass. Bodde med min far i 5 måneder hvor jeg brukte rus i perioder. Tidligere har jeg knust dører og vegger samt gitt han et par slag både under påvirkning og ellers men de 5 månedene har vi hatt et fjellstøtt stabilt forhold.. Vet man lett kan lure seg selv til å tro alt er bra igjen for å begynne på’an men nå er selv han som var veldig usikker på meg en stund blitt helt komfortabel rundt meg.

Har sånn sett ikke hatt noen kriminelle tilbakefall eller problemer med andre relasjoner under ruspåvirkning i snart et halvt år så det er jo noe å feire

Er mer hvor langt jeg drar den når jeg er ruset enn hvor lenge mtp. min egen helse. Var såpass nærme et hjerteinfarkt sist gang jeg brukte amfetamin og hasj (uten Benzo) for ca. 1 mnd siden at jeg sluttet med alt på dagen. Solgte resten og bare sklei rett inn i udugeligheten igjen. Har aldri vært ansvarsfull, omtenksom eller noe særlig sympatisk uten rusen så har virkelig kjent disse ukene på mitt ELENDIGE funksjonsnivå som edru. Helt isolert og selv opptatt er vel stikkordene.

Pleier å gå alt fra 1-3 måneder uten noe for så å gå TOPPEN en måned
på. Blir som regel i en og annen uke. Det er jo tross alt det eneste som gjør så jeg føler litt kontroll og mestring her i livet.

Er lite kult å «være inkompetent» innen absolutt alt som er forventet av deg som nylig voksen «mann». Og da mener jeg alt. Spesielt når de fleste rundt deg (gjaldt forøvrig de i rus-behandlingen også) har hvertfall noe i livet sitt på stell. Når jeg er ruset drar jeg lett damer selv om forholdene ikke varer så lenge som før jeg fikk PTSD og når alt svikter så inngår jeg kompromiss

Sånn sett er det heller ikke sånn at jeg ikke eksponerer meg for vanlige situasjoner heller. Har alltid presset meg gjennom det ubehagelige og forteller meg selv at jeg gjør fremskritt men nå er jeg rett og slett piss lei.

Jeg merker at kroppen min tilpasser seg rett og slett ikke. Jeg er låst fast i en kropp som til tross for innsats bare ikke adlyder...

Er ingen spesielle tanker eller trigger bak, kun kroppen min som er i en «evig statisk panikk-modus». Det er selvfølgelig ikke rart mtp. fortiden min men når eneste lettelse til nå virker å være å bruke Benzo i høye doser så blir det ofte sånn at man velger det som faktisk gjør det mulig å ha et fungerende forhold til omverdenen så blir det sånn til jeg får diagnosene på plass og medisinering.

Sitat av bendiks Vis innlegg
Hei!

Det høres ut som du sliter med en del, og det er vanskelig for meg å sette meg helt inn i situasjonen din. Følelsen av å svikte familie og venner er forferdelig, og nedturen etter euforiske rusmidler gjør ikke saken akkurat noe bedre. Skjønner godt at det er kjipt. Men det virker som du har en egenskap som ikke alle har, og det er god selvinnsikt. Du ser at du fucker opp og du ser at rusmidler ødelegger livet ditt. Dette er noe du bør fokusere på videre syns jeg.

Du er fortsatt ung og du har gode muligheter for å komme deg på beina igjen! Snart blir du sendt i fengsel. Kanskje dette kan gi deg litt "ro" og tid til å tenke litt igjennom hele situasjonen. Jeg sier på ingen måte at fengsel fungerer som en rehab, men kanskje du kan dra nytte av det allikevel?

Din siste psykolog fokuserte mye på rus sier du. Utifra det du sier, så virker det jo som om rus faktisk spiller en veldig stor rolle, i tillegg til de andre problemene dine. Start med èn ting av gangen, og bli kvitt rusproblemene dine. Selvom dette er det eneste du finner glede i, så er det unektelig dette som også gjør alt verre. PTSD og familieproblemer blandet inn med denne kjemiske ubalansen man får ved bruk av stimulantia er en kjip kombinasjon! Hva tenker du om det?

Du virker som sagt som en oppegående fyr, og du ser tilbake på tiden hvor du var utrolig positiv og hadde en fin personlighet. Dette er ikke borte, det ligger bare litt gjemt, det er jeg helt sikker på
Vis hele sitatet...
Synes selv det blir en avsporing å bli helt rusfri når jeg fungerer så dårlig. Siste innlegget mitt lyser vel «textbook rus-mentalitet» som tviholder på rusen og øyeblikkets potensial fremfor å konsentrere meg om fremtiden.

Men jeg var 12 mnd. i rusbehandling i fulle rutiner og det jeg har kommet frem til er at det er såpass dype plager at det faktisk tar flere år før jeg blir tilnærmet bra. Det bekreftet de som jeg hadde ukentlig kontakt med at det kom til å ta 5-10 år med hard jobbing.

Men alt i livet er et strev uten like de siste årene. Det er derfor jeg ikke ser noe utbytte av å potensielt prestere så dårlig edru som jeg gjør fremfor å ta en velfortjent pause.

Selv hun psykologen som var så opptatt av rusbruken min sa at en helg her og der spiller ingen rolle så lenge jeg «oppfører meg»..
Sist endret av SpeedBenzo; 17. april 2020 kl. 09:34. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av i_et_nøtteskall Vis innlegg
Du har et rusproblem som du må ta opp med din fastlege slik at du kan bli henvist til behandling.

Nytter lite å prøve å nøste opp i det mentale om du er ruset mesteparten av tiden.

Lykke til.
Vis hele sitatet...
Eller er det mer et høna eller egget problem? Ville rusmisbruk blitt resultatet uten en skrekkelig oppvekst og mentale problemer? Jeg har dårlig tro på at det vil være mulig å starte løpet med å bli rusfri. Det tror jeg blir å starte i feil ende. For det med rus virker å bli en form for mestringsstrategi som brukes når ingenting annet virker og blir en desperat handling for å slippe unna flashback, angst og uro. Og akkurat der og da så virker det jo. Det kan mange skrive under på.

Jeg tror at problemene må nøstes opp tråd for tråd. Starte med de underliggende problemene, altså få hjelp for ptsd. Traumebehandling i seg selv kan være så krevende og ta så lang tid at jeg tror det er der hovedfokus bør ligge. Kom igang med traumebehandling og vær så ærlig om nåtid som du føler du må.

Så kan det kanskje forsøkes å trappe ned. Trådstarter er jo ikke en daglig misbruker. Men periodemisbruker. Kanskje starte helt smått. Gjøre periodene kortere. Dosene mindre.

Når symptomtrykket avtar slik at det blir enklere å holde hodet over vannet tror jeg det er mer realistisk og også tenke 100% rusfrihet. For ptsd og traumebehandling kan virkelig være ekstremsport av værste sort.

Depresjonen feks den kommer nok av ptsd, det er noe svært stor andel av ptsd tilfeller sliter med. Samme med angst, uro og dårlig nattesøvn. Ptsd har jo en tendens til å føkke opp tammelig mye. Selvbilde. Evnen til å knytte relasjoner. Eller bare å ivareta relasjoner. Det er kjempevanskelig for mange. Og det ene leder til det andre. Ptsd problemene gjør at ts ikke stoler på folk, skyver de unna og blir isolert. Isolasjonen gir for mye tid til flashback, negative tanker og angst og uro.

Til sist så klarer ikke kropp og hjerne mer og ts havner utpå med piller og pulver.

Det som gjør det vanskelig for ptsd pasienter er jo at det er få spesialister på traumebehandling. Det er ofte ventelister. Og det kan ta tid å komme seg gjennom det. Det finnes døgnbehandling og kanskje vil det være løsningen. Men her starter nok ryddejobben men å be om hjelp og klare å ta imot hjelp. Kanskje må det byttes behandler en eller flere ganger for det må være en viss tillit mellom behandler og pasient i bunn.
Begrenset Utgave.
SpeedBenzo's Avatar
Trådstarter
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Eller er det mer et høna eller egget problem? Ville rusmisbruk blitt resultatet uten en skrekkelig oppvekst og mentale problemer? Jeg har dårlig tro på at det vil være mulig å starte løpet med å bli rusfri. Det tror jeg blir å starte i feil ende. For det med rus virker å bli en form for mestringsstrategi som brukes når ingenting annet virker og blir en desperat handling for å slippe unna flashback, angst og uro. Og akkurat der og da så virker det jo. Det kan mange skrive under på.

Jeg tror at problemene må nøstes opp tråd for tråd. Starte med de underliggende problemene, altså få hjelp for ptsd. Traumebehandling i seg selv kan være så krevende og ta så lang tid at jeg tror det er der hovedfokus bør ligge. Kom igang med traumebehandling og vær så ærlig om nåtid som du føler du må.

Så kan det kanskje forsøkes å trappe ned. Trådstarter er jo ikke en daglig misbruker. Men periodemisbruker. Kanskje starte helt smått. Gjøre periodene kortere. Dosene mindre.

Når symptomtrykket avtar slik at det blir enklere å holde hodet over vannet tror jeg det er mer realistisk og også tenke 100% rusfrihet. For ptsd og traumebehandling kan virkelig være ekstremsport av værste sort.

Depresjonen feks den kommer nok av ptsd, det er noe svært stor andel av ptsd tilfeller sliter med. Samme med angst, uro og dårlig nattesøvn. Ptsd har jo en tendens til å føkke opp tammelig mye. Selvbilde. Evnen til å knytte relasjoner. Eller bare å ivareta relasjoner. Det er kjempevanskelig for mange. Og det ene leder til det andre. Ptsd problemene gjør at ts ikke stoler på folk, skyver de unna og blir isolert. Isolasjonen gir for mye tid til flashback, negative tanker og angst og uro.

Til sist så klarer ikke kropp og hjerne mer og ts havner utpå med piller og pulver.

Det som gjør det vanskelig for ptsd pasienter er jo at det er få spesialister på traumebehandling. Det er ofte ventelister. Og det kan ta tid å komme seg gjennom det. Det finnes døgnbehandling og kanskje vil det være løsningen. Men her starter nok ryddejobben men å be om hjelp og klare å ta imot hjelp. Kanskje må det byttes behandler en eller flere ganger for det må være en viss tillit mellom behandler og pasient i bunn.
Vis hele sitatet...
Hei og tusen hjertelig takk for svar! Det er dette jeg prøver å få frem til alle behandlere. Kan virkelig skrive under på hele ditt innlegg.

Men behandlerne.. Ja de ser bare risiko-atferden og rusbruken, dessverre. De har alle sammen konkludert med at jeg ikke har noe selvinnsikt og kun er en narkoman som driver med risiko atferd.

Men sannheten er at jeg vet nøyaktig hva som foregår.. Har fått høre at jeg «må bruke kondom» som om jeg er bort i ordentlige pulverhorer, vurderes tvangsinnlagt pga. noen gjenfortellinger av hva jeg gjør under påvirkning og spikeren i kisten var når behandler ikke ville inngå et kompromiss ang. lengde på rene prøver engang på ADHD-medisin.

Sa at det kommer IKKE på tale med 3 måneder når jeg kom rett ut fra behandling. Foreslo 4 uker og hun fra Avdeling Fra Rusmedisin avsluttet all behandling. Forrige psykolog fra behandlingsstedet skulle «lette» på reglene og ga meg en jævla kopi av samme regel-liste. Jævlig provoserende. Rett og slett inkompetent arbeid fra alle sålangt. Det gir meg i grunn bare lyst til å slutte helt og gå all-inn igjen med pulver/piller. Ingen ser meg for den jeg er. De ser kun etter enkleste avskrivning av hele min person.
Det høres helt jævlig ut, og har tydeligvis vært uheldig med behandlerne dine også.

PTSD er mulig å behandle! Ja du har hatt det i 2,5 år uten bedring, men det er 2,5 år uten fungerende behandling. Det går ikke bort av seg selv. Nå beskriver du mer komplekse traumer også, og det tar tid og er, vel, komplekst. Selv om det kanskje tar ti år før du blir frisk, så trenger det ikke å ta ti år før du blir betydelig bedre. Du har jo fungert fint før, skjønt sikkert med et heftig forsvarsverk oppe. Det går an å finne mer bærekraftige måter å håndtere traumene på som gjør at du kan finne tilbake til de gode egenskapene du tydeligvis har, samtidig som du har fortiden din med deg som nettopp fortid.

Du beskriver godt hvor fysisk ptsd er. Jeg har litt tro på å jobbe fysisk parallelt med terapi. Noen liker yoga f eks, som innebærer teknikker som roer ned det sympatiske nervesystemet og gir mer bevissthet rundt kroppslige opplevelser. Det finnes også psykomotorisk fysioterapi. Jeg tror ikke dette er en erstatning for terapi, men komplekse problemer trenger kanskje å angripes fra flere sider. Jeg har også litt begrenset tro på rendyrket kognitiv terapi for komplekse traumer, men det er mest en personlig oppfatning. Jeg tror egentlig det viktigste er å finne en bra terapaut som klarer å bygge en trygg relasjon. I det minste en som forstår traumer og ikke tror at sånt ikke skjer i Norge(!).

Når det gjelder rus, så øker nok behandlingstilbudet ditt betraktelig om du greier å legge det vekk. Så kan vi godt diskutere om det burde være sånn.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Utrolig hvor annerledes menn som kommer med en tråd som dette, blir møtt enn kvinner.

Dere som sier "skjerp deg"..

Dere hadde jeg straffet på aller hardeste måte om jeg kunne karaktersette dere eller påvirke deres skjebne.

Dere skulle straffes mest nådeløst og mest brutalt, for noen av dere er klasseforrrædere, andre av dere har opplevd nøyaktig det samme og fordømmer deres fortidige jeg full av selvforakt. Fordømmelse og kritikk når folk søker hjelp og forståelse er det aller verste man kan møte folk med. Andre igjen fordømmer på avstand uten å kjenne personen.

Aller mest gjør dere at menn fremstår som sosialt uintelligente og i evig konkurranse med å skulle posisjonere seg selv over andre menn når de sliter, og bagatellisere menns lidelse når de sliter. Dere er de verste, for dere stemmer med ordene deres på en mannskultur og en forståelse av menn som skader dem, som gjør at menn lar ting gå regelrett rett til helvete før de søker hjelp. For hva da? For å herme etter når pappa var streng med dere?

Og når menn først søker hjelp, så er en av de første følelsene dere vil at folk skal kjenne på at, at de er for dårlige, uansvarlige og jævlige. At de bare burde skjerpe seg.

Tror dere virkelig personer i situasjonen til OP ikke ønsker å skjerpe seg?

Fordømmelse er en av de første tingene dere møter dette med. Ingen straff er hard nok for dere i mine øyne, dere skulle vært torturert til dere skrikende innså hva slags eksempel dere setter for andre, og hvilket enormt skatepotensial som ligger i det eksemplet dere setter.

Dere gjør informasjon til støy, dere gjør mulighet til sløsing, tramper rundt i macho villrede uten å egengang ense det negative forbildet dere egentlig utgjør.

*Kvalm*
Sist endret av meaculpaUIO; 17. april 2020 kl. 14:26.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Eller er det mer et høna eller egget problem? Ville rusmisbruk blitt resultatet uten en skrekkelig oppvekst og mentale problemer? Jeg har dårlig tro på at det vil være mulig å starte løpet med å bli rusfri. Det tror jeg blir å starte i feil ende. For det med rus virker å bli en form for mestringsstrategi som brukes når ingenting annet virker og blir en desperat handling for å slippe unna flashback, angst og uro. Og akkurat der og da så virker det jo. Det kan mange skrive under på.

Jeg tror at problemene må nøstes opp tråd for tråd. Starte med de underliggende problemene, altså få hjelp for ptsd. Traumebehandling i seg selv kan være så krevende og ta så lang tid at jeg tror det er der hovedfokus bør ligge. Kom igang med traumebehandling og vær så ærlig om nåtid som du føler du må.

Så kan det kanskje forsøkes å trappe ned. Trådstarter er jo ikke en daglig misbruker. Men periodemisbruker. Kanskje starte helt smått. Gjøre periodene kortere. Dosene mindre.

Når symptomtrykket avtar slik at det blir enklere å holde hodet over vannet tror jeg det er mer realistisk og også tenke 100% rusfrihet. For ptsd og traumebehandling kan virkelig være ekstremsport av værste sort.

Depresjonen feks den kommer nok av ptsd, det er noe svært stor andel av ptsd tilfeller sliter med. Samme med angst, uro og dårlig nattesøvn. Ptsd har jo en tendens til å føkke opp tammelig mye. Selvbilde. Evnen til å knytte relasjoner. Eller bare å ivareta relasjoner. Det er kjempevanskelig for mange. Og det ene leder til det andre. Ptsd problemene gjør at ts ikke stoler på folk, skyver de unna og blir isolert. Isolasjonen gir for mye tid til flashback, negative tanker og angst og uro.

Til sist så klarer ikke kropp og hjerne mer og ts havner utpå med piller og pulver.

Det som gjør det vanskelig for ptsd pasienter er jo at det er få spesialister på traumebehandling. Det er ofte ventelister. Og det kan ta tid å komme seg gjennom det. Det finnes døgnbehandling og kanskje vil det være løsningen. Men her starter nok ryddejobben men å be om hjelp og klare å ta imot hjelp. Kanskje må det byttes behandler en eller flere ganger for det må være en viss tillit mellom behandler og pasient i bunn.
Vis hele sitatet...
Bare for å si det klart og tydelig så mener jeg ikke å si at rus er roten til at det mentale er som det er. Det er helt sikkert en mestrings strategi eller selvmedisinering som for så mange andre.

Det jeg mener er at det blir tafatt å forsøke å nøste opp i det psykiske om du har rusmidler i systemet som faktisk demper en hel del for det en faktisk føler på. Dessuten er det vanskelig å sette pris på sunne gode strategier når en har boe så enkelt, universalt og fantastisk som rusmidler.

@meaculpaUIO, nå vet jeg ikke om den var myntet på meg, men om det kom frem som "skjerp deg" så var jeg nok for kort da jeg postet på morningen.
Sist endret av i_et_nøtteskall; 17. april 2020 kl. 15:38.
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Dere som sier "skjerp deg"..
Vis hele sitatet...
Det er det vel egentlig bare en her som gjør her? Men om du mener generelt, så ja, enig.

Aller mest gjør dere at menn fremstår som sosialt uintelligente og i evig konkurranse med å skulle posisjonere seg selv over andre menn når de sliter, og bagatellisere menns lidelse når de sliter. Dere er de verste, for dere stemmer med ordene deres på en mannskultur og en forståelse av menn som skader dem, som gjør at menn lar ting gå regelrett rett til helvete før de søker hjelp. For hva da? For å herme etter når pappa var streng med dere?
Vis hele sitatet...
Amen til dette her. Toksisk maskulinitet er minst like skadelig for menn som for kvinner, og opprettholdes av begge kjønn.

Sitat av i_et_nøtteskall Vis innlegg
Det jeg mener er at det blir tafatt å forsøke å nøste opp i det psykiske om du har rusmidler i systemet som faktisk demper en hel del for det en faktisk føler på.
Vis hele sitatet...
Jeg er enig i at medikamenter som demper symptomene hindrer tilgang til det som må jobbes med, men for sterke symptomer kan gjøre det samme. Man må være innenfor et toleransevindu for å kunne gjøre noe. Rus er ikke enten/eller, det heller. Ideelt sett bør du stille rusfri og topp motivert opp hos psykologen. I praksis er det ikke alltid du kan fjerne en krykke før du erstatter den med en ny, uten at personen går i bakken i mellomtiden.
Sist endret av *pi; 17. april 2020 kl. 16:02. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av i_et_nøtteskall Vis innlegg
Bare for å si det klart og tydelig så mener jeg ikke å si at rus er roten til at det mentale er som det er. Det er helt sikkert en mestrings strategi eller selvmedisinering som for så mange andre.

Det jeg mener er at det blir tafatt å forsøke å nøste opp i det psykiske om du har rusmidler i systemet som faktisk demper en hel del for det en faktisk føler på. Dessuten er det vanskelig å sette pris på sunne gode strategier når en har boe så enkelt, universalt og fantastisk som rusmidler.

@meaculpaUIO, nå vet jeg ikke om den var myntet på meg, men om det kom frem som "skjerp deg" så var jeg nok for kort da jeg postet på morningen.
Vis hele sitatet...
Jeg er ikke uenig at rus gjør behandling vanskelig, og nettopp derfor skrev jeg at ts burde forsøke å fokusere mest på å minimere bruken. Både i antall dager han er ruset på i strekk, samt dosering. amtidig bør han forsøke å la det bli lengre tidsom mellom hver gang han tyr til rus. Ts forsøker jo tross alt å takle dette på en relativt bra måte. Han bruke rikke rus daglig. Var det 3-4 ganger per år eller var på 3-4 ganger på to år? Nå skrev han jo ikke hvor lange perioder han bruker rus, så klart om det blir 3 måneder i strekk hver gang så gjør det ting vanskeligere i forhold til behandling. Men da må han kanskje fokusere på å redusere lengden på "fri-kvarteret".

For akkurat nå slik det koker i huet på ham kan 100% rusfrihet bli umulig. For per idag så er det ikke på plass andre mestringsstrategier. Det kan løse seg gjennom traumebehandling eller samtaleterapi - altså at han får nye og bedre mestringsstrategier som kan gjøre at behovet for rus blir ennå mindre. Når han har gått i terapi hos en behandler han får tillit til så vil det bli mer utstyr i "verktøykassen". Og da vil det være nye måter å få dempet kaoset og uroen på.

Og først skulle bli 100% nykter med så stor bagasje tror jeg blir en heftig kamp, og kanskje også en kamp som kan bli bortimot uovervinnelig. Ja, jeg er klar over enkelte har fikset akkurat det. Og klart å starte med å først bli rusfri. Men da var kanskje de psykiske utfordringene av mer håndterlig art enn det virker som for ts.
Sist endret av _abc_; 17. april 2020 kl. 18:35. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Jeg har komplex PTSD etter barndomstraumer, og fikk etterdiagnostisert ADHD som 25 åring. Sittet i fengsel 3 ganger (2mnd - 2år - 2mnd) og vært i alt straffedømt 5 ganger. Vært innlagt på psykiatrisk et par ganger. Noen overdoser som havna på sykehus (på C-preparater hver gang). Jeg kjenner meg igjen i frustrasjonen din ass Jeg kan ikke vite åssen du har det, men jeg kan relatere til mange ting du skriver her.. Til tider sliter jeg med noe som heter Dissosiasjon, å det er ganske likt den følelesen du beskriver. Kjenner ingenting, livet er timelapse, som jeg bare er statist i. Jeg har heller ikke vært i sosiale settinger uten å være piss drita å ende opp i slosskamp.

Hvis det er mulig å sende PM her på freak.no, så vil jeg gjerne dele min reise ut av den værste dritten og jeg er villig til å høre på om du vil prate med noen om det.
Hei kjipt å høre du har det sånn, du virker som en ok fyr etter alt å bedømme. Slik du skriver virker du også ganske oppegående..

Sliter selv med PTSD etter jeg plutselig hørte stemmer i hodet(Trudde det var noen som var etter meg og at det jeg hørte var de) Det førte til perioder men suuper angst og etterhvert 100% apati..

Jeg endte opp med fengsel i en del måneder..

Men jeg angrer på at jeg ikke like gjerne sonet tiden min i instutisjon og fikk behandlet problemene mine i tilegg til å sone.. For jeg også har selvmedisinert meg mye, men kanskje er dette noe man kan jobbe vekk ved å være på en instutisjon.. Da mener jeg ikke en for RUS, men en for psykiske problemer..

Skjønner du antakelig grøsser med tanken på det, men om man drar dit "frivillig" så er det ikke nødvendigvis så ille, og du kan få hjelp og tid til å virkelig nøste opp i problemen dine, på en måte du aldri får i fengsel! Fengsel er helt jævlig, om man ikke er kriminell da.. Da virker det å være ok for folk..

Men gjør det, søk deg inn på instutisjon, når du får bekreftet at du kan få plass, søker du om paragraf 12 soning(Soning i instutisjon)

Og ikke bruk mer amfetamin, det blir du mye værre av.. Trur du burde holde deg til beroligende midler om du må selvmedisinere..

Selvom du ikke vil, ha sex! Det kan trigge noe du ikke tenker på.. Pass på å ha sosiale aktiviteter, selvom de virker meningsløse.. Se på det som trening, du må trene opp hjernen til å bli i situasjoner hvor den vil flykte.. Så du på sikt kan få deaktivert sloss eller flykt funskjonen i hjernen..

Dette kan kun gjøres gradvis, og det krever mye arbeid, og du har nok ikke lyst, men livet er ikke hyggelig, det er brutalt som faen! Spessielt om du lar det! Gjør det som må til, selvom det er helt meningsløst! Selvom de tingene ikke fungerer for deg.. (Bare gjør det, og etterhvert får du inn "stiene" i hjernen som den trenger for å hjelpe deg å føle mening igjen)

Legg planer for hva du gjør, slik at du har noe å gjøre selvom du ikke finner på noe du har lyst på.. Bare sett opp noe enkle greier, lag et skjema som et treningskjema, bare med trening for psyken..

Som f.eks gå en tur i skogen, gå en tur der det er folk, gå tur med en hund, gå tur med en venn, sykle, svømme. ha samtaler med ekte mennesker i virkeligheten minst en gang om dagen. Og minst 5 minutter! Snakk lenger enn det som er komfortabelt, og etterhvert kan du snakke lenger og lenger..

Stå barbeint i gresset i minst 5 minutter hver dag(Evt. en halvtime i uka) Da dette gir deg mer energi fra jorden(Og jo det er et energifelt på jorden, vi bare er helt ute av kontakt med det, men gjør du det så tuner du deg litt inn mot det, og det vil hjelpe på veien mot bli frisk)

Etterhver som du blir friskere må du gjøre mer og mer fysisk, helst i sosiale omstendigheter om du klarer, men ellers alene..

Se på det som noe du må for å bli frisk, ikke noe du gjør fordi du har lyst i øyeblikket, men fordi du skal kunne bli noe når du blir eldre! Og du vet dette er den eneste måten du kan bli det!

Når du bruker amfetamin mister du helt kontakten med den virkelige deg(Tro meg, jeg vet) Da er faktisk heroin mye bedre! Selvom man som regel fraråder det på det sterkeste så er i ditt tilfelle amfetamin enda værre)

Slutt også med hasj, kjøp heller CBD olje(Uten thc, dette fåes nå kjøpt lovlig i Norge)

Kanskje kjøp deg en motorsykkel, eller moped, eller noe sånt som du kan skru på, og føle mestringsfølelse for å klare å fikse den, trimme den osv. Det føles faktisk bra!

Ta D-Vitaminer minst 40mcg om dagen, i tilegg til multivitaminer og mineraler. Få i deg MINST 1500 kcal om dagen(Les på maten du spiser, og med minst mener jeg aldri mindre enn) skal helst ha minst 2000-2500. Ikke spis kun ferdig mat, da det inneholder jævlig lite ting du trenger for å komme igang med livet.. Og spis gjerne mye mer enn 2500kcal, si 3000

Ta alle blodprøver du kan hos legen, be om utskrift, legg det ut her og se hva folk sier du burde få i deg mer av!

Hør mye på musikk, Coldplay (f.eks Head full of dreams, Dire straits - Brothers in Arms, Denez Prigent - Gortoz A Ran, If i Rise - A.R. Rahman & Dido - If i Rise, ERA - Ameno, Xavier Rudd - Spirit Bird,

Neil young, Bob Dylan, Yusuf / Cat stevens - Father And son , Creedence Clearwater, Joe Cocker, Sivert høyen, Morten Harket.

For å nevne noe! Bare kjør på! Start med småtteri, om du bruker 10 sekunder hver dag, er det 1000x mer enn å ikke gjøre det i det hele tatt! Ring noen du ikke prater med lenger, bare for å snakke..

Lykke til!
Sist endret av MeTheWall; 26. april 2020 kl. 23:48. Grunn: Regler
"Slutt også med hasj, kjøp heller CBD olje(Uten thc, dette fåes nå kjøpt lovlig i Norge)"

Får man kjøpt det lovlig? I helsekostbutikk da eller?
Sist endret av MeTheWall; 26. april 2020 kl. 23:50. Grunn: Regler
Sitat av mullagkar Vis innlegg
"Slutt også med hasj, kjøp heller CBD olje(Uten thc, dette fåes nå kjøpt lovlig i Norge)"

Får man kjøpt det lovlig? I helsekostbutikk da eller?
Vis hele sitatet...
Vet ikke akkurat hvem som selger det, men psykiateren min kunne selge meg det hvertfall, og han sa det hadde blitt lovlig siden det var helt tomt for THC(etter mye om og men, men lovlig) Er mulig man må importere det selv, men det er ihvertfall ikke ulovlig.. Men dog heller ikke mainstream.. Det han hadde var gelatin kapsler med cbd olje som man svelger..
Sist endret av MeTheWall; 26. april 2020 kl. 23:52. Grunn: Regler
▼ ... over en uke senere ... ▼
Få huet ut av ræva, navlen og kjemikaliene. Bli mindre opptatt av hva du tror andre mener og synes. (Hva du tror er ofte langt fra fakta med rus i bildet). Vær mindre opptatt av surret i eget hode som du kaller følelser. Finn noe sunt du kan mestre, som kan stjele oppmerksomheten din, samme hvor lite, og bygg på det. Tren! Gå i skogen! Du er ung. Omdefiner deg selv. Det tullet med å være 110% seg selv som mange sverger til..., vel, hvis det ikke har funket så langt, vær noen andre da, vær Den Nye Deg versjon 2.0. hilsen gammel jævel som misunner deg din ungdom.
Begrenset Utgave.
SpeedBenzo's Avatar
Trådstarter
Mye bra her. Tusen takk! Men nå tror jeg virkelig at jeg har store fysiske problemer. Blodårene mine sprenger når jeg tar amfetamin og dette begynner faen meg å bli skummelt. Føler meg mildt hjerneskadet siden sist gang. Skal diskutere Benzo med legen min fordi jeg fysiologisk sett dreper meg selv her altså. Høres veldig rart ut men jeg kjenner meg som en 90-år gammel mann hele tiden og nå tenker jeg helsen svikter..

Sprengte faen meg blodårer i pikken og hodet, yaay.
▼ ... noen uker senere ... ▼
jeg har ptsd angst også rusproblemer kan fortelle deg hva som hjalp meg men det er jo ikke sikkert det funker for deg er ikke no fasit svar i sånne ting som det her man må finne sin egen vei .. men jeg tror hadde du fått avstand fra speeden tror jeg du hadde fått det bedre man tenker og oppelever ting annerledes på speed følelser blir forsterket er man litt nedfor kan man bli kjempenedfor med speed innabords nå snakker jeg om meg jeg la meg inn på rusbehandling manifestsenteret det er rus og psykiatri gikk igjennom en traumebehandling med en psykolog det hjalp meg mye på veien videre ..
▼ ... over et år senere ... ▼
Til speedbenzo.
Har vært der du er nå på tidlig på nittitallet. Du har 2 valg medisinsk sett. Det ene er å si til psykiateren din at lykkepiller ikke har effekt på deg, og at du vil prøve Xanor ut for ptsd'en din. De kan gi deg det i 8 mndr. Det andre er å melde deg inn i lar, og få Subutex. Kjenner mange som gikk på speed og piller som har gjort det, og har fått det masse bedre. Dette alternativet er det beste. Subutex virker veldig antideppressivt også.
Eller så kan du legge deg inn, sånn som jeg har gjort.
Først og fremst: Slutt med speeden, den gjør nervene bare verre og verre og fører før eller siden til psykose og utagering. PTSD kan behandles, neuroplastistiet er en finfin ting, men du trenger på en eller annen måte å knekke den rusvanen og å komme tilbake inn i et normalt toleransevindu. Jeg gikk tre måneder på Modum for PTSD, lærte en del triks der, som å bruke her-og-nå teknikker mot angst, osv. Desverre suger behandlingen for PTSD her til lands, men jeg ville seriøst ha surfet rundt og sett om det fantes noen behandlingstilbud. Og ja, i verste fall, 6 måneder med Subutex for å knekke vanen, så lenge du ikke blir frista til horse.
Sitat av i_et_nøtteskall Vis innlegg
Bare for å si det klart og tydelig så mener jeg ikke å si at rus er roten til at det mentale er som det er. Det er helt sikkert en mestrings strategi eller selvmedisinering som for så mange andre.

Det jeg mener er at det blir tafatt å forsøke å nøste opp i det psykiske om du har rusmidler i systemet som faktisk demper en hel del for det en faktisk føler på. Dessuten er det vanskelig å sette pris på sunne gode strategier når en har boe så enkelt, universalt og fantastisk som rusmidler.
Vis hele sitatet...
Ja det er klart at stort inntak av droger er uheldig også i forhold til behandling. Samtidig så er ts virkelighet at verktøykassen inneholder et eneste verktøy som virker når cptsd tar overhånd. Rus.

Skal behandlere da velge å ikke behandle? Det blir for enkelt. For ts er jo ikke ruset døgnet rundt hver dag. Kanskje kan ts og behandler inngå en avtale om ingen rus x antall dager før behandling?

Det viktige her er jo at ts får en eller annen form for behandling. Og det å tro at avrusning er første og eneste steget på veien til behandling mot cptsd viser kanskje aller mest at behandler faktisk ikke forstå situasjonen til ts eller er villig til å tenke utenfor boksen. Ts klarer å gå rusfri i perioder. Til symptomtrykket tar overhånd. Ok, da jobber man med akkurat det som utgangspunkt. At ts faktisk har delvis kontroll på rusen.

Når behandlingen av traumene først er igang, så kan også verktøykassen til ts får flere verktøy, slik at det frem i tid finnes andre verktøy enn rus å ty til når det koker i huet og angsten river og sliter.

Og etterhvert som det kommer mer verktøy i kassen så blir det nok også mer realistisk å starte prosessen med å legge rusen bort. Det er jo ikke slik at ts må blir helt frisk før rusen er historie. Kanskje trenger bare ts å bli litt bedre og ha litt flere verktøy til å håndtere flashback, angst og uro, også kan rusbehandlingen starte? Og her er det jo lett å tenke seg parallelle prosesser. Det viktigste blir likevel at noen tar ts på alvor og er villig til å starte behandlingen, selv om det betyr at ts vil fortsette å ruse seg. Om ts er nykter nok til å nyttegjøre seg behandlingen så er det jo i det minste et viktig og stort steg på veien.

For uten cptsd så er det kanskje vanskelig å forstå eller forsøke å sette seg inn i hverdagen til de som sliter tungt med cptsd, den er så altomfattende og krever sin plass så brutalt at det blir lite krefter og overskudd til å ta de nødvendige kampene. Ts beskriver jo også hvordan ting som relasjoner er komplisert eller umulig. Slikt leder ofte til en selvforsterkende effekt, der mangelen på relasjoner gir isolasjon. Og i isolasjon så gror cptsd problemene ofte helt vilt. Og det gjør det ennå vanskeligere å klare å nøste selv i problemet.

Ts trenger hjelp, og dersom ts finner seg en behandler som kan tenke utenfor boksen så kan de sammen sette noen kjøreregler for hva behandler krever og ønsker av ts slik at ts kan få startet med å bli frisk. Feks nykter minst 1 døgn før behandling. Da spiller pasient og behandler på lag og drar i fellesskap mot samme mål.
Sist endret av _abc_; 1 uke siden kl. 03:40.