For min del går sopp sånn: lav dose så er jeg Stein og glad. Litt større dose så er jeg skikkelig fjern og er ganske tura. Men så med litt høyere dose igjen så når jeg et nivå hvor jeg føler at «meg» forsvinner og det er en helt sinnsykt crazy følelse. Når du når dette punktet vet du nok bedre om du bør ha folk med deg eller ei, en god sitter kan alltids la deg være i fred, men en manglende sitter kan aldri legge en hånd på deg og guide deg igjennom en egodød. Da må du bare gi opp på frykten, gi opp på livet ditt føles det som. Og jeg har bare opplevd det der en gang, og vil ikke igjennom det igjen. Men da måtte jeg bare stikke fra de jeg var med og legge meg på sofa alene med lukka øyer og fordufte.

Mikrodose går sikkert bra men middels dose kan freake deg ut.

Jeg har tatt milde doser LSD aleine noen ganger og det har vært bra men med større doser har jeg vært glad for å hatt tripsitter. Sopp har jeg ikke prøvd alene og er egentlig glad for det for syns sopp er mer mind fuck. Uten noe erfaring med sopp er det best å bli kjent med å trygg på effekten mens du har sitter eller hvertfall en tjommi som ringer å sjekker etter deg noen ganger.

Jeg har spist sopp både i selskap av andre, og alene en gang. Den gangen jeg spiste alene var jeg nok ikke helt på riktig plass i livet. Peaken var jævlig gøy! Jeg så en latterlig komedie på TV’en, og alt var ekstremt morsomt. Jeg filosoferte en del, og kom bl.a. frem til at hvordan et stearinlys brenner i forhold til et annet, har veldig stor sammenheng med livet generelt. Med andre ord tok jeg stor dose ��

Det som kom etter peaken var helt grusomt. Jeg konfronterte meg selv med alle gale valg og tankeløse retninger jeg har tatt i livet, følte meg fullstendig mislykket og som verdens mest ensomme person. Jeg opplevde veldig mye ila. turen, og tankene haglet mot meg som et maskingevær. Endte med at jeg lå i senga og hulket og vrei meg i mental smerte. Jeg var helt på bunnen, for å si det mildt. Det gjør jeg aldri igjen.

Å ture sammen med andre har jeg derimot god erfaring med. Det er et spesielt bånd som knyttes når to mennesker opplever en tur inn i den psykedeliske verden sammen. Vi fikk flere åpenbaringer, og ble helt åpen og blottet om våre tyngste laster og problemer. De problemene jeg bar på var de samme som da jeg spiste flein alene, men denne gangen hadde jeg noen å snakke med, en sparringspartner som lyttet, gav råd og hjalp meg å finne ut av ting fremfor å la det bryte meg ned.

For min del ble det for mye å takle alene. Jeg har generelt sterk psyke og er erfaren med div. rusmidler. Nå vet ikke jeg noe om livssituasjonen din, men om den kan sammenlignes litt med min vil jeg anbefale å ta sammen med en annen person. Jeg tenker man kan få mer ut av turen, og som sagt, det båndet som knyttes er noe helt spesielt.

Svaret mitt er kun basert på egne erfaringer, så kan godt hende noen er uenig.

Ønsker bare å legge til at når det kommer til flein er jeg litt pro «all in». Om man planlegger og gjennomfører turen på en god måte kan man få en fantastisk opplevelse, en enorm selvinnsikt og kunnskap man ikke trodde man hadde. Men, vær ærlig med deg selv om du er «i form» og komfortabel med en sånn tur. Det er mye som skjer i hodet, og ikke alt er like lett å forstå. Da mener jeg det er fint med en annen person som ser og opplever det samme som deg, og dere kan kose dere med å løse verdensproblemer når en ubeskrivelig morsom peak er over. Lykke til :-)

Jeg anbefaler å ha en tripsitter til stedet om det er første gangen, man hvet aldri helt hvordan man reagerer. Selv var jeg alene første gangen å liker stort sett å ture i mitt eget selskap. Når jeg er alene, uten "forstyrrende" elementer, det er da jeg føler at man får skikkelig rom for personelig vekst.


Litt offtopic men hvordan kan noen guide deg gjennom en egodød? Er ikke noe "deg" å guide, eller oppleve ting som vanslelig om det oppstår. slik var det værtfall for meg den ene gangen det oppstå på sopp.

Jeg ble i ett med universet, ren energi flytende i evig tid. Det var utenkelig for meg at jeg hadde tatt sopp, eller at jeg var menneske, eller i heletatt var tilstede på jordkloden. Var forsåvidt umulig å tenke reflektere over noe som helst.
Spør fordi jeg er nyskjerrig da det ser ut til at mange har forskjellig oppfattning av egodød.