Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  10 1971
Asosial introvert
Duckie's Avatar
Jeg tenkte da å søke som støttekontakt som sommerjobb, evt. etterskole-jobb. Det jeg lurer på er hva dere tenker om dette når jeg har sosiale tilpasningsproblemer selv. Er det uetisk av meg å søke på denne jobben? Jeg har ikke sett noen steder at de som trenger støttekontakt skal fikse problemene sine med støttekontakten, det er mest fokus på at man skal ha det koselig.
Jeg har ikke noen særlig store problemer, er mest det at jeg virker veldig apatisk (aka "sur" i mine venners øyne.)

(Dette gjelder da for folk med adferdsproblemer eller sosiale tilpasningsproblemer, ikke folk med funksjonshemninger eller psykiske lidelser.)

Kunne ha tenkt meg å jobbe som dette i sommer, men er nok "litt" sent ute med søknaden. Er ganske mye mer fristende å få nesten 100,-/t for å henge med folk, enn 80,-/t for å plukke stein med pappa.
Sist endret av Duckie; 1. juli 2012 kl. 19:02.
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Slik jeg ser det er det flere sider ved denne problemstillingen, kanskje du også hadde fått noe bra ut av det. Men poenget med støttekontakt er jo at kid'n du passer på skal ha det fint. Han er ikke der for å hjelpe deg. Tror kanskje du hadde gjort lurt i å styre klar av dette.
Spørs hvordan du takler diverse sosiale situasjoner. Du må ofte ta kontrollen, være selvsikker å stole på det du sier. Det er ikke kun chilling med en litt asosial fyr (kan være det om du er heldig).
Er det ikke slik at de ikke godtar hvis du bare skal ha midlertidig?
De skal jo helst ha samme støttekontakten i framtiden, for å slippe å måtte binde seg til nye personer ofte?
Asosial introvert
Duckie's Avatar
Trådstarter
Jeg skal så klart sørge for at støttekontakten har det fint og ha god kontakt. Jeg har søkt for en periode på 2 år, da jeg i utfyllingsskjemaet kunne velge mellom 1 år, 2 år eller 3 år+, og jeg har tenkt å være støttekontakt så lenge jeg bor her jeg søker, noe jeg også har spesifisert i utfyllingsskjemaet. I morgen skal jeg på Politihuset for å få skrevet ut vandelsattest, noe jeg måtte ha med.

Kontroll kan jeg godt ta, det som er problemet er at jeg er "analfabet" på sosiale regler og kroppsspråk. Samtidig er jeg veldig snill og tror ikke den som søker støttekontakt ville hatt noe problem med å si "Nei, vi gjør noe annet i stedet for," til meg.
Avdanket livsnyter
ranman22's Avatar
Spørs selvsagt hvilke problemer du har selv..

Mange psykiske lidelser, og symptomer kunne vert ødeleggende for den personen du skal være sammen med..

Men de fleste ville aldri berørt andre. Vil også være relevant hvilke problemer denne brukeren har fra før av. Dette må du jo vurdere selv.

Om du går til behandling hos lege,eller psykolog fks, så burde du ta dette opp med dem.
Hvis du har Asperbergs, som du skriver, ville jeg nevnt dette når du søker på jobben. Forhåpentligvis får du snakke med noen som vet litt om dette, og som også vet noe om personen du skal passe på og hvordan dette kan påvirke samspillet dere imelom.

Det finnes jo personer med Asperbergs som fungerer helt fint, og så finnes det dem som ikke fungerer så bra. Du er jo åpenbart klar over at dette kan være et problem i denne jobben, og det synes jeg er et modenhetstegn i seg selv. Da er du vel kanskje også forberedt på å få vite at akkurat dette ikke passer for deg. Jeg tolker det som at du går inn i situasjonen på en voksen måte. Uansett: Lykke til!
Om du har sosiale problemer, gi faen i det og gå for det, men vær radikalt ærlig om det. Jeg pleier ofte å si til venner at jeg har angst og det kommer som regel positive responser på det. Så lenge du er ærlig om hvordan du er og hva du vil burde ikke dette være noe problem. Om jeg vil være støttekontakt bare fordi jeg har problemer vill jeg revurdert motivasjonen som driver meg til dette.

Det å være støttekontakt har jeg ingen erfaring med men jeg ser for meg at det hjelper å være en person som er observang, kan stille spørsmål, og ha evnen til å lytte. Uansett hvilke sosiale vanskeligheter du har burde ikke det hindre deg i å søke stilling til noe du faktisk vil.

Om det er slik at stillingen du søker er en løsning på ditt eget problem så burde du faktisk styre unna slik Carmex sier. Det å være støttekontakt er å være der for et annet menneske, du vil nok oppleve at dere er der for hverandre mer eller mindre, kanskje mindre på kontakten sin side og mer på din side.

Konsentrer deg, still spørsmål og del erfaringene dine, vær der for den personen.

Det å dele erfaringene sine klarer jeg ikke understreke nok. Når du blir fortalt noe som har skjedd med en person er det supert om du klarer å dele noe lignende som har hendt meg deg, om det er annerledes enn hva han sier spiller ingen rolle, så lenge man ikke er alene om en erfaring så føler dere begge en større kobling som mennesker etter erfaringene er delt. Gjør det selv om du er redd, det blir alltid bedre etterpå.
Sist endret av lynzh; 1. juli 2012 kl. 22:34. Grunn: rettskriving, mer informasjon.
Spør du meg ville jeg heller plukka stein for 80 spenn i timen for far din, enn å prøve å underholde en ukjent fyr som du til slutt aldri skal se igjen alikevel.

Èn ting jeg har lært i årene jeg har jobbet, det er at det er aldri jobben som er vanskeligst, men menneskene du skal hanskes med rundt!
Asosial introvert
Duckie's Avatar
Trådstarter
Har sendt inn søknaden nå. Var på politihuset og spurte etter vandelsattest, men det fikk jeg ikke før det var bekreftet at jeg fikk jobben. Fikk vite at jeg måtte sende inn en søknad om dette først, så skulle jeg hente attesten på politihuset.

Jeg søker ikke om jobben for å ha noen som er der for meg, da jeg har en del andre jeg kan prate med. Arbeidsgiver har meldt interesse, i motsetning til en viss dagligvarekjede jeg ikke fikk svar fra en gang. Jeg har vært åpen om Asperger-trekk i søknaden min, kanskje det var akkurat det som gjorde at arbeidsgiver meldte interesse? Jeg funker fint som samfunnsborger og alt det der, jeg bare sliter personlig med kroppsspråk og holde vennskap vedlike over lengre tid. Også fikk jeg høre av eksen min at jeg ikke er noe særlig flink til å vise følelser.

Egentlig vet jeg ikke om jeg har AS en gang, det hadde bare forklart en god del om mine sosiale ferdigheter om jeg hadde det. Noen diagnose syns jeg liksom ikke det er vits i å få, siden AS ikke er helbredelig.

Det er ikke for å løse mine egne problemer at jeg søker på denne stillingen, da hadde jeg tatt kontakt med helsesøster eller noe. Har depresjoner, men de er lette. Dog langvarige, spesielt om vinteren.
Sitat av kmt94 Vis innlegg
Egentlig vet jeg ikke om jeg har AS en gang, det hadde bare forklart en god del om mine sosiale ferdigheter om jeg hadde det. Noen diagnose syns jeg liksom ikke det er vits i å få, siden AS ikke er helbredelig.
Vis hele sitatet...
Hvis du ikke har fått en diagnose av professjonelle fagfolk så skjønner jeg ikke hvorfor du går rundt og oppfører deg som du har AS, det er mange folk som har noen av de symptomene som folk med AS har, men det betyr ikke at de har diagnosen. Mangel på empati, at noen har vanskelig for å vise følelser, er dårlig sosialt, er sky eller litt tilbakeholdende, er ikke enbestydende med aspergers, selv om de er blant symptomene. Jeg kjenner deg såklart ikke personlig, så jeg kan ikke si helt sikkert om du har det eller ikke, det er forskjellig styrke på aspergeren. Har selv en 13 år gammel fetter med diagnosen, og han merker du med engang at ikke er som andre barn på sin alder, det er veldig tydelig at han har en diagnose, men med deg høres det ut som det er tvil. På meg virker det som du godt kan ta denne jobben, og i fremtiden ville jeg ikke ha nevnt aspergerstrekkene mine i en jobbsøknad, spesielt siden du ikke har fått diagnosen enda!