I det siste har jeg noe ufrivillig blitt kastet inn i problemstillingen rundt fri rettshjelp. En bekjent har fått inndratt førerkortet sitt, og må møte i retten denne uka. Når han gikk til politiet for å høre om å få oppnevnt en forsvarer, sende politiadvokaten ham videre til tingretten. Tingretten på sin side sier at man ikke har krav på fri rettshjelp i straffesaker, at det er politiet som oppnevner forsvarer dersom man ikke har råd til det men at det finnes unntak fra dette, hvorav førerkortbeslag er ett av dem.
Straffeprosesslovens paragraf 96 sier følgende:
Det finnes unntak som allikevel gir deg rett på å få dekket kostnadder til advokat, som "at siktede har nedsatt funksjonsevne eller er i en annen fysisk eller psykisk tilstand som tilsier at det er særskilt behov for forsvarer." Dette omfatter naturlig nok ikke "normale" folk ved sine fulle fem.
Jeg har alltid vært av den oppfatning at man har krav på rettshjelp dersom man blir dratt med inn i en rettssak. Alt av dokumenter som er tilsendt kan i seg selv være vanskelig nok å tolke, noe som tilsier at man burde ha krav på hjelp. I dokumentet som heter "påtegningsark" vises det til at førerkort er beslaglagt "i medhold av vegtrafikkloven paragraf 33 nr 3", men i siktelsen vises det til paragraf 31 første, annet, tredje og fjerde ledd. Samt paragraf 22 første ledd.
Er det virkelig slik at folk som ikke har noen som helst kjennskap til hvordan politiet og domsstolene opererer skal være overlatt til seg selv? Er det andre der ute med lignende erfaringer som har tips å komme med?
Til informasjon: Når siktelsen er tatt ut foreligger ingen svar på blodprøven som ble tatt, kun "tegn og symptomtest". Han har heller ikke fått noe informasjon om svarene på blodprøven i det hele tatt har kommet, og hva de isåfall viser.
Straffeprosesslovens paragraf 96 sier følgende:
§ 96. Under hovedforhandling skal siktede ha forsvarer.
Under hovedforhandling ved tingrett har siktede likevel ikke krav på forsvarer:
1) i saker etter vegtrafikkloven § 22 første og femte ledd og § 24 første ledd, jf. § 31
2) i saker som fremmes etter reglene i § 268 (forelegg)
3) i saker som bare gjelder inndragning.
Under hovedforhandling ved tingrett har siktede likevel ikke krav på forsvarer:
1) i saker etter vegtrafikkloven § 22 første og femte ledd og § 24 første ledd, jf. § 31
2) i saker som fremmes etter reglene i § 268 (forelegg)
3) i saker som bare gjelder inndragning.
Vis hele sitatet...
Jeg har alltid vært av den oppfatning at man har krav på rettshjelp dersom man blir dratt med inn i en rettssak. Alt av dokumenter som er tilsendt kan i seg selv være vanskelig nok å tolke, noe som tilsier at man burde ha krav på hjelp. I dokumentet som heter "påtegningsark" vises det til at førerkort er beslaglagt "i medhold av vegtrafikkloven paragraf 33 nr 3", men i siktelsen vises det til paragraf 31 første, annet, tredje og fjerde ledd. Samt paragraf 22 første ledd.
Er det virkelig slik at folk som ikke har noen som helst kjennskap til hvordan politiet og domsstolene opererer skal være overlatt til seg selv? Er det andre der ute med lignende erfaringer som har tips å komme med?
Til informasjon: Når siktelsen er tatt ut foreligger ingen svar på blodprøven som ble tatt, kun "tegn og symptomtest". Han har heller ikke fått noe informasjon om svarene på blodprøven i det hele tatt har kommet, og hva de isåfall viser.
Sist endret av time-timerus; 30. oktober 2018 kl. 14:23.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.