Vel som overskriften sier så hater jeg å jobbe, ikke bare hater, men det er det værste jeg vet, bare tanken på å stå opp halvseks om morgenen for å møte til jobb klokken 7 gjør meg kvalm, Og det å være på jobb i seg selv , er noe helvetes kjedelig, klokken går bare ikke, og når endelig dagen er ferdig, er det bare å gå å grue seg til neste arbeidsdag! En gang knakk jeg et par fingre med vilje med bildøren så jeg skulle få meg sykemelding, dette sier jo litt!
Har bestandig hatt greie kollegaer , så det er ikke noe problem

Vel nå har jeg heldigvis hver arbeidsledig i et par måneder og har det veldig bra, eneste er at det er flaut å si at jeg er arbeidsledig til kjente, sikkert for at vi er lært opp til å tru at å jobbe å slave for dem rike er meninga med livet!

Men å sitte å motta lommerusk fra Nav er heller ikke så morsomt, så jeg har skjønt at jeg er nødt til å jobbe,Mitt spørsmål til dere er : Er det noen her som har noen tips ? noen som kan hjelpe meg å synes det er ok å dra på jobb?, eller er det noen som har noen jobb forslag? jobber som muligens en som hater å jobbe vil like
Utdanningen min er ikke mye å skryte av, har jobbet i butikk, lagermedarbeider, vaskeri , bakeri og som snekker, må forsovidt være noe av dem kjipeste jobbene som finnes!

Håper på bare seriøse svar!

Høres ut som en meget trasig situasjon det der.

For å kunne komme med gode tips så kunne du kanskje fortalt litt mer om deg selv.
Hva du liker, hobbyer, kompetanse osv.
Da vil det være enklere å komme med forslag til jobber som muligens kunne passe deg bedre.

Skulle tro det var jeg som posta den posten. Klarer ikke å jobbe selv, tanken på å en dag være på en plass du absolutt ikke vil være, og gjøre drit du ikke bryr deg om, i 8 og en halv time, 5 dager i uka, hver uke av året, i 40 år til? Nei takk, da høres NAV nesten bedre ut... Og ja jeg har jobbet fulle arbeidsuker før, og det var ett rent helvette. Gå rundt halve livet å glede seg til og komme hjem, og resten av tida grue seg til å gå på jobb?

Rart man er deprimert eller?

That's life, get used to it!

Then what's the fucking point?

Man får prøve å gjøre det beste ut av det uansett!

Hvor gamle er dere to forulykkede arbeidshester forresten?
Jeg husker at jeg også var inne i en slik fase etter at jeg begynte på voksenlivet, men nå, etter noen år syns jeg det er knall å jobbe!

Har vel enda mange modningsår foran meg. Er 21.

Selv er jeg 23.

Hva med å få seg en rotasjonsjobb?
Det har jeg fått meg og det er en ordning som passer meg meget bra.

Når man er på jobb så er man på jobb, og når man har fri så har man fri!
Enkelt og greit.

Hva er du flink til? Hva liker du å holde på med? Har du ikke vurdert å utdanne deg innenfor noe du brenner for? Det går jo an å tjene penger på alt mulig rart nå til dags så man trenger jo ikke trenge å sitte i en butikk mens man dør sakte innvendig.. med mindre man er så lat at man ikke gidder å finne ut hva man er god for engang

Den beste jobben må være å jobbe innenfor noe du virkelig brenner for. Det gjør både min mor (daglig leder på treningssenter) og far (frimurer).

Dette kan jeg gå god for selv, det verste som finnes er en jobb du ikke trives i, og enda verre er nok å ta til takke med det "nest beste" når man vil noe helt annet.

Har selv jobbet fra jeg var 9 år gammel, og jobber som en fullblodshest i en alder av 26, trikset er bare å sette seg mål, og vite hva man selv brenner for, dette er ikke noe alle vet, men forhåpentligvis vil det vise seg etterhvert.

Selv om jeg har hatt jobber som har vært "ubelelilige" så har jeg alltid møtt opp (før eller siden, i kombinasjon med søvnforstyrrelser) og gjort det jeg skal.

Akkurat nå har jeg en jobb jeg elsker, og dermed har jeg også 3 sykedager på like mange år.

Har vært i samme situasjon, bare at jeg tok en annen vei enn nav. Ville ikke bli arbeidsledig og jobben var skikkelig kjedelig. Men etterhvert innså jeg at der var mange andre slike sjeler på min arbeidplass og jeg utnyttet dette (Beklagelig å måtte si det). Jeg hevet meg over dem og jeg begynte straks å visse interesse, komme med forslag og gjøre mer av situasjonen min. Etter det punktet har jeg klatret på stigen på min arbeidsplass. Etterhvert som jeg klatret, fikk mere ansvar og mere innflytelse, ble det bare artigere og artigere. Sitter nå i de sene natte timene og faktisk gleder meg til å gå på jobb (begynner sent imorgen).

Hvis du jobber en plass som der du har muligheter for å utvikle deg, vil jeg anbefale deg til å gjøre dette. Det er ikke artig det første året du sliter. Men når muligheten åpner seg og du har bevisst for sjefene hva du står for, blir ting spennende.

Hm, da høres det nesten ut som om du har et interesseproblem, ikke et arbeidsproblem. Du kjeder deg på jobb og gleder deg til dagen er over slik at du kommer hjem, men når du har fri så kjeder du deg like mye.

Skaff deg en to-tre interesser du kan se fram til å drive med på fritiden. Det kan gå lang tid og masse forsøk før du finner interesser du virkelig liker, men det anbefales virkelig.

"For å få kule jobber må man ta kjipe utdanninger."
- sitat meg.

Det er mange muligheter, Mange kurs du kan ta, hadde selv samme problem før. Fullførte vgs med over 50dager fravær per år. Hadde jævlig flaks med greie lærere som sendte meg på mye kurs og utplasseringer. Endte med å gjøre meg ferdig med fisker utdanning. Tok deretter yrkesdykker klasse 3. Trives utrolig bra nå. Prøv å få en jobb med bra tempo så du ikke har tid til å tenke på det å komme hjem,dagene går utrolig fort når du har litt tidspress på deg.

Det beste er å få seg en jobb innenfor noe du interesserer deg for. Og greie kollegaer er ogs viktig!
Har du en hobby som du liker å drive på med på fritiden?

Dra til kina og hjelp de stakkarsene å få tilbake pandaene!

http://www.youtube.com/watch?v=D-ZBcmcje_s

Finn en jobb som ikke er vanskelig, direkte fysisk jobb f eks... så kan du bare stå og kose deg med musikk på øret, sånn har jeg det ^^ Beste som er i verden.

Jeg støtter opp om det AtXbYeA sier. Da jeg for første gang begynte å jobbe (sommerjobb), var det blodslit å måtte stå opp for å gå på jobb. Jeg gikk bare å tenkte på helg og gruet meg for hver eneste arbeidsdag. Nå er det omvendt. Jeg elsker jobben min og jobber gladelig 10 timer hver dag. Det kan godt hende det har vært en modningsprosess, siden jeg nå er 25, men det faktum at jeg sitter med en jobb jeg virkelig liker, har nok svært, svært mye å si.

Med andre ord: Finn deg en jobb du faktisk liker, som du trives i og som du liker å utføre. Gjerne noe som har noe med interesser å gjøre. Jeg digger for eksempel filmer og TV-serier, og det er nettopp det jeg jobber med.

Du er bare 21 år...

spar opp penger (det betyr jo enda mer jobbing), og reis rundt i verden og opplev mest mulig. Det er nå du har muligheten. Bruk tid på å finne deg en utdanning som interesserer deg, hvis/når du får jobb innenfor det interesseområdet vil jo jobben føles mye mer innholdsrik og meningsfylt enn det du sier den gjør nå.

Greia er å få seg en god utdanning og finne en jobb man trives i, derfor er det viktig med en god utdanning!

I mine øyne må dette være det DUMMESTE forslage som har falt inn her.

Vis du driver med noe du finner lekende lett, får du ingen utfordringer og da kjeder du deg jo enda mer. Er jo ikke noe gøy og gjøre det samme dag inn og dag ut.

Til trådstarter: Mitt beste tips, er at du setter deg ned og tenker hva DU synes kan være artig og givende.
Digger du elektronikk, og det å prate med masse folk, møte nye osv. Da må jo jobb på Elkjøp/Expert/Lefdal osv være en jobb du synes er artig?

Synes du det er MØKK å stå opp kl 05:30, så prøv å leit opp en jobb med litt andre arbeidstider. Jeg har jobbet i klesbutikk ved siden av studiene i 4 år snart, og jeg elsker det. Tidligste jeg starter, er kl 10 når vi åpner. Jeg synes det er tidlig, men jeg koser meg på jobb så det gjør ikke noe.
Istedenfor å være "tafatt" på jobb, så prøv å gjør noe som kan være utfordrende og spennende.
Snakk med noen av de andre eldre på arbeidsplassen, legg frem situasjonen din på en litt mer delikat måte vis du forstår, og hør om de har noen tips? Hvordan de klarer seg gjennom arbeidsdagen.

Hva jobber du som? Filmer og TV-serier er en av mine store lidenskaper og jeg sliter veldig med å være i vanlig jobb som butikk og andre møkkajobber.

Tror du ingen i verden har jobber som er det samme hver dag?

Ikke alle kan gjøre hva de vil. Alle jobber er viktige, uansett om man står og gjør det samme hver dag eller ikke.

Det som er dumt for deg, behøver faen ikke være dumt for andre!

Hvis jeg skal gjøre tenkinga for andre og bli kommandert rundt - gjøre noe som krever masse av meg, så skal jeg ha betalt for det. Å jobbe fysisk kan sammenlignes med å få betalt for å trene.

Kom ikke og si at det er dumt. Tenk på all studiegjeld man slipper unna, alt bråket med å krangle med folk som er uenige og all sånn drit. Det verste på jobb er sjelden jobben, men folka men jobber sammen med.

Anyway, prøv å se litt lenger enn kun hva du syns.

Det som er dumt for deg, er nødvendigvis ikke dumt for meg. Folk har forskjellige syn og meninger på ting. Så er helt enig med deg der.
Men slik jeg tolket trådstarter, så virket det på meg som om han hadde en jobb hvor han ikke fikk stort med utfordringer.

Vis du er i en jobb hvor arbeidsgiver ikke krever annet av deg enn at du står med musikk på ørene hele dagen og ikke gjør en dritt, synes JEG synd på deg. Det må jo vre ufattelig kjedelig å bare stå rett opp å ned 8 timer daglig å gjøre nada. Må vel være mer givende og interessant å gjøre noe du synes er gøy, møte på utfordringer og tjene mer vær mnd.
Men folk har forskjellige meninger og syn på ting.

Jeg tekster. Krevende jobb, siden man må jobbe frilans, og dermed ha nok selvkontroll til å bestemme egne arbeidstider.

Helt helt enig, men virker som om trådstarter er i fulltidsjobb.
Er jo opp til hver og en hva en synes er artig og givende.

Jeg beundrer innstillingen til Taurean, men kunne aldri tenkt meg en slik jobb selv.

Skjønner tankegangen, men det passer ikke for alle.

Hva med å jobbe med mennesker? Når jeg er ferdig utdannet skal jeg jobbe med barn! Dagene blir sjeldent like, og du sitter ikke for deg selv og kjeder deg.

Du kan kanskje ta en personlighetstest for å finne ut hva du faktisk kunne trivdes med å jobbe med? Det finnes masse masse forskjellige jobber, så tror ikke det er umulig å finne en jobb som passer deg. Hvis du ikke gidder utdannelsen må du nesten tenke litt på hva du faktisk vil. Vil du ha en jobb som du har interrese for, eller ta en jobb som er lett å få?

Jeg er 27 år, har jobbet i forskjellige jobber siden jeg var 18 og ferdig med videregående, er fysisk sterk og har ikke noe problem å jobbe, men det kjeder meg, gjøre den samme tingen hver dag, bare tanken gjør meg kvalm, kollegaene jeg har hatt , har bestandig hvert greie, det rare med jobb er at til å med i pausene, sitter alle å prater jobb, hvordan i huleste har man blitt så hjernevasket at man faktisk synes det er så gøy å gå rundt å plukke varer på et rottent lager?
Det er greit at man sikkert kan venne seg til ting, men jeg har prøvd i flere år å klarer ikke, vel stå å kope å jobbe å høre på musikk som en annen zombie frister lite, saken er jo at når jeg jobber ligger jeg våken hele natta å gruer meg til neste dag, og på jobben virker det som jeg er 24 timer, enda det bare er 7,5
Og jeg er ikke lat, når jeg er hjemme blir jeg rastløs å kjeder meg mye, men å være på jobb er ti ganger værre

Tanken var å høre om evnt skole fra nav, muligens prøve å finne en jobb man ikke gjør den samme tingen
hver dag, men er det noen slike jobber? hobbyer har jeg ikke så mye av om dagen, skole 3 år vidregående
Og noen tips om skoler jeg evnt kan gå? Takker for alle svar


Å jobbe med barn er noen av mulighetene jeg har tenkt på, men må være noe annet en barnehage, kansje med barn som har det vanskelig, hvilken utdanning er det jeg må ta da?

Notoneofthem: Det høres ut som at du ikke vet hva du vil. Hva er drømmejobben din? Det er ingenting som sier at du ikke kan jobbe som akuratt det.

Må bare få kommentert dette litt, for jeg synes holdningen din er en smule egoistisk. Hvem er det som er "de rike"? Tenk deg at samfunnet i Norge er 100 personer. Bare 100. Noen må starte bedrifter som produserer noe, og får med seg noen til å jobbe for dem, andre tar samfunnsoppgaver som lege, sykepleier, lærer osv. Når noen nekter å delta i dette samfunnet, og heller "vil være arbeidsledig", så er det resten av dem som bidrar i samfunnet som betaler for dem. Hvis 4-5 stykker i dette samfunnet på 100 blir skadet eller syke, og ikke kan jobbe fullt eller noe i det hele tatt, så støtter jeg en ordning som hjelper disse med fellesskapets penger. Jeg får mer problemer når jeg støter på folk som sier slikt som deg, nemlig at de er lei av å "slave for andre". Du bør tenke litt over hva det faktisk betyr å tjene penger til seg selv, og hva det innebærer å gå på arbeidsledighetstrygd for resten av samfunnet.

Til det om jobb:
Jeg opplever at det finnes grovt inndelt 3 forskjellige typer folk:
1. De som ønsker en enkel jobb, som kan gjennomføres og gå hjem til livet. Ja, de trives faktisk med det, og vil aldri tenke seg noe annet enn å kunne drive med dette, ta på seg musikk på ørene og bare koble ut. Linjearbeidere, vaskehjelper.
2. De som trenger utfordringer, som ikke klarer å slå seg til ro med likt arbeid, og vil utrette noe i arbeidslivet.
3. De som har ambisjoner, men enten mangler motivasjon/støtte eller evner til å gå etter dem, og derfor er stuck i en jobb, gjerne en som gir lite utbytte for dem.

Hvis du er nummer 1, så er det mange jobber som passer for deg, og det som er avgjørende for om du trives er da lønn og kollegaer. Hvis du er nummer 2, så må du faktisk vise ambisjon ovenfor arbeidsgiver om at du vil videre og frem, og jobbe etter forfremmelse, eller få deg en utdanning. Hvis du er nummer 3, noe jeg tror du er, så bør du starte i en utdanning, samtidig som du finner deg en enkel deltidsjobb.

Jeg har et eksempel på en jobb jeg tror du vil trives i.
Jobb: Assistent i Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede
Arbeidstid: vanligvis 08-15 og 15-22, med noen forskjeller. Begynner i hvertfall ikke halv 7.
Lønn: Tror det nå ligger på minst 129kr timen. 45kr tillegg pr time etter kl 17, og 35 kr tillegg for helg.
Beskrivelse av jobb: I Norge bor de fleste voksne psykisk utviklingshemmede i bofellesskap på 4-8 personer. Ordningen er slik at de får 1 assistent med seg til en hver tid, tidlig, seint og om natten. Dette er en jobb hvor du som assistent er med denne personen i dens daglige liv, og hjelper med de helt vanlige tingene: lage middag, vaske opp, toalettbesøk, tur, kino, lage kaffe, se på tv, lese avisen osv osv. Dette er en jobb hvor du har god tid, ingen stress, mye pauser, stor frihet til å styre egen arbeidsdag, mange kollegaer du kan prate med gjennom dagen og generelt en plass hvor tiden går fort.

Du kan jo vurdere å jobbe som reiseguide? Da ser du mange forskjellige steder, og møter mange mennesker. Men blir nok til at du må gjøre en del research også.

Bare så det er sagt, jobbe med vanskeligstilte barn er utrulig dårlig betalt i forhold til utdannelse som kreves og ansvaret som følger, men det er nok utrulig givende.

det er kun 1 jobb hvor timene går fort etter min erfaring,og det er kjørejobb,jeg hadde ikke fungert i noen annen jobb,)har da prøvd en del)jeg har rett og slett ikke tolmodighet eller ork til å gjøre noe annet enn å ha sjåfør jobb,da går timene fort,min anbefaling!
Men vi er alle forskjellige!

Jobb med en av hobbyene dine, se på f.eks. Seananners, hutch og small beanie(kjenner small beanie IRL!)

Løgn og fanteri.

Kan jo ta et kurs i massasje. Tjener godt nok til å ikke jobbe så mye.

Mulig jeg virker veldig forhåndsdømmende, men en mann med så motivasjonsproblemer som du har ville jeg ikke ansatt til å jobbe med barn som har det vanskelig.

Hva er det som faktisk motiverer deg? Hvilken jobb kunne du gledet deg til å jobbe med? Du sier at de som trives på et lager er blitt hjernevasket - kan det være de faktisk er tilfredse med å få være en del av en verdiskapende bedrift? Har du lederambisjoner, og føler du ikke får gjort det du egentlig mener du evner?

Om du hater å jobbe. Bo hjemme hos morra di. Det er gratis! Bare et forslag.
Håper du eller andre får noe ut av dette.

Jeg er nå halvveis i Vg1 Media. Har lenget hatt lyst til å arbeide med noe som har med film å gjøre. Var spennende helt i begynnelsen, men det er så dritt kjedelig nå. Vet det høres veldig tidlig ut, men kan ikke fordra Media lenger... Kan aldri se for meg å jobbe som noe innen den bransjen!

Så jeg har nå bestemt meg for å begynne på ny å ta Elektro, noe jeg har holdt på med mye oppover årene, uten at jeg har tenkt noe særlig over det.

PS: Du har rett til å ta Videregående på nytt helt til du er 25. Kanskje du skal prøve litt forksjellig, også ta ny utdanning?

Dette virker som noe jeg også kunne tenke meg. En jobb hvor bilen er kontoret ditt, og du kjører rundt - i mitt tilfelle - på Jæren og får se den vakre naturen

Vil absolutt anbefale deg å studere noe du synes er ok. For å si det sånn, har truffet mange som har angret på at de ikke har tatt høyere utdanning men har aldri truffet noen som har angret på at de har gjort det.

Feil. Du har krav på tre år i videregående skole (jfr. caplex og wikip.), men bytte av studieretning er opplagt nok i stor grad akseptert, selv om man ikke nødvendigvis har krav på det.