Tanken slo meg nettopp; Hvorfor har vi ikke flere spørreundersøkelser i skolen? Dette er jo i bunn og grunn beste måte å kartlegge hva elevene syntes er vanskelig, hva de regner som ubrukelig kunskap, hva de syntes er spennende og hvorfor, etc.

Grunnskolen i Norge kunne fungert mye bedre, noe som hadde ført til en mer lærd ungdom med større potensiale i fremtiden. Mange elever sliter bl.a. med mattematikk og ser ikke poenget med å dedikere to skoletimer i uken på mattematikk og fem skoletimer på ny-norsk.

Elevene er "klienter", og for at klienten skal få noe ut av en "deal" må man høre på hva klientene ønsker..

Innspill (spessielt ønsket fra dere yngre)?

Kartlegging av elevenes kunnskap gjennomføres allerede i stor skala.

Vi har ihvertfall samtaler med kontaktlærer/faglærere en og to ganger i året om hva vi synes om opplegget deres i timene, hva vi sliter med o.l. Så tar de å prøver å tilpasse undervisningen i forhold til hva vi synes er den beste måten å lære på, hva vi synes er morsomt(for motivasjon I guess.)

Dette gjelder VGS, og tviler at du får så veldig seriøse svar fra ungdomskolealder og ned.

Nå var det ikke spessielt kunnskapen jeg siktet til, mer hva elevene ønsker å lære, trenger å lære, og hvordan og hvorfor de skal lære det. Å se på gjennomsnittskarakterene til elevene og deretter bedømme hvilke fag vi bør dedikere flere timer til er ikke holdbart mener jeg. En mulig løsning er å ha en semesteroppgave for alle trinnene der elevene skal skrive et resyme av hva de fant interessant, vanskelig, gøy, etc.. kunnskapsmessig i løpet av året. Det viktigste er kanskje å opplyse dem om hvor viktig det er at de tar slike oppgaver seriøst, og at det faktisk har mye å si for hele utdanningssystemet.

På hvilke(n) måte(r)? Mulig jeg hadde uflaks, men jeg kan ikke huske noe særlig kartlegging opp til 10. klasse. Etter det fikk vi mer frihet til å gjøre det vi likte og det vi lærte av, og fikk lov til å si fra hvis vi følte at noe var bortkastet slik at læreren kunne forklare hvorfor vi burde lære det.

Vi hadde jo sånne samtaler med lærerne, men så vidt jeg husker var det mest om trivsel og hvorfor jeg og Per-Jon kranglet så mye.

Og hvor mange elever ved grunnskolen svarer noen gang seriøst på alle de spørsmålene? Ingen!

Så vil vel ikke si at det er alt for mye hjelp i sånne undersøkelser, da de fleste elvene rett og slett bare driter i det.

Mener du de nasjonale prøvene?

Netopp, derfor må man kanskje dedikere et eget fag til hvor viktig det er å trives med undervisning og hvorfor skole er viktig, og ikke bare si "Hvis du ikke jobber hardt på skolen får du deg ikke jobb når du blir voksen".

Så du mener at fem timer nynorsk i uken, to timer håndarbeid og statisk undervisning fra A til Å er hva elevene vil ha og trenger? Da vil jeg våge å påstå at kartleggingen gjøres på feil måte, undersøkelsene inneholder feil spørsmål eller at det ikke blir tatt nok hensyn til resultatene. Det at det skjer reformer og endringer betyr ikke at skolen blir læremessig bedre..

I stedet for å stille spørsmålet "Hvilket fag trives du best med, Norsk eller Mattematikk?" kan det stå "Hva tror du er viktig å kunne når du blir voksen?", "Hva tror du IKKE er viktig å kunne når du er voksen?" På den måten kan man finne ut hva elevene er mest skeptiske til, revurdere om temaet virkelig er viktig for fremtidig suksess generelt sett, og hvordan man skal få elevene til å forstå hvorfor det er viktig å lære det, dersom det er det..

Hehe, egentlig ikke. Nynorsk er bare et veldig bra poeng for påstandene mine.

Gratulerer, du er misfornøyd med nynorsk i skolen, akkurat som de 20 årskullene før deg.

Synest du elevane i grunnskulen sjølv skal avgjera kva dei trenger å læra? Eg vil tru dei ikkje har noko særleg grunnlag å ta sånne avgjersler. Dei kan sikkert ha meiningar om det, men desse er gjerne basert på kva dei synst er keisamt/vanskeleg og ikkje særleg fokusert på framtidsutsiktene. Mange veit nok ikkje kva dei vil i framtida uansett.
Same med kva elevane ynskjer å læra. For det fyrste så vil du få vidt forskjellige svar - eg likte både nynorsk og matte i grunnskulen (og gjer det framleis), medan andre likte heimkunnskap og musikk (som eg forresten hata). Kvifor det skal hjelpa å kartleggja elevanes ynskjer om kva dei vil læra, ser eg derfor ikkje behovet for, då alle liker forskjellige ting og alle må læra det same uansett (joda, ein har litt valfag, men i hovedsak lærer alle det same).

Korleis dei skal læra ting, kunne ein sikkert spurt elevane om. Problemet her er at du ville fått forskjellige svar frå elev til elev. Nokre føretrekk å ha prosjektarbeid, andre føretrekk å ha tavleundervisning. Eg har inntrykk av at grunnskulen i dag har "litt av alt" når det kjem til forskjellige måtar å læra vekk ting på, men helst basert rundt tavleundervisning då dette er meir effektivt og ein kontrollerer då best nøyaktig kva elevane lærer.

Kvifor skal ein forresten spøyra elevane om kvifor dei skal lera ting? Det er vel heller slikt lærarane fortel elevane for å motivera dei. Me lærer matte sånn at ingeniørane kan bygga bruer som ikkje detter ned, osv.. Du kan sikkert argumentera for at dei som ikkje har tenkt å bli ingeniørar (eller andre yrke kor ein trenger matte), ikkje skal læra matte i grunnskulen då, men kven veit allereire i grunnskulen kva dei skal gjera på resten av livet?

Eh yo, hvem faen har fem timer i uka med sidemålsundervisning? Med mindre nynorsk er hovedmålet og da er det jo heller problemer med norskfaget du har. Dessuten er det mange prosesser i gang for å gjøre endringer på fagområdene - matematikk har blitt obligatorisk i en større grad, jeg hadde selv ikke skriftlig nynorsk på vgs for noen år siden og det skjer stadige reformer og endringer. Personlig gikk jeg lei de stadige evalueringene vi måtte gjennom, spesielt siden man ikke lærte noe av dem. Null utbytte for meg som elev når en framtidig lærer kanskje blir påvirka.

Øh... at elever ikke vet hva de vil drive med videre i livet er et tegn på at noe er galt med skolen? Mener du virkelig at man skal vite hva man vil bli før man har nådd puberteten?
Mange vet ikke hva de vil gjøre med livet sitt når de er førti år. Det er helt normalt, og ikke et tegn på at noe som helst er galt. Barn bytter i tillegg interesser hele tiden. De utforsker og går lei alt mulig både på fritiden og på skolen.

Forstår eg deg rett, men seier du at alle allereie på grunnskulen burde veta kva dei vil i livet om me hadde eit betre skulesystem? Uansett skulesystem så trur eg ikkje du kan få til at alle har livsplanane klare i ein alder av 15 år.

Allmenn påbygg har lite å gjøre med videregående skole. Det er nødløsningen for folk som har valgt feil og kommer tilbake senere i livet - du kan ikke trekke erfaringer direkte derifra og over på allmenn videregående opplæring. Spesielt siden de 10 timene norsk er for tre år med vanlig skole! Hadde du hatt en tilsvarende måte å regne matematikk på hadde du endt opp med 15 timer matte. Hvis du tok minimumsmengden matte og klager over lite matte... Eh, vel, med den mentaliteten må det være vanskelig å komme seg gjennom dagliglivet.

Nynorskandelen varieres avhengig av lokalsted og hvem som underviser og mens det i prinsippet skal være en stor andel har du blitt lurt på ville veier hvis du måtte ha 50% sidemål.

Det er unektelig et problem med dagens utdanningssystem. Elever gir faen i fag, respekterer ikke lærerne og ser ikke verdien av det de skal lære. Kanskje vi burde gjenninføre spanskrøret?

http://sheikyermami.com/wp-content/uploads/2007/08/caningdm0108_468x344.jpg

Jeg mener at det du er flink til når du er liten (talent) er noe du mest sannsynlig kommer lengst med senere i livet, om du satser på det og får rett stimulans. Det finnes f.eks. mange kreative sjeler, og jeg tror mange av dem veldig gjerne kunne tenke seg flere timer med f.eks. kunst og håndtverk.

Når jeg tenker meg om så er hele skolesystemet feil, på så mange nivåer. Hadde det vært opp til meg så burde det egentlig vært rundt 5 år med obligatorisk skole for å kartlegge interessene og talentene til elevene og deretter burde elevene begynt på en ny skole basert på elevens evner og interesser (med mindre elevene hadde et veldig sterkt ønske og grunnlag for å begynne på en annen linje). La oss si Idrett, Form og farge, Økonomi, Sosial, Biologi/Kjemi (føl deg fri til å legge til retningslinjer her). Elevene hadde lært seg å stifte nye bånd, liksinnede har større mulighet til å omgås hverandre (minsker dannelsen av "klikker" og outsidere). Undervisningen på disse linjene utelukker selvfølgelig ikke generell kunnskap som alle trenger, men fokuserer mer på "grunnfaget".

Akkurat der er grunnen til at jeg personlig valgte å ikke gå videre på skole, hvis jeg må gå på skole for å lære meg det jeg personlig liker å holde på med så blir jeg kliss lik alle andre.
En person som ikke klarer å lære noe på egen hånd fordi "han ikke hadde nok timer med det på skolen" var ikke noe god på det til å begynne med, og ei hadde han tydeligvis noen genuin interesse for området siden han ikke klarte å forfølge det på egen hånd.

Jeg er elendig når det kommer til ligninger, men gjør det bra innenfor kreative emner som f.eks. design. Dere har mange bra poenger, og jeg har endret synspunktet mitt om spørreundersøkelser til et syn på dagens utdanningssystem som sier at det er helt ubrukelig, skuffende og lite stimulerende for elevene.

At du viser interesse for eller er flink til å tegne på barneskolen betyr verken at du vil interessere deg for tegning resten av livet eller vil bli flink nok til å kunne leve av det. Hva med de som er flinke i flere ting? Hva med de som ikke er spesielt flinke til noe? Det har overhodet ingenting for seg å stake ut kursen for et normalt barn når det går på grunnskolen.


Synes du virkelig det høres sunt ut å kun omgås likesinnede? Er det noe som skaper "klikker og outsidere" så må det være dette. Det høres ut som du vil skape nerder som mangler både sosial intelligens og interesser utover fagfeltet sitt.

De fleste unger har jo ikke så markante evner at det er åpenbart hva de skal bli når de er små. Dette er både fordi det er en modningsprosess i forhold til synspunkter og ønsker om hva man vil bli og fordi evnene ikke egentlig kan oppdages før de er på et visst nivå for de fleste mennesker. Greit nok at noen kids spiller Mozart som treåringer, men foreldre kan presse barn inn i akkurat de rollene de vil. Hvor mange barn har ikke vært besatt av å komme inn på medisin?

Tanken om at det finnes en "riktig" karrierevei valgt ved fødselen er problematisk i seg selv. På videregående har du muligheten til å velge mellom mange spesialiseringer - da er du femten år, er ikke dette tidlig nok? Det at du har bestemt deg for yrkesvalg betyr jo ikke at du ikke har godt av undervisning i andre fag. Norskundervisningen skal lære elevene å forstå litteratur og medier (jeg har personlig stor glede av bøker selv om jeg ikke skriver dem som næringsvei) og å forstå retorikk og kildekritikk. Matematikk er essensielt for å kunne navigere personlig økonomi, håndverkarbeide og et vidt spekter av naturvitenskap. Du vet ikke hva du kan før du har prøvd og allmenndanning er veldig viktig hvis man i yrkeslivet skal samarbeide med folk som ikke har fulgt nøyaktig samme livsløp. Tankegangen om at skolen bare skal være morsom og hyggelig har ført til at Norge har et skremmende lavt nivå på kunnskapene til barna som går ut av skolen.

Forresten, påstanden om at det ikke vil dannes klikker ved rene fagskoler er jo litt drøy, siden det er akkurat det som skjer når man plasserer folk med helt like interesser og ambisjoner sammen. At like barn leker best er nå en ting, men folk må lære å relatere til mennesker som tenker annerledes.

Selvfølgelig, men er du flink til å tegne er det store sjanser for at du har en kreativ personlighet..




Jeg tror de blir betegnet som nerder fordi de interesserer seg for ting som andre ikke interesserer seg for, for deretter å bli presset ned/ydmyket og føler seg mindre verdt, noe som fører til at de ikke tror deres ord er like mye verdt som andres.

Onkelen min foreslo en statistisk brukerundersøkelse for elevene på en oslovestkantskole for 5 år sida. Det forslaget var ikke veldig populært blant lærerne. Er noen overrasket?

Nei, fordi folk flest er selvgode slasker som ikke følger med, og som ikke orker legge innsats i å enten lære seg noe eller tilegne seg noe.

Og dette er noe som jeg merker med nyere og nyere generasjoner, at de ønsker _alt_ servert på sølvfat.

Det var et veldig negativt syn på mennesket. Jeg velger å tro at de fleste har ambisjoner om å nå langt i livet/bli rike, men utdanningssystemet fører til at de mister interessen for utdanning og velger en lettvindt løsning.

Gradvis ja. Gjennom hva da? Å drive mer med det du liker å gjøre.. Hvis du leste innlegget mitt ordentlig hadde du sett at jeg fåreslo rundt 5 år med "grunnskole" før neste steg ble tatt.

Selvfølgelig gjør det det, men jeg vil våge å påstå at det anntallet er minimalt i kontrast til de som ikke når så langt som de skulle ønske i livet, basert på trivsel og lønn.

Jeg vil våge å tro at de som loker bort mange år etter grunnskolen gjør dette fordi de ikke har fått muligheten til å tilegne seg kunnskaper på det området de selv finner interessant, noe som resulterer i at de ikke følger med i timen og dermed ikke har kompetanse eller genuin interesse for noe de kanskje syntes var spennende i tidlig alder. Jeg, f.eks. var VELDIG glad i å tegne da jeg var liten. Satte pris på kunst og håndtverk-timene etter grunnskolen, men tegning på fritiden var det ikke stort med. Så fikk jeg meg jobb i barnehage, tegnet mye og fikk tilbake interessen, og så plutselig kom jeg meg inn på interiørdesign..

Nynorsk synes jeg skolen bare kan kutte regelrett ut, det er mer en dialekt i dages samfunn, en et språk ca ingen bryr seg om å lære noe stort av. Evt byttes ut med samisk i nordområdene i Norge. Da det er mye mer brukt for samisk enn det er brukt for nynorsk i finnmark f.eks.
Evt så burde skolen heller fokusere på norsk rettskrivning og læren om at det er logikk i matte.

Den Norske skolen kan forbedres på alle måter. Problemet er stortsett bare mangelen på lærere og mangelen på penger.

I tillegg til det Sky har sagt vil jeg legge til litt grunnleggende informasjon om barn. Barn er ikke bare små mennesker som ikke har tilegnet seg like mye teoretisk kunnskap som voksne ennå. De har andre måter å ta beslutninger på og de påvirkes av andre ting enn voksne. Å tro barn vil interessere seg for det faget de synes er viktigst eller har best forutsetninger for å gjøre det godt i er i beste fall naivt.
Hvilken lærer som er kulest, hva vennene dine mener, hva foreldrene dine driver med, i hvilket fag du får sitte i gruppe med noen du liker, det er sannsynlige årsaker. Barn liker ikke automatisk et fag de gjør det godt i, for fokuset ligger ikke der. Av samme årsak er det ingen naturlig konsekvens at de skal gjøre det godt i et fag de liker.
Barn burde få slippe å ta stilling til hva som lønner seg for fremtiden sin, for det blir det nok av når de blir ungdommer.

Ps. Mange av disse "vidunderbarna" media skriver om har ikke vist glødende interesse for å utvikle talentet sitt. Foreldrene deres har, og det har gått på bekostning av noe.

Svar fra 8. klasse elev, Me: Vi har et program som heter kartleggeren, hvor de tester engelsk, matte og norsk.

Syns det er helt greit at vi får 1 eller 2 prøver i året som skal skjekke sånnt. For meg er det dritlett, og kanskje litt vel lett..