Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  10 888
Kjære Freaks

Jeg er igang med å outline en fortelling om en outsider som havner i fengsel pga. stoffbruk/salg og som dermed mister de holdepunktene han hadde i livet, som jobb og sosial status i et lite samfunn. Målet er en historie som beskriver den opplevelsen og utviklingen som det har blitt fortalt om ifm. rusreformdebatten, om hvordan straff og utenforskap gjør alt værre for rusbrukeren og samfunnet. Jeg vil prøve skrive en fortelling hvor man som tilskuer kan føle med på dette. Dette skal ikke nødvendigvis foregå i nyere tid, så historier fra de siste 30 årene er relevante.

Jeg håper at dette er det rigtige forumet for å få noen forskjellige erfaringer og perspektiver fra folk som selv har vært i denne situasjonen?

Mange av de spørsmålene jeg trenger hjelp til å besvare er veldig konkrete:
- Hvilke rutiner skal man gjennom når man ankommer et norsk fengsel? Hva ser man? hvem snakker man med? hva skal man gjøre? Hva blir sagt, hvor og av hvem?
- Hvilken utvikling gjennomgår folk i løpet av en kortere fengselsstraff, f.eks 2-3 måneder? Hvordan vil en slik straff forløpe? Vil man f.eks sone første del av straffen i fengsel og så på en annen måte etterpå?
- Hvilke omstendigheter skal til for at man må inn å sone noen måneder for et mindre hasjbeslag på 1-200 gram. Hvis man for eksempel nekter å erkjenne seg skyldig og i det hele tatt viser seg fra en dårlig og lite angrende/samarbeidsvillig side?

Andre spørsmål vil være mere basert i følelsesmessig erfaring. Hvordan det oppleves å være stemplet som kriminell når man ikke føler man har gjort noen fortred? Hvordan det oppleves å begynne å innta en tildelt rolle som kriminell og værende utenfor samfunnet?

Takk til dere som har lest mine spørsmål. Håper noen vil delta med innsiktsfulle svar.

Hilsen en som skriver
Bra initiativ! dette er uten tvil noe det burde være mer fokus på, og da må trollene ut i solen!

Hva skal det brukes til det du skriver? Oppgave i forbindelse med skole/prosjektoppgave eller tenker du å sende som kronikk i en avis?

Jeg har dessverre lite å bidra med da jeg aldri har vært i fengsel, eller vært i "klammeri" med politiet. Men synes det er et interessant tema og noe flere burde engasjere seg i!

Stå på! Håper du får de svarene du søker, tror mange her kan bidra
Trådstarter
8 2
Takk for oppmuntring Heimdall. Håpet er jo å lage en spillefilm. Men det er en lang og vanskelig prossess som kan ende helt andre steder. Nå er jeg helt i startfasen og prøver bare å finne ut hva slags historier og karakterer jeg kan finne på innenfor temaet. Da trenger jeg litt input fra en virkelighet som jeg selv ikke kjenner så mye til.
Anonym bruker
"Varsom Skrubbe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Alle jeg kjenner som har sona korte dommer under et halvt år der man er ute på 2/3 har syns det har vært kult som en sommerleir.

For meg som jente var det kjempe kjipt for kvinnefengsler har ikke i nærheten av samme aktivitetstilbud som i fengsler for menn! Og på grunn av lavere bemanning sitter man mer isolert på cella.. Jeg fikk heldigvis enerom men mange må dele celle med opp til fire andre i kvinnefengsel. Delte celler brukes ikke i mannefengsel.

Jeg fikk 3 mnd for 259 gram hasj og var ikke dømt tidligere. Jeg tok på meg eksen min sitt opplegg og var den som fikk straffen selvom han sa det var sitt. Tror at jeg ble den som ble dømt fordi jeg var den de så at fengsel ville ha mest skremmende effekt på..
Bra insj, TS!

Med en gang man er stemplet, blir man ilagt en haug med helt urelaterte egenskaper. Man er blitt en løgner, en tyv, en svindler. Plutselig vil ikke familie låne en penger, man er ikke velkommen til det man trodde var venner, man møter et enda mindre hjelpsomt velferdssapparat. Familieselskap tørrlegges(om du i det hele tatt er invitert) søsken tar avstand, verdisaker gjemmes vekk...uten å noensinne ha vært full i selskap, uten noensinne å ha stjålet, uten noensinne å ha løyet - alt handler om hvilken gruppe du plutselig tilhører og de attributtene denne gruppen tilskrives (eller, hvilken gruppe du hele tiden har tilhørt - men nå også andre assosierer deg med).

(Jeg har btw ikke opplevd disse tingene i særlig grad ifht familie og venner, men det er veldig vanlig).

Du kan se på det som en form for rasisme. Det er som om man plutselig har blitt mørkhudet i et langt mer rasistisk land enn Norge, men i stedet for farge så er det en visshet om hvilken kategori du angivelig hører inn under)

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Alle jeg kjenner som har sona korte dommer under et halvt år der man er ute på 2/3 har syns det har vært kult som en sommerleir.

For meg som jente var det kjempe kjipt for kvinnefengsler har ikke i nærheten av samme aktivitetstilbud som i fengsler for menn! Og på grunn av lavere bemanning sitter man mer isolert på cella.. Jeg fikk heldigvis enerom men mange må dele celle med opp til fire andre i kvinnefengsel. Delte celler brukes ikke i mannefengsel.

Jeg fikk 3 mnd for 259 gram hasj og var ikke dømt tidligere. Jeg tok på meg eksen min sitt opplegg og var den som fikk straffen selvom han sa det var sitt. Tror at jeg ble den som ble dømt fordi jeg var den de så at fengsel ville ha mest skremmende effekt på..
Vis hele sitatet...
Dette har jeg sett før. Unge jenter som gis fengsel i måneder for bittelitt knark, bare fordi dommeren tenker at det er sånn man kan «hjelpe».
Trådstarter
8 2
Takk for innspill. Jeg har også lest flere innlegg fra folk som har trivdes bra i fengsel. Får litt inntrykk av at det er mye verre å komme ut enn selve soninga. Det er når man kommer ut at man møter stigmaet og ser relasjonene gå i oppløsning. Kanskje det er mange som er håpefulle og motiverte til å snu livene sine når de er i fengsel, men som ikke makter å gjennomføre de nødvendige endringene når de møter utenforskapet på utsiden?

Er det ikke en stor forskjell på å sone en fengselsdom for noe dumt man har gjort, hvor andre mennesker har lidd skade og man kan angre eller på den andre siden, sone en dom for narkotika, hvor man ikke angrer og ikke føler at man har gjort noe umoralsk. Den siste varianten må vel skape mye mere sinne og frustrasjon og mindre motivasjon enn den første.
Sist endret av Skriver; 11. juni 2021 kl. 15:25. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Nervøs Storskogmus "
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg likte rutinene utenom de daglige opptellingene og kontrollene. Men det å bli dømt og vente på straff var deprimerende og jeg trakk meg unna alt av venner og familie. Jeg har endra meg fra å være åpen, sosial og likandes til å være innslutta, tom og deprimert.
Når jeg slapp ut så hadde jeg traumer fra razzia, kidnapping og trusler i forkant av rettsak, dom og lengre soning og ingen å snakke med det om som forstod utenom andre kriminelle så da søkte jeg tilbake til kriminelle igjen fordi det var eneste miljø jeg følte meg forstått i. Jeg er ikke lykkelig i det miljøet er trygt å si..

Jeg har alltid syns sånne folk som bare skal snakke kriminalitet er skikkelig slitsomme skrytepaver nesten men man blir miljøskada og vet ikke hvordan å passe inn, oppføre seg eller hva man skal prate med vanlige folk om når man har helt andre erfaringer og assosiasjoner.
Trådstarter
8 2
Det er veldig slående det du skriver Nervøs Storskogmus. Det passer bare så bra inn i det som jeg vil skrive om. Kan du fortelle litt mere? Hva ble du dømt for? Hvor lenge satt du inne? Kan du beskrive hvordan det foregikk da du kom til fengslet og begynte soninga? Jeg er veldig interessert i hvordan maktrelasjonen fremstår og hva det gjør med en. Var det f.eks noen ting som du opplevde som ydmykende, uten at du helt forstår hvorfor? Andre episoder eller rutiner som har satt spor? Hvordan foregår disse daglige opptellingene og kontrollene og hvorfor likte du dem ikke?
Anonym bruker
"Analog Valravn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Har ikke sonet men føler jeg kan relatere til det som skrives om her, bare at jeg ble stigmatisert grunnet tvangsinnleggelse på psykiatrisk anstalt. Dessverre var selve episoden som førte til innleggelse noe veldig mange fikk med seg, og det oppholdet på tvang gjorde at jeg ble møtt på en helt ny måte etterpå. Ble jo medisinert med mange typer piller, hadde utgang kun med følge så det ble mye stillesitting. Jeg este ut og ble feit, medisinene gjorde at jeg ble oppblåst i ansiktet og når jeg ble skrevet ut var jeg vel kanskje ikke frisk nok til å bli skrevet ut. Venner skygga, familien tok mindre kontakt og tok jeg kontakt passet det sjeldent. Mistet også jobben fordi sjefene begynte å lete etter ting å ta meg på. Komme noen minutter for sent, men de brydde seg ikke om at jeg som tidligere alltid jobbet ekstra om det var behov. Og ofte uten å bli bedt. Så ble jeg skvist i arbeidsoppgaver, ble fratatt ansvar og måtte jobbe med noe helt annet enn før jeg ble syk. Ble kalt inn til sjefene og de sa jeg måtte gå. Pga forsentkomming, kjefting, og at jeg ble forsinket i en lunsjpause fordi bilen stoppet. Jeg hadde forklart meg hver gang og det var ikke skulk, det var uforutsett ting. Var for sliten til å kjempe så jeg godtok å skrev under. Ble uten jobb i over et år pga det å få sparken gjorde meg deprimert så jeg måtte legges inn på nytt. Da var hullet i cv så merkbart at jeg ble valgt bort alt på første titt i søknadsbunken.

Tror ikke dette handler om at folk frykter kriminelle, eller at de tillegger deg nye egenskaper. Som at de tror du er blitt tyv eller svindler. Tror det er mye enklere. Folk er redd for alt de ikke kjenner. Psykatri? Ja da er det best å skygge. Fengselstraff? Åssen skal vi klare å snakke med kriminelle? Best å bare behandle dem som kjeltringer så risikerer de ikke noe.
Hei Skriver,

Jeg vet at Netflix satser mer og mer på internasjonal filmindustri, Norge er blant her. Se på Ragnarok.

Videre så vet de at dokumentar/spillefilm serier er ofte veldig suksessfulle, spesielt om det er noe som er tabubelagt og sjokkerende som rusmiddelpolitikken er i Norge. Da tenker jeg spesielt på at alle har et såpass glansbilde av Norge som et land.

Hva om du prøver å ta kontakt med regissører av norske seriefilmer og hører hvordan prosessen går? Eventuelt direkte til produsenter?

Du kan pitche om mørke narkotikahistorier i glansbildet Norge, Black Mirror style. En historie per episode.
Sist endret av Aboveandbeyond; 11. juni 2021 kl. 21:21.
Trådstarter
8 2
Det er en god idé Aboveandbeyond. Det er mange veier man kan ta. Men først skritt er alltid å etablere et univers med noen gripende karakterer og fortellinger. Her er noen konkrete historier jeg forestiller meg man kan finne i et fengsel som jeg prøver å finne konkrete eksempler på:

- Hvordan kan man skaffe og røyke hasj mens man er innsatt? Er det normalt i fengselet eller er det først når man får mulighet for permisjon?
- Eksempler på markante typer eller ekstreme personligheter, både blandt fangene og de ansatte. Finnes det f.eks noen ondskapsfulle Nurse Ratchett typer? Er det noen som har eksempler på utøvelse av psykisk maktmisbruk fra de ansatte?
- Er veldig interessert i å få en beskrivelse av hvordan det er å ankomme i fengsel og de daglige rutinene. Hva blri sagt og gjort, hvordan uttrykkes makten og hvordan oppleves maktesløsheten?
- Eksempler på hvordan dype vennskap eller fjendskap kan oppstå i løpet av noen måneders soning.